Lederstøtte og strategisk tilnærming.
|
|
|
- Arnulf Dale
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lederstøtte og strategisk tilnærming. CTIF seminar
2 Fakta MHBR 10 eierkommuner km km2 produktiv skog 210 Ansatte 300 i skogbrannreserven 11 Stasjoner Skogbranndepot Nytt utstyr og kompetanse Selger tjeneste til en kommune
3 Håndtering av skogbranner Erfaring: Elverums brannen. USA. Våler. Stange. Flatanger. Frøya. Rogaland.
4 Håndtering av skogbranner
5 Håndtering av skogbranner Hva har vi gjort nasjonalt? Grunnkurs i skogbrann. Lederkurs i skogbrann. ELS kurs ELS kameratene Telemark, Buskerud og Hedmark. Felles øvelser Skapt interesse for fagfeltet Tilsyn fra myndighetene og evalueringer etter hendelser. ROS analyser/ beredskapsplaner. Fokus på dynamiske hendelser. Nasjonal lederstøtte.
6 Ressurser og kapasiteter nasjonalt
7 Skogbranntrekanten
8
9 Kommando/ kontroll/ hvem leder?
10 Hva møter deg som leder? Dynamisk Mange aktører som skal ledes Media Logistikk utfordringer Sambands utfordringer Interessenter Selgere Utholdenhet Osv.
11 Funksjonene i ELS Innsats/ aksjonsleder Info Øk./adm. Juridisk IKT Eksterne rådgivere Liaison HMS Operasjon Plan/ miljø Logistikk
12 Hvordan forholde seg til disse menneskene?
13 Informasjon
14 PLAN A og B
15 Arbeidsflyt og koordinering PLAN
16 Planprosess Dagens ELS veileder inneholder lite om plan og beslutningsprosess, som er det viktigste for å få et godt resultat. Samspillet er ofte den største utfordringen
17 Stabshjul
18 Sentral plattform for oversikt/dokumentasjon / publikasjon/utførelse Linker til alt nødvendig på ett sted kanskje noe for oss?
19 HMS
20 HMS
21 Avtaler Inngå avtaler i forkant (i den grad dette er mulig)! Avtale - Avtale Leie av - Avtale småbåter Leie - traktor bruk av frivillige Frivillige må tilsettes midlertidig i en kommune! Folketrygdloven 13-9 forsikring opplæring verneutstyr
22 Produksjon Mannskaper/ skiftplan Effektivitet 150 % 100 % 50 % Effektivitet 0 % Timer i arbeid
23 Ny sesong Tidsrom fra januar til oktober
24 Trysil og Våler
25 Frøya og Flatanger Foto: Scanpix
26 Utfordringer Dynamisk/ hastighet på brannen Dynamiske beslutninger (rasjonelle?). En funksjon av ulike handlinger for å få kontroll. Uoversiktlig HMS Samband Strategi for mer enn 3 timer Ressurskrevende Bruk av verktøy Erkjennelse
27 Taktikk og strategi
28 Kjenn din fiende og du vil kunne beseire han!
29 Hva og hvem påvirker strategien? Historie Skogbranntrekanten Økonomi Kunnskap/ planlegging Trusler mot bebyggelse Tilgang, veier, vann, etc. Farer/ sikkerhet Tilgjengelige ressurser Andre interessenter?
