svømmeopplæring på klassetrinn
|
|
- Erling Torgersen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: Opinion i Oslo: Stortingsgt. 8, 011 Oslo Telefon: post@opinion.no
2 Prosjektinformasjon UNDERSØKELSENS FORMÅL Finne ut mer om omfanget av svømmeopplæring på klassetrinn. DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE februar 2005 Telefonintervju (CATI) ANTALL INTERVJUER 375 UTVALG OG SVARPROSENT PROSJEKT INFORMASJON OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON OPINIONS KONSULENT Det er trukket et representativt utvalg av barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det ble totalt brukt 735 telefonnumre. Av det totale utvalget var det i 344 tilfeller ikke svar i løpet av intervjuperioden. Alle telefonnumre ble forsøkt oppringt flere ganger i løpet av intervjuperioden. Vi fikk svarnekt i 1 tilfeller, hvilket betyr at skolens rektor eller undervisningsinspektør ikke ønsket å være med i undersøkelsen. Landsdelsvariabelen er delt inn i seks, nemlig Nord-Norge (som innbefatter fylkene Finnmark, Troms og Nordland), Midt-Norge (Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag), Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Østre Østland (Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Østfold og Akershus), Vestre Østland (Vest- Agder, Aust-Agder og Telemark) og Oslo. Utdanningsforbundet Nina Hulthin Siri Berthinussen PROSJEKTNUMMER UTDA 0001 OFFENTLIGGJØRING Offentliggjøring i samråd med Opinion AS 2
3 Innholdsfortegnelse Prosjektinformasjon... 2 Sammendrag... 4 Innledning... 5 Bakgrunn... 5 Om metode og utvalget... En beskrivelse av utvalget... Svømmeopplæring klassetrinn og omfang... 9 Svømmeopplæring og lærernes kompetanse Skoler som ikke har tilbud om svømmeopplæring Vedlegg: Spørreskjema undersøkelse om svømmeopplæring
4 Sammendrag Om svømmeopplæring og svømmeopplæringstilbudet ved skolene Nærmere 9 av 10 skoler oppgir at de har opplæring i svømming. Det er elever i 4. klasse som i størst grad har dette tilbudet, hvorav 8% får svømmeopplæring. Dårligst tilbud har elever i 1. klasse, der halvparten av skolene tilbyr dette. Av de skolene i utvalget som tilbyr svømmeopplæring er det dette skoleåret ca 30% av elevene som tilbys svømmeopplæring ukentlig. Blant de skolene som har svømmeopplæring for de gitte klassene så gis det gjennomsnittlig mellom 22 og 23 timer svømming totalt dette skoleåret. Og av disse skolene oppgir ca 80% at antall undervisningstimer i svømming har vært stabilt de tre siste årene. 9% av elevene har ingen tilbud om svømmeopplæring. I 85% av tilfellene skyldes dette reparasjon/renovasjon/oppussing og økonomiske årsaker. I 87% av tilfellene er det skolenes lærere som hovedsakelig gir opplæring i svømming. I forhold til region skjer dette i litt større grad på skoler i Nord-Norge og Vestlandet enn på skoler i andre regioner. Blant de skolene som tilbyr svømmeopplæring så har nesten samtlige av lærerne som underviser i svømming avlagt livredningsprøve. Ved 7 av 10 av disse skolene avlegger lærerne livredningsprøver hvert år. 4
5 Innledning Fokus i denne undersøkelsen er på svømmeopplæring i skoler på barnetrinnet, nærmere bestemt klassetrinn. I tillegg ønsket Utdanningsforbundet ved hjelp av tre spørsmål å kartlegge lærernes fysiske arbeidsforhold. Bakgrunn 2. april 2004 la Regjeringen fram Stortingsmelding nr 30 ( ) "Kultur for læring" om grunnopplæringen. Meldingen har fått undertittelen Kunnskap, mangfold og likeverd. I punkt 5.2 står det blant annet: Fysisk aktivitet og mat og drikke er en forutsetning for god læring. Det bidrar til å skape et godt læringsmiljø og til at elevene får en best mulig utbytte av opplæringen. Med en ny læreplan på trappene i 200 ønsker Utdanningsforbudet å se på hvordan svømmeundervisningstilbudet faktisk er på barnetrinnet i dag. Elevers svømmetilbud er aktuelt stoff, og temaet har vært