Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - NOU 2014: 8 TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉEN FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse: Etter Drammen kommunes vurdering, foreslår utvalget mange, gode tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til kvalifiserte tolker. Tiltakene vil, samlet sett, bidra til mer og bedre bruk av tolk, og dermed fremme et likeverdig tjenestetilbud for alle. Utvalget foreslår å lovfeste offentlige tjenesteyteres plikt til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Forvaltningsloven er ikke tydelig på når tolk må brukes for at forvaltningen skal oppfylle sin veilednings- og informasjonsplikt. I dag stilles det heller ikke krav til tolkens kvalifikasjoner. Drammen kommune legger til grunn at en tydeliggjøring av når tolk skal brukes og innføring av krav til tolkens kvalifikasjoner vil styrke kommunens evne til å gi et likeverdig tjenestetilbud til alle sine innbyggere. I en stadig mer presset kommuneøkonomi, er det viktig at staten tar økonomisk ansvar for å sikre rettssikkerheten til mennesker med svake norskkunnskaper. Økt kompetanse hos tolken vil medføre en prisøkning på tolketjenester. For kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, vil et krav om bruk av kvalifisert tolk kunne medføre en betydelig utgiftsøkning. Drammen kommunen kan derfor bare støtte forslaget om å innføre en plikt til å bruke kvalifisert tolk dersom kommunene får kompensert merkostnadene som følger av endringen. Dersom det blir aktuelt å innføre en lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk, vil Drammen kommune komme tilbake med ytterligere synspunkter i høringsrunden. Kommunen er enig med utvalget i at det er viktig å synliggjøre utgifter til tolk i budsjettene. Drammen kommune vil komme tilbake med nærmere innspill dersom det fremmes konkrete forslag om å innlemme utgifter til tolketjenester i KOSTRA. Departementet har bedt om innspill til prioritering av tiltakene utvalget foreslår. Drammen kommune vil anbefale at tiltak som kan bidra til å øke tilfanget av kvalifiserte tolker raskt, prioriteres. Dette gjelder bl.a. tiltak 21, 32, 38, og 39. Osmund Kaldheim rådmann á Jan Sivert Jøsendal utdanningsdirektør 1

2 â HØRING - NOU 2014: 8 TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Hensikten med saken Saken gjelder en offentlig høring av NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor. Hensikten med saken er å gi Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet innspill på tiltakene utvalget foreslår og synspunkter på hvilke forslag som bør prioriteres. Regjeringen vil ta stilling til forslagene etter at høringsuttalelsene er vurdert. Høringsfristen er tirsdag 31. mars Saksutredning Utvalgets mandat har vært å utrede og fremme forslag til samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor. Utvalget har tatt for seg tolking mellom norsk og andre talespråk. Tolking for døve har ikke vært en del av utvalgets mandat. Utvalgets konklusjon er at underforbruk og manglende kvalitetskrav til tolker fører til at rettssikkerhet og likeverd er truet. I tillegg mener utvalget at det er feil bruk av ressurser når samfunnet kvalifiserer tolker som ikke blir benyttet i offentlig sektor. Utvalgets oppfatning er at et hovedmål må være at tolking i offentlig sektor skal bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling. En naturlig følge av dette målet er at offentlige myndigheter benytter kvalifiserte tolker og at det til enhver tid skal være nok kvalifiserte tolker til å kunne møte samfunnets behov for tolketjenester. Tolking må, ifølge utredningen, anses som en integrert del av oppgaveløsningen i sektorene. Utvalget har foreslått 77 tiltak. En oversikt over tiltakene finnes i vedlegg 3. Utvalget foreslår å innføre en ny lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk, tolkeloven, se NOUens kapittel 17. Det foreslås en bestemmelse om plikt til å bruke kvalifisert tolk i situasjoner der det, av hensyn til rettssikkerhet og likebehandling, er påkrevet at forvaltningsorganet benytter tolk for at den enkelte skal kunne ivareta sine interesser. Utvalget er av den oppfatning at dette er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett. Med kvalifisert tolk menes at tolken, som et minimum, må oppfylle vilkårene for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. For å kunne være registrert i Nasjonalt tolkeregister, må tolken minst oppfylle kriteriene for kvalifikasjonskategori 5, se nærmere om dette i vedlegg 4. Typiske situasjoner