Enhetlig ledelsessystem (ELS)
|
|
|
- Linn Hansen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015
2 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne håndtere alle hendelser på en gjenkjennbar og forutsigbar måte, gjennom å benytte prinsippene for Enhetlig ledelsessystem (ELS). Kunne benytte ELS-prinsippene i et scenario
3 Dette skal vi gå igjennom Hva er ELS? Hva kan vi bruke ELS til? Hva kreves for å kunne bruke ELS? Momentlister og hjelpemidler
4 Alt skjer i en kommune Hva er typisk for din? Trafikkulykke Bygningsbrann Industriulykker Søk- og redningsoppdrag Ekstremvær Flom-/jordskred Skog-, lyng- og krattbrann Bortfall av elektrisk kraft Hva er tidsforbruket på slike hendelser? 4
5 Hvilke oppgaver må vurderes av ledelsen for å håndtere disse hendelsene? 5
6 Disse ser vi ofte. Situasjonens utviklingspotensial Verstefallstenkning Oversikt over relevante aktører Behov for personell Behov for materiell Hvilke ressurser disponeres når og hvor? Loggføring Informasjonsbehov internt og eksternt Mediehåndtering Møtestruktur Oppdatert og felles situasjonsbilde 6
7 Hva er Enhetlig ledelsessystem (ELS)? Et ledelsessystem/verktøy for å håndtere alle typer hendelser Det etableres ikke, men benyttes hele tiden Når systemet er i bruk på en stor/komplisert hendelser resulterer organiseringen i en stab Håndterings- og myndighetsansvar endres ikke ved innføring av ELS 7
8 Funksjoner og oppgaver Innsatsleder Operasjon Planlegging og miljø Logistikk Økonomi/administrasjon Juridisk Informasjon IKT Sikkerhetskoordinator Liaison 8
9 Innsatsleder Innsatsleder ansvarlig for å lede håndteringen og organisere innsatsen på en sikker og effektiv måte Tydelig leder Ta ansvar Ta beslutninger Ivaretar alle funksjoner inntil de ulike funksjonene etableres. 9
10 Operasjon Ansvarlig for å omsette innsatsplaner til handling/innsatsordre. Iverksette Vurdere ressursbehov Intern organisering - dele inn i sektorer Rapportere status på oppdrag 10
11 Planlegging og miljø Ansvarlig for kort og langsiktig planlegging. Funksjoner har en viktig koordinerende rolle. Planlegge Situasjonsoversikt Dokumentasjon Miljøvurderinger 11
12 Logistikk Sørge for nødvendige ressurser er tilgjengelig Intern organisering Økonomiske fullmakter fremskaffe utstyr Oversikt over ressurser Faglig støtte Oversikt økonomi 12
13 Støttefunksjoner Økonomi Økonomiske oversikter - regnskap Løpende kost-/nyttevurderinger Juridisk Myndighetsutøvelse Vurdere ansvarsforhold Anskaffelser IKT Teknisk støtte Tilkobling Generell brukerstøtte 13
14 Støttefunksjoner Informasjon Informasjons og mediehåndtering Informasjonsplan situasjonsbeskrivelse Samordne andre myndigheter Sikkerhetskoordinator Pådriver systematisk sikkerhetsarbeid Kompetanse, øvelser, innsatsplaner, verneutstyr Liaison Kanal for rapportering Informasjon om ressurser og muligheter for egen organisasjon 14
