Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen. avvisning eller realitetsbehandling?

Transkript

1 Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen avvisning eller realitetsbehandling?

2 Har kommunen kompetanse til å avvise uten realitetsbehandling en søknad som fullt ut eller i det vesentlige er identisk med en tidligere søknad, og som inngis forholdsvis kort tid etter at den tidligere er avslått og evt stadfestet etter klage? Eller må søknaden realitetsbehandles av kommunen?

3 Utgangspunkter Vedtak av kommunen må på påklages innen klagefristen. Klageinstansens vedtak i klagesak er endelig og kan ikke påklages. Forvaltningen kan i visse tilfeller omgjøre sine vedtak av eget tiltak (uten klage), jf. fvl. 35 Forvaltningen har plikt til å behandle søknader Vedtak om avvisning av en søknad fra realitetsbehandling krever hjemmel. Vedtak om avvisning kan påklages særskilt

4 Justisdepartementets lovavdelingens brev til LMD, sak 2005/4106 Bakgrunnen var LMD s rundskriv M-6/2003, der det stod følgende om behandling av bl.a saker etter jordloven 12: "Kommunen avgjør om en søknad skal tas opp til realitetsbehandling. Søknader som tidligere er avgjort av overordnet organ kan ikke tas opp til realitetsbehandling på nytt med mindre det er kommet til nye momenter av betydning for saken eller det har gått lang tid siden saken sist ble behandlet. Som hovedregel bør en sak kunne tas opp til ny behandling dersom det har gått mer enn 10 år siden forrige behandling. Dersom kommunen finner at det ikke er grunnlag for å imøtekomme anmodningen om ny behandling av en tidligere avgjort sak, skal anmodningen avvises. Kommunens avvisningsvedtak kan påklages til fylkeslandbruksstyret på vanlig måte."

5 Lovavd. forts.: Ny søknad anses nesten alltid som en ny sak, og alltid der det er endringer i faktum eller i planen i saker med flere interessenter vil personer med mer avledede interesser enn søkeren såkalte tredjepersoner - ikke ha noe egentlig krav på rettsbeskyttelse av sine interesser På denne bakgrunn mente lovavdelingen at forvaltningen i slike saker i utgangspunktet vil ha plikt til å behandle nye søknader uavhengig av om det foreligger nye omstendigheter eller ikke. Da må kommunen som må ta stilling til avvisning eller realitetsbehandling For det tilfellet at «søknaden» skulle måtte anses som en begjæring om omgjøring av klageinstansens tidligere vedtak, må omgjøringsbegjæringen behandles av klageinstansen. Ta kontakt om nødvendig og spør oss.

6 Lovavd. forts.: Det klare utgangspunktet er etter Lovavdelingens syn at førsteinstansen, når den har kompetanse til å behandle en ny søknad, også har plikt til å gjøre dette. At søknaden i det vesentlige er identisk med den forrige og at det er gått kort tid siden behandlingen av den forrige søknaden ble behandlet, er ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag til å avvise saken. Dette utgangspunktet må ses i sammenheng med at en ny realitetsbehandling etter omstendighetene kan gjøres ganske summarisk fordi saken allerede er utredet gjennom den tidligere behandlingen.»

7 Lovavd. forts.: «Kompetanse til å avvise en søknad må etter Lovavdelingens syn i tilfelle forutsette at det er gått kort tid, at det heller ikke foreligger endringer av en viss betydning, og at realitetsbehandling av søknaden vil innebære praktiske ulemper for forvaltningsorganet som ikke står i noe rimelig forhold til det som kan oppnås ved plikt til å behandle saken på ny. En slik situasjon foreligger etter vårt syn neppe i den typen saker som det her er tale om. Vi kan uansett vanskelig slutte oss til det standpunktet om avvisning som fremgår av sitatet foran fra rundskriv M-6/2003.» Slik jeg ser det ikke grunn til å gjøre forskjell mht. byggesaker. Se variasjoner over samme tema i SOMB sak 2010/14 og 2010/2776)

8 Somb 2010/14 «Lovavdelingen har i en uttalelse 18. januar 2006 drøftet enkelte spørsmål knyttet til kommunens kompetanse til å behandle en søknad når overordnet forvaltningsorgan tidligere har fattet vedtak i saken. Lovavdelingen la bl.a. til grunn at i saker med flere interessenter vil personer med mer avledede interesser enn søkeren såkalte tredjepersoner ikke ha noe egentlig krav på rettsbeskyttelse av sine interesser. På denne bakgrunn mente lovavdelingen at forvaltningen i slike saker i utgangspunktet vil ha plikt til å behandle nye søknader uavhengig av om det foreligger nye omstendigheter eller ikke.»