fremtredende i avisene den siste tiden. I VG, 1. februar 1, kunne en lese at: Norske elever trenger ikke være svømmedyktige før 7. klasse. Det går frem av kompetansekravene i den nye læreplanen for kroppsøving. Først når elevene er 12 år og går siste året på barnetrinnet, er det et krav at de skal kunne mestre grunnteknikker i svømming og praktisere fridykk. På den fjerde klassetrinnet er det tilstrekkelig at elevene er vant til vann. President i Norges svømmeforbund Per-Rune Eknes mener Utdanningsdirektoratet har en hårreisende defensiv holdning til svømmeundervisning. I Aftenposten Aften 17. februar stod det en artikkel om at elever ved en Oslo skole: bader ti ganger på syv år. Utdanningsforbudet ønsker med denne undersøkelsen å se på ressursinnsatsen i skolen, og å kartlegge om den er forskjellig fra landsdel til landsdel. Hvordan står det egentlig til med opplæringen og hvilket tilbud gis? 1 5
6 Om metode og utvalget I denne undersøkelsen har vi intervjuet 375 respondenter på telefon (cati). Spørreskjemaet består av 18 spørsmål, se vedlegg. Målgruppen i undersøkelsen er barnetrinnet i grunnskolen, klasse. Spørsmålene er blitt besvart av rektorer og undervisningsinspektører som jobber på enten rene barneskoler (1.-7. klassetrinn) eller kombinert barne- og ungdomsskoler ( klassetrinn). En beskrivelse av utvalget Er skolen din en ren barneskole (1.-7. klassetrinn) eller en kombinert barne- og ungdomsskole ( klassetrinn)? (N=375) Kombinert barneog ungdomsskole ( klassetrinn) 23 Ren barneskole (1.-7. klassetrinn) ¾ (288) av skolene i utvalget er barneskoler, mens de resterende er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Når det gjelder elevantallet ved skolene er fordelingen slik:
7 Antall elever på skolene. Prosentvis fordeling (N=375) elever elever elever elever eller færre Halvparten av skolene er små, de har en elevmasse på 150 elever eller færre. ¼ av skolene har et elevantall som er fra 301 eller mer. Når det gjelder antall lærere ved skolene er fordelingen som vist i figuren under: Antall lærere ved skolene. Prosentvis fordeling 41-0 lærere lærere lærere eller færre De fleste skolene i utvalget har mellom 1-20 lærere ansatt ved skolen. 1/3 av skolene har mellom lærere ansatt. 7
8 Skolene er fordelt slik: Skolene fordelt på landsdel (antall): Østre Østland 104 Vestlandet 91 Midt-Norge 9 Nord-Norge 1 Vestre Østland Oslo Regionen er inndelt etter størrelse på de ulike fylkene og inndelt slik at regionene tilfredsstiller krav til representativitet. 8
9 Svømmeopplæring klassetrinn og omfang Spm 1 Gis det tilbud om svømmeopplæring for elever i 1. til 7. klasse ved skolen? (N=375) Nei 9 Ja Ved flesteparten av skolene gis det tilbud om svømmeopplæring. 91% av skolene i utvalget gir elevene dette tilbudet. Samme spørsmål fordelt på region viser følgende fordeling: Spm 1 Gis det tilbud om svømmeopplæring for elever i 1. til 7. klasse ved skolen? (N=375) Oslo Vestre Østland Østre Østland Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Ja Nei Alle skolene i Oslo tilbyr svømmeopplæring, mens dette er tilfellet for 88% av skolene i Vestre Østland. På de neste spørsmålene skal vi se hvilke klassetrinn som får dette tilbudet og hvor ofte det gis. 9
10 For de skolene som har sagt at de gir svømmeopplæring fra klassetrinn har vi kartlagt hvilke trinn det gis svømmeopplæring på (flere svar mulig): Spm 2 På hvilket trinn gis det tilbud om svømmeopplæring? Prosentvis som har svart ja (N=342) 7. klasse (N=199) 58. klasse (N=220) 5. klasse (N=213) klasse (N=293) 8 3. klasse (N=275) 2. klasse (N=222) 1. klasse (N=170) og 4. klasse skiller seg mest ut, og de tilbys i størst grad svømmeundervisning. Minst tilbud har elever i 1. klasse, hvor 50% tilbys svømmeopplæring. Prosentfordelingen for de resterende trinnene er mellom 58-5%. 10