15 Hvordan passer funksjonene inn i hendelsene dere håndterer?
16 Hva er fordelene med ELS? 16
17 Fordelene Standardisert system Fokuserer på funksjoner og oppgavene som skal løses Ivaretar kontrollspenn og kan enkelt utvides Er uavhengig av hendelsens art Kan komme raskere «foran» hendelsen Ansvar Likhet Nærhet Samvirke 17
18 Liten hendelse 18
19 Fra de små til de store Foto: Dagbladet 19
20 Starten på en hendelse 20
21 Hendelsen har eskalert 21
22 Det er behov for å fordele oppgaver 22
23 Fullt utviklet organisering - stab 23
24 Forhold til politi og redningstjeneste Politiets beredskapssystem (PBS1) Redningstjenestehåndboken Kan/skal ELS brukes i håndtering av en redningsaksjon? 24
25 LRS - organisasjon Informasjon Forhold til redningstjenesten Politimester Kollektiv ledelse: Brann / helse / frivillige org. Havnevesen / Losvesen / Forsvaret Sivilforsvaret / Telenor Rådgivere / Liaisoner for eksempel LRS Prest Berørte kommuner og fylkesmenn Stabssjef Pårørendeseksjon Helse Sosial Kirke m.fl. Brannsjef inngår som fagleder brann. Brannvesenet og Sivilforsvaret benytter ELS for å organisere sine ressurser og løse sine oppdrag. Pressekontakt P1 Personell P2 Etterretning Politimesterens operative stab Operasjons leder Innsatsleder P3 Operasjon P4 Logistikk P5 Informasjon Helse Brann Orden
26 Hva kreves for å kunne bruke ELS? 26
27 Krav for å bruke ELS Ingen krav for å begynne, men for å bli god: Kunnskap om systemet Øvelser Bevissthet Øve ledelse på alle nivå Enhver som inngår i håndteringen må kjenne sin rolle, uavhengig av nivå 27
28 Hva kreves av ressurser for å drifte en stab i døgnet? 28
29 Ressurser Har dere ressurser til dette alene? Har dere i samarbeid ressurser til dette? 29
30 Kompetanse Hva er dere gode på? - Hva er andre gode på som dere kan benytte? 30
31 Hva ønsker vi å få ut av ELS? Styrke og klargjøre kommando og kontroll Styrker ledelsesfunksjonene ved fokus på ledelse, verktøy og strategisk tenkning Bevisstgjøring på funksjoner og oppgaver Bidra til samarbeid på tvers av brannvesen og KKL Bedret utnyttelse av den samlede beredskapen i regionen Styrket håndteringsevne av alle typer hendelser Likhetsprinsippet 31
32 Enhetlig ledelsessystem ELS rokker ikke ved ansvar for håndtering av hendelser ELS beskriver funksjoner og oppgaver ELS kan bli deres verktøy for håndtering av alle hendelser Dere bruker allerede prinsippene i dag Systemet kan tilpasses ALLE hendelser 32
33 Momentliste innsatsleder 33
34 Momentliste planlegging og miljø 34
35 Momentliste operasjon 35
36 Momentliste Logistikk 36
37 Momenter Logistikk forts. 37
38 Beslutningssløyfe OBBO 38
39 Momentliste Økonomi/adm. 39
40 Momentliste informasjon 40
41 Momentliste sikkerhetskoordinator Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 41
42 Innsatsordre 42
43 Møteplan Hvorfor er det viktig med møtesyklus? Hva er utfordringene med dette? Påvirker vaktskifte møtesyklusen? 43
44 Møtestruktur 44
45 Stabsmøte 45
46 Stabsmøte 46
47 Informasjonsmøte 47
48 Her finner du malene for: Innsatsplan Innsatsordre Organisasjonskart Sambandsplan Loggskjema Møtestruktur Personelliste Pressemelding Med mer
49 Noen momenter Brann- og redningsvesenet benytter seg av lederstøtte Obligatorisk ved rekvirering av skogbrannhelikopter Kan anmodes om separat Enkelte brann- og redningsvesen har etablert liste med navn på ressurspersoner fra regionen til å støtte ulike funksjoner Kunne kommunene deres hatt nytte av en tilsvarende ordning for de funksjonene som dere har behov for i hendelseshåndteringen?
50 Takk for oppmerksomheten Una Kleppe Carsten Aschim 50
ELS Enhetlig ledelsessystem
ELS Enhetlig ledelsessystem Behovet for samordning i funksjonalitet i beredskapsorganisasjoner 1 Enhetlig ledelsessystem ELS enhetlig ledelsessystem har bakgrunn i det amerikanske Incident Command System
Beredskapsseminar Norsjø 2015
Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon
Lokal redningssentral
Lokal redningssentral -ansvar og oppgaver ved storulykker Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon"
VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT
Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan
TEMA. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.
