Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Kjære alle sammen, velkommen til Bodø og Velkommen til Nordland. Velkommen til sikkerhets- og beredskapsbyen i nordområdene. Jeg er veldig glad for at dere velger å legge denne konferansen hit til oss. Branner medfører hvert år tap av menneskeliv og påfører lidelser for dem som rammes direkte og indirekte. Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Mye er gjort for å redusere risikoen for og konsekvensene av branner. Like fullt dør det om lag 60 personer i brann hvert år i Norge. I tillegg til dette blir flere milliarder kroner utbetalt i erstatning etter brann. Samtidig går uerstattelige kulturverdier tapt. Det er et alvorlig bakteppe. Det er krevende å tenke på at de fleste branner kunne vært forhindret. Det forteller oss hvor viktig det forebyggende arbeidet er innenfor brannsikkerhet. Vi står ovenfor store strukturelle endringer i organiseringen av sikkerhet og beredskap i Norge. Det har vært naturlig å gjennomgå organiseringen av ulike sider ved norsk samfunnssikkerhet etter 22. juli. For samfunnssikkerhet generelt og brannsikkerhet spesielt utgjør kommunene det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Sånn må det også være i fremtiden. Et bærende element i brannberedskapen må være tilstedeværelse av nødvendig materiell, kompetanse og personell i alle kommuner og alle større befolkningskonsentrasjoner. Jeg registrerer at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå anbefaler at staten skal pålegge kommunene interkommunalt samarbeid. Det vil jeg advare mot. Det er avgjørende viktig at lokaldemokratiet skal stå fjellstøtt også når vi skal øke evnen til å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann.

2 Plikten til å etablere og drifte et brann- og redningsvesen er en kommunal oppgave, og ansvaret ligger hos kommunestyret som øverste myndighet i kommunen. Selv om kommunen kan sette bort deler av oppgavene til andre kommuner eller virksomheter, må myndighetsansvaret fortsatt ligge hos kommunen. Det norske demokratiet er ikke tjent med ansvarspulverisering. Det er naturligvis viktig at en har en felles ledelse som har god kompetanse innen både forebygging, analyser og taktisk/strategisk ledelse. Dette så vi blant annet etter hendelsen i Lærdal. Her ble det tydelig hvor viktig det er å få tilstrekkelig med koordinerte ressurser så fort fram som mulig. Jeg støtter derfor Fagforbundet fullt ut nå de påpeker at den lokale forankringen er det viktigste prinsippet for den framtidige organisering av brann- og redningstjenesten. Da gjennom kommunalt ansvar og eierskap, dimensjoneringsforskriften, med responstid og minimumsbemanning, kommunalt ansettelsesforhold blant de ansatte, og muligheten til å organisere brann- og redningsarbeidet ut ifra lokal og regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene må ha mulighet til å avgjøre hvordan brann- og redningstjenesten skal organiseres ut fra de konkrete lokale og regionale forhold. Brannstudien foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet skal gi DSB fullmakt til å vurdere behovet for detaljstyring i dimensjoneringsforskriften. Jeg er redd for at et slikt arbeid vil føre til en svekkelse av forskriftene og samtidig de grunnleggende rammevilkårene hos brann- og redningstjenesten. Jeg vil advare mot at DSB blir en sentralstyrt etat som fjerner seg fra det klare demokratiske elementet i organiseringen av brann- og redningstjenesten i Norge. Dessverre ser det ut til å være en trend med «direktoratisering». Under dekke av begreper som samordning, bedre koordinering, robusthet osv fjernes makt, men dermed også myndighet og ansvar fra de folkevalgte. Den samme makten overføres til direktører i direktorater som ikke vil ha den sammen koblingen til kommunene.