11 Spm 3. Hvor ofte har elevene svømmeopplæring i dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? Spm 3 Hvor ofte har elevene svømmeopplæring i dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? (N=342) 7. klasse (N=199) klasse (N=220) klasse (N=213) klasse (N=293) klasse (N=275) klasse (N=222) klasse (N=170) % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Ukentlig Hver 14. dag 1 gang i måneden Sjeldnere Vet ikke Dette spørsmålet er besvart av de som har oppgitt at de har svømmeopplæring for de spesifikke klassetrinn. Svarfordelingen på de ulike klassetrinnene er nokså lik. Ca 30% av klassetrinnene har svømmeopplæring ukentlig, ca 30% har det hver 14. dag og ca 25% har det månedlig. Ca 3% av skolene vet ikke hvor ofte elevene tilbys svømming. 4) Hvor mange undervisningstimer i svømming gis elevene totalt dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? Det er 38 skoleuker i løpet av et skoleår. Modus er den verdien som hyppigst blir oppgitt. På dette spørsmålet er modus 38 svømmeundervisningstimer totalt dette skoleåret ( ) på samtlige klassetrinn, altså fra klasse. Når en ser på hvor mange timer de ulike klassetrinnene gjennomsnittlig får opplæring i svømming får vi dette resultatet: 11
12 Spm 4 Hvor mange undervisningstimer i svømming gis elevene totalt dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? (N=342) 7. klasse (N=199). klasse (N=220) 5. klasse (N=213) 4. klasse (N=293) 3. klasse (N=275) 2. klasse (N=222) 1. klasse (N=170) Gjennomsnitt: Blant de elevene fra klassetrinn som faktisk har et tilbud om svømmeopplæring så er det gjennomsnittlige timeantallet 22 og 23 timer undervisning i svømming dette skoleåret. Av denne gruppen, som faktisk har undervisning, så får elever i 1., 3., 4. og 7. klasse gjennomsnittlig 23 timer undervisning, mens elevene i 2., 5. og. klasse gjennomsnittlig har en time mindre. Spm 4 Hvor mange undervisningstimer i svømming gis elevene totalt dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? (N=342) 7. klasse (N=199) klasse (N=220) klasse (N=213) klasse (N=293) klasse (N=275) klasse (N=222) klasse (N=170) % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % 1-12 timer timer timer 39 timer eller mer Svarfordelingen er nokså lik i forhold til klassetrinn. Langt de fleste elevene tilbys dette skoleåret mellom timer svømming. Dette er tilfellet for 40% av elevene i 7. klasse, mens 35% av elevene i 1. og 4. klasse havner i denne kategorien. Det er svært få som tilbys 39 timer eller mer svømming i løpet av året. Mellom 2-4% på samtlige klassetrinn har svart vet ikke på dette spørsmålet. 12
13 5) Har dette antallet timer vært stabilt, har det økt eller gått ned i løpet av de siste tre skoleårene? Spm 5 Har dette antallet timer vært stabilt, har det økt eller gått ned i løpet av de siste tre skoleårene? (N=342) 7. klasse (N=199) klasse (N=220) klasse (N=213) 4. klasse (N=293) klasse (N=275) klasse (N=222) klasse (N=170) % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Stabilt Økt Gått ned Vet ikke Svarene er omtrent likt for alle klassetrinnene, og viser følgende tredeling: I overkant av 80% av skolene mener at antallet svømmetimer ar vært stabilt de tre siste årene, ca 7% mener at det har økt, mens ca 8% mener at timeantallet har gått ned. Ca 2% vet ikke hvordan utviklingen har vært. 13
14 Svømmeopplæring og lærernes kompetanse DERSOM SPM 1= 1. 9) Er det skolens lærere som gir svømmeopplæring? (ER DET HOVEDSAKELIG LÆRERNE SOM GIR SVØMMEOPPLÆRINGEN) Spm 9 Er det skolens lærere som gir svømmeopplæring? Prosentvis fordeling (N=342) Nei 13 Ja Blant de skolene som har et svømmetilbud til elevene er det i 87% av tilfellene skolenes lærere som hovedsakelig gir opplæringen. Samme spørsmål fordelt på landsdel viser at elever som går på skole i Nord-Norge og på Vestlandet i litt større grad enn elever ved skoler i de andre regionene undervises av lærere ved skolen. Ved ¼ av skolene i Midt-Norge er det eksterne som tar seg av svømmeundervisningen. Spm 9 Er det skolens lærere som gir svømmeopplæring? Oslo Vestre Østland Østre Østland Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Ja Nei 14
15 DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 10) Har lærerne som gir svømmeopplæring avlagt livredningsprøve? (FLESTEPARTEN AV LÆRERNE) Spm 10 Har lærerne som gir svømmeopplæring avlagt livredningsprøve? Prosentvis fordeling (N=298) Ja 97 Nei 3 Vet ikke Ved nesten samtlige skoler har lærerne som gir svømmeopplæring avlagt livredningsprøve. Samme spørsmål fordelt på region gir denne fordelingen: Spm 10 Har lærerne som gir svømmeopplæring avlagt livredningsprøve? Prosentvis fordeling (N=298) Oslo Vestre Østland Østre Østland 98 1 Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Ja Nei Vet ikke Samtlige av lærerne i Oslo og Vestre Østland som underviser i svømming har avlagt livredningsprøve. Ved skolene i Nord-Norge er det litt færre av lærerne som har avlagt livredningsprøven sammenlignet med de andre. Til tross for dette har livredningsprøve blitt avlagt ved ca 9 av 10 skoler i Nord-Norge. 15
16 DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 11) Hvor ofte avlegger de lærerne som gir svømmeopplæring livredningsprøven? Spm 11 Hvor ofte avlegger de lærerne som gir svømmeopplæring livredningsprøven? Prosentvis fordeling (N=288) Vet ikke 1 Sjeldnere 4 2. hvert år 23 Årlig Ved ca 7 av 10 aktuelle skoler som gir svømmeopplæring avlegger lærerne livredningsprøver hvert år. Ved omlag ¼ av skolene gjennomfører lærerne livredningsprøven annet hvert år. Spm 11 Hvor ofte avlegger de lærerne som gir svømmeopplæring livredningsprøven? Prosentvis fordeling (N=288) Oslo Vestre Østland Østre Østland Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge % 20 % 40 % 0 % 80 % 100 % Årlig 2. hvert år Sjeldnere Vet ikke Fordelt på region skiller skolene i Oslo ser mest ut når det gjelder hvor hyppig livredningsprøven avlegges. Ved skolene i Oslo avlegges disse årlig i 95% av tilfellene, mens det skjer minst ved skolene i Midt-Norge. Der avlegges slike prøver årlig ved av 10 skoler. Svarfordelingen på hvor ofte slike prøver avlegges årlig i de resterende regionene er på mellom 70-83%. I tre av regionene avlegges livredningsprøven sjeldnere enn 2. hvert år. Ved 8% av skolene i Nord-Norge er dette tilfelle, mens fordelingen i Østre Østland og Vestlandet er 4%. 1
17 DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 12) Hvor mange av lærerne som gir svømmeopplæring har tilleggsutdanning i kroppsøving? Spm 12 Hvor mange av lærerne som gir svømmeopplæring har tilleggsutdanning i kroppsøving? Prosentvis fordeling (N=298) Vet ikke 8 49% eller færre % % 3 Alle Ved ca halvparten av skolene som gir svømmeopplæring er det 49% eller færre som har tilleggsutdanning i kroppsøving. På dette spørsmålet har vet ikke kategorien økt til 8%. 17
18 Skoler som ikke har tilbud om svømmeopplæring Som tidligere vist (spm 1) er det 91% som har tilbud om svømmeopplæring. Med andre ord er det 9% av skolene som ikke gir tilbud om svømmeopplæring dette skoleåret. Det er videre verdt å være oppmerksom på at utvalget som figurene i dette kapitlet bygger på er lite, og at resultatene må tolkes med varsomhet da feilmarginene kan være store. DERSOM SPM 1=2 (NEI) ) Har det vært gitt tilbud om svømmeopplæring ved skolen tidligere? Spm Har det vært gitt tilbud om svømmeopplæring ved skolen tidligere? (N=33) Vet ikke Nei 9 Ja % av skolene har tidligere gitt elevene tilbud om svømming, mens dette ikke har vært tilfellet ved 9% av skolene (dvs ved 3 skoler). % vet ikke hvordan tilbudet har vært tidligere. Hvorfor det ikke gis opplæring i svømming skyldes ulike temporære årsaker som vi kommer tilbake til i spørsmål 8. Dog har flesteparten av det totale utvalget (375 skoler) et tilbud om svømmeopplæring eller de har hatt det. 18
19 DERSOM SPM =1 (JA). 7) Når sluttet dere med dette tilbudet? NOTER ÅRSTALL Når sluttet dere med dette tilbudet? Prosentvis fordeling (N=28) Annet svar De fleste skolene, 71%, som har hatt tilbud om svømming tidligere sluttet med det i løpet av Det vil med andre ord si at blant de skolene som ikke tilbyr svømmeopplæring dette skoleåret så ble svømmeundervisning ved 7 av 10 skoler slutt i % sluttet å gi dette tilbudet i 2003, mens 7% sluttet i DERSOM SPM =1 (JA). 8) Hva er årsaken til at det ikke gis tilbud om svømmeopplæring lengre? (FLERE SVAR MULIG) Spm 8 Hva er årsaken til at det ikke gis tilbud om svømmeopplæring lengre? Prosentvis fordeling (N=32) Reparasjon/renovering/oppussing 4 Økonomiske årsaker 39 Dårlige fasiliteter i tilknytning til bassenget (dårlige standard, dele Det er for langt å dra til nærmeste basseng Annet Dårlige/ikke transportmuligheter Ingen svømmebasseng i nærheten På dette spørsmålet var det mulig for de aktuelle skolene som ikke tilbyr elevene svømmeopplæring å oppgi flere svaralternativ. 4% mener at 19
20 reparasjon/renovering/oppussing er hovedårsaken til at det ikke lengre gis tilbud om svømmeopplæring. Dernest er det 39% som mener at økonomiske årsaker er grunnen til manglende undervisningstilbud. Det er færrest som mener at dårlige /ikke transportmuligheter og at det er ingen svømmebasseng i nærheten er årsaker til mangel på svømmeopplæringstilbud. Det er viktig å være oppmerksom på andelen som ikke tilbyr elever svømmeopplæring er liten og at det kun er to skoler innen denne kategorien som har svart annet. Årsakene til at svømmeundervisning ikke gis er temporære. De fleste skolene som ikke tilbyr svømming sluttet med det i løpet av forrige skoleår, og hovedgrunnene til dette er primært reparasjon/renovering/oppussing og økonomi (jfr. figuren over). 20
21 Vedlegg: Spørreskjema undersøkelse om svømmeopplæring INTRO: God dag, mitt navn er... Jeg ringer fra Norsk Statistikk i forbindelse med en undersøkelse vi gjør for Utdanningsforbundet. Kan jeg få snakke med rektor eller undervisningsinspektører ved skolen? TIL REKTOR eller UNDERVISNINGSINSPEKTØR: God dag mitt navn er, og jeg ringer fra Norsk Statistikk i forbindelse med en undersøkelse vi gjør for Utdanningsforbundet om svømmeundervisningstilbudet, og hvordan lærernes fysiske arbeidsforhold ved skolen. Kunne du sette av X minutter for å svare på noen få spørsmål? Jeg understreker at undersøkelsen er anonym. Til intervjuer: Det skal være mulig å ringe tilbake. Noter telefonnummer Spørsmålene er som følgende: 1) Gis det tilbud om svømmeopplæring for elever i 1. til 7. klasse ved skolen? Les opp: 1: Ja 2: Nei DERSOM SPØRSMÅL 1=1 (JA) 2) På hvilket klassetrinn gis det tilbud om svømmeopplæring? (FLERE SVAR MULIG. KRYSS AV FOR DE KLASSETRINNENE VED SKOLEN DET GIS SVØMMEOPPLÆRING FOR): 1: 1. klassetrinn 2: 2. klassetrinn 3: 3. klassetrinn 4: 4. klassetrinn 5: 5. klassetrinn :. klassetrinn 7: 7. klassetrinn DERSOM SPØRSMÅL 1=1 (JA) OG I FORHOLD TIL AVKRYSSING PÅ 2. PROGRAMMERING AV SPM 3: PÅ GRUNNLAG AV HVA SOM ER SVART I SPM 2. F.EKS HVIS SVART 4. KLASSETRINN PÅ SPM 2 SKAL EN SVARE PÅ DETTE SPM OGSÅ ANG. 4. KLASSETRINN. 3) Hvor ofte har elevene svømmeopplæring i dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene (jfr. Sp.mål 2A? 3A) 1. klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3B) 2. klassetrinn 21
22 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3C) 3. klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3D) 4. klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3E) 5. klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3F). klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke 3G)7. klassetrinn 1: Ukentlig 2: Hver 14. dag 3: 1 gang i måneden 4: Sjeldnere 5: Vet ikke DERSOM 1=1. PROGRAMMERING STYRES ETTER HVA SOM ER SVART I SPM 2. 4) Hvor mange undervisningstimer i svømming gis elevene totalt dette skoleåret ( ) på de ulike klassetrinnene? 1: 1. klassetrinn 2: 2. klassetrinn 3: 3. klassetrinn 4: 4. klassetrinn 5: 5. klassetrinn :. klassetrinn 7: 7. klassetrinn 22
23 DERSOM 1=1. PROGRAMMERING STYRES ETTER HVA SOM ER SVART I SPM 2. 5) Har dette antallet timer vært stabilt, har det økt eller gått ned i løpet av de siste tre skoleårene? 5A) 1. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5B) 2. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5C) 3. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5D) 4. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5E) 5. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5F). klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 5G) 7. klassetrinn Les opp 1-3: 1: Stabilt 2: Økt 3: Gått ned 4: Vet ikke 23
24 DERSOM SPM 1=2 (NEI) ) Har det vært gitt tilbud om svømmeopplæring ved skolen tidligere? 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke DERSOM SPM =1 (JA). 7) Når sluttet dere med dette tilbudet? NOTER ÅRSTALL DERSOM SPM =1 (JA). 8) Hva er årsaken til at det ikke gis tilbud om svømmeopplæring lengre? (FLERE SVAR MULIG) 1: Økonomiske årsaker 2: Det er for langt å dra til nærmeste basseng 3: Ingen svømmebasseng i nærheten 4: Dårlige/ikke transportmuligheter 5: Dårlige fasiliteter i tilknytning til bassenget (dårlige standard, dele dusj etc). : Annet. NOTER: 7: Vet ikke DERSOM SPM 1= 1. 9) Er det skolens lærere som gir svømmeopplæring? (ER DET HOVEDSAKELIG LÆRERNE SOM GIR SVØMMEOPPLÆRINGEN) LES OPP: 1-2: 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 10) Har lærerne som gir svømmeopplæring avlagt livredningsprøve? (FLESTEPARTEN AV LÆRERNE) LES OPP: 1-2: 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 11) Hvor ofte avlegger de lærerne som gir svømmeopplæring livredningsprøven? IKKE LES OPP: 1: Årlig 2: 2. hvert år 3: Sjeldnere 4: Vet ikke DERSOM SPM 1= 1 og DERSOM SPM 9=1. 12) Hvor mange av lærerne som gir svømmeopplæring har tilleggsutdanning i kroppsøving? 1: Alle 2: 75-99% 3: 50-74% 4: 49% eller færre 5: Vet ikke 24
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32
DetaljerUndersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger
Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander
DetaljerUndersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]
Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerTiltak for bedre leseferdigheter blant elever
Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerRektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole
Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion
DetaljerUtbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar 2004. Konsulent: Idar Eidset
Utbygging av ark i Lebesby Oppdragsgiver: Lebesby Kommune Dato: 12. februar 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion i Oslo: Pb. 2947 Tøyen,
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerSkolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerTid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Tid å være lærer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerMedlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerTiltak for bedre leseferdigheter blant elever
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerOffentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver
Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
Detaljer2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?
Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst
DetaljerJuni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP
Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerYrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet
Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet Omnibus landsomfattende 04/2004 april Oppdragsgiver: Fafo Dato: 22. april 2004 Konsulent: Gunhild Rui Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen
DetaljerElevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere
Elevtall og pedagogisk kvalitet Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 29. mai 27. juni 2017
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerKarakterer på 5. klassetrinn
Karakterer på 5. klassetrinn Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen 20. mars 15. april 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 22. mars 15. april
DetaljerResultater NNUQ2 2009. Altinn
Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni
DetaljerPraktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:
DetaljerDeres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no
OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter
DetaljerLærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013
DetaljerResultater NNUQ2 2012. IMDi
Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer
DetaljerPålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere
Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge omfanget av pålegg
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerSeksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerResultater NNUQ2 2010 IMDi
Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for
DetaljerNNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for
U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerBedriftsundersøkelse
Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER
DetaljerRapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer
Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon
DetaljerUndersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.
Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerRapport for Kunnskapsdepartementet
Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerDigitale ordbøker i bruk
Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne
DetaljerKartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerRapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås
Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerForeldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene
1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per
Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold
DetaljerHvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerHvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerPoliti og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000
Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerIKT og arbeidsmetoder
IKT og arbeidsmetoder Medlemsundersøkelse blant lærere på studieforberedende utdanningsprogram 9. 21. mars 2012 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9.
DetaljerBefolkningsundersøkelse høsten 2006
Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
Detaljer*** Spm. 1 *** Er du...
*** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1
DetaljerBruk av vikarer i barnehagen
Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerJuli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerRapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning
Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerSakte, men sikkert fremover
Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerNNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon
NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig
DetaljerJuli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
DetaljerAnonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerDeres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld
OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter
DetaljerJuni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt
DetaljerAugust 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerNoen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerStudentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:
Detaljer