Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Transkript

1 Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016

2 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet

3 Vi styrer etter Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 3. Kunnskapsbasert forebygging 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur Brann- og redningsvesenet og 110 er en del av denne kjeden

4 Vinterbrannene. Dagsrevyen mandag

5 Evaluering av skogbrannhendelser? Evaluering Froland med flere.. 1. skog- og utmarksbranner skal unngås 2. små branner skal slokkes før de blir store 3. store branner skal bekjempes effektivt Totalt 18 anbefalinger Evaluering Lærdal, Flatanger og Frøya 1. Brann og redningsvesenet som ressurs 2. Samhandling, samvirke og roller 3. Organisering, støtte og system Totalt 17 læringsmål

6 Sesongen 2014 den «verste» siden 1992 Svært mye brennbar vegetasjon Tørr lyng fra Rogaland til Troms Lange tørkeperioder - stor brannfare Fløy 195 timer slokking - sivile helikoptre Samlet flytid 348,75 t flyging Innsats ved 51 lyng-, kratt- og skogbranner Droppet 4325 t med vann Tid fra fylling til dropp 2 6 min Foto Helitrans AS - Sel - 4. juli 2014 Skogbrannhelikopteret på vei inn Værtype Tørt lite nedbør Mye torden og en del bygevær Lite vind

7 Brann- og redningsvesenet 428 kommuner 269 brann- og redningsvesen 620 brannstasjoner 264 brannsjefer (2/3 på deltid) 18 nødalarmeringssentraler 110 Ca oppdrag årlig 12 nye politidistrikter og lokale redningssentraler (LRS) Brann er representert i redningsledelsen 12 nye 110-regioner Fler enn ansatte på deltid på heltid Netto kostnad ca. 4 mrd. Kr.

8 Innmarks- og utmarksbranner 2016

9 Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg?

10 Krevende å koordinere og lede ANNET Materielle verdier Kommune Kan samarbeide Fylkesmannens samordningsrolle Fylkesmannen Politimester 428 kommuner med kommunal kriseledelse Kommunen Sivilforsvarsloven Sivilforsvaret Forsvaret Etat Brann Etat Kommunalt ansvar

11 Samordning og ledelse Kunnskap om hverandres kapasitet Avklarte ansvarsforhold og ledelsessystem Gode kommunikasjonskanaler Felles øvelser Samarbeidsavtaler som beskriver kapasiteter, tilgjengelige ressurser, anmodningsprosedyre Et trygt og robust 12 samfunn - der alle tar ansvar

12 Utnytte ressursene best mulig? Brann- og redningsvesen Sivilforsvaret Forsvaret Politiet 110-sentralen Brann-sjef skogbrann Skogbrannhelikopteret Private helikoptre Lederstøtte Skog-brannhelikopter Lederstøtte Et trygt og robust 13 samfunn - der alle tar ansvar

13 Kunnskap om rutiner Erfarer at rutiner for rekvirering ikke er kjent man er usikker på hvordan dette er Eget brev til 110-sentralene for å tydeliggjøre ansvar og roller Et trygt og robust 14 samfunn - der alle tar ansvar

14 Kommunikasjon

15 Nødnett Foto: DNK/Lene Stavås Kirkenes 1.desember 2015

16 2008 Frolandsbrannen - «Vår Västmanlandsbrann» I Juni 2008 det brenner i Froland skogbrann ble tema (igjen) «Johnsen-rapporten» gjennomgang av skogbrannberedskapen Omtale i St.meldingene om brannsikkerhet og samfunnssikkerhet Nasjonalt risikobilde skog- og annen utmarksbrannscenario Helikopterberedskap kombinert med lederstøtteordning

17 Dette har vi på plass Skogbrannutvalget Helikopter beredskap Skogbrannkurs Lederstøtteordning Stipendordning rettet mot USA Enhetlig ledelsessystem (ELS) Synergi brannvesen og Sivilforsvaret Brannstudien 80-tallet 90-tallet 2000 nå

18 Hva utfordrer oss? Svært få brannvesen har erfaring i å håndtere stor utmarksbrann Planverk for slike hendelser er jevnt over for svakt Det må etableres, vedlikeholdes og øves Håndtering av storbranner i skog og annen utmark krever stab Hvor ofte trener landets ca 280 brannvesen på å sette stab? God ressursstyring hemmes av kommunegrenser og små enheter «min may-day» Skogbrannledelse er det nok evne til å tenke helhet?

19 Brannstigen - et program for utvikling av fremtidens brannog redningsvesen Brann- og redningsvesen for fremtiden Forbedret nødmeldetjeneste Risikobasert forebygging Ny utdanning Foto: Colourbox

20 Oppdrag - revisjon av dimensjoneringsforskriften Oppdrag: Revisjon av dimensjoneringsforskriften Frist for tilbakemelding: 1. november 2017 Budsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 451 Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet, som ble oversendt departementet 1. desember Ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell Rapport om redningsdykkerberedskap

21 Hva skal vurderes (I)? DSB skal i revisjonen av dimensjoneringsforskriften blant annet vurdere: etablering brann- og redningsvesendistrikter med de samme yttergrensene som de nye politidistriktene og brannvesenets 110-sentraler plikt til å etablere (ett eller flere) brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de nye brann- og redningsvesendistriktene krav om ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap krav om å etablere fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring og god kunnskapsutvikling innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører kompetansekrav til forebyggende personell som er tilpasset krav i forskrift om brannforebygging krav til kompetanse som er tilpasset kommende utdanningsmodell for brann- og redningspersonell

22 Hva skal vurderes (II)? Vurdere forts: innføring av begrepet responstid, som samtidig sikrer at dagens krav til innsatstid opprettholdes krav som sikrer at ressursene til et brann- og redningsvesen kan forflyttes og brukes nasjonalt dersom det er behov for det krav om at Enhetlig ledelsessystem (ELS) skal benyttes av alle brann- og redningsvesen en plikt for kommunene til å utkalle den relevante brann- og redningsressursen som ved behov kan komme raskest til et hendelsessted å gi brannsjefen som utpekes til å sitte i redningsledelsen i lokal redningssentral (LRS), ansvar for og myndighet til å kunne koordinere brann- og redningsvesenressurser innen ansvarsområdet til vedkommende LRS å pålegge kommunene å tilby overflateredningsberedskap

23 Føringer og frister DSB skal gjennomføre arbeidet med revisjon av dimensjoneringsforskriften i tråd med utredningsinstruksen av 19. februar DSB skal involvere kommunesektoren/ks i arbeidet. Kravene i forslag til nytt regelverk skal kunne gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme og ressursbruk hos de kommunale brannvesenene, med unntak av et eventuelt nytt krav om overflateredningsberedskap. Det avholdes et oppstartsmøte mellom JD og DSB om oppdraget og arbeidet med nytt regelverk 27. oktober DSB skal rapportere om status og fremdrift i arbeidet i møter med departementet 30. mars 2017 og 14. september JD ber om å motta forslag til ny forskrift innen 1. november DSB skal gjennomføre oppdraget innenfor eksisterende budsjettramme.

24 Takk for oppmerksomheten