3 Et annet viktig element regjeringen må fokusere på i arbeidet med utviklingen av brann- og redningstjenesten er økt målrettet satsning på forbyggende arbeid. Her spiller brann- og feiervesnene en viktig rolle som drivkraft i arbeidet med å få gjennomført nødvendige forebyggende tiltak. Økt fokus og systematisk forebyggingsarbeid vil forhindre og redusere konsekvensene av branner. Forskriften for brannforebygging skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Da er det viktig at kommunens inntektssystem gir rom til dette arbeidet. I februar 2015 fattet regjeringen et viktig vedtak som vil sikre profesjonalisering av brann- og redningstjenesten. Da ble det bestemt at det skal etableres en nasjonal fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges Brannskole i Tjeldsund. Men fagskolen kommer ikke på plass gjennom prinsippvedtak. Regjeringen fulgte ikke opp med midler i inneværende statsbudsjett. Det til tross for en klar lovnad om at det skulle komme en penger i budsjettet for Det skjedde altså ikke. Jo lenger dette skyves ut i tid, jo senere vil fagskolen være på plass. Det er uheldig. Jeg etterlyser derfor en regjering som viser politisk vilje til å prioritere brann- og redningstjenesten. I samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet står samvirkeprinsippet helt sentral. Prinsippet er et bærende element på linje med ansvar, nærhet og likhet. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det er fortsatt store variasjoner i hvor godt samvirke mellom brann- og redningsvesen og andre statelige aktører fungerer. Det bør derfor rettes mer oppmerksomhet på nytten av et slikt samvirke. Eksempelvis kan det bli mer samarbeid mellom brann- og redningstjenesten og Sivilforsvaret. Flere øvelser og mer samtrening, særlig med vekt på ressursutnyttelse og operativ samvirkeledelse vil gi bedre kjennskap til hverandres kapasiteter og begrensninger. Gjennom bistandsinstruksen kan politiet anmode Forsvaret om bistand til innsats mot lyng-, kratt og skogbranner. Forsvaret vil under denne type innsats forholde seg til politiets

4 koordinering og ledelse. Det er krevende i forhold til samvirkeprinsippet ettersom ansvaret for ledelse og koordinering av branner, hvor liv og helse ikke er truet, ligger hos brannsjefen. Forholdene rundt samvirke mellom det kommunale brann- og redningsvesenet, politiet og Forsvaret må klargjøres med tanke på sikker og effektiv utnyttelse av samfunnets totale ressurser. Med Nødnett får politi, brann og helse nytt kommunikasjonsutstyr som understøtter mulighetene for samhandling og samvirke. Dersom politi, brann og helses sentraler i tillegg blir samlokalisert vil det å øve på og sette lokale redningssentral bli betydelig enklere. Et viktig spørsmål for brannsikkerheten i Norge er organisering av 110-sentralene. Jeg tror det er klokt å organisere 110- sentralene etter hvilken overordnet modell som velges for brann- og redningsvesenet. Det er viktig å se varslingssentralene og operasjonssentralene i sammenheng. Store brannvesen vil ha behov for egen styring av operasjoner. Om dette kan gjøres av store eksterne 110-sentraler vil måtte utredes mer, da dette kun i meget begrenset grad er diskutert i brannstudien. Jeg tror det er en feilslutning å sette et befolkningstall til grunn for organisering av 110-sentralene. I Brannstudien foreslås et nedre tall på innbyggere. Et minimum befolkningsgrunnlag på ville bety en 110- sentral som skal dekke hele Nord-Norge. Det er et område på ca km2 med en kjøredistanse på ca. 200 mil. I tillegg til geografiske forhold i Nord-Norge kommer tidvis utfordrende værforhold. Nå legger DSB opp til at 110-sentralene skal følge de nye politidistriktene. Her vil jeg gjerne høre hva Fagforbundet mener vil være den beste løsningen. En annet organisatorisk endring innen branntjenesten ser vi på norske lufthavner. 1. august i år blir Bodø en ren sivil lufthavn. Riktignok med en fortsatt betydelig militær aktivitet. I dag er det Forsvaret som driver flysiden ved Bodø lufthavn. Det er Forsvarets ansatte som brøyter og har ansvaret for brann og redning, der obersten på 132 Luftving bestemmer om rullebanen skal stenges når det eventuelt kreves. Som en del av Avinors strategi for å kutte kostnader har de fattet en prinsippbeslutning om at Avinor skal sette plass-, brann- og redningstjenester ut til private. Bodø er første lufthavn i Norge der Avinor skal etablere et helt nytt driftskonsept for disse tjenestene. For tre uker siden ble det kjent at det er Falck Emergency AB som skal drive brann- og redningstjenesten ved Bodø lufthavn. Kontrakten går over 2 år, med mulighet for ytterligere to års forlengelse.

5 Jeg er klar over at dette er en modell som er relativt vanlig i andre land. Samtidig noterer jeg meg at tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, Svein Arne Pedersen, har uttalt til NRK at «Vi vet allerede nå at staben som i dag driver med brann- og redning skal halveres. I ytterste konsekvens kan det gå ut over sikkerheten ved flyplassen». Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å skryte av Norsk Brannmanns Forum. En ting er at dere organiserer om lag 2500 heltidsbrannmenn og om lag 5000 deltidsbrannmenn. Det er gledelig at Forumet i sin strategiske plan så sterk vektlegger brannpersonells muligheter til å delta aktivt i samfunnsdebatter. Det er viktig i forhold til forebygging og kunnskapsformidling. Samtidig er det helt avgjørende for det norske demokratiet at vi har sterke fagforeninger som er organisert og som bidrar inn i samfunnsdebatten.