SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1329 SNR gnr. 32 bnr. 1 Dag Præsterud OPPFØRING AV KÅRBOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON GNR. 32 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kapittel 19 avslår Modum kommune søknad fra Jonas Fosnæs om dispensasjon fra kommuneplanen om bygging av kårbolig på Sønsteby Øvre gnr. 32 bnr. 1. Avslaget begrunnes med bakgrunn i Vurderingskriterier for nyetablering og fradeling av kårbolig i Modum kommune, ved at det i forhold til dagens drift på gården ikke er behov for en bolig nummer to på eiendommen. Tiltaket vil derfor ikke komme inn under begrepet stedbunden næring. Vedlegg: I saksmappe: 1. Vedlegg til søknad om bygging av kårbolig 2. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud 3. Kartutsnitt Vurderingskriterier for nyetablering og fradeling av kårbolig i Modum kommune. Div. korrespondanse med Fylkesmannen og søker. Byggesøknad SAKSUTREDNING: Søknaden gjelder oppsetting av kårbolig på eiendommen Sønsteby Øvre gnr. 32 bnr. 1 mfl. Eiendommen ligger i LNF- område der spredt boligbygging ikke tillates, dvs. det er bare tillatt å føre opp bygninger som er tilknytta stedbunden næring. For å tillate oppsetting av den omsøkte boligen må det være behov for kårboligen i eiendommens drift, slik at boligen vurderes som stedbunden næring. Det er plan- og bygningsmyndighetene med hjemmel i planog bygningslova som etter ei samla vurdering avgjør om oppsetting av kårbolig er i samsvar med kommuneplanens status for området. De landbruksfaglige uttalelsene vedrørende behovet for kårbolig vil være et viktig moment som skal tillegges betydelig vekt. Dersom søknad om kårbolig er begrunna ut fra andre hensyn en at eiendommen har behov for boligen ut fra driftsforma, er boligen ikke forenelig med planstatus og søknaden må behandles som en dispensasjonssak etter plan- og bygningslovas kap. 19. Søknaden har blitt sendt Fylkesmannen på høring. Uttalelse fra denne instansen foreligger. Kårboligen det er søkt om å bygge ligger rett nord for tunet, med felles adkomst. Det har i sin tid ligget et fjøs her, som ble revet på midten av 1980-tallet.

2 Søker skriver i vedlegget til byggesaken at hans eldste sønn skal overta eiendommen, og at de ser det som en fordel at begge generasjonene bor på eiendommen. Eiendommen har 130 dekar dyrka mark og ca dekar produktiv skog. Søker skriver videre at han ser flere muligheter for å utnytte den ressursen et gårdsbruk er, og de håper å få dette til ved å være flere personer involvert. I telefonkontakt med grunneier 25. juni nevner han skogen som en viktig ressurs. Jorda er i følge søker pr i dag leid bort til Frode Lien. Eiendommen har nylig delt fra 3 tomter, der en av de er solgt til en av søkers sønner. Det er også diskutert andre alternativer for boligen på eiendommen. Søker har bl.a. inne et forslag om et mindre boligfelt til rulleringa av kommuneplanen. Dette området ligger i kort avstand fra dagens omsøkte tomt. VURDERINGER: Hovedvurderinga i denne saka vil først og fremst være om det er behov for kårboligen ut fra eiendommens drift, dvs. om bygginga er i henhold til kommuneplanen og kan defineres som stedbunden næring. Hvis så ikke er tilfelle vil det her være snakk om en dispensasjon i henhold til kommuneplanen og plan- og bygningslova kap. 19. I det følgende er det referert til hvilke retningslinjer en skal vurdere behovet for kårbolig etter. Vurderingene i rundskriv M-4/2003 er primært knytta opp mot omdisponeringsspørsmålet, men vurderingene rundt behovet for å sette opp kårbolig vil likevel være de samme. Rundskrivet sier følgende vedr kårboliger: Behovet for kårbolig synes ikke lenger å være like stort nå som før. Det er derfor grunn til å foreta en mer nyansert vurdering av behovet for kårbolig enn tidligere. Med økt mekanisering er behovet for menneskelig arbeidskraft redusert. I dag finnes det et ganske godt veiledningsapparat og avløserordninger noe som reduserer behovet for overføring av kunnskap og avløsning fra forrige eier. Det forhold at driveplikten kan oppfylles ved bortleie betyr også at kårboligens betydning for å sikre en kontinuerlig og forsvarlig drift er svekket. Dette sammen med driftens omfang, produksjonsform og om det er andre hus på bruket må trekkes inn og vurderes nøye før en tillater omdisponering av dyrka jord til kårbolig. Tradisjon er isolert sett ikke noe argument for omdisponering til kårbolig, men praksis teller med i en samlet vurdering. Videre kom Landbruks- og matdepartementet med et skriv vedr kårboliger. Disse vurderingene er i hovedsak retta mot vurderinger vedrørende fradeling. Men i praksis er det mye av de samme betraktningene som gjelder ved vurderinger om oppsett av ny kårboliger. Det refereres i det mest relevante fra departementets brev. Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Landbruket har gjennomgått en stor utvikling de siste årene og behovet for kårbolig er ikke like stort som før. Det skal i utgangspunktet ikke gis tillatelse til fradeling av kårbolig dersom denne er nødvendig av hensyn til driften. Dette er klart forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen, og det er lagt til grunn for langvarig, fast praksis. Vurderingen må ha et langsiktig perspektiv. Dersom kommunen har foretatt en riktig vurdering av behovet for kårbolig da boligen ble oppført,

3 skal det etter dette ikke gis tillatelse til å fradele boligen med mindre behovet har endret seg vesentlig. Kårboligen som ligger i tunområdet eller grenser til dyrka jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradelingen en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaringer for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Kommunen må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- og miljømessige ulemper som gjør at deling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. I sak 06/1845 vedtok Hovedutvalget for landbruk og natur Vurderingskriterier for nyetablering og fradeling av kårbolig i Modum kommune. Disse kriteriene ble satt opp for å få en mer lik praksis vedrørende vurderinga om det var behov for kårbolig. De samme vurderingene skal gjøres ved fradeling som ved nybygg. Det vises i sin helhet til rundskrivet. Sønsteby Øvre gnr. 32 bnr. 1 mfl har i dag leid bort den dyrka marka si og har heller ingen form for husdyrdrift. Det er imidlertid gode ressurser i skogen. Siden eiendommen ikke har husdyrproduksjon eller noen form for intensiv planteproduksjon er behovet for kårbolig ikke til stede. Eiendommen har ikke en driftsform som krever at to generasjoner til en hver tid bør bo på eiendommen. En utnyttelse av skogen vil likevel kunne skje uten at begge generasjonene er bosatt på eiendommen. Ut fra de kriteriene som skal legges til grunn for vurdering om oppsetting av kårbolig er det i dette tilfellet ikke behov for en bolig nummer to på eiendommen. Bygging av kårbolig på Sønsteby Øvre vil i dette tilfelle ikke ligge inn under begrepet stedbunden næring. Det kan likevel være gode personlige grunner for å bo to generasjoner på en gård. Disse argumentene får ikke betydning i den landbruksfaglige vurderinga. Fylkesmannen i Buskerud har uttalt seg i saka. Instansen frarår kommunen å gi dispensasjon for oppføring av en ekstra bolig og viser til kommuneplanens utbyggingsstrategi, nasjonale retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og at boligen har en uheldig plassering i forhold til driften av landbruksarealene. Det vises også til at en innvilgelse av søknaden vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende saker. Saken må derfor behandles som en dispensasjonssak etter Plan- og bygningslovas kap.19.

4

5

6

7

8