30
31
32
33
34 Strategi/ taktikk ved slokking Mål for innsatsen Prioriteringer, sektorisering og organisering Mangel på ressurser «brannfront obs» Ved flere branner kraftsamling Bygninger Skiftende/ sterk vind gir flyve-branner Valgets kval
35 Strategi: La brannen brenne? Slokke kostnad sett opp mot verditap kost/nytte. Brannen i Froland slapp ut like mye forurensning, som en by på innbyggere gjør på et år. Usikkerhet for innbyggere Politisk riktig Noen planter og insekter må ha brann for å overleve Nasjonalparker
36 Trenger du hjelp? Hva er lederstøtte DSB innførte ledelsesstøtte i 2008 Ordningen rokker ikke ved brannsjefens ansvar Lederstøtten følger automatisk de innsatser hvor skogbrann-helikopteret er i innsats Avtale med 3 brannvesen Mål: 1. bidra til effektiv håndtering 2. sikre effektiv bruk av helikopter 3. støtte den brannsjef som har håndteringsansvaret
37 Hva er støtteteam? I den grad vi snakker om stab/støtteteam så er dette noe som gradvis kommer på plass ved eskalering av organisasjon/innsats. Vi setter ikke stab vi eskalerer! På et eller annet tidspunkt så makter vi ikke innenfor egen organisasjon å fylle alle funksjoner. vi må ha hjelp utenfra.
38 Hva spør vi etter? Status ifht strategi, taktikk, mål, ressurser, HMS, omfang, osv. Plan videre, begrensningslinjer, mål, samband, osv. Ønsker dere bistand ifht ledelse? Mottak og bruk av luftstøtte Hva kan vi bidra med? Erfaring i ledelse og organisering av større hendelser Erfaring i dynamiske hendelser som skogbrann Fagnerder Reise ut ved behov
39 Innsatsplan Situasjon Organisering Oppdrag og utførelse Møteplan Økonomi HMS Sambandsplan Informasjon Da Oppland brann opp
40 Innsatsplan (ordre) Utmarksbrann Frøya Foto: Aftenposten Ukedag: Tors-fredag Dato: Klokkeslett: Oppdatert: , 12 30
41 Dato: pr Forberedt av: Lederstøtte brann Situasjonsbeskrivelse Situasjon - beskrivelse Det er oppstått en utmarksbrann i området vest for Sistranda i Frøya kommune. Brannen har som følge av sterk vind og tørr vegetasjon spredd seg nordvest der avbrent område kl var rundt 8 km 2. Det har i løpet av tirsdagen vært innsats fra sivilforsvar, brannvesen, industrivern, forsvaret og Helitrans. Brannen ble holdt innenfor begrensningene gjennom natt til og utover dagen er det brukt mye ressurser i luft og bakke for å få kontroll på brannen. Dette har vært vellykket og vi går nå inn i en etterslukkingsfase. Rød linje viser brannlinjen (plan A). Skravert område er våt sekundær brannlinje (plan B). Oransje linje viser vestre og østre flanke/fløy. Strategi Brannen skal slukkes med prioritering av liv og helse, dernest bygninger/hytte og infrastruktur og sist skal skog og utmark skjermes. Mål/gjennomføring Brannen skal stoppes med de ressurser som er disponible for håndtering av brannen. Varme områder må kartlegges og punktslukkes. Ledelsen er etablert i kommunehus på Frøya. Været Innhold i innsatsplan (må justeres ved behov): Organisering/samband HMS-melding Oppdrag og utførelse Logistikkmelding Møteplan Informasjon Nøkkeltall Sjekkliste for ledelse Skisse av brannsted Kart bakke/luft
42 Dato/tid: kl Forberedt av: Lederstøtte brann Oppdrag og utførelse Alle Oppmøte: Mobilisering og demobilisering er ved kommunehuset i Sistranda. Alle som skal i innsats for perioden skal møte her for registrering og overlevering av oppdrag/ordre. Sektor 1 4 Inaktive. Sektor 5 Ørnberget Situasjon Observert åpen flamme utover dagen ( ). Slått ned med helikopter. Ordre Utførelse Ressurser Samband Etterslukke og forlate området kaldt. Vannkanner eventuelt pumpeutstyr. Bruk IR-kamera hvis tilgjengelig. Utr.leder (Frøya) Fig Hemne, 5 personer Aqualine, 5 personer IR-kamera og/eller pumpeutstyr (lett) ATV Ch 2 (røde kors) Sektorleder Sektor 6 Kjeisvatnet (nord) Situasjon Observert åpen flamme utover dagen ( ). Delvis slått ned med helikopter. Ordre Utførelse Ressurser Samband Etterslukke og forlate området kaldt. Vannkanner eventuelt pumpeutstyr. Bruk IR-kamera hvis tilgjengelig. Utr.leder (Frøya) Fig Hemne, 5 personer Aqualine, 5 personer IR-kamera og/eller pumpeutstyr (lett) ATV Ch 2 (røde kors) Sektorleder
