Skogbrann Romedal almenning 2006

Transkript

1 Skogbrann Romedal almenning 2006

2 SKOGBRANN ROMEDAL Startet ved at et tre blåste på en høyspentledning Sterk vind og meget tørre forhold medførte meget rask spredning. Til sammen ca daa berørt.

3 SKOGBRANN ROMEDAL Startet ved at et tre blåste på en høyspentledning Sterk vind og meget tørre forhold medførte meget rask spredning. Til sammen ca daa berørt.

4 Mange parter involvert Brannvesen, politi, sivilforsvar, grunneier, frivillige(bruksberettig ede, elgjaktlag, andre) På det meste 4 helikoptere involvert Sivilforsvaret brukte 650 mannskapsdøgn Skogbrann forts.

5 Kaos første døgnet, senere meget godt samarbeid Avdekket svakheter ved organiseringen av skogbrannberedskapen Stor svakhet med myndighet til å innhente nødvendig assistanse. Skogbrann forts

6 Skogbrann forts. Nøkkel for å lykkes med slokkingen var helikopterbistand. Uten helikopterhjelp kunne det fort blitt flere 10-tall tusen daa. Brukte også gamle metoder som branngater, vannkanner, hakker osv.

7

8 Branngater

9

10

11

12

13 Grunneier Meget spesiell situasjon fordi det kun var en stor skogeier å forholde seg til med egen administrasjonsstab. Normalt ville det vært mange ulike skogeiere å forholde seg til og flere ville vært utilgjengelige. I slike situasjoner vil skogbruksleder(for skogeierforeningen) eller kommunal skogbrukssjef være den naturlige kontaktpersonen.

14 Våre vurderinger som grunneier Når KO kom på plass, fungerte samarbeidet godt. Et problem var at brannleder i stor grad var saksbehandler i stedet for slukkeleder. Organiseringen av sivilforsvaret var meget god. Problematisk organisering og utnyttelse av frivillige. Problematisk med alle nysgjerrige som sperret samband og framkommelighet hvor var politiet?

15 Selve slukkearbeidet Verken brannvesen, sivilforsvar eller frivillige slukket brannen. Det gjorde helikopterne Med de vindforholdene vi hadde, kunne verken RV24, branngater eller mannskapene som var utplassert stoppe brannen. Brannen hoppet meter over RV 24 og brannmennene som sto der og prøvde å slukke. De konvensjonelle metodene ble for langsomme. Kom hele tida på etterskudd. Først når vinden løyet mot kvelden fikk vi bedre kontroll. Det samme gjentok seg dagen etter.

16 Selve slukkearbeidet 2 Problem at ikke første natta ble skikkelig godt utnyttet til å etterslukke. Brannen hadde løyet, folk var slitne og alle trodde det verste var over. Da varmen blusset opp igjen for fullt dag 2 (ettermiddag onsdag), var vi ikke forberedt. Det store helikopteret(det egentlige brannhelikopteret) var reist til Solør. Forsvarets helikoptere hadde brukt opp flytida si, og ingen hadde myndighet til å rekvirere tilgjengelig helikopterkapasitet. Store problemer med sambandet ut.

17 Selve slukkearbeidet 3 Selv etter at vi fikk kontroll på det verste, blusset det stadig opp nye branntilløp på nye steder helt fram til fredag kveld pågikk det aktiv slukking. Helikopterets fleksibilitet og oversikt var uvurderlig. Selv i dette relativt lett tilgjengelige terrenget med god vegdekning hadde vi problemer med å komme raskt nok til stedene det dukket opp nye branntilløp.

18 Konklusjoner 2006 Helikopter den klart viktigste redskapen for å slukke skogbrann Manuell innsats bør konsentreres til etterslukking. Stor svakhet at ikke flere helikoptere var tilgjengelig. Når det er så tørt at det brenner ett sted, kan det fort oppstå flere branner samtidig. Da er det viktig å ha en god helikopterberedskap. Det kunne vært spart betydelige kostnader til manuell innsats hvis tilstrekkelig helikopterkapasitet hadde blitt satt inn fra første stund. Totalt sett ville det trolig vært langt rimeligere enn summen ble for alle de involverte partene.

19 Anbefaling 2006 til DSB Er det ikke mulig å lage hvilende beredskapsavtaler med flere helikoptere som kan aktiviseres på kort varsel i stedet for å satse alt på ett helikopter? Sommerens branner viste at det er ikke er optimalt. Nøkkelen er å slukke før det blir en storbrann.

20 branner samtidig etter lynnedslag Helikopter rekvirert, men stoppet underveis på grunn av lite omfang. Brannen ble slukket konvensjonelt fra bakken, delvis etter regnvær. Likevel betydelige slukkekostnader på grunn av avstand og vanskelig terreng

21 Hva ser vi for oss framover på Hedemarken? Brannvesenet ansvarlig for slukking og koordinering. De tar kontakt med Få, men godt oppdaterte kontaktpersoner på klart definerte/inndelte områder som har oversikt over aktuelle personer i sitt distrikt som kan innkalles ved behov. skogbrukssjef/-leder

22 Hedemarken forts. Enighet om at helikopter skal være hovedinstrument for brannslukking og etablering av beredskap for etterslukking. Primært slukking Sekundært løfte vann til etterslukking inn til brannområdene Bli enige om en fornuftig kostnadsfordeling før det brenner neste gang.