Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommune gir følgende uttalelse til forslag til endringer i kommuneloven: 1. Sørum kommune mener at endring av kommunestyrets medlemstall ikke er av en slik karakter at det bør lovfestes at vedtak om dette krever kvalifisert flertall. Kommuneloven bør ikke endres på dette punkt. 2. Sørum kommune støtter en lovfesting av at ethvert nyvalgt kommunestyre selv skal vedta reglement for delegering av vedtaksmyndighet delegeringsreglement. At slikt vedtak må være fattet innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert, synes å være en fornuftig frist i den nye lovbestemmelsen. 3. Sørum kommune støtter forslaget om at at innstillingsretten og -plikten lovfestes, men at det som hovedregel skal være administrasjonssjefen som gir innstillingen. Dersom KRDs forslag vedtas, at det som hovedregel er det folkevalgte organets leder som skal gi innstillingen, er det vesentlig i lovendringen å få med unntaksbestemmelsen som foreslås i samme paragraf, at kommunestyret kan vedta at administrasjonssjefen i stedet skal gi innstilling. Det vises til de vurderinger som er gjort i rådmannens saksframlegg. Sørum kommune uttaler seg ikke til forslaget til alternativ bestemmelse om danning av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styreform. KRD har sendt på høring forslag til fire endringer i kommuneloven. Rådmannen mener at Sørum kommune bør uttale seg til tre av disse, og gir forslag til uttalelse. Vedlegg: 1. KRD Høringsbrev datert KRD Høringsnotat datert Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har sendt på høring forslag til endringer i kommuneloven. Fristen for å gi uttalelse er 6. desember Saksopplysninger: Forslaget til endringer omfatter fire forhold: 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune.

2 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. 4. Å lovfeste en alternativ bestemmelse om danning av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styreform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Vi vil i denne saken drøfte, vurdere og gi forslag til uttalelse til de tre første av disse forholdene. Det siste, som omhandler parlamentarisk styreform, synes mindre aktuell for Sørum kommune å uttale seg om, så vi velger ikke å drøfte dette i denne saken. For utdyping av bakgrunnen og argumentasjonen for departementets forslag viser vi til vedlegg 2, KRDs høringsnotat. KRDs forslag nr. 1: Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. KRD uttrykker i stortingsmelding 33 ( ) Et sterkt lokaldemokrati (lokaldemokratimeldingen) bekymring for konsekvensene av at antall kommunestyrerepresentanter og antall politisk verv i norske kommuner har blitt sterkt redusert gjennom de senere kommunestyreperiodene. Dette har ført til en mindre kontaktflate mellom innbyggerne og de folkevalgte, peker samme stortingsmelding på. I stortingsmeldingen og i det foreliggende høringsnotatet foreslår departementet at det lovfestes at for å endre kommunestyrets medlemstall må slikt vedtak fattes med kvalifisert flertall av det aktuelle kommunestyret, dvs. med minst 2/3 av de avgitte stemmene. Vedtaket må uansett fattes senest 31. desember i det nest siste året av valgperioden, med virkning for den kommende valgperioden slik bestemmelsen også er i dag. Vår vurdering: Det pekes i stortingsmeldingen og i KRDs høringsnotat på at reduksjonen i antall folkevalgte har ført til en mindre kontaktflate mellom innbyggerne og de folkevalgte. Dersom dét er tilfellet, er det grunn til å vurdere hva man kan og bør gjøre for å råde bot på forholdet. Vi er allikevel ikke overbevist om at det egentlig er så stor grunn til bekymring for en eventuell årsakssammenheng på nettopp dette feltet. Dersom antallet medlemmer i et kommunestyre går ned, vil naturlig nok kontaktflaten mot innbyggerne bli litt mindre, kvantitativt målt. Men det betyr ikke nødvendigvis at kontakten blir av dårligere kvalitet. Hvis det er slik at kvaliteten på kontakten mellom velgere og valgte har blitt dårligere, tror vi det skyldes et mye bredere spekter av forhold enn antall folkevalgte i en kommune. Vi vil i sterkere grad trekke fram forhold som mer laber interesse, endrede samfunnsforhold, en hektisk hverdag, osv. Hovedregelen i kommuneloven er at vedtak i folkevalgte organer fattes med alminnelig flertall, dvs. med minst halvparten av de avgitte stemmene. Dette er et godt innarbeidet prinsipp flertallet bestemmer, og mindretallet må bøye seg for flertallsvedtaket. Kommunestyrets sammensetning skal også gjenspeile innbyggernes, velgernes holdninger i de spørsmålene man er satt til å ta stilling til. La oss ta et tenkt eksempel: I en kommune får bygdelista Senk kommunestyremedlemstallet over 50 % av stemmene ved kommunestyrevalget, og rent flertall i det valgte kommunestyret. Dvs. at over halvparten av innbyggerne som avgav stemme ønsker et slankere kommunestyre. Allikevel vedtar kommunestyret at medlemstallet ikke skal reduseres, selv om over halvparten, men ikke så mange som 66,66 % av

