Saksframlegg. Saksb: Thor Kristian Høilund Arkiv: FEIGB 164/3 17/ Dato: LOVLIGHETSKONTROLL - UTBYGGING JØRSTADMOEN SKOLE

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Thor Kristian Høilund Arkiv: FEIGB 164/3 17/ Dato: LOVLIGHETSKONTROLL - UTBYGGING JØRSTADMOEN SKOLE Vedlegg: 1. Samlet saksframlegg Utbygging av Jørstadmoen skole 2. Krav om lovlighetskontroll Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å sende vedtak fattet i sak 52/17 til Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Etter rådmannens vurdering er det ingen forhold som tilsier at vedtakets innhold strider mot lovverket, eller har blitt til på en måte som strider mot lovverket. Rådmannen mener at det derfor ikke er noen grunn til at kommunestyret skal gjøre om vedtaket. Saken bør således oversendes Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 52/17 å bygge ut Jørstadmoen skole i samsvar med rådmannens saksfremlegg. Kommunestyrerepresentantene Lars Giæver, Parshang Aminian, Øyvin Aamodt og Torbjørn Dahl har i ettertid fremmet krav om lovlighetskontroll av dette vedtaket, jf kommunelovens 59. Nedenfor gis først et sammendrag av sakens fakta, deretter en redegjørelse og vurdering av de juridiske sidene og avslutningsvis en konklusjon som ligger til grunn for rådmannens innstilling. Fakta: Kommunestyret diskuterte i sak 97/15 fremtidig barnehage- og skolestruktur i Lillehammer kommue. Saken omhandlet blant annet prosjektering av byggetrinn to på Jørstadmoen skole, og kommunestyret fattet i forhold til dette følgend vedtak; «Rådmannen bes igangsette prosjektering av byggetrinn to av Jørstadmoen skole til en fullverdig to-parallellers skole med målsetting om ferdigstillelse » Saksfremlegget omtaler ikke hvordan byggetrinn to skal utformes. Rådmannen la frem sitt forslag til fremtidig barnehage- og skolestruktur i sak 11/16.

2 Selve vedtaket omhandlet ikke Jørstadmoen skole, men følgende sitater fra sakfremlegget om utbygging av skolen er gjengitt nedenfor; «Byggetrinn 2 på Jørstadmoen innebærer å rive den gamle delen av skolen. Det er ikke behov for å utvide kapasiteten på skolen. Derfor er rådmannens anbefaling å bygge på en ekstra etasje på deler av dagens skole, samt å utvide arealet noe på bakkeplan på vestsiden av veien.» «Forutsetningene er at byggetrinn 2 på Jørstadmoen uansett må gjennomføres innen relativt kort tid. Planene for dette prosjektet baserer seg på 1100 kvm nye skolelokaler, delvis som et påbygg av en 2. etasje og delvis som nybygg.» Forventet investeringsbehov ved investering i påbygg Jørstadmoen skole ble estimert til 35,2 mill. I sak 18/16 ble følgende vedtak gjort om Jørstadmoen skole; «6. Prosjektering av utbygging av Jørstadmoen skole trinn 2 skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen Jf. vedtakspunkt 3 sak 97/15.» Saksframlegget innehold ingen øvrig beskrivelse av rammer for oppdraget. Rådmannen la frem sitt forslag til utbygging av Jørstadmoen skole i sak 52/17. I prosjekteringsarbeidet ble det raskt klart at en mulig sambruk av lokaler med Jorekstad AS burde utredes nærmere. Dette førte til at man fikk to alternativ måter å gjennomføre utbyggingen på. Om dette siteres følgende fra saksfremlegget; «For optimal utnyttelse av tilgjengelig areal, og gode fremtidsrettede løsninger (bygg/estetikk,uteområder/aktivitetsanlegg/idrettsanlegg og trafikkareal) ble det igangsatt samarbeid med Jorekstad AS om mulig felles bygg og arealbruk. Samarbeidet ivaretar flerbruk og styrker Jorekstad som grendehus, noe som kommunestyrevedtaket ikke omfattet. Det ble derfor i formannskapet orientert om to alternativer: 1. Fullverdig to-parallell skole. Ivaretar fult ut flerbruk og styrker Jorekstad som grendehus. Totalt ca. 2200m2. Kostnadsramme millioner kroner. 2. Fullverdig to-parallell skole. Ivaretar noe flerbruk av Jorekstad som grendehus. Totalt ca. 1500m2. Kostnadsramme 40-45millioner kroner. Formannskapets klare tilbakemelding var at man ønsker å gå videre med alternativ 1.» Med bakgrunn i ovennevnte har rådmannen prosjektert alternativ nr 1, og dette ligger til grunn for innstilling og vedtak i saken. Etter at vedtak ble fattet i sak 52/17, har kommunestyrerepresentantene Lars Giæver, Parshang Aminian, Øyvin Aamodt og Torbjørn Dahl fremsatt krav om at fylkesmannen skal