TEMA 11 Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning. Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: 978-82-7768-254-9
(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
Mal innsatsplan. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:
Mal innsatsplan Navn på hendelse: Hendelse Bilde fra hendelsen Ukedag: Klokkeslett: Oppdatert: 1 Innsatsplan - Situasjon og føringer Situasjonsbeskrivelse Det har oppstått brann i skogen ved Bestul gård
ELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen
ELS organisering og erfaringer IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen Hva er ELS og hvorfor innføre det? Bygger på ICS. Incident Command System (ICS) er et operativt system
Veiledning om. Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved brann, redning og akutt forurensning. Versjon 0511. Utgitt år
Veiledning om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved brann, redning og akutt forurensning Versjon 0511 Utgitt år Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sikker og effektiv håndtering av hendelser... 4 2.1 Håndtering
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS)
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), av 18.01.2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Organiseringen av Enhetlig innsatsledelsessystem
Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested
Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne
Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013
Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
Hva er ICS? Presisering
Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og
KURSPLAN. Enhetlig ledelsessystem (ELS)
KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. mai 2011 Ikrafttredelse 1. juni 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3 3.
Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag
Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets
DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN
POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets
Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal
Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå
Politiets beredskapssystem
Politiets beredskapssystem Finnøya, 12.6.14 Ingmar Farstad ENHET/AVDELING Hjemmelsgrunnlag Politilovens 2: Politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde
Hedmark politidistrikt. Politioverbetjent Magne Tommy Brobakken. NK/Planlegger Felles Operativ Enhet. Hedmark politidistrikt
Hedmark politidistrikt Politioverbetjent Magne Tommy Brobakken NK/Planlegger Felles Operativ Enhet Hedmark politidistrikt Politidistriktet Hedmark politidistrikt Hedmark politidistrikt Opprettet 1.1.2002
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
Mal innsatsplan for IUA. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:
Mal innsatsplan for IUA Navn på hendelse: Hendelse Bilde fra hendelsen Ukedag: Klokkeslett: Oppdatert: 1 Innsatsplan Situasjon og føringer Situasjonsbeskrivelse (hva har skjedd) Mottatt oppdrag i aksjonsordre
Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet 2014. IUA Vest Agder
Erfaring fra øvelse Sør-Vestlandet 2014 IUA Vest Agder Øvelse Sør-Vestlandet 2014 NOFO IUA Vest-Agder Sør-Rogaland Haugesund region 1. og 2. april 2014 Mål/delmål for øvelsen Overordnet målsetting: Øvelsen
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
PLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden
Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden Brannvesenkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 25. mars 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -
Kl. 10:45 12.00 INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -, Skien, - PLAN s betydning og noen viktige elementer Brannsjef Nils Erik Haagenrud, Midt-Hedmark Planlegging og taktikk ELS Innsatsleder ILS Liason Informasjon
1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..
Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...
Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef
Skogbrannene i Telemark hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef Tor Peder Lohne Ordfører Drangedal Skogbrannene i Telemark
Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,
Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
Operasjonsledelsen. Ansvarsområde: Varsling og mobilisering: Operasjon
Ansvarsområde: NOFO operasjonsledelse skal mobilisere, koordinere og foreslå endringer til den plan som operatørselskapet har etablert for aktuell situasjon. NOFO forholder seg til aksjonsplan og de fullmakter
Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018
Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018 Operasjonelt nivå faglig normerende Arbeidsgruppe Hovedredningssentralene Nord og Sør-Norge Politiet (Nordland, Sør-vest og Oslo PD)
HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
Lederstøtte og strategisk tilnærming.