3 kommunestyret, stemmer for forslaget om reduksjon. Er det da folkeviljen i denne kommunen som har fått komme til uttrykk? Konklusjon: Endring av kommunestyrets medlemstall er ikke av en slik karakter at det bør lovfestes at vedtak om dette krever kvalifisert flertall. Kommuneloven bør ikke endres på dette punkt. KRDs forslag nr. 2: Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. Kommunestyret er det øverste kommunale organet, og fatter vedtak på vegne av kommunen dersom ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Det sier seg selv at kommunestyret ikke selv kan fatte vedtak i enhver sak, stor eller liten. Kommunestyret må, gjennom vedtak om delegert myndighet, gi vedtaksmyndighet i spesifiserte saksområder til underliggende folkevalgte organer og til rådmannen. De samlede vedtakene om delegert myndighet er gjerne uttrykt i et særskilt delegeringsreglement. Det pekes i stortingsmelding 33 ( ) og i KRDs høringsnotat på at et sentralt spørsmål for ethvert nyvalgt kommunestyre bør være å drøfte sin egen rolle, bl.a. hvilken vedtaksmyndighet de ønsker å beholde selv, og hvilken vedtaksmyndighet de mener det vil være fornuftig om mer rasjonelt å gi til andre kommunale organer. På denne bakgrunn foreslår KRD at det vedtas en ny bestemmelse i kommuneloven som slår fast at ethvert nyvalgt kommunestyre selv skal vedta reglement for delegering av vedtaksmyndighet. Departementet foreslår også at slikt vedtak må være fattet innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert. Vår vurdering: Et delegeringsreglement er utvilsomt et av de mest sentrale og sterkeste styringsdokumentene for et kommunestyre. Det er derfor helt naturlig og nødvendig at ethvert nyvalgt kommunestyre har et bevisst forhold til dette reglementet, gjennom å vedta det og gjøre det til sitt reglement. Slik praksis har vi dessuten fulgt i Sørum kommune siden vårt eget delegeringsreglement første gang ble vedtatt i Alle nyvalgte kommunestyrer siden det har tidlig i sin periode vedtatt reglementet med større og mindre endringer, etter forutgående behandling i alle kommunens innstillingsutvalg. Denne behandlingen har vi lagt svært tidlig i valgperioden, gjerne i februar april året etter at kommunestyret ble konstituert. Vi kunne ha lagt behandlingen av reglementet enda tidligere, men de to første månedene av det nyvalgte kommunestyrets virkeperiode er alltid fullt besatt med budsjettbehandling. Vi har også vurdert det slik at det er fornuftig å la de nyvalgte få litt erfaring, som er helt nødvendig, før de kan ha grunnlag for å ta stilling til det et delegeringsreglement innebærer. Vår praksis er dermed helt i tråd med forslaget til lovendring eller motsatt. Konklusjon: Sørum kommune bør støtte en lovfesting av at ethvert nyvalgt kommunestyre selv skal vedta reglement for delegering av vedtaksmyndighet. At slikt vedtak må være fattet innen 1. juli året etter at kommunestyret ble konstituert, synes å være en fornuftig frist i den nye lovbestemmelsen. KRDs forslag nr. 3: Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organer behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen.

