HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

Transkript

1 Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO

2 Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

3 3Sid

4 MINE SISTE ERFARINGER Roar Petra Ole Nina Mons Øvelse NCEK 2015 Øvelse Østlandet 2013 Øvelse «Innsider 2016» + deltatt i mange Havex 4Sid

5 HVA SLAGS KRISER KAN VI KOMME OPP I? Fysiske kriser (natur og teknikk). Menneskeskapte kriser (konfrontasjoner og ondsinnede handlinger). Lederkriser (brudd på normer/verdier, lovbrudd, dårlig oppførsel). Finansielle og økonomiske kriser. 5Sid

6 NÅR KRISEN TREFFER DEG Viktige interesser står på spill Stor usikkerhet Mangel på informasjon Mangel på kontroll Mange aktører Stor interesse fra mange hold Tidspress Avvik fra den ordinære beslutningsprosessen Krisen eskalerer eller tar en annen retning! 6Sid

7 KRISENS EGENSKAPER Krisene lever sitt eget liv Krisens forventede egenskaper Krisens faktiske egenskaper Planlegging Krise Krisehåndtering Tilpasning Tilpasningsdyktighet Quarantellis (1998) 7Sid

8 KRISENS FASER Forberedelser Bli varslet/ oppdage Verifisere Varsle og mobilisere Håndtere Normalisere Evaluere Risikoanalyser. Beredskapsplanverk. Øvelse/trening. Varsling fra interne Varsling fra eksterne Presseoppslag Oppdage selv etc Verifisere at hendelsen faktisk har skjedd. Varsling internt Varsling eksternt Mobilisere interne og eksterne ressurser. Redusere konsekvensen av hendelsen. Bekjempning. Redning/ evakuering Overgang til normal drift. Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Læringspunkter? 8Sid

9 KRISENS FASER Forberedelser Bli varslet/ oppdage Verifisere Varsle og mobilisere Håndtere Normalisere Evaluere Risikoanalyser. Beredskapsplanverk. Øvelse/trening. Varsling fra interne Varsling fra eksterne Presseoppslag Oppdage selv etc Verifisere at hendelsen faktisk har skjedd. Varsling internt Varsling eksternt Mobilisere interne og eksterne ressurser. Redusere konsekvensen av hendelsen. Bekjempning. Redning/ evakuering Overgang til normal drift. Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Læringspunkter? 9Sid

10 OK HVA ER ERFARINGENE? 10 Sid

11 «GI OSS ARBEIDSRO» Sørg for å ha utpekt og forberedt et egnet beredskapsrom Prosjektor(er) TV Strøm Fasttelefoner Skriveutstyr/skrivetavle/flip-over Evt karter Utskrifter av viktig dokumentasjon Nok LUFT 11 Sid

12 KJENN DINE RISIKOER OG FORBERED DEG GODT! Risikoanalyser -> beredskapsplanverk = sant Øvelse GJØR mester!!!! 12 Sid

13 BEREDSKAPSPLANVERKET «For mye ER for mye» God beredskap består av SUNN FORNUFT, ERFARING og KOMPETANSE. En beredskapsplan skal hjelpe dere i å KOMME I GANG. En beredskapsplan skal beskrive ROLLER, ANSVAR og MYNDIGHET for de som blir involvert. En beredskapsplan skal også fortelle om HVILKE SITUASJONER SOM INNEBEÆRER AT MAN SETTER BEREDSKAP (scenarioer). MEN - når det brenner, må ting skje FORT. Ergo: innsatsplanen skal være kort, konsis og «to-the-point»! Kunde X Tittel på presentasjon 13 Sid

14 VARSLING OG MOBILISERING Skaff oversikt RASKT Men er situasjonen uavklart: Bedre «å ta i» når man mobiliserer. Lettere å nedskalere enn oppskalere Ekstremt viktig å ha oppdaterte varslingslister Varsle både internt og eksternt 14 Sid

15 SKAFF OVERSIKT SÅ RASKT SOM MULIG HVORFOR? Skaper fortere felles situasjonsforståelse Gir ledelsen godt utgangspunkt for å gi gode føringer og tenke strategisk. Gir mulighet for raskere håndtering av situasjonen av de som faktisk skal gjøre det. HVORDAN? (eksempler) Ta raskt kontakt med de som er involvert (hvis mulig). Ha forhåndavtalte rutiner for kontakt med nødetatene (hvis relevant) Send ut eget personell for å innhente informasjon/og eller håndtere. Sørg for å opprette kontakt med samvirkende virksomheter (liason?) Sørg for god kommunikasjon mellom alle ledd! 15 Sid

16 START LOGGING SÅ RASKT SOM MULIG Bidrar til raskere og bedre situasjonsforståelse. Alle får samme informasjon samtidig. Svært nyttig når hendelsen skal evalueres. Kunde X Tittel på presentasjon 16 Sid

17 HÅNDTERE - ORGANISERING I «Fredstid» I beredskap Leder Leder Stab Stab Økonomi Administrasjon Fagavdelinger Økonomi Administrasjon Fagavdelinger Fag 1 Fag 1 Fag 2 Fag 2 17 Sid

18 HÅNDTERE - ORGANISERING I «Fredstid» Kriseleder I beredskap Stab Leder Loggfører/bistand strategi Kommunikasjon Stab Leder Operativ håndtering Økonomi Administrasjon Fagavdelinger Økonomi Administrasjon Fagavdelinger Fag 1 Fag 2 Støttefunksjoner Fag 1 Fag 2 18 Sid

19 ALTSÅ: DYRK PRINSIPPENE FOR BEREDSKAP Ansvarsprinsippet Den delen av virksomheten som ha det daglige ansvaret for et fagområde har også ansvaret for å håndtere en beredskapssituasjon på fagområdet. Likhetsprinsippet Beredskapsorganisasjonen bør likne mest mulig på organisasjonen man har til daglig. Nærhetsprinsippet Beredskapssituasjonen bør håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Organisasjonen bør sørge å sikre best mulig samvirke med andre relevante aktører både internt og eksternt i en beredskapssituasjon. 19 Sid

20 PLANLEGG FOR UTHOLDENHET! Kriser kan være langvarige! Så raskt som mulig sett opp «vaktlister». Sørg for at noen påser at man får nok hvile! Mat og drikke hotell avtaler? 20 Sid

21 SØRG FOR INFORMASJONSDELING «I løpet av hendelsen ble det ved flere anledninger ikke delt informasjon. Det kan se ut som om dette ikke hadde noen betydning for selve utfallet av hendelsen, men det hadde betydning for den samlede håndteringen.» 21 Sid

22 INFORMASJONSKRISEN KAN BLI STØRRE EN SELVE KRISEN! 22 Sid

23 MEN HUSK: I EN KRISE HVOR LIV OG HELSE STÅR PÅ SPILL: - IKKE TA POLITIETS ROLLE 23 Sid

24 VIS STOR OMSORG FOR PÅRØRENDE! VIS OMSORG FOR EGNE ANSATTE! 24 Sid

25 Skaffe OVERSIKT - verifisere VARSLE de man skal varsle MOBILISERE ressurser PRIORITERE arbeid Sørge for å INFORMERE Sørg for STØTTE Planlegg for UTHOLDENHET Legge til rette for SAMVIRKE og KOMMUNIKASJON Tren på å måtte IMPROVISERE Vis omsorg! 25 Sid

26 SPØRSMÅL? 26 Sid

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 27 Sid