43 Luftstøtte
44 Fra luften forventninger
45 Skogbrann fly
46 Suksess faktorer Planer/ planlegging/ ROS/ kaosfasen Ressurser materielle/ mannskaper Øvelser/ opplæring/ kunnskap/ stabsarbeid Ledelse verktøy Varsling/ trigging av ressurser Samarbeid Offensiv eller defensiv strategi/ slokking startfasen Evne til å evaluere og gjøre endringer
47 Når går det galt? Ikke innsett alvoret be om hjelp Mangel på eller kunnskap til å styre store ressurser Mangel på kunnskap/ planlegge (komme foran, flyve-branner, farer, mål, osv) Ikke kraftsamler i starten Demobiliserer for tidlig Kontrollspenn og sektorisering
48 Mine erfaringer Samband Ledelse Mål for innsatsen Prioriteringer Planverk Samvirke Øvelse gjør mester ref Rogaland
49 Spørsmål?
50 Takk for oppmerksomheten
Mal innsatsplan. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:
Mal innsatsplan Navn på hendelse: Hendelse Bilde fra hendelsen Ukedag: Klokkeslett: Oppdatert: 1 Innsatsplan - Situasjon og føringer Situasjonsbeskrivelse Det har oppstått brann i skogen ved Bestul gård
INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -
Kl. 10:45 12.00 INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -, Skien, - PLAN s betydning og noen viktige elementer Brannsjef Nils Erik Haagenrud, Midt-Hedmark Planlegging og taktikk ELS Innsatsleder ILS Liason Informasjon
Enhetlig ledelsessystem (ELS)
Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører
Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef
Skogbrannene i Telemark hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef Tor Peder Lohne Ordfører Drangedal Skogbrannene i Telemark
Hva er ICS? Presisering
Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og
Erfaring fra skogbranner på Sørlandet
Nordisk skogbrannseminar 13. september 2011 Erfaring fra skogbranner på Sørlandet Jon Inge Aasen Brannsjef Brannvesenets organisering i Norge: Kommunalt - avdeling under teknisk drift Interkommunalt selskap
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse
Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå
Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet 2014. IUA Vest Agder
Erfaring fra øvelse Sør-Vestlandet 2014 IUA Vest Agder Øvelse Sør-Vestlandet 2014 NOFO IUA Vest-Agder Sør-Rogaland Haugesund region 1. og 2. april 2014 Mål/delmål for øvelsen Overordnet målsetting: Øvelsen
Skogbrannberedskap i Telemark
Skogbrannberedskap i Telemark Samarbeidsaktører ved skogbrannhendelser Sivilforsvaret Brannvesen Skogbranntropper Skogsnæring Politi, Helse og andre Andre. Skogeiere Gårdbrukere Andre beredskapsaktører
Mal innsatsplan for IUA. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:
Mal innsatsplan for IUA Navn på hendelse: Hendelse Bilde fra hendelsen Ukedag: Klokkeslett: Oppdatert: 1 Innsatsplan Situasjon og føringer Situasjonsbeskrivelse (hva har skjedd) Mottatt oppdrag i aksjonsordre
Beredskapsplan - skogbrann
Beredskapsplan - skogbrann Versjon 1 utgitt oktober 2010 Telemark 5.10.2010 Ove Stokkeland Varabrannsjef Prosjektleder Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Skogen som brannobjekt... 3 1.3 Strategi...
