Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/ Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Kommunestyrets vedtak i sak 87/09 sendes ikke til Fylkesmannen for lovlighetskontroll. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Krav om lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak i sak 87/09 m/vedlegg. Bakgrunn: I kommunestyremøte 27. oktober 2009, ble sak 87/09 behandlet. Saken omhandlet ansettelsen av Bjørn-Atle Hansen som rådmann i fast stilling. Det var fremmet slik innstilling: Kommunestyret tilsetter Bjørn-Atle Hansen som rådmann i fast stilling når åremålskontrakten hans utløper Lønns- og arbeidsbetingelser fastsettes av formannskapet. Innstillingen ble vedtatt med 26 mot 7 stemmer. Dokumentene i saken var ikke unntatt offentlighet, men selve debatten i kommunestyret ble behandlet for lukkede dører i medhold av kommuneloven 31, nr. 3, tredje punktum. Saken var i forkant av kommunestyrebehandlingen blitt behandlet i administrasjonsutvalget og formannskapet som hadde tiltrådt innstillingen. I skriv av 28. oktober 2009 har kommunestyremedlemmene Arnt Ivar Pedersen, Trine Noodt, Per Tore Beck Nygaard, Rolf Heggeli, John Ellila, Rolf Pedersen og Kristian Johnsen, fremmet krav om lovlighetskontroll av kommunestyrevedtaket og avgjørelser truffet i forbindelse med behandlingen av vedtaket. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Begjæringen om lovlighetskontroll er sendt ordfører Geir Ove Bakken. Det er derfor ordføreren selv som fremmer saken for kommunestyret som rette organ.

2 Vurdering: 1. Allment om saklighetskontroll Etter kommuneloven 59 nr. 1 kan [t]re eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget [ ] sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. 31, og avgjørelser om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Bestemmelsen ble sist endret ved lovendring av , som trådte i kraft 1. juli Det rettslige utgangspunktet er at alle avgjørelser truffet av et folkevalgt organ, er gjenstand for lovlighetskontroll etter 59. Det kreves imidlertid at det er minimum tre medlemmer av kommunestyret fremmer et slikt krav. I vår sak er kravet fremmet av til sammen seks kommunestyremedlemmer og vilkåret er dermed oppfylt. 2. Lovlighetskontroll av avgjørelse i kommunestyresak 87/ Innledning Begjæringen om lovlighetskontroll er fremmet i forbindelse med en konkret sak, nemlig avgjørelsen om at rådmann Bjørn-Atle Hansen skal tilbys fast stilling som rådmann. Foruten at det er fremmet begjæring om lovlighetskontroll av selve realitetsbehandlingen i kommunestyret, så er det også fremmet lovlighetskontroll av ulike prosessledende spørsmål i forbindelse med selve avgjørelsen i kommunestyret. I saksfremlegget til kommunestyret vil vi måtte foreta en gjennomgang av de ulike krav om lovlighetskontroll som er fremsatt overfor de ulike avgjørelser som er truffet Unntak for personalsaker Etter kommuneloven 59 nr. 1 er [a]vgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed [ ] ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Avgjørelsen om å ansette rådmann Bjørn-Atle Hansen som rådmann i fast stilling, er dermed ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Dette følger klart av lovens ordlyd og er lagt til grunn i fast og langvarig forvaltningspraksis. Visse prosessledende avgjørelser truffet i forbindelse med ansettelsessaken vil imidlertid være gjenstand for lovlighetskontroll. Etter siste lovendring gjelder dette bl.a. spørsmålet om inhabilitet og om saken skal gå for lukkede dører. 2.3 Tilretteleggelse av saken I begjæringen om lovlighetskontroll er det hevdet at ordføreren har brutt lovgivning og/eller innarbeidede prinsipper for forsvarlig saksbehandling og møteledelse?