3 vurdere lovligheten av vedtaket. Kravet er begrunnet med at saksbehandlingen har vært mangelfull. Kravet er fremsatt av tilstrekkelig antall kommunestyrerepresentanter, stilet til kommunestyret som rett adressat og er fremsatt innen treukers fristen som gjelder for slike krav. Kommunestyret skal som førsteinstans vurdere om det har kommet frem forhold i klagen som tilsier at det påklagde vedtaket bør eller skal endres. Dersom man ikke finner grunn til å endre vedtaket, skal det oversendes fylkesmannen for lovlighetskontroll. Vurdering: Om lovlighetskontroll Etter kommunelovens 59 kan tre eller flere kommunestyrerepresentanter kreve at departementet kontrollerer lovligheten av folkevalgte organers avgjørelser. Bestemmelsen har følgende ordlyd; 59.Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. 31, og avgjørelser om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Spørsmål om det foreligger brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser kan heller ikke gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll. 2. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3. Krav om lovlighetskontroll medfører ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes med mindre det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette eller departementet fatter slikt vedtak. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. 5. Departementet kan på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll. 6. Departementet kan kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter.

4 7. Departementet fastsetter nærmere regler om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll. Departementet har delegert sin myndighet til å gjennomføre lovlighetskontroll til fylkesmannen. Ved lovlighetskontroll jf 59 nr 4, skal Fylkesmannen ta stilling til om beslutningen 1. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slike avgjørelser 2. er blitt til på lovlig måte 3. er innholdsmessig lovlig Spørsmålet om saken er gitt en forsvarlig behandling, konkret om hvordan skolen skal utbygges er tilstrekkelig utredet og vektlagt, er i all hovedsak en del av vurderingen under punkt 2. For helhetens skyld drøftes imidlertid kort også punkt 1 og 3. Vurdering av vedtakets lovlighet Generelt Beslutningen om å bygge ut Jørstadmoen skole er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og dermed kommer ikke forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling direkte til anvendelse. Likevel vil de generelle forvaltningsrettslige prinsipper være retningsgivende for behandlingen av saken. Til punkt 1 - kompetent beslutningsorgan Punkt nr 1 er et spørsmål om kommunestyret hadde kompetanse til å treffe beslutning om utbygging av Jørstadmoen skole. Kommunen plikter etter opplæringslovens 9-5 å sørge for hensiktsmessige skoleanlegg. Hvordan kommunen skaffer til veie og skjøtter skoleanleggene tilligger altså kommunen å bestemme. I kommunen er kommunestyret øverste organ jf kommunelovens 6, og beslutningen er dermed fattet av kompetent organ. Etter kommunelovens 33 er kommunestyret i stand til å treffe vedtak når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Dette var tilfelle under behandling av sak 52/17. Avstemmingen skal etter kommunelovens 35 skje med alminnelig flertall, hvilket var tilfelle i aktuelle sak. Det hefter etter rådmannens vurdering ikke kompetansemessige mangler ved vedtaket. Til punkt 2 lovmessig saksbehandling Rettslig utgangspunkt Som nevnt ovenfor regulerer ikke forvaltningsloven saksbehandlingen av vedtaket i denne saken. Likevel tilsier generelle forvaltningsrettslige prinsipper at det skal foretas en forsvarlig opplysning og utredning av saken før det fattes en beslutning. Dette sammenfaller med kommunelovens 23 nr 2 der det uttales at rådmannen er ansvarlig for at saker som legges frem for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Kommunestyrets befatning med saken og oppdrag til rådmannen

5 Som gjennomgangen under faktabeskrivelsen viser, har denne saken en lang forhistorie der kommunestyret har vært involvert hele veien. Rådmannen har underveis i prosessen fått oppdrag fra kommunestyret, og kommet tilbake med forslag til måter å løse oppdragene. Kommunestyret har på hvert trinn i prosessen fattet vedtak. I tillegg har rådmannen rådspurt formannskapet underveis om det forslag til utbygging administrasjonen arbeidet med, svarte opp forventningene. Som vedtaket i sak 18/16, gjengitt ovenfor, viser, har ikke kommunestyret ment at det var nødvendig å legge frem flere alternativer for utbygging av skolen. Dette har, som man vil se nedenfor, gode grunner for seg. Arbeidet med prosjektering av skoleutbyggingen Etter rådmannen fikk i oppdrag å utrede skoleutbyggingen våren 2016, startet et arbeid som involverte personalet på Jørstadmoen og Buvollen skole, herunder verneombud, tillitsvalgte, rektor, skolekontoret og eiendomsavdelingen i kommunen. Det ble etablert en prosjektorganisasjon der alle brukergrupper var involvert. Etter som arbeidet skred frem ble det klart at det var hensiktsmessig med et samarbeid med Jorekstad AS om felles bygg og arealbruk. Dette ble innarbeidet i prosjektet, etter å ha avstemt med formannskapet om det var ønskelig å utrede en slik sambruk. Når prosjektet var tilstrekkelig beskrevet ble det sendt ut på anbud i henhold til lov om offentlige anskaffelser, med forbehold om at prosjektet ble vedtatt av kommunestyre. En slik fremgangsmåte sikret kommunestyre best mulig oversikt over prosjektet økonomiske rammer. Dersom man skulle lyst ut to alternative løsninger på anbud, ville dette føre til en dobling av entreprenørenes kostnader med å utforme tilbud. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig, og kunne føre til at man gikk glipp av tilbud fra entreprenører. I den grad man skulle legge frem to alternativer for kommunestyret uten at disse hadde vært ute på anbud, ville det hefte betydelig usikkerhet omkring kostnadene ved hvert alternativ. For ytterligere opplysninger om de vurderinger som ble gjort og lagt frem i saksfremlegget til kommunestyret, vises til vedlagte saksfremlegg. På bakgrunn av ovennevnte mener rådmannen det ikke hefter feil eller mangler ved saksbehandlingen som ledet frem til vedtaket i saken. Det arbeidet som er lagt ned i å prosjektere og legge til rette for vedtaket, har vært grundig og etterrettelig. Til punkt 3 innholdsmessig lovlig Kommunen har etter opplæringsloven 9-5 en plikt til å sørge for hensiktsmessige skoleanlegg. Slik rådmannen mener det ikke er holdepunkter for at kommunestyrets vedtak er i strid med lovgivningen, og dette er heller ikke påstått. Konklusjon: Den beslutning kommunestyret fattet om utbygging av Jørstadmoen skole i sak 52/17, er fattet av et organ som har kompetanse til å fatte slik beslutning. Beslutningen bygger videre på en lovmessig og forsvarlig saksbehandling. Beslutninges materielle innhold er i tråd med de krav lovverket oppstiller. Beslutningen er dermed rettmessig.

6 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommunestyre stadfester sitt vedtak i sak 52/ Saken oversendes Fylkesmannen for behandling av lovlighetsklagen. Lillehammer, 18. august 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Thor Kristian Høilund Kommuneadvokat