ELS organisering og erfaringer. IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen
ELS organisering og erfaringer IUA Samling 2014 NOFO Sola Strand Hotell 17.mars Brannsjef Geir Thorsen Hva er ELS og hvorfor innføre det? Bygger på ICS. Incident Command System (ICS) er et operativt system
ELS Enhetlig ledelsessystem
ELS Enhetlig ledelsessystem Behovet for samordning i funksjonalitet i beredskapsorganisasjoner 1 Enhetlig ledelsessystem ELS enhetlig ledelsessystem har bakgrunn i det amerikanske Incident Command System
Innsatsplanlegging. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Innsatsplanlegging 1 Har DSB hjemmel for å kreve innsatsplanlegging? Betyr det noe om det foreligger en hjemmel? Murphys lov If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result
Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
Hallingdal brann- og redningsteneste iks
Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste
Beredskapsplan skogbrann
Beredskapsplan skogbrann Sel Brann- og redningsvesen 2014 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Skogen som brannobjekt... 4 1.3 Strategi... 4 1.4 Definisjoner... 5 2 ORGANISERING... 6 3 INNSATSLEDER...
ELS, ICS. Hva velger vi?
ELS, ICS. Hva velger vi? Tor Eivind Moss operasjon NOFO ELS Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Organisering ELS Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Organisering ELS Norsk Oljevernforening
Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.
Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?
Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere
Beredskapsplan - skogbrann
Beredskapsplan - skogbrann Aftenposten 11.6.2008 Foto: Anders Martinsen Skoglyng brann- og redningsteneste iks 01.06.2011 Brant Skogen brannsjef Innhold 1. INNLEDNING 1.1 Generelt 1.2 Skogen som brannobjekt
Skogbrann Romedal almenning 2006
Skogbrann Romedal almenning 2006 SKOGBRANN ROMEDAL 13.06.2006 Startet ved at et tre blåste på en høyspentledning Sterk vind og meget tørre forhold medførte meget rask spredning. Til sammen ca 2.000 daa
Terrorangrepene 22.juli 2011
Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS)
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), av 18.01.2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Organiseringen av Enhetlig innsatsledelsessystem
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.
Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS
DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS Enhetlig Innsatsledelse (EIS) Stabsøvelse Drammen 14. og 15. april 2010 Oppsummering Innledning Den 14. og 15. april inviterte Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) til
Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
BRANN I ASKO FRYSELAGER. RUNE LARSEN BRANNSJEF Thomas Bjølseth Brannmester
BRANN I ASKO FRYSELAGER RUNE LARSEN BRANNSJEF Thomas Bjølseth Brannmester Innledning Bygger på rapporten til DSB (april 2017) Hovedpunkter i det forebyggende som har hatt innvirkning på hendelsen: Opplæring
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer
Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen
Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,
Velkommen Brann- og redning i dagens utfordringsbilde Cecilie Daae, direktør DSB 20. mars 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
TEMA. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.
