Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: /

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Isaksen Tlf: Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ REVISJON AV PLAN FOR ETABLERING AV KRISELEDELSE I VEFSN KOMMUNE SE OGSÅ SAK 00/02296 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende endringer i Plan for etablering av kriseledelse i Vefsn kommune : Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 1. Kommuneoverlegen Krisestabens rådgiver i medisinfaglige spørsmål og kontaktperson i forhold til Helgelandsykehuset 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: Kommuneoverlege Per Iver Øksne. (stedfortreder) (navn settes inn) / (Tlf.nr arbeid/privat) (mobiltlf). (mob.tlf) 3. Vedlegg 4 i planen (instruks for omsorgsgruppen), pkt. 6 endres til (nytt i kursiv): Etter nærmere avtale med politiet/sognepresten/kommuneoverlegen vil omsorgsgruppen eller deler av denne også kunne nyttes i disses arbeid i forbindelse med ulykker/hendelser selv om disse ikke er av en slik art at kriseledelse er etablert. I slike tilfeller avgjør omsorgsgruppens leder hvilket personell fra kommunen eller deler av omsorgsgruppen som skal utkalles. Leder av omsorgsgruppen etablerer snarest mulig kontakt med kommuneoverlegen. Dersom situasjonen tilsier behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten, kontakter kommuneoverlegen Helgelandsykehuset. Instruksens pkt.7 utgår (ikke behov for dette, dekkes av pkt. 6) Følgende punkt inntas som punkt 6. under avsnittet KVALITETSSIKRING (sd.10): 6.Senest 3 uker etter hendelse hvor kriseledelse var satt eller vurdert satt, skal rådmannen innkalle til evalueringsmøte. Følgende oversikter opprettes som vedlegg til kommunens Plan for etablering av kriseledelse i Vefsn kommune :

2 - Oversikt over personell fra kommunens psykiatritjeneste som kan nyttes ved bruk av Nåværende organisering og utførelse av kommunens beredskapsarbeid evalueres i forhold til gjeldende lover og forskrifter som gjelder for området. Rådmannen oppnevner representanter fra administrasjonen som bør bistå ordføreren i dette arbeid. Utvalget ledes av ordfører. Resultatet av utvalgets forslag fremmes kommunestyret innen MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? x (?) NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort:: Avhengig av type krise som kan oppstå vil det kunne få miljøkonsekvenser Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Eksisterende plan for etablering av kriseledelse i Vefsn kommune Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid etter lov om helsemessig og sosial beredskap Utrykte vedlegg: Foreslåtte nye vedlegg til kommunens kriseplan: - Oversikt over personell fra kommunens psykiatritjeneste som kan nyttes ved bruk av Bakgrunn/Vurdering: Vedtatt plan for etablering av kriseledelse i Vefsn kommune ble sist revidert administrativt (gjennomgang av navnelister m.m.) og av kommunestyret Herværende revisjon er basert på erfaringer etter - brannen i sentrum i mars forurensningen av drikkevannet i sentrum i mars 2007 I tillegg er kriseplanen vurdert i forhold til Lov om helsemessig og sosial beredskap (i kraft fra 1.juli 2003) med forskrifter. Evalueringen etter brannen i sentrum berørte spesielt forhold om kommuneoverlegens plass/rolle i beredskapsarbeidet, omsorgsgruppens rolle og samarbeid med spesielt Vefsn sykehus og politiet.

3 I den eksisterende kriseplanen, har ikke kommuneoverlegen noen formell rolle. Bakgrunnen for dette er at kommuneoverlegen i Vefsn er medlem av politiets beredskapsgruppe (LRS) når denne settes. Det er tenkt slik at kommunalt ansatte som har oppgave i LRS ikke kan nyttes i kommunens kriseledelse idet denne ofte vil innkalles når LRS er satt. Kommuneoverlegen bør bli fast medlem av kommunens kriseledelse med spesielt tillagt oppgave som rådgiver i medisin-faglige spørsmål. Med kommuneoverlegen tenkes stilling og ikke person. Dersom kommuneoverlegen er fraværende eller opptatt i LRS må stedfortreder tre inn. Dette medfører også at stedfortrederfunksjonen for kommuneoverlegen må formaliseres noe som ikke er gjort pr. i dag. Erfaringen fra brannen viser også at kommuneoverlegens rolle i forhold til omsorgsgruppen også må formaliseres for å unngå tvil om ansvarsforhold. Følgende endringer bør skje i kommunens kriseplan for å løse disse forholdene: Avsnittet KRISESTABENS SAMMENSETNING OG OPPGAVER (sd.4) endres slik: 1. Kommuneoverlegen Krisestabens rådgiver i medisinfaglige spørsmål og kontaktperson i forhold til Helgelandsykehuset 2. Tabellen (kriseledelsen) på sd.12 utvides slik: Kommuneoverlege Per Iver Øksne. (stedfortreder) (navn settes inn) / (Tlf.nr arbeid/privat) (mobiltlf). (mob.tlf) 3. Vedlegg 4 i planen (instruks for omsorgsgruppen), pkt. 6 endres til (nytt i kursiv): Etter nærmere avtale med politiet/sognepresten/kommuneoverlegen vil omsorgsgruppen eller deler av denne også kunne nyttes i disses arbeid i forbindelse med ulykker/hendelser selv om disse ikke er av en slik art at kriseledelse er etablert. I slike tilfeller avgjør omsorgsgruppens leder hvilket personell fra kommunen eller deler av omsorgsgruppen som skal utkalles. Leder av omsorgsgruppen etablerer snarest mulig kontakt med kommuneoverlegen. Dersom situasjonen tilsier behov for bistand fra spsialisthelsetjenesten, kontakter kommuneoverlegen Helgelandsykehuset. Instruksens pkt.7 utgår (ikke behov for dette, dekkes av pkt. 6) Både brannen og hendelsen med vannforurensningen viste behov for å formalisere at evalueringsmøter bør skje snarest mulig etter hendelser av krisekarakter. Følgende punkt bør inntas som punkt 6. under avsnittet KVALITETSSIKRING (sd.10): 6.Senest 3 uker etter hendelse hvor kriseledelse var satt eller vurdert satt, skal rådmannen innkalle til evalueringsmøte. En vesentlig del av kommunens kriseplan utgjøres av omsorgsgruppen. Dennes sammensetning og utforming av instruks har skjedd i samarbeid med både politi og sykehus. Praksis spesielt erfaringen fra brannen viser et behov for å ytterligere drøfte og øve bruk

