Lovlighetskontroll 59

Transkript

1 Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Vedtak som treffes i folkevalgte organ krav til begrunnelse Lovlighetskontroll 59 Et middel for å få avklart rettslig tvil uten å måtte gå til domsstolene Videre er ordningen begrunnet i hensynet til: Rettssikkerhet Faglig kvalitet på forvaltningens avgjørelser Forvaltningens omdømme 1

2 Lovlighetskontroll 59 Statlig kontroll av lovligheten av avgjørelse truffet av kommunale folkevalgte organ eller kommunens administrasjon Ikke klage i forvaltningslovens forstand Representerer en sikkerhetsventil Rettskilder Kommuneloven 59 (inntatt i kompendiet) Veileder om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 H-2299 KMD s nettside: tolkningsuttalelser, kommuneloven. Kommuneloven med kommentarer av Overå og Bernt 5. utgave 2

3 Kommuneloven 59 - hvilke avgjørelser kan kreves lovlighetskontrollert? Alle endelige kommunale realitetsavgjørelser, truffet av folkevalgte organ eller administrasjonen Omfatter også: 1. Rett til å kreve kontroll med lovligheten av avgjørelser om lukking av møter 2. Rett til å kreve kontroll med avgjørelser om habilitet Avgjørelser som ikke kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse og avskjed Om reglene i lov om offentlige anskaffelser er fulgt Interne innstillinger, råd og uttalelser der kommunen selv treffer realitetsvedtak Uttalelser og meningsytringer av ren politisk art 3

4 Skillet mellom offentligrettslige og privatrettslige sider ved en avgjørelse Bare de offentligrettslige sidene av avgjørelsen som kan lovlighetskontrolleres Spørsmål knyttet til om det eksisterer en privatrettslig forpliktelse for kommunen, og innhold og omfang av denne kan ikke gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll Hvem kan kreve kontroll etter kommuneloven 59? Minst 3 medlemmer av kommunestyret, jf. 59 nr. 1 Klagen må være underskrevet av minst 3 kommunestyremedlemmer Varamedlemmer er ikke å anse som medlemmer av kommunestyret i relasjon til kommuneloven 59 Unntak: Vedtak truffet i møte der varamedlemmet har møtt Fylkesmannen, jf. av eget tiltak, jf. 59 nr. 5 4

5 Når må kravet være fremsatt? Kravet om lovlighetskontroll må være fremsatt innen 3 uker fra vedtaket ble truffet (fristen er fastsatt i egen forskrift) Fristen er absolutt (kan ikke gis oppreisning mot fristoverskridelse) NB: Tidsfristen gjelder ikke for Fylkesmannens overprøving Lovlighetsklagens innhold Det bør fremgå av klagen hva kommunestyrerepresentantene mener er feil ved avgjørelsen som kreves lovlighetskontrollert Hvilke feil mener man er begått? Hvilke lovbestemmelser mener man ikke er fulgt? Ikke grunnlag for å kreve lovlighetskontroll hvis man kun er politisk uenig i avgjørelsen 5

6 Saksbehandlingen Klage skal fremsettes for det organet som har truffet avgjørelsen Organet skal normalt vurdere saken på ny Lovlighetskontroll har ikke oppsettende virkning hvis ikke organet selv eller fylkesmannen særskilt fastsetter det Innebærer at kontrollen gjennomføres selv om vedtaket er satt i verk Det er ikke klagerett på Fylkesmannens avgjørelse Innhold og omfang av kontrollen Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen: a) Er innholdsmessig lovlig, (materiell kompetanse) dvs. om avgjørelsen bygger på en korrekt lovtolkning b) Er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og (personell kompetanse) c) Er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) dvs. om saksbehandlingsreglene er fulgt 6

7 Resultatet av lovlighetskontrollen Kommunens avgjørelse stadfestes dersom den er lovlig og oppheves dersom den er ulovlig Fylkesmannen har ikke myndighet til å treffe ny realitetsavgjørelse i saken Dersom det er kommet til nye opplysninger av betydning for saken etter kommunens behandling av denne, kan saken returneres for ny behandling i kommunen Særlig om lovlighetskontroll av eget tiltak Stor utstrekning opp til Fylkesmannens skjønn Myndigheten til kontroll etter 59 nr. 5 bør brukes med varsomhet Brukes der det foreligger klare indikasjoner på at avgjørelsen er ulovlig Fylkesmannen bør vektlegge informasjon og veiledning overfor kommunene fremfor kontroll av avgjørelser av eget tiltak 7

8 Omfanget av lovlighetskontroller 2015: : : : 12 Ca. 70 % av avgjørelsene blir stadfestet I tillegg mottar vi en mengde anmodninger om å foreta lovlighetskontroll av eget tiltak Vedtak som treffes i folkevalgte organ krav til begrunnelse Utgangspunktet er at det folkevalgte organet selv som tar stilling til om en sak er forsvarlig utredet og vedtak kan treffes Når folkevalgte organ treffer enkeltvedtak, dvs. et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, gjelder forvaltningsloven krav til saksbehandling fullt ut, herunder lovens krav til begrunnelse 8

9 Hvorfor begrunne vedtak? Lovfastsatt plikt til å begrunne enkeltvedtak Rettssikkerhet Sikre at korrekte avgjørelser blir truffet Lettere å forsone seg med utfallet Verdi for forvaltningsorganer/domstoler ved overprøving Bidrar til å skape en mer konsekvent og stabil praksis Lovfestet og ulovfestet forvaltningsrett All saksbehandling skal være forsvarlig. Et generelt saksbehandlingskrav. Forvaltningen (folkevalgte og administrasjonen) må bygge sine avgjørelser på saklige og relevante hensyn Avgjørelsen må videre ikke være et utslag av såkalt myndighetsmisbruk 9

10 Krav til begrunnelsens innhold Fvl Den rettslige begrunnelse henvisning til lovhjemmel 2. Redegjørelse av faktum hvilke faktiske forhold bygger vedtaket på 3. Skjønnsutøvelsen De avgjørende hovedhensyn, henvisning til retningslinjer Eksempel Administrasjonen har avslått en søknad om dispensasjon for bygging av hytte i strid med pbl. 1-8 (forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjø). Vedtaket blir påklaget av den private part. Saken legges frem for politisk behandling. Innstilling til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Innstillingen er begrunnet. Forslag fra en representant: Stryk ordet ikke. Forslaget til nytt vedtak vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Klagen tas til følge. Ingen ny begrunnelse. 10

11 Oppsummering Folkevalgte organ må begrunne sine enkeltvedtak dersom administrasjonens saksutredning ikke inneholder en dekkende begrunnelse for organets avgjørelse. Dette krever et samspill mellom det politiske organet og administrasjonen. Dersom saken ikke er utredet med sikte på det resultat som organets flertall ønsker, vil det ofte være hensiktsmessig at behandlingen av saken utsettes til neste møte. 11