Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Transkript

1 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

2 Prosjektinformasjon FORMÅL Kartlegge holdning til sammenslutning av og Vest- Agder fylker DATO FOR GJENNOMFØRING 29. april 24. mai 2010 DATAINNSAMLINGSMETODE CATI telefonintervju ANTALL INTERVJUER 4000 UTVALG Det er trukket et representativt utvalg av befolkningen over 18 år i hvert av fylkene. Utvalget er trukket tilfeldig fra norske husstanders fasttelefon. I tillegg er det trukket tilfeldig utvalg av mobiltelefonnummer. Det er intervjuet 2000 i hvert av fylkene. Innad i fylkene er utvalgene kvotert etter 4 subregioner. I er det intervjuet innenfor følgende kvoter: Risørregionen (300) Arendalsregionen (1100) Setesdalsregionen (300) Lillesand/Birkenes-regionen (300) I Vest-Agder er det intervjuet innenfor følgende kvoter: Kristiansandregionen (1100) Mandalregionen (300) Lyngdal/Farsund-regionen (300) Flekkefjordregionen (300) VEKTING Resultatene er vektet i forhold til kjønn- og alderssammensetningen i befolkningen i hvert fylke. For resultater på fylkesnivå er utvalget i tillegg vektet i forhold til kommunenes relative befolkningsstørrelse. FEILMARGIN Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1,3 2,1 prosentpoeng for hovedfrekvensene for hvert av fylkene. Feilmarginene for regionene er større. For regioner med 300 spurte er feilmarginene +/- 3,4 5,6 prosentpoeng, mens for regionene med 1100 spurte er feilmarginene +/- 1,7 2,9 prosentpoeng OPPDRAGSGIVER og Vest-Agder fylkeskommuner KONTAKTPERSON Fylkesrådmann Arild Eielsen - fylkeskommune RESPONS KONSULENT Idar Eidset PROSJEKTNUMMER

3 Forord Denne rapporten gir en oppsummering av en befolkningsundersøkelse om sammenslutning av og Vest-Agder fylker. Foruten innbyggernes holdning til sammenslutning av de to fylkene, er det kartlagt årsaker til ulike oppfatninger, informasjonsinnhenting og stemmesannsynlighet ved en evt. folkeavstemning. Undersøkelsen bygger på en tilsvarende undersøkelse i Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS på oppdrag for fylkeskommunene i de to fylkene. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fylkesrådmann Arild Eielsen i. Undersøkelsen er dokumentert gjennom denne kommentarrapporten som er utarbeidet av Idar Eidset i Respons Analyse AS. Geir Vinsand i NIVI Analyse A/S har bidratt med nyttige kommentarer og bistand under utarbeidelsen av rapporten. Det er i tillegg utarbeidet en tabellrapport med nærmere statistisk dokumentasjon som er oversendt oppdragsgiver. Bergen, 31. mai 2010 Idar Eidset Seniorkonsulent Respons Analyse AS 3

4 Innhold 1. Oppsummering Om undersøkelsen Bakgrunn Gjennomføring og metodisk tilnærming Tema i undersøkelsen Holdning til fylkessammenslutning Holdning til sammenslutning i Vest-Agder Holdning til sammenslutning i Resultatene for fylkene samlet og etter dagens regionrådsområder Argumenter for sammenslutning Argumenter mot sammenslutning Årsaker til usikkerhet Vurdering av sakens viktighet Viktighet av sammenslutning Viktighet av å opprettholde fylkene som idag Viktighet av spørsmålet blant de usikre Informasjon Stemmesannsynlighet...27 Vedlegg: Spørreskjema med hovedtall (fylkesvis og brutt ned på regioner)

5 1. Oppsummering Det er gjennomført en befolkningsundersøkelse med 2000 spurte over 18 år i hvert av de to fylkene. Innad i fylkene er utvalgene kvotert etter subregioner. Hovedresultatene kan oppsummeres som følger: Det er solid flertall for sammenslutning i Vest-Agder. Det er flertall i tre av fire delregioner, unntatt Flekkefjordregionen hvor det er tilnærmet dødt løp med en liten overvekt imot. Det er flertall imot sammenslutning i, men fylket er sterkt polarisert. Et klart flertall er imot sammenslutning i Arendalregionen og Risørregionen, mens et enda større flertall er for sammenslutning i Setesdalregionen og Lillesand/Birkenesregionen. Setesdal i er den delregionen med størst tilslutning til sammenslutning på hele Agder. Også i Grimstad kommune er det flere som er for sammenslutning enn som er imot. Svarene samlet for Agder dvs. uavhengig av innbyggernes fylkestilhørighet, viser at det er et klarere flertall for sammenslutning nå enn i For begge fylker registreres økte andeler som er for sammenlutning og mindre motstand sammenliknet med tilsvarende måling i De største endringene i en slik retning registreres for Arendalregionen og Setesdalregionen. Nedenfor gjengis hovedtall for alle spørsmålene i undersøkelsen. 1.1 Flertall for sammenslutning i Vest-Agder Tallene for Vest-Agder viser at 51% er for sammenslutning, 17% er mot, mens 31% ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Blant dem som har gjort seg opp en mening, er det 75% for og 25% er imot sammenslutning. Innenfor fylket er det flertall for sammenslutning i tre av fire underregioner. Unntaket er Flekkefjordregionen hvor det er tilnærmet dødt løp med en liten overvekt imot sammenslutning med. Regnet av de som har en oppfatning om saken er tilslutningen til sammenslutning størst i Kristiansandregionen (82% for og 18% imot) og Mandalregionen (69% for og 31% imot), noe mindre i Lyngdal/Farsundregionen (57% for og 43% imot). Tallene for Flekkefjordregionen er 47% for og 53% imot. Sammenliknet med 2004 har andelen som er positive til sammenslutning gått noe opp (fra 46 til 51%) i hele fylket, mens andelen motstandere er den samme (17%). I underregionene registreres framgang for tilhengerne i Kristiansandregionen og Mandalregionen, mens det er små bevegelser i de to andre subregionene. 1.2 Flertall imot sammenslutning i Hovedtallene for viser at 44% er imot, 32% for og 24% uten oppfatning. Blant dem som har en oppfatning, er 58% imot og 42% for sammenslutning. Internt er fylket delt i to leire. Det er solide flertall imot sammenslutning i Arendalregionen (70% imot og 30% for) og Risørregionen (66% imot og 34% for). I de vestre delregionene er det enda større flertall som er for sammenslutning. Det gjelder særlig Setesdalregionen (86% for og 14% imot), men også Lillesand/Birkenesregionen (80% for og 20% imot). I Grimstad kommune er det også flertall for sammenslutning (55 % for og 45 % imot). Sammenliknet med 2004 finner vi større bevegelser i enn i Vest-Agder. Trenden går altså i retning økte andeler som er for sammenlutning og mindre motstand. For hele fylket har andelen som er for sammenslutning økt fra 32 til 42%, mens andelen som er imot har gått tilbake fra 68 til 58%. De største endringene finner vi i Arendalregionen og Setesdalregionen. 5