3 Det man tenker på her er at man har valgt å ikke fremme en prinsippsak om kommunens praktisering av åremålsstillinger samtidig med, eller i forkant av, at man behandlet spørsmålet om rådmann Bjørn-Atle Hansen skulle tilbys fast stilling. I den aktuelle saken var det kun ansettelsen av rådmann Bjørn-Atle Hansen som var gjenstand for avgjørelse. Det var ikke lagt opp til noen prinsippavgjørelse om kommunes forhold til åremålsstillinger som sådan. Det forefinnes heller ingen lovmessige skranker, eller kommunestyrevedtak, som stiller som krav om at man først må behandle kommunens praksis i forhold til åremålsstillinger før man behandler enkeltsaker om ansettelser. Hvordan kommunen velger å saksforberede og fremme slike saker, er opp til kommunen selv å avgjøre, i vårt tilfelle ordføreren, og er ikke brudd på noen lovmessige krav tvert imot er dette noe som hører inn under kommunens eget frie skjønn å avgjøre og Fylkesmannens adgang til å overprøve slike vurderinger er begrenset og Fylkesmannen bør være tilbakeholden med å overprøve disse vurderingene. 2.4 Behandling for lukkede dører Kommunestyre sin sak 89/09 ble behandlet for lukkede dører, jfr. kommuneloven 31, nr. 3, tredje punktum. Etter denne bestemmelsen skal [p]ersonalsaker [ ] alltid behandles for lukkede dører. Saken gjaldt ansettelsen av rådmann Bjørn-Atle Hansen i fast stilling og det dreide seg dermed om en personalsak. Siden debatten ville dreie seg om han var kvalifisert for stilingen, er det utvilsomt at man hadde adgang til å holde selve debatten for lukkede dører, se kommuneloven med kommentarer (Overå, Bernt), 4. utg. s Dette ble også lagt til grunn av kommunelovutvalget i utkastet til ny kommunelov hvor det ble uttalt at [i] likhet med det som foreslås for andre personalsaker, se utkastets 27, nr. 3, 3. pkt.( 31 i den vedtatte loven), må det imidlertid være riktig å la slike ansettelsessaker [les:ansettelse av administrasjonssjef] gå for lukkede dører, både av hensyn til søkerne og for å muliggjøre en friest mulig informasjons- og meningsutveksling, se NOU 1990:13, Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner, kapitel 25. Merknader til 22. Selv om det i vår sak altså dreide seg om skikketheten til øverste administrative leder i kommunen, vil viktige personhensyn gå foran offentlighetenes behov for innsyn i debatten. Dokumentene var for øvrig offentlige og allmennheten hadde derfor innsyn i saksbehandlingen som sådan. 2.5 Inhabilitet Spørsmålet om inhabilitet dreier seg om kommunestyrets vedtak er gyldig når saksfremlegget er skrevet av en konsulent på personalavdelingen og undertegnet av assisterende rådmann og personalsjef. Alle disse personene er organisatorisk underlagt rådmannen. I begjæringen om lovlighetskontroll, er det hevdet at disse personene er inhabile. Forvaltningslovens habilitetsavgjørelse etter 6, tredje ledd, har imidlertid et snevrere anvendelsesområde enn 6, første og annet ledd ved at loven når det gjelder s.k. avledet inhabilitet kun gjelder det å treffe avgjørelse, ikke å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse som ellers gjelder for habilitetsreglene.

4 Selve avgjørelsen om å ansette rådmannen ble truffet av kommunestyret etter å ha vært behandlet i administrasjonsutvalget og formannskapet. At noen i administrasjonen er med å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen, vil derfor ikke medføre inhabilitet. Det er ordføreren som formelt har vært saksbehandler i saken, det foreligger en saksutredning og saken har vært forsvarlig behandlet i flere utvalg. Det er derfor vanskelig å se at det foreligger andre grunner for inhabilitet. På bakgrunn av ovennevnte er det vanskelig å se at det skal være noen holdepunkter for å hevde at saken er forelagt folkevalgte organer uten at saken er forsvarlig utredet, slik det hevdes i begjæringen om lovlighetskontroll. 2.6 Kommunestyrets adgang til å delegere til formannskapet Det er riktig som anført i klagen at [k]ommunestyret ansetter selv administrasjonssjefen, jfr. kommuneloven 22 nr 2. Siden det i loven er presisert at det er kommunestyret selv som må treffe denne avgjørelsen, er det ikke adgang til å delegere denne beslutningskompetansen til andre. Men også i forhold til den tidligere kommunestyreloven 36, var det sikkert antatt at bestemmelsen ikke var til hinder for at rådmannens lønn kunne fremforhandles av andre organ. Ved vedtakelsen av kommuneloven ble dette ytterligere fastslått ved at bestemmelsen om fastsettelsen av lønns- og arbeidsvilkår ble tatt ut av loven. Det er nå lagt til grunn som sikker rett at det er adgang for kommunestyre å overlate forhandlingene av om lønns- og arbeidsvilkår til andre organ, se Kommunalrett 4. utg. (Bernt, Overå, Hove), s Øvrige klagegrunner Det er ordføreren som er møteleder i kommunestyret, jfr. koml. 32 nr 4. Det er opp til møteleder selv å fastsette rekkefølgen for behandlingen av sakene og hvordan debattene i kommunestyret skal avvikles. Det er sikker praksis at møteleder har rett til å bestemme hvor lenge debatten skal foregå ved å foreslå å sette strek etter et bestemt antall innlegg etter siste taler. I den aktuelle saken ble det foreslått satt strek i debatten etter de som hadde tegnet seg under innlegget til 6. taler. Etter at de ulike innleggene ble avholdt, ble derfor debatten avsluttet. Taler 6 ble derfor nektet å komme med et motforslag til innstillingen. Debatten ble avviklet på en forsvarlig måte ved at man fulgte vanlig praksis for møteledelse og at saken ble godt opplyst. Møteledelsen hadde ikke til formål å hindre bestemte representanter til å komme med motforslag til innstillingen, men hadde utelukkende som siktemål å sette en nødvendig sluttstrek for en lang debatt. Når det gjelder de øvrige klagegrunner, er det vanskelig å se hva som her skal være gjenstand for noen lovlighetskontroll. Det synes som om man her i stor grad er kritisk til det kommunale demokratiet og det faktum at det faktisk er det folkevalgte flertall som faktisk vil ha stemmeflertall i saker som behandles i folkevalgte organ. 3. Avslutning

5 Avslutningsvis bemerkes at det ikke er noen feil ved kommunestyrets vedtak. Det er således ingen grunn til å sende vedtaket til lovlighetskontroll. Under enhver omstendighet vil vedtaket fortsatt gjelde slik det er vedtatt. Det gjøres således ingen endringer i kommunestyrets vedtak 87/09. Men for det tilfellet at minimum tre medlemmer av kommunestyret stemmer for en slik begjæring om lovlighetskontroll, vil saken måtte sendes fylkesmannen for lovlighetskontroll. Alta 12. november 2009 Geir Ove Bakken Ordfører... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&