der hensynet til rettssikkerhet og likebehandling tilsier bruk av tolk, er i kritisk viktige situasjoner eller når det skal treffes enkeltvedtak av inngripende karakter. Eksempler på dette er behov for nødvendig helsehjelp, vedtak fattet av barnevernet eller NAV og vedtak etter opplæringsloven. Ved enkeltvedtak vil plikten i utgangspunktet også gjelde under hele saksforberedelsen og ved formidling av utfallet av saken. Det er vanskelig, på generelt grunnlag, å skille klart mellom når forvaltningsorganer bør bruke tolk og når det foreligger en plikt til å bruke tolk. Vurderingen må gjøres konkret i det enkelte tilfellet. Utvalget foreslår at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om i hvilke situasjoner det skal stilles krav til bruk av kvalifisert tolk. Bestemmelsen om plikt til å bruke tolk foreslås innført fra , mens andre bestemmelser kan innføres tidligere. Lovforslaget må ses i sammenheng med forslaget om en opptrappingsplan for tolketjenester i perioden Planen skal bidra til en så stor økning i kvalifiserte tolker at antallet er tilstrekkelig innen den foreslåtte plikten til å bruke kvalifisert tolk inntrer, se s. 14 i vedlegg 1. 2

3 Utvalget peker på at tolking må anses som en integrert del av oppgaveløsningen og at kommunikasjon via tolk må være en naturlig del av driften i offentlige etater. For å synliggjøre tolkeutgifter i budsjettene, foreslår utvalget at det for kommunenes del bør vurderes om utgifter til tolketjenester skal innlemmes i KOSTRA (se s. 68 i vedlegg 1). Drammen kommune har en egen språktjeneste som er en avdeling i Introduksjonssenteret. Avdeling Språktjenester har ansvaret for tolketjenester (tolking og oversetting) og undervisning i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. I tillegg til Drammen kommune betjener avdelingen Språktjenester 14 nabokommuner og like mange fjerntliggende kommuner. Avdelingen har syv ansatte. Av disse er det fem som arbeider med tolking i tillegg til annet arbeid, som for eksempel språkkonsulent, undervisning og kontorarbeid. Når tolketjenesten ikke selv har kapasitet til å ta et tolkeoppdrag, kjøpes tjenester eksternt. Antall tolkeoppdrag i Drammen kommune er økende, fra rundt oppdrag i 2011 til nærmere oppdrag i Under 10 prosent av tolkeoppdragene utføres av ansatte i tolketjenesten. For de øvrige oppdragene benyttes hovedsakelig oppdragstakere. Språktjenester har ansvaret for kontrakter, erklæringer, oppfølging og veiledning, timelister, lønn og sosiale utgifter for de rundt 200 tolkene som benyttes som oppdragstakere. Drammen kommune har retningslinjer for bruk av tolk og tolketjenester. Retningslinjene er tilgjengelige på kommunenes nettsider. Kommunen har også et informasjonsskriv rettet mot brukerne av tolketjenester. Skrivet finnes på 15 språk og er tilgjengelig på kommunens nettsider. Nasjonalt tolkeregister er delt inn i fem ulike kvalifikasjonskategorier (vedlegg 4). Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefaler å bruke tolker i de to laveste kategoriene kun når man ikke finner tolk i kategori 1-3 eller når disse ikke er tilgjengelige. Tolketjenesten anslår at prosent av tolkeoppdragene utføres av en tolk i de tre øverste kvalifikasjonskategoriene. Rundt 60 prosent av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke er registrert i Nasjonalt tolkeregister. De aller fleste av disse antas imidlertid å ha reelle kvalifikasjoner som ville gi rett til registrering. Utfordringen er at ventetiden for å få tatt nødvendige tester mv. er svært lang (flere år). En annen utfordring for tolketjenesten i Drammen, er at de best kvalifiserte tolkene holder til i Oslo. Disse prioriterer oppdrag for f.eks. rettsapparatet, politiet og utlendingsmyndighetene som har lenger varighet og er bedre betalt. Tolketjenesten i Drammen kommune skal være selvfinansierende, og yter tolketjenester til selvkost til kommunale virksomheter. Per i dag går tolkevirksomheten i underskudd. Underskuddet dekkes opp av avdelingens inntekter på tjenester som for eksempel salg av kurs i samfunnskunnskap. Mange virksomheter i Drammen kommune har høye utgifter til tolk. Eksempelvis kan det nevnes at Senter for oppvekst i 2014 hadde tolkeutgifter på om lag 1,56 mill. kroner. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering foreslår utvalget mange, gode tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til kvalifiserte tolker. Tiltakene vil, samlet sett, bidra til mer og bedre bruk av kvalifisert tolk og dermed fremme et likeverdig tjenestetilbud for alle. De fleste tiltakene er rettet mot statlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Rådmannen går ikke nærmere inn på disse tiltakene. Utvalgets hovedforslag er, slik rådmannen ser det, forslaget om å lovfeste offentlige tjenesteyteres plikt til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Allerede i dag følger det av enkelte særlover at kommunale virksomheter i visse situasjoner er forpliktet til å bruke tolk. Forvaltningsloven pålegger forvaltningen en veilednings- og informasjonsplikt. Forvaltningsloven gir imidlertid ikke 3

