Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 10/ Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Utskrift av kommuneloven ( Om kommunal parlamentarisme ) Bakgrunn: Alta kommunestyre vedtok i forbindelse med behandling av budsjett 2010 at det skulle være en gjennomgang av den administrative og politiske organiseringen til neste valgperiode. Et av målene med gjennomgangen er å finne frem til varige omstillingstiltak for å redusere kommunens totale utgifter. Det ble i den forbindelse opprettet et prosjekt kalt: Omstillling av Alta kommune for å få til den gode kommune med bærekraftig økonomisk utvikling.. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet. I et styringsgruppemøte den fremmet Høyre et ønske om at kommunestyret skulle votere over et forslag om innføring av parlamentarisme i Alta kommune. Dette vil være en form for prøvevotering da innføring av en parlamentarisk styreform tidligst kan vedtas av et nytt kommunestyre etter kommunevalget i 2011 ( jfr. kommunel 18 nr 2 ). Imidlertid er det en forutsetning at det har vært votert over saken i det sittende kommunestyret senest innen 31.desember 2010 for at et nytt kommunestyre skal kunne vedta en slik styringsmodell. Formannskapet har på bakgrunn av ovennevnte ønsket en oversikt over forskjeller/ likheter mellom en formannskapsmodell og en parlamentarisk styringsmodell. Rådmannen vil i denne saken gi en kort oversikt over de to ulike modellene. Saksopplysninger: Kommuneloven åpnet i 1992 for at kommunene kunne innføre en parlamentarisk styringsmodell. Styreformen omhandles i kommuneloven Det er i dag kun Oslo kommune og Bergen kommune som har valgt å innføre parlamentarisme. Nordland, Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner har også valgt parlamentarisme som styringsform. Øvrige kommuner / fylkeskommuner styrer etter formannskapsmodellen. Flere

2 kommuner har de siste årene vurdert å innføre parlamentarisme, men vedtakene er ikke blitt gjennomført. Felles for begge modellene: Kommunestyret er kommunenes øverste politiske organ. I begge modellene velges kommunestyrene ( bystyrene ) ved kommunevalg hvert fjerde år. Kommunestyret har adgang til å opprette styrer, råd og utvalg i begge styringsmodellene: I formannskapsmodellen blir de faste utvalgene ofte omtalt som hovedutvalg mens utvalgene i en parlamentarisk styreform gjerne har betegnelsen komiteer. De faste utvalgene i en formannskapsmodell kan gjennom delegasjon treffe endelige vedtak, mens komiteene ( i en parlamentarisk modell ) i all hovedsak lager innstillinger som behandles i kommunestyret. Formannskapsmodellen: Formannskapet er et utvalg under kommunestyret og fungerer som et arbeidsutvalg for kommunestyret. Formannskapet velges av og blant kommunestyret, og det er sammensatt proporsjonalt ut fra de enkelte partienes representasjon i kommunestyret. Dette innebærer at partiene får representasjon forholdsmessig i forhold til valgoppslutningen. Ordfører velges av kommunestyret. Ordfører er kommunestyrets talsperson utad med ansvar for å organisere arbeidet både i kommunestyret og formannskapet. I en formannskapsmodell velges formannskapet for hele valgperioden og formannskapet kan ikke avsettes av kommunestyret. I formannskapsmodellen ledes administrasjonen av en politisk uavhengig rådmann. Det er et klart og lovbestemt skille mellom folkevalgte og administrasjon. Rådmannen er innstillingsmyndighet i saker til kommunestyret. Rådmannen, sammen med sektorledere/ kommunalledere utgjør kommunens toppledelse. Parlamentarisk modell: Parlamentarisk styreform i en kommune er en alternativ organisasjonsmåte på politisk side. Styringsformen vil også ha konsekvenser for den