9 Somb 2010/14 forts.: «Det har «formodningen mot seg at adgang til å få behandlet en ny likelydende søknad skulle medføre en ustrakt åpning for omgåelse av reglene om klagefrist i forvaltningsloven 29 og omgjøringsregelen i 35.» En ny realitetsbehandling vil etter omstendighetene kunne gjøres nokså summarisk fordi saken allerede vil være utredet i forbindelse med den tidligere behandlingen. I forlengelsen av dette, er jeg også enig med klageren i at hensynet til økt arbeidsmengde i kommunen ikke kan utgjøre noe selvstendig grunnlag for å unnlate realitetsbehandling med mindre søknaden skulle være fremsatt mer eller mindre i en sjikanøs hensikt. Det synes å være alminnelig antatt at forvaltningen har adgang til å avvise å realitetsbehandle gjentatte søknader om det samme dersom disse må sies å være fremmet i sjikanehensikt. I saken her er det imidlertid ingen holdepunkter for å anta at dette er tilfelle, og verken kommunen eller fylkesmannen har anført dette. Slik jeg ser det, må det mer enn to søknader til før avvisning kan skje på dette grunnlaget.»

10 Somb 2010/2776 ( ) Jeg finner grunn til å presisere at hovedregelen er at en søknad skal realitetsbehandles. En avvisning krever hjemmel. Dersom søknaden skulle være fremsatt i sjikanehensikt, synes det å være alminnelig antatt at forvaltningen kan ha en adgang til å avvise gjentatte søknader om det samme. Der det er gjort bygningsmessige endringer i tiltaket før den nye søknaden innsendes, gjør hensynene bak hovedregelen om realitetsbehandling seg gjeldende med styrke. Det kan nok diskuteres hvor små endringer som skal til før man ikke lenger kan tale om identiske søknader. Dette er imidlertid forhold som kan bringes på det rene ved en ny realitetsbehandling, og ved små endringer vil den nye behandlingen kunne gjøres mindre omfattende fordi de vesentlige sidene av saken allerede kan være utredet i forbindelse med den tidligere behandlingen.

11 Støttes også av juridisk teori Bl.a Woxholths kommentarutgave til forvaltningsloven 2011 s. 239: «Etter min mening bør man bestrebe seg på at alle søknader realitetsbehandles, men dette kan jo gjøres enkelt i de tilfellene som her diskuteres. Grunnen til at det vurderes avvisning, vil jo her nettopp være at saken nylig er avgjort og at noe nytt ikke har kommet til. Er det tilfellet, vil realitetsbehandlingen kunne bli meget enkel. Noen byrde for organet vil dette derfor i praksis ikke innebære. En byrde forutsetter at det må foretas en mer prinsipiell og grundig vurdering. Og da er det ingen tvil om at det foreligger plikt til å realitetsbehandle søknaden.

12 Forholdet mellom klageinstansen og kommunen Er underinstansen (kommunen) bundet av de standpunkter FM som klageinstans har inntatt ved behandling av den første søknaden? Dersom søknad nr. 2 anses som en ny søknad har ikke Fylkesmannen som klageinstans noen instruksjonsrett overfor kommunen mht. utfallet av den nye søknaden. Et evt avvisningsvedtak av kommunen kan påklages til FM, jf. fvl. 2, tredje ledd, jf. pbl Dersom søknad nr. 2 anses som en omgjøring av Fylkesmannens endelige vedtak i sak nr. 1 (og ikke ny sak), må Fylkesmannen behandle saken som en omgjøringsak.