4 klare føringer for når forvaltningen må bruke tolk for å oppfylle sin veilednings- og informasjonsplikt. En egen lov som tydeliggjør når tolk skal brukes, vil være en fordel, både for innbyggerne og for forvaltningen. I dag stilles det ikke krav til tolkens kvalifikasjoner. Rådmannen legger til grunn at økt kompetanse hos tolkene vil styrke kommunens evne til å gi et likeverdig tjenestetilbud til alle sine innbyggere. Rådmannen forutsetter at en slik bestemmelse ikke settes i kraft før tilgangen til kvalifiserte tolker er stor nok til å dekke behovet. Dersom det blir aktuelt å innføre en lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk, vil Drammen kommune komme tilbake med synspunkter i høringsrunden. Økonomiske og administrative konsekvenser I en stadig mer presset kommuneøkonomi, er det viktig at staten tar økonomisk ansvar for å sikre rettssikkerheten til mennesker med svake norskkunnskaper. Økte kvalifikasjoner hos tolkene vil medføre en prisøkning på tolketjenester. For kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, vil et krav om bruk av kvalifisert tolk kunne medføre en betydelig utgiftsøkning. Rådmannen kan derfor kun støtte forslaget om å lovfeste plikten til å bruke kvalifisert tolk, dersom staten fullfinansierer dette kvalitetsløftet. Når det gjelder forslaget om å vurdere om utgifter til tolketjenester skal innlemmes i KOSTRA, er rådmannen enig med utvalget i at det er viktig å synliggjøre utgifter til tolk i budsjettet. Forutsatt at det kun er regnskapstall som skal rapporteres, vil det å innlemme tolkeutgifter i KOSTRA ikke medføre merarbeid eller kostnader av betydning for kommunen. Rådmannen foreslår at Drammen kommune kommer tilbake med mer konkrete innspill når det eventuelt fremmes konkrete forslag til å innlemme utgifter til tolketjenester i KOSTRA. Rådmannens forslag til høringsuttalelse Etter Drammen kommunes vurdering, foreslår utvalget mange, gode tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til kvalifiserte tolker. Tiltakene vil, samlet sett, bidra til mer og bedre bruk av tolk, og dermed fremme et likeverdig tjenestetilbud for alle. Utvalget foreslår å lovfeste offentlige tjenesteyteres plikt til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Forvaltningsloven er ikke tydelig på når tolk må brukes for at forvaltningen skal oppfylle sin veilednings- og informasjonsplikt. I dag stilles det heller ikke krav til tolkens kvalifikasjoner. Drammen kommune legger til grunn at en tydeliggjøring av når tolk skal brukes og innføring av krav til tolkens kvalifikasjoner vil styrke kommunens evne til å gi et likeverdig tjenestetilbud til alle sine innbyggere. I en stadig mer presset kommuneøkonomi, er det viktig at staten tar økonomisk ansvar for å sikre rettssikkerheten til mennesker med svake norskkunnskaper. Økt kompetanse hos tolken vil medføre en prisøkning på tolketjenester. For kommuner med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, vil et krav om bruk av kvalifisert tolk kunne medføre en betydelig utgiftsøkning. Drammen kommunen kan derfor bare støtte forslaget om å innføre en plikt til å bruke kvalifisert tolk dersom kommunene får kompensert merkostnadene som følger av endringen. Dersom det blir aktuelt å innføre en lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk, vil Drammen kommune komme tilbake med ytterligere synspunkter i høringsrunden. Kommunen er enig med utvalget i at det er viktig å synliggjøre utgifter til tolk i budsjettene. Drammen kommune vil komme tilbake med nærmere innspill dersom det fremmes konkrete forslag om å innlemme utgifter til tolketjenester i KOSTRA. Departementet har bedt om innspill til prioritering av tiltakene utvalget foreslår. Drammen kommune vil anbefale at tiltak som kan bidra til å øke tilfanget av kvalifiserte tolker raskt, prioriteres. Dette gjelder bl.a. tiltak 21, 32, 38, og 39. 4

5 Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor Departementets høringsbrev ingsbrev.pdf Oversikt over tiltak Nærmere om kvalifikasjonskategorier á 5