6 1.3 Flertall for sammenslutning på Agder sett under ett En opptelling av svarene samlet for Agder dvs. uavhengig av innbyggernes fylkestilhørighet, viser at det i dag er 44% for sammenslutning, 28% er imot, mens 29% er usikre. Blant de som har gjort seg opp en mening er tallene 61% for og 39% imot. Også her registreres økt andel som er for sammenslutning og mindre andel som er imot sammenliknet med tallene fra I 2004 var det et knapt flertall for sammenslutning, 54% for og 46% imot. I forhold til dagens regionrådsområder er det bare i Østre Agder det er flertall imot sammenslutning. 1.4 Tilhengerne vektlegger sterkere Agder og effektivisering Tilhengerne av sammenslutning framhever særlig to årsaker som viktige for å begrunne sitt standpunkt, dels at et samlet Agder vil stå sterkere enn to fylker hver for seg, dels at sammenslutning kan innebære effektivisering. 1.5 Motstanderne vektlegger byrivalisering og fare for sentralisering Motstanderne begrunner sitt standpunkt med forholdet mellom Arendal og Kristiansand, svekket tilhørighet og fare for at distriktene taper kan tape i et felles Agder. Det uttrykkes også tvil på om det er noe å spare, fare for byråkratisering og mindre oversiktlighet i et større fylke. 1.6 Manglende interesse begrunner usikkerhet Det finnes to dominerende forklaringer på at mange innbyggere er usikre på spørsmålet. Den viktigste er lite interesse for saken, dernest mangel på kunnskaper om spørsmålet. Manglende interesse nevnes som viktigste grunn for usikkerhet i begge fylker. 1.7 Viktig sak for de fleste, men viktigst for motstanderne i Et stort flertall av innbyggerne i begge fylker mener spørsmålet om fylkessammenslutning er en viktig sak. Saken vurderes imidlertid som viktigere av motstanderne enn av tilhengerne. Det gjelder imidlertid kun i og ikke i Vest- Agder, der saken vurderes som like viktig av både tilhengere og motstandere. Det er imidlertid en tendens til at viktigheten har økt noe blant tilhengerne og holdt seg stabil blant motstanderne i, mens den har sunket noe blant motstanderne og holdt seg stabil blant tilhengerne i Vest-Agder. Saken vurderes også som viktig av en betydelig andel av de som ikke har tatt standpunkt. 1.8 Saken har hatt stor oppmerksomhet Rundt 90% av utvalget i begge fylker opplyser at de har sett eller fått informasjon om saken. Media og særlig avisene har vært viktige informasjonskanaler. Diskusjon blant venner og familie har også vært ganske vanlig, særlig i. Rundt 10% av innbyggerne i begge fylker opplyser at de har sett eller mottatt informasjon fra offentlige myndigheter. Disse tallene understreker at saken har generelt stor oppmerksomhet i begge fylker. Av bakgrunnstallene går det fram at det gjelder i så godt som alle underregioner og sosiale undergrupper i befolkningen. 1.9 Nesten alle sier de vil stemme ved en folkeavstemning Opp mot 90% i begge fylker oppgir at de helt sikkert eller sannsynligvis vil stemme ved en evt. folkeavstemning. Tallene indikerer at der er like høy stemmesannsynlighet blant tilhengere som blant motstandere av sammenslutning i og litt høyere stemmesannsynlighet blant tilhengerne enn motstanderne i Vest-Agder. 6

7 2. Om undersøkelsen 2.1. Bakgrunn Fylkestingene i og Vest-Agder skal i juni ta stilling til spørsmålet om sammenslutning av og Vest-Agder fylker. Spørsmålet er per date til høring i samtlige kommuner i fylkene, arbeidslivets organisasjoner, andre organisasjoner og institusjoner. I forbindelse med dette ble det besluttet å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om spørsmålet i begge fylkene. Denne undersøkelsen bygger på en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i Gjennomføring og metodisk tilnærming Undersøkelsen har vært lagt opp på følgende måte: Det er gjennomført 2000 intervjuer blant innbyggerne over 18 år i hvert av de to fylkene, dvs. til sammen 4000 intervjuer. Utvalget er trukket fra abonnentsregister over fasttelefoner (60 %) og mobiltelefoner (40 %) i fylkene. For å kunne se nærmere på enkelte subregioner, er det innad i hvert fylke blitt intervjuet etter kvoter. Dette betyr at det er gjort flere intervju i enkelte regioner enn det som folketallet tilsier, slik at vi har kunnet se nærmere på disse regionene i analysen, innenfor akseptable feilmarginer. Kvotene har tatt utgangspunkt i SSBs økonomiske regioner. Det er lagt opp til følgende kvotering o : Risørregionen: 300 intervju i kommunene Risør og Gjerstad Arendalregionen: 1100 intervju i kommunene Arendal, Vegårdshei, Tvedestrand, Froland, Åmli og Grimstad Setesdalregionen: 300 intervju i kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle og Iveland Lillesand/Birkenes-regionen: 300 intervju i kommunene Lillesand og Birkenes o Vest Agder: Kristiansandregionen: 1100 intervju i kommunene, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne Mandalregionen: 300 intervju i kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Åseral og Audnedal Lyngdal/Farsund-regionen: 300 intervju i kommunene Lyngdal, Farsund og Hægebostad Flekkefjordregionen: 300 intervju i kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal. Intervjuene er gjennomført i perioden 29. april- 24. mai 2010 I 2004 ble undersøkelsen gjennomført med 1000 spurte i hvert fylke. Den gangen ble regionene ikke kvotert. Dette medførte at feilmarginene var temmelig store for de minste regionene. For å unngå dette ble det bestemt å øke utvalgstørrelsen totalt sett i hvert av fylkene til 2000, og i tillegg kvotere opp antall intervju i de mindre regionene, og kvotere ned de største. Dette gir mindre feilmarginer og større utsagnskraft for resultatene på de minste regionene. Feilmarginene på regionene på 300 spurte, varierer mellom +/- 3,4 5,6 prosentpoeng, mens for regionene med 1100 spurte er feilmarginene +/- 1,7 2,9 prosentpoeng. Undersøkelsen er også vektet i forhold til kjønns- og aldersfordelingen i hvert av de to fylkene. I tillegg er de kvoterte regionene vektet opp eller ned i forhold til deres reelle 7

8 befolkningsstørrelse, når vi presenterer resultater på fylkesnivå. Feilmarginene på fylkesnivå varierer mellom +/- 1,3 2,1 prosentpoeng. For resultatene som presenteres samlet for hele Agder og dagens regionrådsområder er hver kommune vektet etter dens representative andel i hele området (hele Agder). Feilmarginene for resultater for hele Agder varierer mellom +/ ,6 prosentpoeng. I rapporten presenteres tall på fire ulike nivåer: SSBs økonomiske regioner som ble brukt i 2004-undersøkelsen, på fylkesnivå, hele Agder, og etter dagens regionrådsinndeling med Grimstad som frittstående nivå Tema i undersøkelsen I undersøkelsen er det stilt spørsmål innen følgende tema: Holdning til fylkessammenslutning i dag Argumenter for fylkessammenslutning Argumenter mot fylkessammenslutning Årsaker til usikkerhet Vurdering av sakens viktighet Mottak av informasjon om saken Stemmesannsynlighet ved folkeavstemning sammen med kommune- og fylkestingsvalget i

9 3. Holdning til fylkessammenslutning Vi startet undersøkelsen med spørsmål om holdning til sammsnlutning av de to fylkene. Følgende spørsmål ble stilt: Er du for eller imot at og Vest-Agder sluttes sammen til ett fylke, eller har du ikke gjort deg opp noen mening om dette? I det følgende presenteres resultatene for hvert fylke og samlet for begge fylkene. For hvert fylke presenteres også resultatene brutt ned på fylkenes aktuelle underregioner. Det er brukt samme underregionsinndeling som i I tillegg kommenteres tall for dagens regionrådsområder og Grimstad kommune (ikke medlem i regionråd). Resultatene blir videre også sammenlignet med undersøkelsen i 2004, med blikk på endringer i løpet av de 6 årene som er gått siden da. 3.1 Holdning til sammenslutning i Vest-Agder Som det fremgår av figuren nedenfor er det i Vest-Agder flertall for fylkessammenslutning. 51 % er for sammenslutning, mens 17 % er imot. En relativt stor andel på 31 % har ikke gjort seg opp noen mening om spørsmålet. Hvis vi tar bort de usikre og kun ser på de som har gjort seg opp en mening om saken, får vi at 75 % er for sammenslutning, mens 25 % er imot. Figur Holdning til sammenslutning - Vest-Agder (n=2000) Vest-Agder 51 % 17 % 31 % Kristiansandregionen 58 % 13 % 29 % Mandalregionen 45 % 21 % 34 % Lyngdal/Farsund-regionen 36 % 27 % 37 % Flekkefjordregionen 30 % 34 % 36 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For Imot Ingen mening Ser vi nærmere på underregionene i Vest-Agder, ser vi at holdningen for sammenslutning stiger jo lenger øst i fylket man kommer. Størst tilslutning til å slå sammen fylkene finner vi i Kristiansandregionen der 58 % er for, 13 % er imot, mens 29 % ikke har gjort seg opp noen mening ennå. Andelene som er for sammenslutning synker gradvis jo lenger vest i fylket man kommer, men det er kun i Flekkefjordregionen at det er færre som er for enn som er i mot. I Mandalregionen er 45 % for 9

10 sammenslutning, 21 % imot, og 34 % usikre. I Lyngdal/Farsund-regionen er 36 % for sammenslutning, 27 % for, og 37 % usikre, mens det i Flekkefjordregionen er 30 % for, 34 % imot, og 36 % usikre. Tar vi hensyn til feilmarginene, er forskjellen mellom andelen som er for og imot i Flekkefjordregionen såpass liten at vi ikke kan konkludere med at det er noen reell forskjell mellom de to gruppene. Dersom vi kun ser på de som har gjort seg opp en mening får vi følgende fordeling av svarene i de ulike underregionene: Kristiansandregionen: 82 % for og 18 % imot Mandalregionen: 69 % for og 31 % imot Lyngdal/Farsund-regionen: 57 % for og 43 % imot Flekkfjordregionen: 47 % for og 53 % imot Endringer fra 2004-undersøkelsen er synliggjort i figuren nedenfor. Figur Holdning til sammenslutning - endring fra i Vest-Agder (2010 n=2000) (2004 n=1000) 51 % For 46 % Imot 17 % 17 % % Ingen mening 38 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Som vi ser av figuren har andelen som ikke har gjort seg opp noen mening gått noe ned (fra 38 til 31 %), mens andelen som er positive til sammenslutning har gått noe opp (fra 46 til 51 %). Andelen motstandere er den samme som i 2004 (17 %). Ser vi kun på de som har gjort seg opp en mening, har andelen som er for økt fra 73 til 75 %, mens andelen som er imot har gått tilbake fra 27 til 25 %. Ser vi dette i forhold til underregionene, finner vi at det først og fremst er i Kristiansandregionen og Mandalregionen, vi ser framgang for tilhengerne av sammenslutning. Kristiansandregionen øker andelene som er for fra 50 til 58 %, mens den i Mandalregionen øker fra 40 til 45 %. For de to regionene vest i fylket er andelene som er for sammenslutning, svakt synkende. I Lyngdal/Farsund-regionen går andelen tilhengere fra 39 til 36 %, mens den i Flekkefjordregionen går fra 32 til 30 %. Det skal imidlertid legges til at verken endringene i Mandalsregionen, Lyngdal/Farsund-regionen, eller Flekkefjordregionen er store nok til å falle utenfor feilmarginene, og ingen av disse endringene er således statistisk signifikante. 10

11 Ser vi på andre bakgrunnsvariabler, kan vi trekke fram følgende: Menn er som i 2004 mer positive til fylkessammenslutning enn kvinner (58 mot 45%). Denne forskjellen er imidlertid noe mindre i 2010 enn i 2004 (55 mot 36%). Andelen som er for sammenslutning er markant større blant de som 45 år eller eldre. Dette trekket var også tydelig i Blant de yngre er det ikke så mye motstand som bidrar til dette bildet, men heller at en ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Størst motstand mot sammenslutning finner vi imidlertid blant de under 30 år (24 %) Andelene som er positive til sammenslutning øker jo høyere utdanning man har. Dette var også et trekk i Ser vi dette i forhold til partitilhørighet er det flere som er for enn imot sammenslutning i alle partier bortsett fra Rødt og gruppen Andre partier. Størst tilslutning til saken er det blant velgerne fra SV (68% for, 9% imot, og 23% usikre), Ap (58% for, 16% imot, og 26% usikre) og Høyre (61% for, 13% imot, og 26% usikre). Tallene for en del partier (f.eks. SV) er imidlertid usikre da de utgjør få spurte i utvalget. 11

12 3.2 Holdning til sammenslutning i I er det flere som er imot fylkessammenslutning enn som er for. 44 % oppgir at de er imot sammenslutning, mens 32 % oppgir at de er for. 24 % svarer at de ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Hvis vi tar bort de usikre og kun ser på de som har gjort seg opp en mening om saken, får vi at 42 % er for sammenslutning, mens 58 % er imot. Figur Holdning til sammenslutning - (n=2000) 32 % 44 % 24 % Risørregionen 23 % 44 % 34 % Arendalregionen 23 % 52 % 25 % Setesdalregionen 70 % 12 % 18 % Lillesand/Birkenes-regionen 65 % 17 % 18 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For Imot Ingen mening Ser vi nærmere på underregionene i, ser vi betydelige forskjeller mellom Arendals- og Risørregionen på den ene siden og Setesdal og Lillesand/Birkenes på den andre siden. Som i Vest-Agder ser vi altså også her forskjeller langs en øst-vest akse, men i er denne tydeligere og mer todelt. Motstanden mot sammenslutning er størst i Arendalsregionen der 52 % er imot, 23 % er for og 25 % er usikre. I Risørregionen er 44 % imot, 23 % for, og 34 % usikre. I Setesdalsregionen og Lillesand/Birkenes, er der imidlertid klare flertall for sammenslutning. I Setesdalsregionen er det 70 % som er for, 12 % som er imot, og 18 % usikre. Tilsvarende er det i Lillesand/Birkenes 65 % som er for sammenslutning, 17 % som er imot, og 18 % som er usikre. Dersom vi kun ser på de som har gjort seg opp en mening får vi følgende fordeling av svarene i de ulike underregionene: Arendalsregionen: 30 % for og 70 % imot Risørregionen: 34 % for og 66 % imot Setesdalsregionen: 86 % for og 14 % imot Lillesand/Birkenes: 80 % for og 20 % imot 12

13 Endringer fra 2004-undersøkelsen er synliggjort i figuren nedenfor. Figur Holdning til sammenslutning - endringer i (2010 n=2000) (2004 n=1000) 32 % For 23 % Imot 44 % 52 % % Ingen mening 23 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Det er større endringer i resultatene for enn i Vest-Agder. Vi ser at andelene som er imot sammenslutning har sunket fra 52 til 44 %, mens andelen tilhengere har økt fra 23 til 32 %. Begge disse endringene er godt utenfor feilmargnene og således statistisk signifikante. Andelen usikre er omtrent lik i de to undersøkelsen, med henholdsvis 23 og 24 %. Ser vi kun på de som har gjort seg opp en mening om saken, har andelen som er for økt fra 32 til 42 %, mens andelen som er imot har gått tilbake fra 68 til 58 %. Ser vi dette i forhold til underregionene i, finner vi de største endringene i Arendalsregionen og i Setesdalsregionen. I begge regionene har motstanden gått tilbake, mens tilslutning til sammenslåing har økt. I Arendalsregionen har andelen tilhengere til sammenslutning gått fra 15 til 23 %, mens andelen motstandere har gått fra 62 til 52 %. Andelen som ikke har gjort seg opp noen mening er omtrent lik i de to undersøkelsene (23 mot 25 %). I Setesdalsregionen har andelen tilhengere økt fra 54 til 70 %, mens andelen motstandere har sunket fra 19 til 12 %. Også andelen usikre har sunket i Setesdalregionen fra 27 til 18 %. Både endringene i Arendals- og Setesdalsregionen er utenfor feilmarginene og således statistisk signifikante. I de to andre regionene er endringene mindre. I Risørregionen har andel motstandere sunket fra 51 til 44 %, men uten at det har blitt flere tilhengere (fra 24 til 23 %). derimot har andelen usikre økt fra 25 til 34 %. I Lillesand/Birkenes-regionen har andelen tilhengere økt fra 61 til 65 %, mens andelen motstandere har gått fra 19 til 17 %. Andelen usikre har gått fra 20 til 18 %. De fleste av endringene i disse to regionene er for små til å være statistisk signifikante. Ser vi på andre bakgrunnsvariabler, kan vi trekke fram følgende: Utslagene er ikke fullt så klare som i Vest-Agder. Kvinner er som i 2004 litt mer negative til fylkessammenslutning enn menn (46 mot 41 %). Aldersmessig er det bare de under 30 år som skiller seg ut med en betydelig lavere andel som er for sammenslutning (17%). Det er også i denne gruppen andelen usikre er størst (37%). 13

14 Det er en relativt tydelig tendens at tilslutning til sammenslutning øker jo høyere utdanning man har. I gruppen med mer enn 6 års utdanning er det like mange som er for som er imot. Ser vi dette i forhold til partitilhørighet, finner vi flertall av motstandere blant velgere av Rødt (10% for, 59% imot, og 31% usikre), Ap (30% for, 42% imot, og 28% usikre), Sp (34% for, 56% imot, og 10% usikre), og Frp (21 % for, 57 % imot, og 21% usikre). Blant velgerne til SV (40% for, 37% imot, og 23 % usikre), Venstre (54% for, 20% imot, og 25 % usikre), Krf (45% for, 38% imot, og 17% usikre), og Høyre (40% for, 40% imot, og 20% usikre) er det flere eller omtrent like mange tilhengere av sammenslutning som motstandere. Tallene for en del partier er imidlertid svært usikre da de utgjør få spurte i utvalget. 14

15 3.3 Resultatene for fylkene samlet og etter dagens regionrådsområder Vi kan også se på det samlede resultatet for begge fylkene sammen. Ved å slå sammen intervjuene i de to undersøkelsene, og vekte resultatene på nytt etter hvor stor del hver av kommunene utgjør av hele området (begge fylkene), kan vi si noe om holdningen for hele regionen. Dette tar altså hensyn til at Vest-Agder er noe større enn i folketall. Dette gir følgende resultater på spørsmålet om holdning til fylkessammenslutning: 44 % er for sammenslutning. I 2004 var denne andelen 37 % 28 % er imot sammenslutning. I 2004 var denne andelen 31 % 29 % har ikke gjort seg opp noen mening ennå. I 2004 var denne andelen 32 %. Ser vi på svarfordelingen blant dem som har tatt stilling til saken blir tallene: 61 % for sammenslutning. I 2004 var denne andelen 54 % 39 % imot sammeslutniing. I 2004 var denne andelen 46 % Vi kan også se på dette i forhold til dagens regionrådsområder. I figuren nedenfor er svarfordelingen på spørsmålet om holdning til sammenslutning for begge fylkene samlet og dagens regionrådsområder satt opp. Det er gjengitt egne tall for Grimstad som ikke er medlem av noe regionråd. Figur 3.3 Holdning til fylkessammenslutning for Agder totalt og dagens regionråd (n=4000) Agder totalt 44 % 28 % 29 % Østre Agder 18 % 57 % 25 % Grimstad 40 % 32 % 28 % Setesdalregionen 69 % 12 % 19 % Knutepunkt Sørlandet 59 % 13 % 28 % Lindesnesregionen 45 % 21 % 34 % Listerregionen 33 % 30 % 37 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % For Imot Ingen mening Som vi ser av figuren er det bare i Østre Agder at det er et flertall mot fylkessammenslutning. Her er imidlertid 57 % imot, mens bare 18 % er for. 25 % i Østre Agder har ikke gjort seg opp noen mening om saken. I Listerregionen er det tilnærmet dødt løp mellom tilhengerne og motstanderne, mens det i de øvrige regionrådsområdene er overvekt av tilhengere av sammenslutning. Størst andel tilhengere finner vi som vi har sett tidligere i Setesdalsregionen med 69 %, og bare 12 % motstandere. Også i Knutepunkt Sørlandet er det et klart flertall av tilhengere med 59 %, og bare 13 % motstandere. I Lindesnesregionen er det 45 % som er for sammenslutning, og 21 % som 15

16 er imot, mens 34 % er usikre. I Grimstad som har valgt å stå utenfor regionrådene, er det også en overvekt av tilhengere (40 %) i forhold til motstandere (32 %). Her er det 28 % som ikke har gjort seg opp noen mening ennå. Dersom vi ser bort fra de som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, finner vi at det i Østre Agder er 24 % for sammenslutning og 76 % imot. I Grimstad er 55 % for og 45 % imot, i Setesdalregionen 1 er 85 % for og 15 % imot, i Knutepunkt Sørlandet er 82 % for og 18 % imot, i Lindesnesregionen er 69 % for og 31 % imot, mens det i Listerregionen er 53 % for og 47 % imot sammenslutning. 1 Det gjøres oppmerksom på at Setesdalregionen etter dagens regionrådsinndeling er forskjellig fra SSBs inndeling av økonomiske regioner ved at Iveland hører til Knutepunkt Sørlandet i dagens regionrådsinndeling. 16

17 3.4 Argumenter for sammenslutning Som i 2004-undersøkelse ble alle fulgt opp med spørsmål om hva som var den viktigste begrunnelsen for sitt standpunkt, eller mangel på sådant. Vi skal først se på begrunnelsene som er nevnt av tilhengeren av sammenslutning i hver av de to fylkene. Spørsmålet som ble stilt til disse var: Hva er hovedårsaken til at du mener det er riktig å slå sammen de to fylkene? Spørsmålet ble stilt åpent uten opplesing av svarkategorier, hvorpå respondentene ble bedt om å oppgi den viktigste årsaken. Vi hadde en liste over forhåndskodete alternativer, som ble benyttet hvis noen av dem ble nevnt. I tillegg hadde vi en åpen annet-kategori der intervjuer registrerte inn skriftlig det som ble svart. Dette ga svarfordelingene som er gjengitt i figuren nedenfor. Figur 3.4 Hovedårsaker til å slå sammen fylkene (Vest-Agder n=1026) ( n= 640) Et samlet Agder vil stå sterkere enn to fylker hver for seg Effektivisering, få mer ut av pengene, mindre byråkrati 23 % 34 % 33 % 34 % Unaturlig fylkesgrense, opererer (allerede) på tvers av fylkesgrensen 9 % 13 % Større gjennomslagskraft overfor staten og andre offentlige myndigheter Bedre forutsetninger for å utvikle næringsliv, arbeidsplasser 6 % 8 % 6 6 % % Vest-Agder Bedre kvalitet på offentlig tjenestetilbud 3 % 6 % Annen årsak 5 % 5 % Ikke sikker 4 % 6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Det er to begrunnelser som går igjen i besvarelsene. Det ene er at et samlet Agder vil stå sterkere enn to fylker hver for seg, og det andre er at det vil innebære en effektivisering som gir mulighet for å få mer ut av pengene og mindre byråkrati. Dette var også de sterkeste argumentene for sammenslutning i Det er imidlertid verdt å merke seg at det har skjedd en viss forskyvning i rekkefølgen av disse to argumentene siden I 2004 var det effektiviseringsargumentet som var det viktigste for henholdsvis 47 % i Vest-Agder og 33 % i. I 2010 har dette argumentet mistet noe av sin oppslutning ved at det nå blir nevnt av henholdsvis 34 % i Vest-Agder og 23 % i Aust- Agder. Derimot har argumentet om at et samlet Agder vil stå sterkere overfor omverdenen fått økt oppslutning. I 2004 pekte 23 % av tilhengerne i begge fylkene på dette som det viktigste argumentet, mens det blant dagens tilhengere er henholdsvis 34 % i Vest-Agder og 33 % i som oppgir dette som viktigste begrunnelse for sitt standpunkt. Disse to hovedargumentene ser altså ut til å ha byttet plass siden

18 Henholdsvis 9 % (Vest-Agder) og 13 % () oppgir praktiske ulemper knyttet til en unaturlig fylkesgrense som viktigste begrunnelse for sitt standpunkt. Dette er litt lavere enn i Ser vi dette i forhold til underregioner finner vi i at det at et samlet Agder vil stå sterkere er det klart viktigste argumentet for tilhengerne i Arendalsregionen med 38 %. I de tre andre underregionene varierer oppslutningen om dette argumentet fra 26 til 29 %. Effektiviseringsargumenetet blir nevnt av mellom 23 og 27 % i alle regionene med unntak av Setesdalregionen (16%). I sistnevnte region peker 22 % på at fylkesgrensen er unaturlig, og at en opererer på tvers av denne allerede. Blant underregionene i Vest-Agder er det mindre variasjon i begrunnelsene for å være for sammenslutning. Effektiviseringsargumentet varierer mellom 32 til 34 % i de 4 regionene, mens argumentet at et samlet Agder vil stå sterkere varierer mellom 30 og 37 %. 18

19 3.5 Argumenter mot sammenslutning De som er motstandere av å slå sammen fylkene, ble stilt følgende spørsmål: Hva er hovedårsaken til at du mener det er galt å slå sammen de to fylkene? Dette spørsmålet fulgte samme spørsmålsmetodikk som foregående spørsmål, og svarfordelingen både for motstanderne i Vest-Agder og er gjengitt i figuren nedenfor. Figur 3.5 Hovedårsaker for å ikke slå sammen fylkene (Vest-Agder n=348) ( n=877) Forholdet mellom Arendal og Kristiansand Ikke noe å spare, mer byråkrati, mindre oversikt Distriktene taper Svekket tilhørighet Lengre avstander til offentlige kontorer Dårligere kvalitet på tjenestetilbudet Lengre avstand til politikerne, mindre påvirkningsmuligheter Trenger ikke fylkeskommuner Må tenke større regioner Tap av arbeidsplasser Mer samarbeid er et bedre alternativ Annen årsak Ikke sikker 5 % 9 % 6 % 7 % 4 % 7 % 3 % 4 % 3 % 4 % 1 % 3 % 1 % 2 % 1 % 1 % 6 % 7 % 9 % 9 % 12 % 11 % 17 % 19 % 25 % 25 % Vest-Agder 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Av svarfordelingen ser vi at motstand til fylkessammenslutning er knyttet til flere typer argumenter. De viktigste begrunnelsene til ikke å ville gå for fylkessammenslutning er mye de samme som i 2004-undersøkelsen. Forholdet mellom Arendal og Kristiansand blir i første rekke trukket fram av motstanderne i (17 %), men også av en del av motstanderne i Vest-Agder (9 %) svarer dette. Dette dreier seg i første rekke om frykt for at Arendal blir taperen i forhold til makt og funksjoner. Dette bør også ses i sammenheng med en del av svarene som er registrert under kategorien Annen årsak. 25 % har oppgitt begrunnelser som har havnet i denne kategorien. Særlig blant motstanderne i er mange av disse svarene knyttet til frykt for at taper i forhold til Vest-Agder. Årsakene som er registrert under annen årsak kommenteres nærmere litt senere. Den viktigste begrunnelsen for motstanderne i Vest-Agder er at det ikke er noe å spare på sammenslutningen, og at det kan bli mer byråkrati ut av det. 12 % av motstanderne i Vest-Agder peker på dette. I er det 9 % som oppgir dette som hovedårsak. At distriktene taper på en slik sammenslutning blir nevnt av 11 % i, men bare 6 % i Vest-Agder. Derimot er svekket tilhørighet en noe viktigere grunn blant motstanderne i Vest-Agder (9%), enn blant motstanderne i (5 %). 19

20 De øvrige argumentene som lengre avstand til offentlige kontorer og politikere, og dårligere kvalitet på tjenestetilbudet, blir i mindre grad nevnt som hovedbegrunnelse. Dette er i tråd med resultatene fra 2004-undersøkelsen. Det er derimot 25 % av motstanderne i begge fylkene som oppgir andre begrunnelser enn de som var forhåndskodet. Som nevnt over er mange av svarene i denne kategorien i relatert til frykten for at vil være den tapende part i et nytt Agder. Dette går spesielt på at en mister makt til Vest-Agder, og at blir for liten i et nytt fylke. Mange peker også på at et sammenslått fylke blir for stort og uoversiktlig. Et annet svar som går igjen er at de generelt ikke ser noen fordeler med en slik sammenslutning. I Vest-Agder er det spesielt argumentet om at det vil bli for stort og uoversiktlig som går igjen i de åpne svarene. Noen peker også på at Vest-Agder har det bedre alene uten. En del er redd for at det blir mye strid i et sammenslått fylke. Også i Vest- Agder er det en del som svarer at de generelt ikke ser noen fordeler med en slik sammenslutning. Frykt for å miste makt og funksjoner blir i liten grad nevnt i Vest- Agder. Ser vi motstandernes argumenter brutt ned på underregioner er det ganske små forskjeller. I Setesdalsregionen og Lillesand/Birkenes-regionen er det så få i materialet, pga. at det var så få i disse regionene som var imot sammenslutning, at utslag i forhold til de andre regionene ikke er statistisk signifikante. Vi ser imidlertid at lengre avstand til offentlige kontorer og at distriktene taper er argument som er sterkere i Risørregionen enn i Arendalsregionen. I Vest-Agder er der lite forskjeller mellom regionene i argumentasjonen. De små forskjellene der er vil ikke være statistisk signifikante, siden det er såpass få som har svart på spørsmålet. 20

21 3.6 Årsaker til usikkerhet De som oppga at de ikke hadde gjort seg opp noen mening om sammenslutning av fylkene fikk også spørsmål om hva som var årsaken til dette. Følgende spørsmål ble stilt: Hva er hovedårsaken til at du ikke har gjort deg opp noen mening om saken? Figur 3.6 Hovedårsaker til ikke å ha gjort seg opp noen mening om saken (Vest-Agder n=626) ( n=483) Lite interessert i saken, spiller liten rolle 37 % 44 % Konsekvensene er for dårlig belyst, mangler kunnskaper, informasjon 33 % 32 % Må tenke større regioner Trenger ikke fylkeskommuner 1 % 2 % 1 % 1 % Vest-Agder Annen årsak 7 % 13 % Ikke sikker 13 % 15 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Det er to hovedårsaker til at en ikke har gjort seg opp noen mening om saken. Den viktigste er at en er lite interessert eller at det ikke spiller noen rolle for dem. Spesielt i Vest-Agder er dette en vanlig begrunnelse for ikke å ha tatt standpunkt i saken (44 %), men også i er dette den som flest oppgir som grunn (37 %). Dette er omtrent identisk med svarene i 2004-undersøkelsen. Den andre årsaken som nevnes går på at en har mangelfull kunnskap eller at konsekvensene er for dårlig belyst. Omtrent 1/3 i begge fylkene svarer dette. I 2004 oppga 29 % av de usikre i Vest-Agder dette, mens 38 % av de usikre i svarte det samme. Henholdsvis 7 % i Vest-Agder og 13 % i oppgir andre årsaker enn de som var forhåndskodet. Mange av disse svarene går ut på at en generelt er usikker, eller at en ikke tror det blir noen særlig forskjell fra eller til. Det er også en del som viser til at de er innflyttere og at de ikke har særlige forutsetninger for å ta et standpunkt. Ser vi dette i forhold til underregionene i de to fylkene, ser vi at manglende interesse er størst i Flekkefjordregionen (53 %), men også i Lillesand/Birkenes (49 %) og Kristiansandregionen (45 %) er denne betydelig blant de usikre. 21

22 3.7. Vurdering av sakens viktighet Alle i undersøkelsen uavhengig av standpunkt til saken, ble spurt om hvor viktig saken om sammenslutning var for dem. Dette ble stilt i tre ulike spørsmål, formulert etter hvor de står i spørsmålet om sammenslutning. Formålet var å måle styrken i standpunktet man har tatt, eller hvor sterkt man brenner for sitt standpunkt. Nedenfor presenteres svarfordelingene for hvert av spørsmålene fordelt på fylke både for undersøkelsen i 2004 og nå i Bare andelene som svarer svært eller ganske viktig gjengis, og gir et totalt mål på hvor mange som mener saken er viktig Viktighet av sammenslutning De som i innledningsspørsmålet oppga at de er for fylkessammenslutning fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er det etter din mening at og Vest-Agder fylker slår seg sammen? Figur Vurdering av viktighet for sammenslutning - endring Vest-Agder (2010) 45 % 31 % 76 % Vest-Agder (2004) 51 % 26 % 77 % (2010) 50 % 28 % 78 % (2004) 44 % 29 % 73 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ganske viktig Svært viktig Ved å slå sammen svært og ganske viktig kan vi si noe om hvor store andeler totalt sett som mener at å slå sammen fylkene er viktig. Sammenligner vi med 2004, ser vi at fylkessammenslutning blant tilhengerne i har blitt viktigere nå enn det var i 2004 (fra 73 til 78 %). Det er først og fremst andelen som svarer ganske viktig som har økt i. Blant tilhengerne i Vest-Agder er det omtrent like stor andel som svarer svært eller ganske viktig nå som i Vi ser imidlertid en tendens til at flere mener dette er svært viktig. Ser vi dette i forhold til underregionene i er der en klar tendens til at dette er viktigst for tilhengerne i de to regionene vest i fylket. I Setesdalregionen er det totalt 83 % som mener dette er viktig (48 % svært viktig), mens det i Lillesand/Birkenes er totalt 22

23 90 % som mener dette er viktig (38 % svært viktig). I Risørregionen svarer 65 % av tilhengerne av sammenslutning at saken er viktig (13 % svært viktig), mens 72 % av tilhengeren i Arendalsregionen mener det er viktig (19 % svært viktig). Blant regionene i Vest-Agder er det mindre forskjell på tilhengernes vurdering av viktighet. Vi ser imidlertid en svak tendens til at viktigheten av å slå sammen fylkene synker jo lenger vest i i fylket man kommer. I Kristiansandregionen svarer 78 % at dette er viktig (33 % svært viktig), mens dette synker gradvis vestover til vi i Flekkefjordregionen finner 68 % som mener dette er viktig (27 % svært viktig) Viktighet av å opprettholde fylkene som idag De som i innledningsspørsmålet oppga at de er imot fylkessammenslutning fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er det etter din mening at < DITT FYLKE > opprettholdes som eget fylke? Figur Vurdering av viktighet av opprettholde fylkene som idag - endring Vest-Agder (2010) 46 % 31 % 77 % Vest-Agder (2004) 47 % 38 % 85 % (2010) 40 % 50 % 90 % (2004) 38 % 51 % 89 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ganske viktig Svært viktig Figuren viser at det er lite endring blant motstanderne av fylkessammenslutning i Aust- Agder fra % svarer at å opprettholde fylke som i dag er viktig (50 % svært viktig), noe som er omtrent helt likt med 2004-tallene. I Vest-Agder er det imidlertid en tendens i retning av at viktigheten av å opprettholde Vest-Agder fylke som i dag, synker noe. I dag er det 77 % av motstanderne som mener dette er viktig (31 % svært viktig), mot 85 % i 2004 (38 % svært viktig). Brutt ned på regioner i er det kun i Setesdal-regionen at viktigheten av spørsmålet er lavere enn 90 % blant motstanderne. I Setesdal er denne andelen 75 %. I Vest-Agder er viktigheten av spørsmålet noe lavere i de to østligste regionene, enn i de to vestligste. Forskjellene er imidlertid ikke så store. I Flekkefjordregionen er det 85 % som mener spørsmålet er viktig, mens denne andelen er 75 % i Kristiansandregionen. 23

24 3.7.3 Viktighet av spørsmålet blant de usikre De som i innledningsspørsmålet oppga at de ikke har tatt noe standpunkt, fikk følgende spørsmål: Hvor viktig er etter din mening spørsmålet om sammenslutning mellom og Vest-Agder fylker? Figur Vurdering av viktighet av spørsmålet om sammenslutning blant de usikre - endring Vest-Agder (2010) 21 % 4 % 25 % Vest-Agder (2004) 20 % 6 % 26 % (2010) 23 % 8 % 31 % (2004) 34 % 8 % 42 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ganske viktig Svært viktig Det er som ventet lavere andeler som finner spørsmålet om sammenslutning viktig blant de som ikke har tatt standpunkt til saken, enn blant de som har tatt standpunkt. I Vest- Agder er det i realiteten ingen forskjell fra 2004 til i dag. Viktigheten av spørsmålet blant disse er i Vest-Agder 25 % i dag. Blant de usikre i er andelen litt høyere med 31 %. Vi ser imidlertid at den har sunket fra 42 % i Brutt ned på regioner, finner vi bare marginale forskjeller mellom regionene i Aust- Agder, mens andelene som mener saken er viktig varierer fra 21 til 29 % i regionene i Vest-Agder. Hvis vi skal oppsummere vurderingene av viktighet kan vi peke på følgende hovedtrekk. Sammenlignet med 2004 er det er fortsatt slik at motstanderne vurderer viktigheten av saken noe sterkere enn tilhengerne I øker engasjementet i forhold til viktighet blant tilhengerne, mens den er stabil for motstanderne I Vest-Agder synker engasjementet i forhold til viktighet blant motstanderne, mens den er stabil for tilhengerne 24

25 4. Informasjon Det ble videre stilt spørsmål om gjennom hvilke kanaler en har fått informasjon om saken omkring fylkessammenslutning. Følgende spørsmål ble stilt: Har du sett eller fått informasjon om dette spørsmålet i noen av følgende kanaler? Spørsmålet gir både en oversikt over hvilke informasjonskanaler man har fått informasjon gjennom, og i tillegg en indikasjon på graden av oppmerksomhet og interesse for å sette seg inn i saken. Figur 3.8 Informasjonskanaler om temaet (Vest-Agder n=2000) ( n=2000) Aviser 74 % 81 % Gjennom diskusjon med venner og familie 34 % 46 % TV/lokal TV 39 % 37 % Radio/ lokalradio 36 % 37 % Vest-Agder Informasjon fra off. myndigheter 8 % 12 % Ingen av dem 14 % 9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svarfordelingen viser at rundt 9 av 10 oppgir å ha sett eller fått informasjon gjennom en eller flere av disse kanalene. I svarer 91 % at de har fått informasjon, mens 86 % av respondentene i Vest-Agder svarer det samme. I 2004 var disse andelene 90 % i begge fylker. Tallene indikerer høy oppmerksomhet og medieinteresse for saken i begge fylkene. Den klart viktigste kanalen for informasjon om temaet er avisene. 81 % av respondentene i svarer dette, mens andelen i Vest-Agder er noe lavere (74%). Dette er samme nivå som i 2004 for begge fylkene. Radio/lokalradio og TV/lokal-TV har imidlertid gått litt tilbake som informasjonskanaler om spørsmålet siden Mens radio ble oppgitt av 46 % i begge fylkene i 2004, er disse andelene nå henholdsvis 36 % i Vest-Agder og 37 % i. På samme måte har TV som informasjonskanal blitt redusert fra 49 til 39 % i Vest-Agder, og fra 43 til 37% i. Derimot viser tallene fra 2010 at temaet i større grad blir diskutert blant venner og familie, enn det som var tilfelle i I har andelen som oppgir dette økt fra 39 til 46 %, mens den i Vest-Agder har økt fra 25 til 34 %. At større andeler diskuterer temaet med venner og famile kan være en indikasjon på at det er større interesse omkring temaet nå enn i I tillegg er det en indikasjon på at temaet skaper mer 25

26 debatt i enn i Vest-Agder, noe også vurderingene av viktighet av spørsmålet på de foregående sidene har antydet. Ser vi dette i forhold til underregionene i fylkene, finner vi en tendens til at informasjonsinnhentingen og således interessen er høyere jo nærmere fylkesgrensen vi kommer på begge sider. I Vest-Agder er det i Kristiansandregionen vi finner høyest andel som har innhentet informasjon gjennom de kanalene vi spurte om, mens denne andelen synker gradvis jo lenger vest man kommer. Det er også i Kristiansandregionen man i størst grad både har diskuterert temaet og lest om det i avisene, sammenlignet med de øvrige underregionene i Vest-Agder. I er bildet mer likt mellom de tre vestligste regionene, mens Risørregionen skiller seg ut med lavest andel som har innhentet informasjon, og også som har diskutert temaet med venner og familie. Bryter vi dette materialet ned på de øvrige bakgrunnsvariablene, kan vi trekke fram følgende hovedtrekk: De unge under 30 år skiller seg ut ved at de i mindre grad har innhentet informasjon om spørsmålet. Dette trekket ser vi i begge fylkene, og er nok et resultat dels av at de er noe mindre interessert i saken, og dels at de i større grad bruker andre informasjonskanaler (bl.a. internett) enn de tradisjonelle kanalene. Vi ser også at de som er over 45 år i større grad bruker radio og TV når de skal innhente informasjon om temaet. Det er bare små forskjeller mellom menn og kvinners bruk av de ulike kanalene. Bruk av de nevnte informasjonskanalene øker jo høyere utdanning man har. Spesielt markant er denne tendensen når det gjelder bruk av aviser. Det er relativt små forskjeller blant de ulike partiers velgere når det gjelder hvordan man skaffer seg informasjon om saken 26

27 5. Stemmesannsynlighet Et tilleggsmoment i forhold til saken om fylkessammenslutning, er å kartlegge stemmesannsynlighet ved en eventuell folkeavstemning om saken. Vi stilte følgende spørsmål: Dersom det blir avholdt folkeavstemning om en sammenslutning mellom og Vest-Agder i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2011, hvor sannsynlig er det da at du vil stemme? I figuren nedenfor presenteres andelene som oppgir at de helt sikkert eller sannsynligvis vil stemme ved en folkeavstemning i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i Både resultatene fra og 2010 er gjengitt for hvert fylke. Figur 5.1 Stemmesannsynlighet - andeler som sannsynligvis eller helt sikkert ville stemme hvis folkeavstemning om spørsmålet (endringer ) (Vest-Agder n=2000) ( n=2000) Vest-Agder (2010) 30 % 58 % 88 % Vest-Agder (2004) 32 % 58 % 90 % (2010) 24 % 68 % 92 % (2004) 22 % 69 % 91 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sannsynligvis stemme Helt sikkert stemme Det er som vi ser bare marginale endringer i forhold til undersøkelsen i 2004, men en svak økning i stemmesannsynligheten i og en svak tilbakegang i Vest-Agder, gjør at det nå er noe større forskjell mellom fylkene enn i Det er nå 92 % som sannsynligvis eller helt sikkert vil stemme i, mens det er 88 % som svarer det samme i Vest-Agder. Ellers er trekkene mellom de to fylkene i forhold til andeler som helt sikkert vil stemme kontra sannsynligvis stemme, de samme som som sist. Det er høyere andeler i som helt sikkert vil stemme, enn i Vest-Agder. At til sammen rundt 9 av 10 sannsynligvis eller helt sikkert vil stemme, betyr imidlertid neppe at valgdeltakelsen blir så høy. At f.eks. alle som svarer at en sannsynligvis vil stemme, kommer til å gjøre det, er lite trolig. I partimålinger som vi gjør i forkant av valg, ser vi f.eks. at valgdeltakelsen på målingene ligger rundt 10 prosentpoeng høyere enn hva den faktiske valgdeltakelsen blir. 2 I 2004 var tidspunktet for folkeavstemningen satt til i nær framtid og før stortingsvalget i

28 Ser vi dette i forhold til regionene i hvert fylke finner vi ikke store forskjeller mellom regionene innad i fylkene. Det er bare når vi kun ser på andelene som svarer at det helt sikkert vil stemme at vi finner noen forskjeller. I er andelen som helt sikkert vil stemme lavest i Risørregionen (63 %), og høyest i Lillesand/Birkenes-regionen (73%). I Vest-Agder er denne andelen lavest i Mandalregionen (53%) og høyest i Kristiansandregionen (59 %). Et viktig poeng i forhold til stemmesannsynlighet er å se på tallene i forhold til hvilken holdning man har til saken. Nedenfor presenteres stemmesannsynligheten i hvert fylke brutt ned på hvilken holdning man har til saken. Figur 5.2 Stemmesannsynlighet etter hvilken holdning man har til sammenslutning - Vest-Agder (n=2000) For sammenslutning 23 % 72 % 95 % Imot sammenslutning 32 % 60 % 92 % Ingen mening 40 % 33 % 73 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sannsynligvis stemme Helt sikkert stemme I Vest-Agder ser vi at det er noe større sannsynlighet for at tilhengerne vil stemme ved en folkeavstemning. Det er spesielt andelen som svarer at de helt sikkert vil stemme som er forskjellig mellom tilhengerne og motstanderne. Mens 72 % av tilhengerne helt sikkert ville stemme, er denne andelen 60 % blant motstanderne. 28

29 Stemmesannsynlighet etter hvilken holdning man har til sammenslutning - For sammenslutning 18 % 79 % 97 % Imot sammenslutning 17 % 78 % 95 % Ingen mening 44 % 36 % 80 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sannsynligvis stemme Helt sikkert stemme I er det mindre forskjell mellom tilhengere og motstandere i Vest-Agder når det gjelder stemmesannsynlighet ved en folkeavstemnning om saken. Også i er det imidlertid en marginalt større andel blant tilhengerne som vil stemme, enn blant motstanderne. Forskjellen er imidlertid så liten at vi vanskelig kan konkludere med annet enn at de to gruppene er like. Oppsummeringsvis om stemmesannsynlighet, kan vi si at ser vi bort i fra de som ikke har gjort seg opp noen mening om saken, er stemmesannsynligheten lavest blant motstanderne i Vest-Agder, mens den er omtrent like stor blant tilhengerne i Vest-Agder, som både tilhengere og motstandere i. Hvis vi til slutt ser på stemmesannsynligheten brutt ned på de øvrige bakrunnsvariablene, kan vi trekke fram følgende hovedtrekk: Stemmesannsynligheten øker med alder, og er lavest blant de under 30 år og høyest blant de over 45 år. Dette trekket ser vi i begge fylkene Det er liten forskjell på stemmesannsynligheten mellom menn og kvinner i Aust- Agder, mens det i Vest-Agder er litt større andel blant menn som oppgir at de helt sikkert vil stemme. Stemmesannsynligheten øker jo høyere utdanning man har. Dette trekket er like tydelig i begge fylkene. 29