Lederstøtte og strategisk tilnærming. CTIF seminar 2016 www.mhbr.no Fakta MHBR 10 eierkommuner 17.700 km2 10.500 km2 produktiv skog 210 Ansatte 300 i skogbrannreserven 11 Stasjoner Skogbranndepot Nytt
Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner
Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Full City 2009 Morten Meen Gallefos Leder av IUA Telemark Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Sikkerhetsdokument og sikkerhetskoordinator Overordnet ROS og Sikker
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
BRANN I ASKO FRYSELAGER. RUNE LARSEN BRANNSJEF Thomas Bjølseth Brannmester
BRANN I ASKO FRYSELAGER RUNE LARSEN BRANNSJEF Thomas Bjølseth Brannmester Innledning Bygger på rapporten til DSB (april 2017) Hovedpunkter i det forebyggende som har hatt innvirkning på hendelsen: Opplæring
Samfunnstryggleik og beredskap
Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland
Aksjonsledelse og stabsarbeid
Aksjonsledelse og stabsarbeid Åsmund B Nilsen Seniorrådgiver Kystverkets Hovedkontor - Beredskapsavdelingen Aksjon mot akutt forurensning Nivå 3: IUA / vertskommunen aksjonerer KYV -overvåker -yter bistand
ELS, ICS. Hva velger vi?
ELS, ICS. Hva velger vi? Tor Eivind Moss operasjon NOFO ELS Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Organisering ELS Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Organisering ELS Norsk Oljevernforening
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. ICS organisering. Beredskapskonferansen Tor Eivind Moss. Leder Operasjonsseksjon
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap ICS organisering Tor Eivind Moss Beredskapskonferansen 2017 Operasjonsseksjon Hva er ICS? Incident Command System Et standardisert ledelsessystem designet for
Beredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
Samfunnssikkerhet og beredskap. Bergen kommune. Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015
Samfunnssikkerhet og beredskap Bergen kommune Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015 Svar på utfordringene: Hva er utfordringene med å arbeide innenfor samfunnssikkerhetsfeltet? 1: Fravær
Beredskapsplan skogbrann
Beredskapsplan skogbrann Sel Brann- og redningsvesen 2014 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Skogen som brannobjekt... 4 1.3 Strategi... 4 1.4 Definisjoner... 5 2 ORGANISERING... 6 3 INNSATSLEDER...
BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?
BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
Samfunnssikkerhetens Hus «SSH»
Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» RSSB SSH RFSB RKSB «Rammevilkår 2017» DIHVA 21. mars 2017 Snorre Halvorsen Tema Samvirkeprinsippet Samfunnssikkerhetens hus Sykkel VM og etablering av samvirkesenter De siste
Organisering av fremtidens brannberedskap
Organisering av fremtidens brannberedskap - innlegg for kommuner i Namdalsregion Hans Kr. Madsen avdelingsleder Trondheim, 14. oktober 2016 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene
ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX
ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer
Beredskapsplan - skogbrann
Beredskapsplan - skogbrann Versjon 1 utgitt oktober 2010 Telemark 5.10.2010 Ove Stokkeland Varabrannsjef Prosjektleder Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Skogen som brannobjekt... 3 1.3 Strategi...
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
Aktuelle saker fra DSB
Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
Alarmsentral Brann Innlandet. Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle
Felles situasjonsforståelse 03 Samvirke Alle Mål for dagen: Hvor er kontaktpunktet ved en hendelse Forventinger til bruk av nødnett Hvordan bruke talegrupper ved samhandling Introduksjon av nødetater Brann
Beredskapsplan - kommunikasjon
Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen
PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) [email protected] Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651
Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) [email protected] Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan
Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
Nasjonal CBRNEstrategi
Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del
Erfaring fra skogbranner på Sørlandet
Nordisk skogbrannseminar 13. september 2011 Erfaring fra skogbranner på Sørlandet Jon Inge Aasen Brannsjef Brannvesenets organisering i Norge: Kommunalt - avdeling under teknisk drift Interkommunalt selskap
Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune
Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV
Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur
Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
Det helhetlige utfordringsbildet
Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror
Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016
4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:
Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014
RAPPORT Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014 Læringspunkter og anbefalinger Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) 2014 isbn: 978-82-7768-342-3 Grafisk produksjon:
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
Terrorangrepene 22.juli 2011
Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen
