Disposisjon til fakultetsoppgave Alminnelig forvaltningsrett høsten 2013

Transkript

1 Disposisjon til fakultetsoppgave Alminnelig forvaltningsrett høsten Generelt om oppgaven Oppgaven er lagt opp slik at dere selv skal vise at dere klarer å finne frem til spørsmålene som skal diskuteres. Noe av det som skal prøves er evnen til å finne og stille klare rettsspørsmål, evnen til å holde spørsmål fra hverandre og evnen til ryddig problembehandling. 2. Irettesettelsen Disse fem spørsmålene bør diskuteres: a) Hadde Mattilsynet materiell kompetanse til å ilegge Peder Ås irettesettelsen? b) Skulle opplysningen fra Irene Tastad ha vært forelagt for Peder Ås før irettesettelsesvedtaket ble truffet? c) Hadde Peder Ås krav på innsyn i brevet fra Irene Tastad? d) Hadde Peder Ås klagerett når det gjelder irettesettelsen? e) Hadde departementet rett til å omgjøre irettesettelsen? Disse tre spørsmålene kan godt tas opp, men trenger ikke: f) Skulle Peder ha fått uttale seg i henhold til tjenestemannsloven (tjml) 18 g) Skulle Peder ha fått forhåndsvarsel etter forvaltningsloven (fvl) 16? h) Var saken tilstrekkelig opplyst etter fv. 17 første ledd? Når spørsmål f kan sløyfes, er det fordi prøven gjelder alminnelig forvaltningsrett, ikke arbeidsrett. Når fvl 16 og 17 første ledd kan sløyfes, er det fordi de langt på vei blir konsumert av fvl 17 annet ledd. Ad a): Var irettesettelsen materielt lovlig? - Grunnloven 100 om ytringsfrihet for alle og enhver - Hovedspørsmålet: om Peder Ås ved sin ytring opptrådte illojalt i forhold til tilsynet og særlig sin leder, Irene Tastad. Ulovfestet. Kun kjennskapsstoff. o Rapporterer tjenestevei (til Mattilsynets leder), annerledes enn å rykke ut offentlig med sin kunnskap. I intern rapport er personkritikk antakelig OK o spørsmål om den insinuerende formen fører til at kritikken bryter lojalitetsplikten. - Konkl: Neppe illojalt, men begge løsninger kan aksepteres. Hvis ikke, materielt ulovlig. Ta opp ugyldighetsspørsmålet. Materiell mangel fører til ugyldighet. - Kan gjerne starte i tjenestemannsloven 14 om ordensstraff, såfremt Grunnl. 100 blir trukket inn i bedømmelsen av vilkårene etter 14. o Var det ordensstraff, ikke bare en tilrettevisning? 14 nr 2 tyder på det men ikke enhver skriftlig irettesettelse er ordensstraff

2 irettesettelsen blir lagt i personalmappen, betyr antakelig ordensstraff. Konkl.: Antakelig ordensstraff, men begge løsninger kan aksepteres o Har han utvist utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen? Drøfte momenter som under spm om illojalitet ovenfor Neppe oppfylt. Tilleggsspørsmålene f-g: Ad f): Skulle Peder fått anledning til å ta til gjenmæle etter tjenestemannsloven 18? - hvis «ordensstraff», Peder skulle vært hørt. Ad g) Hadde Peder krav på forhåndsvarsel etter fvl 16? - Loven er anvendelig, jfr Enkeltvedtak, jf. fvl 2 bokstav b jf. a, og fvl 2 annet ledd? o Tjenestemannssaker som hovedregel ikke enkeltvedtak, jfr til private personer. o Men 2 annet ledd utvider kretsen av enkeltvedtak i tjenestemannssaker, blant annet ordensstraff o tolkes ikke nødvendigvis likt i tjenestemannsloven og forvaltningsloven. - Hvis enkeltvedtak: Er Peder «part» i irettesettelsessaken, jfr fvl 2 bokstav e? Gjøres kort. Peder er opplagt «part». Konklusjon: Peder skulle ha fått forhåndsvarsel og være gitt anledning til å uttale seg etter fvl 16. Ingen av unntaksbestemmelsene i 16 er anvendelige. Ad h) Var saken tilstrekkelig opplyst etter fvl 17 første ledd? - Vise til drøftelsene av fvl 1 og fvl 2 hvis tatt opp under spørsmål g. - Hvis enkeltvedtak, lett å konkludere med at saken ikke er tilstrekkelig opplyst etter fvl 17 første ledd all den stund Peder ikke fikk anledning til å uttale seg om denne reaksjonen før den kom. Ad b) Skulle brevet til Irene Tastad ha vært forelagt for Peder Ås? - Forutsatt at irettesettelsen er et enkeltvedtak: Drøft fvl 17 annet ledd. Ellers: Drøft den subsidiært. - Eventuelt bruke spesialregelen i tjml 18, for retten til å ta til gjenmæle muntlig etter tjml 18 kan hevdes å innebære at Peder må få rett til å se hva beskyldingene går ut på annet ledd - opplysninger som skal forelegges parten av eget tiltak: o om en part eller den virksomhet han driver? Oppgaveteksten ikke klar ang hva Tastad sier. Men ikke galt å si at henes redegjørelse har så nær tilknytning til partens fremstilling at opplysningene hennes dreier seg om en part. 2

3 o Unntak fra plikten til å forelegge? opplysningene bekrefter ikke partens fremstilling (fvl 17 annet ledd bokstav a). Ingen annen unntaksregel i fvl 17 annet ledd bokstav b eller c kommer til anvendelse. o Har Peder har krav på innsyn i opplysningene etter 18 jf. 19? Kan velge om vil vise til drøftelsen av partsinnsyn senere i besvarelsen, eller ta hele drøftelsen av her. Peder Ås har trolig krav på innsyn i opplysningen. - Konkl: Brevet skulle vært forelagt Peder. - Ugyldighetsspørsmålet kan gjerne drøftes under ett her for g), h) og b). De dreier seg alle om sakens opplysning. Fvl. 41, en slik feil «kan ha vært bestemmende», dermed ikke uten videre gyldig. Ikke tolke 41 antitetisk, må foreta helhetsvurdering av ugyldighet (ugyldighet er til gunst for Peder, og han har ikke medvirket til feilen). Konkl. ugyldig. Ad c): Hadde Peder Ås krav på innsyn i Irene Tastads redegjørelse? - Enkeltvedtak og part vise til drøftelsene ovenfor. - Unntaksregler i 18 a-d jfr 19 som gir rett til å unnta Tastads redegjørelse? o 18 a: Er den dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter)? Tastad er ansatt i Mattilsynet men 18 a er til for å kunne unnta forslag, utkast og lignende dokumenter som forvaltningsorganet i egenskap av saksforbereder utarbeider for beslutningen til organet. Det er ikke i denne egenskapen at Tastad blir bedt om å gi sin redegjørelse Fare for at Mattilsynet skal basere sin avgjørelse på Tastads versjon hvis Peder Ås ikke har fått anledning til å se og kommentere denne. Begge løsninger kan aksepteres. o 18 b annet ledd: I så fall er Tastad en slags rådgiver for Mattilsynet, søkt. Hun er heller motpart til Peder. Drøftelsen kan sløyfes. - Hvis internt dokument i 18 a s forstand (eller redegjørelsen omfattes av 18 b annet ledd), hadde Mattilsynet rett å unnta hele dokumentet? o 18 c annet ledd: faktiske opplysninger i redegjørelsen følger hovedregelen om partsinnsyn etter 18. Ad d): Var det rettslig holdbart å avvise klagen fra Peder Ås? - Hvis ordensstraff ses som enkeltvedtak, kan det påklages, jf. fvl Avvise en klage er noe annet enn å forkaste den. Her var det ingen avvisningsgrunn. Avvisningen var ulovlig. Ad e): Kunne irettesettelsen omgjøres? Vise til drøftelsen av enkeltvedtak, ettersom 35 står i kapittel VI. - Omgjøring etter 35 annet ledd jfr første ledd bokstav a: o Vil omgjøring være til skade for noen som irettesettelsesavgjørelsen retter seg mot eller direkte tilgodeser? 3

4 Klart til gunst for Peder Ås. Men er Irene Tastad tilgodesett gjennom irettesettelsen? Nokså klart ikke, selv om hun er fornøyd med vedtaket. Irettesettelse av en offentlig ansatt dreier seg om vedkommende tjenestemann, ikke om andre. Konkl: Kan omgjøres. - Omgjøring etter 35 annet ledd, jfr første ledd bokstav c: o Var vedtaket ugyldig? Mye tyder på det. o Ikke grunn til å utbrodere denne drøftelsen, men hvis ikke tidligere tatt opp ugyldighetsspørsmålet, gjør det her. Ingen stor feil å hoppe over dette omgjøringsspørsmålet. o Konkl: Kan omgjøres pga ugyldighet, se 2 a) og b) ovenfor. - Omgjøring etter 35 tredje ledd, fordi Tastad nevner at over en måned er gått: o Problemstillingen bør avfeies raskt. Fristene for omgjøring etter tredje ledd kommer ikke inn når vilkårene i første ledd er oppfylt. Fristene gjelder bare når omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, og det er det ikke her. 3. Har Irene Tastad krav på innsyn i Peders nye brev? Spørsmålene er: a) (Gjelder dokumentene i irettesettelsessaken en sak om et enkeltvedtak? Dette spørsmålet er alt behandlet) b) Gjelder dokumentene i oppsigelsessaken en sak om et enkeltvedtak? c) Er Irene Tastad part i saken? d) Kan dokumentene fra Peder Ås unntas som interne dokumenter etter fvl 18 annet ledd? e) Har Irene Tastad krav på innsyn etter offentleglova? f) Hadde Kongen i statsråd anledning til å avvise klagen om nektelsen av innsyn? Ad b): Gjelder dokumentene i oppsigelsessaken et enkeltvedtak? Irene Tastad krever også innsyn i selve oppsigelsesbrevet til Peder Ås. - Er oppsigelsessaken en sak om enkeltvedtak? Uttrykkelig nevnt i 2 annet ledd. - Men Peder Ås sier selv opp sin arbeidsavtale; det er ikke en avgjørelse som treffes av Mattilsynet. Innskrenkende/presiserende tolking. - Konkl: Ikke enkeltvedtak. Ad c): Er Irene Tastad part i saken? - Nesten lik drøftelsen under 2 e) ovenfor, om Tastad er tilgodesett. - Løsningen er klar. Irene Tastad er ikke part, verken i saken om irettesettelse eller i saken der Peder velger å avslutte sitt arbeidsforhold. Ad d): Er brevene (dvs. notatet og brevet) fra Peder Ås interne dokumenter? - Subsidiær drøftelse. 4

5 - I 18 annet ledd står det ikke interne dokumenter, men dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter). - Løsningen er klar, ikke interne dokumenter i den forstand som fvl 18 a bruker betegnelsen. Hvis man kommer til det motsatte, bør man også ta opp fvl 18 c annet ledd, se ovenfor under punkt 2 bokstav c. Ad e): Gir offentleglova Irene Tastad krav på innsyn i brevene fra Peder Ås? - Denne vinkelen er den mest treffende når det gjelder innsynsspørsmålet. - Offl. 1 og 2, offentleglova gjelder. Krav på innsyn i utgangspunktet. - (Holder begrunnelsen for innsynsnektelsen mål etter offl 31? Ja. Departementet har vist til reglene som begrunnet unntak, og det er tilstrekkelig. Denne drøftelsen kan godt sløyfes, gjelder ikke innsyn.) - Kan brevene unntas? o Brevene fra Peder Ås er ikke interne dokumenter etter offl 14 (jfr ovenfor). o Offl. 23 og kriteriet «når det er påkrevd av omsynet til ei forsvarleg gjennomføring av personalforvaltninga til organet» : Motsetningsforholdet mellom de to blir mer tilspisset Men Peder har sluttet Er det generelt sett egnet til å gjøre det offentliges personalpolitikk uforsvarlig dersom ansatte får innsyn i beskyldninger som er rettet mot dem? Neppe når det er den som beskyldningen retter seg mot, som forlanger innsyn. Hensynet til kontradiksjon. Ikke tolke offl. 23 så vidt at den hjemler unntak. - Konkl.: Krav på innsyn. Ad f: Hadde Kongen i statsråd anledning til å la være å behandle klagen som gjaldt innsynsnektelsen? - Bringe inn for Kongen i statsråd (Regjeringen) en klage på noe så lite som en innsynnektelse? - Offentleglova har ikke noe unntak fra regelen om klage til det forvaltningsorganet som er nærmast overordna det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. - Når departementet avslo innsyn, må evt klage rettes til Kongen i statsråd som har plikt til å behandle klagen. - Konkl: Klar feil etter offl 32 å avvise klage. 4. Har journalist Lars Holm krav på innsyn? Fem underspørsmål melder seg her, hvorav tre alt er drøftet under punkt 3, slik at henvisning i besvarelsen er nok: a) (Kan dokumentene unndras Holm som interne dokumenter etter offl 5? Er behandlet i andre forbindelser.) b) Kan dokumentene unndras Holm etter offl 23 første ledd? Faller ikke helt sammen med det som allerede er behandlet i relasjon til Tastad. c) Var det grunn til å unnta dokumentene, jfr offl 11 om meroffentlighet? 5

6 d) Kan tidspunktet for offentlighet utskytes etter offl 5? e) Må Lars Holms klage over innsynsnektelsen behandles? Dette spørsmålet er med ett forbehold alt behandlet. Ad b: Offl Delte meninger om hvor strengt 23 skal tolkes. - Kan være større grunn til å unnta opplysningene når det gjelder en journalist enn når det gjelder Irene Tastad. En journalist vil lufte skittentøyvasken offentlig. Det kan tilsi at vurderingen faller annerledes ut. - Begge standpunkter må kunne forsvares. Ad c: Meroffentlighetsvurderingen - Holm påberoper seg også dette når han sier at det ikke kunne være påkrevd å unnta brevet fra offentlighet av hensyn til personalforvaltningen. - Viktigst: Forvaltningen plikter å ta standpunkt til meroffentlighetsspørsmålet. Ikke påkrevd å praktisere meroffentlighet etter offl 11. Men kan drøfte om Mattilsynet bør gi innsyn etter 11 annet punktum. - Ingenting som tyder på at Mattilsynet engang har vurdert meroffentlighetsspørsmålet. Det er en feil etter offl 11 første punktum. Ad d: Utskutt offentlighet? - Viktigst: Se forskjellen på å unnta dokumenter og å utsette tidspunktet for offentlighet. - Skal tidspunktet kunne utsettes, må de strenge vilkårene i offl 5 være oppfylt: o Offentlighet på det normale tidspunktet må gi et direkte misvisande bilete av saka. Usikker tolkning. Enhver partsfremstilling vil nødvendigvis bli noe ensidig. Dette noe annet enn «direkte misvisande» bilde. Ås brev gir seg ikke ut for å være en objektiv presentasjon. Skulle alle slike partsfremstillinger kunne lede til utsatt offentlighet, ville offl 5 kunne uthule tidspunktet for offentlighet i 3-4. Synspunktet skittentøyvask bør holdes internt er også relevant. Men Mattilsynet kan gi Lars Holm beskjed om at det bare er den ene partens syn på konflikten han ber om innsyn i. Kunne spørre om Holm også vil se den andre partens syn (Irene Tastads svarbrev). Løsningen er diskutabel. o Kan offentlighet på det ordinære tidspunktet skade klare samfunnsmessige eller private interesser, jfr. offl 5? Usikker tolkning. Vil det alltid skade det offentliges interesser om personalkonflikter blir luftet i det offentlige rom? Kan gå ut over tilliten til Mattilsynet å få personalkonflikten gjort offentlig kjent. 6

7 Men konflikten handler også om hvordan Mattilsynet bør drive sin virksomhet ut fra samfunnsmessige hensyn, som har offentlig interesse. Ikke opplysninger i oppgaven som tyder på at Mattilsynet vil bli påført uberettiget skade Konkl: Tryggest å si at tilleggsvilkåret i 5 ikke er oppfylt. Ad e: Klage - Se punkt 3 f. Klagen går nå til departementet, ikke til Regjeringen. Forskjellen spiller ingen rolle for anvendelsen av offl 32. Nøye dere med å vise til drøftelsen foran. 7