Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Transkript

1 Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015

2 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere En styrket beredskapskjede med økt grad av samvirke krever kunnskap og felles forståelse Organisasjon Strategisk retning Rutiner Terminologi Felles teknologi, verktøy og grensesnitt

3 Samvirke mellom ulike aktører Vi har et fastsatt samvirkeprinsipp Krevende hendelser øker krav om og til samvirke Forventninger om at politi, brann, helse og andre løser oppgaver sammen Erfaringsgrunnlag må utnyttes bedre og til forbedring Mer kunnskap stiller større krav

4 Hvor i beredskapskjeden er brann- og redningsvesenet? Brannvesenet er kommunens viktigste beredskapsressurs Viktig forebygger

5 Hvor mange av landets kommuner (brannvesen) har gode ROS-analyser? % ROS med og uten kontroll av minimumskrav % 36 % 0 Kommunene oppgir selv Etter kontroll av minimumskrav Kilde: Kommuneundersøkelsen 2015

6 Hva mener kommunene selv er viktig? Hva mener kommunene mest styrker samfunnssikkerhetsarbeidet? Bruk av kriseverktøy Plan for oppfølging Erfaringer fra uønskede hendelser Overordnet beredskapsplan Helhetlig ROS Nesten det viktigste Øvelser og evakuering Karakter 1= størst nytte og karakter 6=minst nytte Kilde: Kommuneundersøkelsen 2015

7 Hvor har man kommet lengst i landet? Best (60-68%): Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Vest og Aust- Agder Nest best (50-59%): Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nest dårligst (40-49%): Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark Dårligst (< 40%): Nordland Fylkesbarometer (gjennomsnittsscore) Kilde: Kommuneundersøkelsen 2015

8 Hvor god er kommunens ROS-analyse? Hva sier funnene i forebyggendetilsynene mot brannvesenet utført av DSB i ? Brannvesen med avvik 35 % Totale avvik 80 % Avvik på ROS-analyser

9 Brannstudien hva skjer? Hva vet vi? Hva er utfordringene? Hvor er vi på vei? Hvordan kommer vi dit?

10 Brann- og redningsvesenet i endring Tradisjonelt delt inn i minst tre avdelinger: Feiervesenet Forebyggende avdeling Beredskapsavdelingen Burde man tenkt mer helhetlig? Går ikke beredskap og forebygging hånd i hånd, og er det ikke to sider av samme sak? Hvor går egentlig grensa mellom beredskap og forebygging?

11 Brukes ressursene effektivt? Ca 280 brann- og redningsvesen Litt over 30 er organisert som interkommunale selskap 620 brannstasjoner utstyrsdepoter det vil si: I mer enn 6 av 10 tettsted er det organisert brann- og redningsberedskap Beredskap med kort innsatstid Førsteinnsats og ledelse av denne skjer og vil alltid skje lokalt 7 av 10 ansatte i brann- og redningsvesenet er deltidsansatt En beredskap preget av engasjement og dugnadsånd Samlet ca ansatte om lag på heltid Alle ansatt i kommunene ordnede arbeidsforhold

12 Forberedelse av store reformer Omstrukturere brannvesenet Sikre beredskap lokalt Etablere regional forsterkning Spisset kapasitet i de enkelte regioner Ledelse i hele stillinger Et regionalt ledelsessystem Etablere fagmiljø Avklare behov for regelverksendring Få frem pilotprosjekter ett eller fler Ulike modeller skal prøves Kommunene bestemmer selv modell

13 Politireformen, nødmelding og nødnett (Røde linjer = dagens 110-grenser) 12 nye politidistrikter Dvs nye LRS og 110 områder Politi og brann samlokaliseres 110 og 112 grensene harmoniseres Helse er med - om de selv vil Nasjonal nødmeldingsprosjekt Iverksette forbedringstiltak Nødnett - landsdekkende i 2015 Styrket samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt Ny Kgl. Res om redningstjenesten

14 Jobben må bygges på analyse Ansvar kommunalt endres ikke Bred enighet om at kommunene har ansvaret 620 brannstasjoner gir nærhet alt skjer lokalt Oppgaver skal løses på lavest mulig nivå Likhet helt nødvendig med samme system hele tiden Samme organisering for brann og redningsvesenet vil det si ELS - alltid Samvirke på tvers av fag og geografi Oppgaver håndteres stadig oftere sammen med andre Brannsjef må kunne lede enhver innsats (har ansvaret til politiet kommer) 14

15 Organisering av brannvesenet Opprettelse av regionale nivåer? Brannetterforskning Evaluering av branner Utarbeidelse av ROS-analyser Store hendelser Regionale og nasjonale behov

16 Fellesløsninger fremover Behov for ensartede definisjoner Responstid Terminologi Felles rutine for nødetatene om usikre skadesteder PLIVO ny prosedyre er etablert Foto: NLA- Gøril Sætre Brann- og redningsvesenets akuttmedisinske oppgaver En oppgave som øker raskt i omfang First Responder Helsetjenesten har stor nytte av brannressurser Ansvars- og kostnadsfordeling - stat og kommune må belyses og vurderes Nødnett er felles utnytte mulighetene for informasjonsdeling Forventninger om at politi, brann, helse og andre løser oppgaver sammen

17 Kunnskapsbasert utvikling av brann- og redningsvesenet Ny fagskole til Tjeldsund Deler av teoriundervisningen i Harstad Avdeling i Stavern med ansvar for nødmeldingssentraloperatører, samvirke og samhandling Ny rapporteringsløsning Brannetterforskning Evalueringer

18 Evaluering av brann i Tysvær kommune Felles rapport DSB og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Anbefalinger til brann- og redningsvesener Anbefalinger til kommunene som eier og bruker av slike bygg Antatt arnested Foto: Per Arne Lindvik

19 Oppfølging av hendelse gjennom tilsyn DSB har sendt varsel om tilsyn etter brann i Høgeset leirskole i Vang kommune Tilsynets formål er å vurdere om kommunen har et internkontrollsystem som sikrer at krav fastsatt i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven vedrørende brannvesenets oppgaver blir overholdt

20 Til slutt - en samvirkende beredskap Tydelig og klar ledelse forberedt og kjent Felles terminologiforståelse Riktige ressurser til rett tid - rask mobilisering og skalering Opplæring, planlegging og øving evaluering på tvers Deling av informasjon - planlagt og forutsigbar Mange vil ha tak i brannressursene viktig med riktig utnyttelse

21 Takk for oppmerksomheten Foto: Denny Omdal