4 av gruppen i samarbeid med både sykehus og politi. Det synes å være avdekket både informasjonssvikt og praktisk svikt i bruken av en felles omsorgsgruppe. Det er grunn til å mene at dette oppfølgingsarbeidet bør skje på ledernivå for de nevnte enhetene for å få avklart forhold omkring framtidig felles bruk av en kommunal omsorgsgruppe. Evaluering av de to hendelsene viser at det bør opprettes følgende vedlegg til kommunens kriseplan: - Oversikt over personell fra kommunens psykiatritjeneste som kan nyttes ved bruk av Disse oversiktene følger som utrykte vedlegg i de former de bør få som vedlegg til kriseplanen. Lov om helsemessig og sosial beredskap trådde i kraft Det er vedtatt sentrale forskrifter til loven bl.a. til krav om beredskapsplanlegging og beredskapsarbeidet i kommunene. Denne forskriften vedlegges som trykt vedlegg. Både lov og forskrift gir omfattende ansvar til kommunene både når det gjelder beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Verken beredskapsplanleggingen eller beredskapsarbeidet i Vefsn synes å tilfredsstille de krav som framkommer i forskriften. Det er ikke grunn til å tro at Vefsn skiller seg nevneverdig ut fra andre kommuner hva angår dette, men hva som skjer i andre kommuner, ligger utenfor denne sakens interessefelt. Det er slik at beredskapsarbeid oftest er et venstrehåndsarbeid som sjelden oppnår den prioritet som arbeidet bør ha. De siste års værutvikling bør føre til en drøftelse om hvorvidt praksis bør endres. Selv om vår landsdel stort sett har vært skånet i forhold til andre deler av landet, bør utviklingen tas alvorlig. Det bør vurderes en omlegging av den løpende beredskapsplanleggingen og beredskapsarbeidet i kommunen. Kommunens sentrale ledelse bør gripe tak i dette. Nedenfor er det gjengitt noen områder som bør drøftes nærmere i forhold til en evt. omlegging av kommunens arbeid med beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Risiko- og sårbarhetsanalyser Forskriften klargjør at beredskapsarbeidet bl.a. skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser over hendelser som vil kunne føre til ekstraordinære situasjoner for kommunen. Skal dette ha noen verdi, må slike vurderinger/revurderinger skje jevnlig og personell med relevant innsikt i kommune og næringsliv bør trekkes inn. I Vefsn ble det i foretatt omfattende risiko- og sårbarhetsanalyler i samarbeid med deler av næringslivet. Ca. 80 tenkte scenarier ble analysert. Det er grunn til å anta at det kan være helt andre scenarier enn den gang som i dag bør utredes som ROS-analyser. De foreliggende ROS-analysene er i liten grad lagt til grunn i kommunens løpende beredskapsarbeid. ROS-analyser knytt opp mot hypotetiske hendelser, bør bli et jevnlig (årlig) del av kommunens beredskapsplanlegging. Øving Et velfungerende krisearbeid (når behov for krisearbeid oppstår) betinger at personell som tillegges oppgaver under kriser regelmessig øver. Nevnte forskrift forutsetter at personell som

5 er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet. Selv om dette prinsippet også er innarbeidet i kommunens kriseplan, skjer det sjelden øvinger. Tidsforbruk til å planlegge og gjennomføre dette har dessverre ikke blitt prioritert tilstrekkelig i en travel hverdag. Kriseplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Kommunene er pålagt å utarbeide krisedelplaner for en del av sine virksomheter bl.a. institusjonenene innen helse/omsorg. Det skal også utarbeides beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester kommunen har ansvar for. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal legges til grunn for disse. I tillegg bør også større kommunale enheter som skoler og barnehager ha sine egne beredskapsplaner. Mange av disse planene er på plass, men hvorvidt det eksisterer noen system for revisjoner ( med reviderte ROS-analyser), informasjon til ansatte og øvinger, bør det stilles spørsmål ved. Samordning av den kommunale beredskapsplanen med spesialisthelsetjenestens beredskapsarbeid. Denne samordningen er også pålagt i forskriften. Det vises til det som framkommer nedenfor om behov for å løfte en del av arbeidet med samordning av beredskapsarbeidet til ledernivået i både kommunen og eksterne instanser Organisering av beredskapsarbeidet Med bakgrunn i nye forskrifter og de krav disse stiller til kommunens beredskapsarbeid, foreslås det at det igangsettes et arbeid ledet av ordfører som skal evaluere dagens organisering av beredskapsarbeidet og foreslå eventuelle nødvendige endringer. Arbeidet bør sluttføres innen og deretter framlegges for kommunestyret. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes