Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Transkript

1 Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: juni 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1060 Utvalg: Vekting: Formålet med undersøkelsen å kartlegge hvordan lærerne oppfatter forholdene og mulighetene for videreutdanning i skolen Web-intervju Det er trukket et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer i grunnskole og videregående skole. Bruttoutvalget bestod av Vi fikk svar fra 1060, noe som gir en svarprosent på 27 %. Det ble purret 2 ganger. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer:

3 Hovedtall oppsummert Undersøkelsen ble gjennomført blant et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer. Totalt er det 1060 som har svart på undersøkelsen. Disse fordeler seg på 520 som hovedsakelig underviser i barneskolen, 234 som hovedsakelig underviser i ungdomsskolen, og 306 som hovedsakelig underviser på videregående. Undersøkelsen bestod av flere tema, hvorav et av dem tok for seg videreutdanning. I denne rapporten presenterer vi resultatene for disse spørsmålene. Vi startet med å spørre i hvilken grad man har behov for videreutdanning (som gir studiepoeng) i det faget en underviser mest i. 3. I hvilken grad har du behov for videreutdanning i faget du underviser mest i. Med videreutdanning mener vi utdanning som gir studiepoeng. Samlet svarer 57 % av lærerne at de i stor eller noen grad har behov for videreutdanning i faget de underviser mest i. Høyest er denne andelen blant lærerne i barneskolen (62 %), mens den er lavest blant lærerne på videregående (48 %). 3

4 Vi fulgte opp med et sett av påstander om hvordan de opplever behovet og mulighetene for viderutdanning. 4. I hvilken grad er du enig eller uenig i de følgende påstandene? a) Lærerne på skolen min oppfordres av skoleledelsen til å ta videreutdanning Det ser ut til at det er ganske vanlig på skolene at ledelsen i større eller mindre grad oppfordrer til å ta videreutdanning. 60 % av lærerne samlet er helt eller delvis enige i at dette skjer på sin skole. Der er imidlertid 37 % som er helt eller delvis uenig i at dette skjer på deres skole. 4

5 b) Nye kompetansekrav gjør at mange lærere har behov for å ta videreutdanning. Et klart flertall er enig i at nye kompetansekrav gjør at mange lærere har behov for å ta videreutdanning. Samlet for alle, svarer 87 % at de er helt eller delvis enig i dette. Høyest er denne andelen blant lærerne i ungdomsskolen med 90 %, og lavest blant lærerne i videregående med 70 %. 5

6 c) Videreutdanning bidrar til økt engasjement og glede ved eget yrke. Nesten alle lærerne i undersøkelsen (93 %) støtter påstanden om at videreutdanning bidrar til økt engasjement og glede ved eget yrke. Hele 65 % er helt enig i dette, mens ytterligere 28 % er delvis enige. 6

7 d) Skolen der jeg jobber har laget systematiske og langsiktige planer for kompetanseheving i lærerstaben. Det ser derimot ut til at selv om flertallet av lærerne mener de blir oppfordret til å ta videreutdanning, er det et mindretall som opplever at skolen de jobber på har laget systematiske og langsiktige planer for kompetanseheving i lærerstaben. Til sammen 63 % er helt eller delvis uenig i denne påstanden. Det er bare 23 % som er helt eller delvis enige i påstanden. 7

8 Vi fulgte opp med spørsmål om etterutdanning og kompetanseheving som ikke gir studiepoeng. 5. I hvilken grad har du behov for etterutdanning/kompetanseheving (som ikke gir studiepoeng) i faglige og pedagogiske temaer? Vi ser at det er enda flere som har behov for denne type kompetanseheving, enn som hadde behov for videreutdanning innenfor sitt viktigste fag (jfr. spørsmål 3). Det er her til sammen 78 % som oppgir at de i stor eller noen grad har behov for kompetanseheving i faglige og pedagogiske temaer. Til sammenligning var det 57 % som hadde samme behov for videreutdanning i faget de underviser mest i. Behovet er relativt likt på alle de tre nivåene. 8

9 Vi fulgte opp med et spørsmål om hvordan de vurderer mulighetene for å ta etterutdanningskurs innen faglige og pedagogiske temaer. 6. Hvis du ser tilbake på de siste tre årene, hvordan oppsummerer du dine muligheter for å ta etterutdanningskurs i faglige og pedagogiske temaer? Det er litt flere som mener mulighetene til å ta slike etterutdanningskurs de siste tre årene, har vært svært eller nokså gode (37 %), enn som mener de har vært svært eller nokså dårlige (32 %). 27 % mener imidlertid mulighetene for dette best kan beskrives som verken gode eller dårlige. Vi ser også at dette bildet er temmelig likt på alle de tre skolenivåene. 9

10 I spørsmål 7 ønsket vi å kartlegge hvor stor andel som faktisk har deltatt på slike kurs de siste tre årene. 7. Har du deltatt på faglige eller pedagogiske etterutdanningskurs de siste tre årene? 59 % av lærerne samlet har deltatt på slike kurs siste tre år. Høyest er andelen blant lærerne i videregående der 65 % har deltatt, mens den er lavest blant lærerne på barnetrinnet med 56 %. 10

11 Vi fulgte opp de som har deltatt på slike kurs, med et spørsmål om varigheten av det eller de kursene de har deltatt på. HVIS JA PÅ SPM 7 8. Hva har vært vanlig varighet på det/de kursene du har deltatt på de siste tre årene? Hvis du har deltatt på flere kurs hvor varigheten varierer, kan du sette flere kryss. Det vanligste ser ut til å være en-dagskurs (51 %). Det er relativt få som har vært på kortere kurs enn dette. Derimot har 27 % deltatt på kurs som strekker seg over 2-3 dager, mens 28 % har deltatt på kurs som varer lenger enn dette. 11

12 Vi spurte også om hvem som vanligvis dekker utgiftene til slike kurs. HVIS JA PÅ SPM 7 9. Hvem har dekket utgiftene til de faglig/pedagogiske kursene du har deltatt på? De aller fleste av kursene blir dekket av arbeidsgiver (83 %). 8 % oppgir imidlertid at de fleste av disse kursene har de måttet betale for selv. 7 % svarer at de er dekke av andre. 12

13 Vi fulgte også opp de som ikke har deltatt på slike kurs de siste tre årene med spørsmål om hva som er årsakene til at de ikke har deltatt. Man kunne her oppgi inntil to svar. HVIS NEI PÅ SPM Hva er de viktigste årsakene til at du ikke har deltatt på faglige eller pedagogiske etterutdanningskurs de siste tre årene? Du kan sette inntil to kryss Den viktigste årsaken til at en ikke har deltatt på slike kurs, er at de ikke har fått tilbud om noen faglig relevante kurs. 43 % oppgir dette som en av de viktigste grunnene. Vi ser at det er 22 % som oppgir andre grunner. Dette dreier seg hovedsakelig om årsaker som at en er nyutdannet, ikke har fast stilling, at familiesituasjonen gjør det vanskelig, at andre på arbeidsplassen har blitt prioritert foran dem, og i noen tilfeller at en er såpass nær pensjonering at det ikke er aktuelt. 13

14 Strategien «Kompetanse for kvalitet» gir mulighet for å søke videreutdanning som gir studiepoeng. I spørsmål 11 spurte vi om man har søkt om slik videreutdanning. 11. Har du søkt om videreutdanning innenfor strategien «kompetanse for kvalitet» (som gir studiepoeng) i løpet av de siste tre årene? 21 % av lærerne har søkt om videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet» i løpet av de siste tre årene.dette er ganske jevnt fordelt på de tre skolenivåene. 14

15 Vi fulgte opp de som svarte at de ikke har søkt om videreutdanning innenfor denne strategien, med et spørsmål om hvorfor de ikke har søkt. HVIS NEI PÅ SPM Hva er årsaken til at du ikke har søkt? Sett inntil to kryss Som vi ser fordeler svarene seg relativt jevnt på flere av de forhåndskodete årsakene. Den som flest peker på er at de ikke har behov for videreutdanning på det nåværende tidspunkt (29 %). Denne årsaken blir særlig nevnt av lærerne på videregående (38 %). Ytterligere 20 % oppgir at det ikke er noen spesiell årsak til at de ikke har søkt, mens 20 % også peker på at familiesituasjonen gjør det vanskelig å prioritere videreutdanning nå. 15

16 Vi fulgte så opp de som har søkt med et spørsmål om de har fått innvilget søknaden. HVIS JA PÅ SPM Har du fått innvilget søknaden om videreutdanning? Flertallet (54 %) på alle nivåene oppgir at de har fått innvilget søknaden. Det er imidlertid 37 % som har fått avslag på søknaden, mens 6 % fortsatt venter på svar. Siden det er få som har fått dette spørsmålet, skal en være litt forsiktig med å slutte for mye av svarene på de tre skolenivåene. Den lavere andelen som har fått innvilget søknaden på videregående sammenlignet med de andre, er ikke statistisk signifikant, ei heller den høyere andelen i ungdomskolen.. 16

17 Vi fulgte videre opp de som har fått avslag på søknaden om videreutdanning innenfor strategien «kompetanse for kvalitet», med spørsmål om hvorfor de fikk avslag. Her er det bare 83 som har svart, noe som gjør at vi har valgt å ikke bryte ned på skolenivå. HVIS AVSLAG PÅ SPM Hvorfor fikk du avslag på søknaden? Du kan her sette flere kryss Den årsaken som flest oppgir som grunn til at en ikke fikk søknaden innvilget er som vi ser at kommunen/fyket ikke godkjente søknaden (55 %). Også at rektor ikke godkjente søknaden med begrunnelse at skolen ville prioritere ander fag blir nevnt av en del (34 %). 17

18 Til slutt i den delen av undersøkelsen som dreiet seg om videreutdanning, spurte vi om en har tatt videreutdanning på eget initiativ utenom strategien. 15. Har du de siste tre årene tatt videreutdanning på eget initiativ, utenom strategien? 28 % av lærerne samlet oppgir at de på eget initiativ har tatt videreutdanning. Det er særlig blant lærerne på videregående skole at dette er vanlig. 37 % av disse oppgir at de har tatt videreutdanning på eget initiativ utenom strategien. 18

19 19