4 Det pekes i lokaldemokratimeldingen og i KRDs høringsnotat på at det har skjedd en utvikling det siste tiåret der mange kommunestyrer har valgt å overlate avgjørelsesmyndighet i en rekke saker til administrasjonen. Videre sies det i stortingsmeldingen at mange politikere opplever å ha svak innvirkning i saker fordi de kommer sent inn i behandlingen. På denne bakgrunn ønsker KRD å vurdere alternative ordninger for innstilling i saker som skal til politisk behandling. Den som gir innstilling i saker som skal behandles politisk, gir viktige premisser og vil kunne påvirke både debatten og det endelige vedtaket, påpeker departementet. Kommuneloven gir ingen bestemmelser for hvem eller hvilket organ som skal gi innstilling i saker som skal behandles i folkevalgte organer. Det kommuneloven sier noe uttrykkelig om, er administrasjonssjefens (rådmannens) utredningsplikt. Kommuneloven 23 (Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet) nr. 2 slår fast at Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. ( ) Loven sier altså klart fra om plikt til å utrede forsvarlig, men ingen ting om at det skal gis innstilling/forslag til vedtak i saken, eller om hvem som i så fall skal gi denne. Departementet foreslår at innstillingsretten og -plikten lovfestes, og at det er det folkevalgte organets leder som skal gi innstillingen, eller annet folkevalgt organ når saken skal behandles i politisk utvalg på høyere nivå. Departementet foreslår imidlertid at det i samme paragraf gis en unntaksbestemmelse, nemlig at kommunestyret kan vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling. Vår vurdering: Det som vel er det vanligste i flertallet av norske kommuner, er at rådmannen i sin saksutredning også gir innstilling til vedtak. Slik er det også i Sørum kommune. Vi har en egen bestemmelse i kommunens delegeringsreglement, i kapittel 16 Delegering til rådmannen og andre navngitte stillinger i administrasjonen, pkt. 16.2, 5. avsnitt: Rådmannen fremmer innstilling i alle saker til alle kommunale utvalg, ( ) I vurderingen av hvilket organ som bør ha innstillingsrett og -plikt, må vi veie mellom hvilke roller h.h.v. politisk nivå og administrasjonen i en kommune har: Rådmannen og dennes administrasjon skal stå som utøvere av fagkunnskapen, politisk nivå skal stå som utøvere av politisk og folkelig skjønn. Rådmannen, når hun/han gir innstilling, skal etterstrebe å gi en nøytral innstilling, basert utelukkende på faglige vurderinger. En politisk valgt utvalgsleder, når hun/han gir innstilling, skal også i prinsippet gi en nøytral innstilling, men representerer i tillegg et parti, hvis syn vedkommende også skal forfekte. Det vil også være forskjell, bl.a. mellom store og små kommuner, hvilken mulighet og tid en utvalgsleder har til å sette seg inn i alle saker og gi innstillinger i dem. Dette dreier seg blant annet om frikjøp av tid for utvalgsledere, noe som naturlig nok er mer vanlig i store enn i små kommuner. Vi bør også være oppmerksom på at med innstillingsrett og -plikt for utvalgsleder, nærmer vi oss sterkt en kommunerådstankegang. Vi har forståelse for det prinsipielle i forslaget til lovendring, men er allikevel uenige i det. Administrasjonen skal utrede så forsvarlig og belyse de aktuelle aspektene ved enhver sak så utførlig at de politiske utvalgene som deretter skal behandle saken og fatte vedtak, har all nødvendig kunnskap for å kunne treffe en korrekt beslutning. I utredningsplikten ligger også en plikt til å gi råd, etter vår mening. Dette rådet formuleres i innstillingen i saken, som skal være en naturlig følge av argumentasjonen i saksframlegget.

5 Den unntaksbestemmelsen som foreslås, at kommunestyret alternativt kan vedta at administrasjonssjefen i stedet skal avgi innstilling, er allikevel helt nødvendig, dersom KRDs forslag om politisk innstilling til syvende og sist blir vedtatt. Dette av hensyn til at norske kommuner er svært forskjellige, og denne forskjelligheten bør fortsatt få lov å komme til uttrykk gjennom at den enkelte kommune selv avgjør hvilken instans som skal avgi innstilling i politiske saker. Konklusjon: Sørum kommune bør støtte forslaget om at innstillingsretten og -plikten lovfestes, men at det som hovedregel skal være administrasjonssjefen som gir innstillingen. Dersom KRDs forslag vedtas, at det som hovedregel er det folkevalgte organets leder som skal gi innstillingen, er det vesentlig i lovendringen å få med unntaksbestemmelsen som foreslås i samme paragraf, at kommunestyret kan vedta at administrasjonssjefen i stedet skal gi innstilling. Forhold til eksisterende plandokumenter: Forhold til gjeldende vedtak: En lovendring vil kunne berøre vårt eget delegeringsreglement. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Drift, vedlikehold: Bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige. Bemanningskonsekvenser: Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Vurdering: Rådmannens syn har kommet til uttrykk i vurderingene og konklusjonene i foregående punkter i denne saken. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Den uttalelsen som blir vedtatt politisk i Sørum kommune, oversendes innen fristen til departementet. Utskrift av saken til: Kommunal- og regionaldepartementet Sørumsand, den

6 Rådmann Marius Trana