Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Transkript

1 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

2 Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegging av rektorers inntrykk av tiltak for å bedre leseferdighetene blant elever i grunnskolen DATO FOR GJENNOMFØRING november 2010 DATAINNSAMLINGSMETODE CATI telefonintervju ANTALL INTERVJUER 300 UTVALG OG SVARPROSENT Det er trukket et representativt utvalg av grunnskoler i Norge. Utvalget er trukket tilfeldig fra Pedlex oversikt over grunnskoler i Norge. Svarpersoner i undersøkelsen har vært rektorer ved skolene. Totalt 466 skoler ble oppringt. I 144 tilfeller fikk vi ikke tak i rektor i løpet av intervjuperioden. I 22 Tilfeller ønsket ikke rektor å delta i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 64 %. VEKTING Resultatene er ikke vektet. FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/ prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. OPPDRAGSGIVER Utdanningsforbundet KONTAKTPERSON Rikke Bjurstrøm/Nina Hulthin RESPONS KONSULENT Idar Eidset PROSJEKTNUMMER Respons Analyse AS, Bredalsmarken 15, 5006 Bergen, Telefon: , 2

3 Oppsummering av hovedtall Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge i hvilken grad det er iverksatt tiltak i grunnskolene for å bedre leseferdighetene blant elevene, og hvordan rektorene vurderer disse tiltakene. Det er videre sett på hva man oppfatter er årsakene til at norske elever skårer lavt på leseferdigheter i internasjonale undersøkelser. Nedenfor gjengis svarfordelingene for de enkelte spørsmålene. Vi henviser også til tabellvedlegget bak i rapporten, for oversikt over ytterligere nedbrytninger av materialet. Tiltak knyttet til å forbedre leseferdighet Undersøkelsen ble innledet med et spørsmål om kommunen (skoleeier) har iverksatt/tatt initiativ til tiltak for å forbedre leseferdighetene hor elevene ved skolen. 1. Har kommunen (skoleeier) satt i verk eller tatt initiativ til tiltak for å forbedre leseferdigheten blant elevene på skolen? Har kommunen satt i verk/tatt initiativ til tiltak for å forbedre leseferdigheten blant elevene på skolen? (n=300) % % 2 % Ja, flere tiltak Ja, noen få tiltak Nei, ingen Ikke sikker Figuren viser at de fleste kommuner har iverksatt eller tatt initiativ til tiltak for å bedre leseferdigheten blant elevene hos den enkelte skole. 9 av 10 rektorer oppgir at kommunen har iverksatt/tatt initiativ til tiltak, og de fleste av disse oppgir at det er snakk om flere tiltak. Tiltakene kan synes å være litt oftere rettet mot barneskoler. Mens 6 % av rektorene på rene barneskoler oppgir at kommunen ikke har iverksatt tiltak, er denne andelen 13 % i ungdomskoler. 3

4 Vi fulgte opp de skolene der kommunen har iverksatt eller tatt initiativ til tiltak for forbedring av leseferdighetene, med spørsmål om hvordan de vurderte tiltakene. Først spurte vi om i hvilken grad de oppfatter tiltakene som tilstrekkelige. HVIS JA I SPM 1 2. I hvilken grad mener du disse tiltakene har vært tilstrekkelige? LES OPP 1-4 I hvilken grad har tiltakene vært tilstrekkelige? (n=268) % 5 39 % % 4 % I stor grad I noen grad I mindre grad I ingen grad Ikke sikker 4 av 10 av rektorene i kommuner der det er iverksatt tiltak, mener at tiltakene i stor grad har vært tilstrekkelige. 52 % mener tiltakene i noen grad har vært tilstrekkelige, mens 4 % oppgir at de i mindre grad har vært tilstrekkelige. Ser vi dette i forhold til antall tiltak, så finner vi at tilfredsheten med tiltakene er større jo flere som er iverksatt. 4

5 HVIS JA I SPM 1 3. I hvilken grad har disse tiltakene fra kommunen lagt vekt på å styrke lærernes kompetanse knyttet til leseundervisning? LES OPP 1-4 I hvilken grad har disse tiltakene fra kommunen lagt vekt på å styrke lærernes kompetanse knyttet til leseundervisning? (n=268) % 45 % % 2 % I stor grad I noen grad I mindre grad I ingen grad Ikke sikker På spørsmål om i hvilken grad tiltakene har lagt vekt på å styrke lærernes kompetanse knyttet til leseundervisning, svarer 42 % av rektorene at de i stor grad har vektlagt dette, mens 45 % svarer i noen grad. Igjen er det en viss sammenheng med hvor mange tiltak som er iverksatt. Dette kan tyde på at i kommuner der en bare iverksetter få tiltak, i noe mindre grad vektlegger kompetanseheving av lærerne knyttet til leseundervisning. 5

6 Ressurssituasjon To spørsmål i undersøkelsen dreide seg spesifikt om ressurssituasjonen i forhold til å arbeide med å bedre leseferdighetene blant elevene. Spørsmål 4 tok opp hvordan ressusrutviklingen hadde innvirket på mulighetene for å gjennomføre tiltak. Spørsmål 6c inngikk i et påstandsbatteri, der rektorene ble bedt om å si seg enig eller uenig i påstanden. Siden denne påstanden tok opp de økonomiske rammene i forhold til å gjennomføre tiltak, presenteres denne her. 6c) Skolen min har gode nok økonomiske rammer til å gjennomføre tiltak for å forbedre elevenes leseferdighet LES OPP 1-4 "Skolen min har gode nok økonomiske rammer til å gjennomføre tiltak for å forbedre elevenes leseferdighet" (n=300) % 29 % % 17 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker 1 % Rektorene er delt i oppfatningen av om de økonomiske rammene er gode nok. 52 % av rektorene er mest enig (helt eller delvis) i at skolen har gode nok økonomiske rammer til å gjennomføre tiltak for å forbedre elevenes leseferdigheter, mens 46 % er mest uenige (helt eller delvis). 6

7 I spørsmål 4 spurte vi om ressursutviklingen de siste tre år ved skolen, har gitt bedre eller dårligere muligheter til å gjennomføre tiltak for å forbedre leseferdighetene. 4. Har ressursutviklingen ved din skole gitt bedre eller dårligere muligheter til å gjennomføre tiltak for å utvikle elevenes leseferdigheter de siste tre årene? Har ressursutviklingen ved din skole gitt bedre eller dårligere muligheter til å gjennomføre tiltak for å utvikle elevenes leseferdigheter de siste tre årene? (n=300) % % 2 3 % Bedre muligheter Omtrent som for tre år siden Dårligere muligheter Ikke sikker Også her er rektorene delt i sin oppfatning. Vi ser at den største andelene (39%) mener ressursutviklingen de siste tre årene ikke har endret på mulighetene til slike tiltak verken i positiv eller negativ retning. Blant de øvrige er det omtrent like mange som mener mulighetene er blitt bedre, som at de har blitt verre. Det kan synes som om ungdomskoler sliter mer med dette enn barneskoler eller kombinerte skoler. 7

8 Årsaker til dårlige resultat på internasjonale undersøkelser Internasjonale studier og rapporter viser at norske elever skårer lavere på leseferdigheter enn elever i mange andre land. I spørsmål 5 ønsket vi å få rektorenes oppfatning om hva de viktigste årsakene til dette er. Vi leste opp 5 mulige årsaker og ba dem trekke fram de to viktigste av disse. Det var også et svaralternativ for de som trakk fram andre forhold. Siden en kunne oppgi inntil to svar på dette spørsmålet, summerer svarfordelingen nedenfor seg til mer enn Ved flere større internasjonale studier har norske elever skåret relativt lavt på leseferdigheter. Av følgende, hva tror du er de to viktigste årsakene til dette? LES OPP 1-5 FLERE SVAR MULIG Ved flere større internasjonale studier har norske elever skåret relativt lavt på leseferdigheter. Av følgende, hva tror du er de to viktigste årsakene til dette? (n=300) Elevene bruker for lite tid til bøker og lesing, for mye tid på sosiale medier, TV, spill etc Foreldrene engasjerer seg for lite i elevenes faglige utvikling Skolen mangler ressurser og kompetanse til å gi ekstra hjelp 42 % 47 % 44 % Skolens innsats for leseopplæring generelt er ikke god nok 33 % Elevene tar ikke skolearbeid alvorlig nok 14 % Annet Ikke sikker 2 % 6 % Figuren over viser at tre årsaker peker seg ut som omtrent like viktige. At elevene bruker for lite tid til lesing av bøker, og for mye tid på sosiale medier, TV og spill, blir av 47 % av rektorene pekt på som en av de to viktigste årsakene til problemet. Nesten like mange (44%) trekker fram foreldrenes manglende engasjement i elevenes faglige utvikling som en viktig årsak, mens 42 % peker på at skolene mangler ressurser og kompetanse til å gi ekstra hjelp til de elevene som trenger det. 8

9 d) Skolen min yter tilstrekkelig hjelp til elever som trenger ekstra støtte i sin leseopplæring LES OPP 1-4 "Skolen min yter tilstrekkelig hjelp til elever som trenger ekstra støtte i sin leseopplæring" (n=300) % % 23 % 3 % 1 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ikke sikker Flertallet av rektorene mener skolen de er rektor på yter tilstrekkelig hjelp til elever som trenger ekstra støtte i sin leseopplæring. Til sammen 73 % er mest enig i påstanden. De aller fleste av disse er delvis enig. 26 % av rektorene er uenige i påstanden, noe som betyr at 1 av 4 skoler i mindre grad klarer å yte tilstrekkelig hjelp til elever som trenger ekstra støtte. Problemene med dette ser ut til å være størst i ungdomsskolen. Her svarer 44 % av rektorene at de er helt eller delvis uenige i påstanden. Blant kombinerte skoler er denne andelen 25 %, mens den er 2 blant rektorene for rene barneskoler.