administrative organiseringen. Hovedinnholdet er at kommunestyret velger et kommuneråd ( byråd ), som i hovedsak overtar arbeids- og ansvarsområdene som formannskapet og rådmannen har etter formannskapsmodellen. Kommunerådet er et politisk sammensatt råd på linje med regjering og statsråder i statsforvaltningen. Valget skjer som flertallsvalg i motsetning til det som ellers gjelder ved valg av kommunale utvalg og styrer ( 19 nr.4 ). Dette innebærer at mindretallet i kommunestyret som oftest ikke vil være representert i kommunerådet. Den som velges til medlem i kommunerådet behøver ikke å være valgt inn i kommunestyret. Det skal ikke velges varamedlemmer for medlemmene i kommunerådet. Grupper av kommunestyremedlemmer som ikke blir valgt til å delta i kommunerådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse ( 21 ). Hvor mye dette er og

3 hvordan dette skal gjøres, må vurderes konkret, hvor sekretariatshjelp og annen assistanse fordeles etter saklige og generelle kriterier knyttet til gruppenes størrelse. Vervet som kommunalråd kan ikke kombineres med andre kommunale verv. Den som velges som medlem i et kommuneråd må derfor fratre sine øvrige kommunale verv ( 19 nr.7). Dersom for eksempel en ordfører skulle bli valgt inn i kommunerådet vil han/ hun måtte fratre vervet som ordfører. Det er kommunerådet som innstiller overfor kommunestyret ( 20 nr.2 ). Ved en parlamentarisk styreform bortfaller formannskapet. Funksjonene som ordfører og varaordfører beholdes og disse velges blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører vil imidlertid ha en mer tilbaketrukket rolle enn i formannskapsmodellen ( mer tilsvarende stortingspresidenten ). Ordfører vil være ansvarlig for å organisere arbeidet i kommunestyret. Kommunerådet er parlamentarisk ansvarlig overfor kommunestyret og avhengig av kommunestyrets tillit. I en parlamentarisk modell plikter kommunerådet eller en kommunalråd å gå av dersom et flertall av kommunestyrets medlemmer krever dette gjennom et mistillitsvotum. I en parlamentarisk modell er kommunerådet den øverste ledelse for den samlede kommunale administrasjon. Kommunestyret kan tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelsesansvar for deler av den kommunale administrasjonen ( kommunalråd for barnehager og skoler, kommunalråd for helse og sosial etc. ) ( 20 nr.1 ). Når det innføres et kommuneråd bortfaller ordningen med rådmann / administrasjonssjef ( 19 nr.2 ). Kommunestyret kan gi kommunerådet fullmakt til å opprette styrer for særskilte deler av virksomheten. Hastekompetansen ( etter kommunelovens 13 ) som vanligvis er tillagt formannskapet vil med en parlamentarisk styreform kunne tillegges kommunerådet. Vurdering: Et skifte av styringsmodell vil innebære store organisasjonsmessige endringer for kommunen med omlegging av administrative systemer, rutiner, delegasjoner mv. Det vil også påløpe utgifter knyttet til stillinger, kontorhold mv. ved opprettelsen av et kommuneråd. De økonomiske og organisatoriske konsekvenser ved skifte av styringsmodell er ikke vurdert i denne saken. Dette må utredes nærmere dersom kommunestyret foreslår å innføre en parlamentarisk styreform i Alta kommune i neste valgperiode. Dersom kommunestyret ønsker å votere over om det skal innføres parlamentarisme i neste kommunestyreperiode vil det for eksempel kunne fremmes slike forslag til vedtak: Det innføres parlamentarisk styringsmodell fra neste valgperiode Alternativt : Det innføres ikke parlamentarisk styreform fra neste valgperiode Rådmannen fremmer ikke forslag til innstilling i denne saken. Merknad:

4 Kommunestyret vedtok i møte den å utsette saken og fattet følgende vedtak: Saken utsettes inntil økonomiske konsekvenser av parlamentarisk modell er nærmere utredet. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen fastholder at de økonomiske og organisatoriske konsekvenser ved skifte av styringsmodell må utredes mer detaljert av et politisk sammensatt utvalg dersom kommunestyret foreslår å innføre en parlamentarisk styreform i Alta kommune i neste valgperiode. Det er i dag vanskelig å fastslå sikkert hva de økonomiske konsekvensene ved skifte av styringsmodell vil være. En grov kalkyle basert på dagens politiske struktur kan for eksempel se slik ut: Kommuneråd/ ( Byråd ) 4 eller 5 medlemmer Oslo kommune og Bergen kommune har 7 medlemmer i byrådene sine, mens Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune har 5 medlemmer i sine fylkesråd. Mandal kommune vurderte i 2006 å innføre parlamentarisme og vurderte da at kommunerådet burde ha minimum 4 medlemmer. Mandal kommune har ca innbyggere. Ut fra Alta kommunes størrelse vurderer rådmannen at det ikke naturlig å ha et kommuneråd med mindre enn 4 medlemmer. Fylkesrådene i Troms fylkeskommune har en godtgjørelse som er tilnærmet lik fylkesordførerens lønn. Hvis man forutsetter at kommunerådet i Alta skal ha en kommunerådsleder og en kommuneråd for hver av dagens sektorer vil Alta kommune få et kommuneråd med 5 medlemmer som består av: Kommunerådsleder, kommuneråd for barn og unge, kommuneråd for drift og miljø, kommuneråd for helse og sosial og kommuneråd for kultur og næring. Godtgjørelsen pr. kommunalråstilling vil utgjøre ca kr pr år ( lønn og pensjon tilsvarende ordfører / rådmann ) Det kan i tillegg være aktuelt med politiske sekretærer/rådgivere. Dette er ikke tatt med i kostnadsberegningen under. I kostnadsberegningen er følgende av dagens kostnader trukket ut: - Kostnader knyttet til frikjøp av hovedutvalgsledere på ca 1,6 stillinger tilsvarende 1,4 millioner kroner. - Kostnader knyttet til 20 % frikjøp til leder økonomisaker tilsvarende 0,2 millioner kroner. - Varaordfører er i dag frikjøpt i 40 % stilling. Dette frikjøpet foreslås redusert fra 40 til 20 % og gir en kostnadsreduksjon på ca. 0,2 millioner kroner. Kostnader knyttet til frikjøp, rådgiving og sekretariat for opposisjonen er beregnet å tilsvare bortfallet av dagens frikjøp til hovedutvalgsledere ( 1,6 stilling )

5 Dagens frikjøp knyttet til administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og klagenemnd er ikke fratrukket da disse utvalgene ivaretar lovpålagte oppgaver. Kostnader knyttet til møtegodtgjørelser er ikke endret. Her kan det bli endringer / reduksjon i kostnader ved at formannskapet faller bort. Det forutsettes at møtene i kommunerådet ikke utløser møtegodtgjørelse og at det blir færre møter i kommunestyret. I Troms fylkeskommune møter fylkestinget ihht. møteplan for 2010 bare fire ganger i året. Kostnader knyttet til kontorlokaler til kommunerådene, samt utgifter til kontorhold, ikt, reiser med mer er heller ikke tatt med. Vil vi spare stillinger i administrasjonen? Med innføring av kommuneråder vil dagens sektorledere og rådmannen miste deler av dagens ansvar, men det vil fortsatt være behov for lederstillinger som ivaretar det faglige ansvaret som ligger i dagens sektorlederstillinger. Mindre ansvar kan på sikt innebære lavere lønnsnivå enn dagens, men antallet stillinger vil sannsynligvis ikke endres. Ut fra ovennevnte forutsetninger vil en innføring av parlamentarisme med 4 kommuneråder gi en netto utgiftsøkning på ca. kr 3,4 millioner kroner, ( 3,6 stillinger ). 5 kommuneråder vil gi en netto utgiftsøkning på ca 4,4 millioner kroner ( 4,6 stillinger ).... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn- Atle Hansen Kari Jørgensen