TEMA 11 Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning. Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: 978-82-7768-254-9
Det helhetlige utfordringsbildet
Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror
HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB
Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann
Skogbrann Innledning Tørt og varmt vær øker faren for skogbrann. Den mest brannfarlige tiden på året er våren og forsommeren. De fleste og større skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til
Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
PLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Aksjonsledelse og stabsarbeid
Aksjonsledelse og stabsarbeid Åsmund B Nilsen Seniorrådgiver Kystverkets Hovedkontor - Beredskapsavdelingen Aksjon mot akutt forurensning Nivå 3: IUA / vertskommunen aksjonerer KYV -overvåker -yter bistand
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
Erfaringer med skipsulykker i området, satsinger, videre arbeid for å styrke beredskapen. Rune Bergstrøm Seksjonssjef miljø og planlegging
Erfaringer med skipsulykker i området, satsinger, videre arbeid for å styrke beredskapen. Rune Bergstrøm Seksjonssjef miljø og planlegging Full City, 31.7 2009 GODAFOSS 17.02 2011 noen nøkkeltall Full
Geodata i kommunens beredskapsarbeid
2015-11-24 Geodata i kommunens beredskapsarbeid Geodata Jeg vet ingenting om geodata Og det gjør ikke rådmann heller.. Og det er deres utfordring, ikke vår.. Hvordan kan dere bidra og selge inn dere selv
Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap
Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte
Jan Tore Karlsen Brannsjef
Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006
Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde
Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Sikkerhetsstyring Beredskapsprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsanalyse Funksjonelle krav og barrierer
Sivilforsvaret i Vestfold
Sivilforsvaret i Vestfold Beredskapsdagen 18.juni 2014 i regi av Fylkesmannen i Vestfold Hva er Sivilforsvaret? STATENS FORSTERKNINGSRESSURS TIL NØDETATENE I tillegg skal Sivilforsvaret beskytte sivilbefolkningen
Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) [email protected] Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651
Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) [email protected] Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan
Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner
Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Full City 2009 Morten Meen Gallefos Leder av IUA Telemark Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner Sikkerhetsdokument og sikkerhetskoordinator Overordnet ROS og Sikker
Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik
BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det
Tilsynsrapport og varsel om pålegg
Side 1 av 5 AASS BRYGGERI AS Dato: 16.04.2018 Vår ref.: 2018/1091-3/BJA Deres ref.: Tilsynsrapport og varsel om pålegg Vi viser til tilsyn den 4.4. 2018 ved AASS Bryggeri AS med tilhørende organisasjonsnummer
Prop. 2 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 2 S (2018 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet (beredskap og håndtering av skogbranner) Tilråding
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Hordaland sivilforsvarsdistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Hordaland sivilforsvarsdistrikt 1 Sivilforsvarets forsterkningsinnsats Innlegg på KKL-samling
DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
Redningskonferansen 29. september 2014
Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet
Statens sivile forsterkningsressurs - nye oppgaver og forventninger til kommunene
Statens sivile forsterkningsressurs - nye oppgaver og forventninger til kommunene Foto: Thomas Haga Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter Beordringsmyndighet Rekvisisjonsmyndighet Utskrivingsmyndighet Kan
Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016
4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:
Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad
Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX
ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet
ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering
Sivilforsvaret status og utfordringer
Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven
Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012. Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal
Prosjektplan Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann 2012 Fagkurs Driftsassistansen 12-13.06.12 Ola Krogstad DK Romsdal Bakgrunn I statsbudsjettet for 2011 står det at Mattilsynet skal ha særlig oppmerksomhet
Forsterkning, beskyttelse, samvirke
Forsterkning, beskyttelse, samvirke DSB og Sivilforsvaret Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er underlagt Justis- og politidepartementet (JD) Sivilforsvaret er underlagt DSB, landsdekkende og inndelt
SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008. Ove Frigstad Konst. Brannsjef Østre Agder Brannvesen
SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008 Ove Frigstad Konst. Brannsjef Østre Agder Brannvesen ØABV FRA 01.01.2008 7 kommuner Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli Areal ca 3.150
SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008
SKOGBRANN I MYKLAND 09. 20. JUNI 2008 Ove Frigstad Avd.leder ØABV 27.08.09 ØABV FRA 01.01.2008 7 kommuner Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli Areal ca 3.150 km2 Antall innbyggere
Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet
Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet Johan Marius Ly Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forursensning Bergen 1. og 2. november 2011 Hva skal jeg snakke om? Jeg skal
Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt
Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere
Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet
1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner
Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune
Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune Overhalla 25. november 2010. Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Overvåking av skogbrannfaren... 4 Ressurser... 5 Risikoanalyse... 8 Kart over vernede
Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy med fokus på samvirke
Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy 29.04.16 med fokus på samvirke Eivind Hovden Stabssjef / Leder operasjon Hordaland sivilforsvarsdistrikt Agenda Litt fakta om Ulykken Sivilforsvarets
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
Samarbeid med lokalt brannvesen
Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner
Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen
Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi
Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann
Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan
