Tillit til norske institusjoner

Transkript

1 Tillit til norske institusjoner Landsomfattende undersøkelse juni 2018

2 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: juni 2018 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Utvalg: Måle velgernes tillit til norske institusjoner Telefonintervju Det er trukket et representativt utvalg av befolkningen over 18 år. Utvalget er trukket tilfeldig fra Bisnodes database over private telefonnumre i Norge. Andelen mobilnummer i utvalget utgjør over 90 prosent. Vekting: Resultatene er vektet i forhold til kjønns- og alderssammensetningen i befolkningen. Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 2-3 prosentpoeng for hoved frekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktpersoner: Respons konsulent: Arendalsuka Harald Stanghelle Thore Gaard Olaussen og Idar Eidset

3 Hovedtall oppsummert 1. På en skala fra 1 til 10, der 1 står for ingen tillit i det hele tatt og 10 står for full tillit, hvilken tillit har du til hver av de institusjonene og aktørene jeg nå skal lese opp? Skalaen er omregnet til en skala, der 0 er ingen tillit i det hele tatt og 100 er full tillit. Følgende gjennomsnittsscore på skala og prosentandel som svarer 6-10: Gjennomsnitt Prosentandel 6-10 Stortinget % Regjeringen % Kommunestyret i egen kommune % Norske medier som aviser, radio, tv % Sosiale medier som facebook, twitter, instagram % De politiske partiene i Norge % som LO, YS, Unio osv Norske arbeidsgiverorganisasjoner som NHO, Virke osv Norske bransjeorganisasjoner som Bilbransjeforbundet, Finansforbundet osv Norske ideelle organisasjoner, som Røde Kors, Kreftforeningen osv % % % % Antall spurte

4 Oppslutning i rangert rekkefølge: Norske ideelle organisasjoner 87% Stortinget 70% 69% Norske arbeidsgiverorganisasjoner Regjeringen Kommunestyret i egen kommune Norske medier 61% 60% 58% 58% De politiske partiene Norske bransjeorganisasjoner 46% 44% Sosiale medier 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Det er norske ideelle organisasjoner som oppnår høyest tillit. I alt 87 prosent av de spurte gir karakteren 6 eller høyere på spørsmålet om tillit. På skalaen gir det 73 som gjennomsnitt for alle spurte. Dernest er det Stortinget som oppnår nest høyest tillit, der 70 prosent gir karakterene 6 eller høyere. På de neste plassene kommer arbeidstakerorganisasjonene med 69 prosent og arbeidsgiverorganisasjonene med 61 prosent som gir karakteren 6 eller høyere. Først på en femte plass kommer regjeringen, der 60 prosent gir karakteren 6 eller høyere. Noe av forklaringen kan være at regjeringen er sammensatt politisk, mens eksempelvis Stortinget favner alle politiske avskygninger. Sosiale medier oppnår lavest tillit, der kun 15 prosent oppgir karakteren 6 eller høyere. Personer med høy valgdeltakelse, organisasjonsmedlemskap, yngre som er i alderen opptil 44 år, bor i større kommuner, ansatt i offentlig sektor og har høy utdanning har en tendens til å gi høyere tillitsscore enn andre. Dette trekket går igjen hos de fleste institusjoner, bortsett fra sosiale medier. Her oppnås lav tillitsscore over hele linjen. Lavest tillitsscore for sosiale medier er det blant velgere som stemmer Rødt og Venstre, og personer med høy utdanning. Det er for øvrig et gjennomgående trekk at velgere som stemmer Frp gir lavest tillitsscore for de fleste av institusjonene eller aktørene.

5 2. På en skala fra 1 til 10, der 1 står for ikke viktig i det hele tatt og 10 står for svært viktig, hvor viktig mener du følgende institusjoner og aktører er for demokratiet i det norske samfunnet? Skalaen er omregnet til en skala, der 0 er ikke viktig i det hele tatt og 100 er svært viktig. Følgende gjennomsnittsscore på skala og prosentandel som svarer 6-10: Gjennomsnitt Prosentandel 6-10 Stortinget % Regjeringen % Kommunestyret i egen kommune % Norske medier som aviser, radio, tv % Sosiale medier som facebook, twitter, instagram % De politiske partiene i Norge % som LO, YS, Unio osv Norske arbeidsgiverorganisasjoner som NHO, Virke osv Norske bransjeorganisasjoner som Bilbransjeforbundet, Finansforbundet osv Norske ideelle organisasjoner, som Røde Kors, Kreftforeningen osv % % % % Antall spurte

6 Oppslutning i rangert rekkefølge: Stortinget Regjeringen Kommunestyret i egen kommune Norske medier De politiske partiene Norske arbeidsgiverorganisasjoner Norske ideelle organisasjoner 92% 88% 81% 78% 76% 75% 71% 65% Norske bransjeorganisasjoner 45% Sosiale medier 35% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stortinget oppnår høyest viktighetsscore på spørsmålet om hvor viktig institusjonene er for demokratiet. I alt 92 prosent gir karakteren 6 eller høyere for Stortinget. Dernest kommer regjeringen og kommunestyret i egen kommune med henholdsvis 88 og 81 prosent som gir karakteren 6 eller høyere. På de neste plassene kommer norske medier, politiske partier og arbeidstakerorganisasjoner omtrent likt ut med henholdsvis 78, 76 og 75 prosent. Sosiale medier oppnår klar lavest score på viktighet for demokratiet. Kun 35 prosent gir karakteren 6 eller høyere. For de fleste av institusjonene/aktørene gir personer med høy valgdeltakelse, organisasjonsdeltakelse, yngre personer, bosatt i større kommuner, høy utdanning og ansatt i offentlig sektor en høyere viktighetsscore for demokratiet enn det andre gjør. Unntaket er sosiale medier - der gjennomsnittsscoren er lav hos de fleste grupper, men der vi ser at yngre grupper gir en noe høyere viktighetsscore enn eldre grupper. Likeledes ser vi ingen store variasjoner mellom ulike grupper når det gjelder ideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner på spørsmålet om viktighet for demokratiet.

7 3. Stemte du ved stortingsvalget i 2017? 2018 Ja 91 % Nei 9 % Antall spurte Stemte du ved kommunevalget i 2015? 2018 Ja 86 % Nei 14 % Antall spurte Er du medlem av en eller flere organisasjoner? 2018 Ja 65 % Nei 35 % Antall spurte 1001

8 HVIS JA I SPM 5: 6. Omtrent hvor mange organisasjoner er du medlem av? 2018 Ingen 35 % 1 organisasjon 17 % 2 organisasjoner 17 % 3 organisasjoner 14 % Flere enn 3 organisasjoner 16 % Ubesvart 1 % Antall spurte 1001

9 7. Hvilke av følgende kanaler ville du bruke hvis du skulle ha frem dine synspunkter? LES OPP 1-9 FLERE SVAR MULIG 2018 Folkevalgte på Stortinget 51 % Representanter i regjeringsapparatet Folkevalgte i kommunestyret i egen kommune 44 % 73 % Norske medier som aviser, radio, tv 76 % Sosiale medier som facebook, twitter, instagram 54 % De politiske partiene 60 % og fagforeninger Norske arbeidsgiver- og bransjeorganisasjoner 61 % 39 % Norske ideelle organisasjoner 49 % Ingen av dem 2 % Antall spurte 1001

10 Oppslutning i rangert rekkefølge: Norske medier Folkevalgte i kommunestyrer 76% 73% De politiske partiene Sosiale medier Folkevalgte på Stortinget Norske ideelle organisasjoner Represntanter i regjeringsapparatet Norske arbeidsgiver- og bransjeorganisasjoner 61% 60% 54% 51% 49% 44% 39% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Norske medier og folkevalgte i kommuner er de kanalene som vil brukes mest for å få frem egne synspunkter. Henholdsvis 76 og 73 prosent av de spurte oppgir disse kanalene. Dernest kommer arbeidstakerorganisasjoner og politiske partier med henholdsvis 61 og 60 prosent som vil foretrekke å bruke disse kanalene. Over halvparten oppgir at man vil bruke sosiale medier for å få frem egne synspunkter. Det er flere enn de som vil bruke folkevalgte på Stortinget, og klart flere enn de som vil kontakte representanter i regjeringsapparatet. Bakgrunnstallene viser en del interessante variasjoner mellom ulike grupper av befolkningen. Yngre grupper vil i større grad enn eldre bruke mediene og spesielt sosiale medier. Grupper med høy utdanning og høy valgdeltakelse vil gjerne bruke mediene og folkevalgte både på Stortinget og kommunestyrene i større grad enn andre. Vi ser også at grupper med høy organisasjonsdeltakelse (medlem av flere enn 3 organisasjoner) vil bruke folkevalgte på Stortinget og kommunestyrene i større grad enn andre. Bergen, 20. juni 2018 Thore Gaard Olaussen