Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
|
|
- Sigvald Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
2 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for å vite hva landets kommuner og deres folkevalgte og administrative ledere mener. NorgesBarometeret står bak undersøkelser som Kommunebarometeret, Folkevalgtbarometeret og spesialundersøkelser i tillegg til tradisjonelle befolkningsundersøkelser.
3 Om undersøkelsen Lærerundersøkelsen er gjennomført elektronisk ved at 6719 lærere i grunnskole og videregående skole er blitt invitert på e-post til å delta i undersøkelsen. Kontaktdataene er samlet inn fra et tilfeldig utvalg av skoler. Av de som fikk tilsendt e-posten valgte å svare på undersøkelsen, noe som gir en respons på 22 %. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk i perioden februar Feilmarginen på totaltallene i undersøkelsen er +/- 2,5 % med 95 % konfidensnivå..
4 Svaranalyse Fylke Ant inviterte Grunnskole Videregående skole Ant svar Svar % 01 Østfold % 02 Akershus % 03 Oslo % 04 Hedmark % 05 Oppland % 06 Buskerud % 07 Vestfold % 08 Telemark % 09 Aust-Agder % 10 Vest-Agder % 11 Rogaland % 12 Hordaland % 14 Sogn og Fjordane % 15 Møre og Romsdal % 16 Sør-Trøndelag % 17 Nord-Trøndelag % 18 Nordland % 19 Troms % 20 Finnmark % %
5 Oppsummering hovedfunn Halvparten (48%) mener det viktigste som kan gjøres for å øke bruken av digitale læremidler er bedre tid og mulighet til å prøve ut slike læremidler. Nesten ni av ti oppgir å ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og velge læremidler. Sju av ti opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt. Nesten sju av ti opplever at sin skole bruker et større mangfold av digitale læremidler enn tidligere. To av tre opplever at en selv og kollegaene har en aktiv rolle når det velges læremidler på sin skole. Nesten seks av ti opplever at økonomi er et avgjørende kriterium for valg av læremidler på sin skole.
6 Lærerne mener at digitale læremidler holder høy fag kvalitet
7 Oppsummering hovedfunn Stort mangfold: Lærere på alle nivåer rapporterer at de bruker et stort mangfold av digitale læremidler. God kvalitet: Lærerne mener at digitale læremidler holder høy fag kvalitet.
8 Påstander Lærerne ble invitert til å ta stilling til sju påstander.
9 Påstander - hovedfunn
10
11 Påstander - hovedfunn Nesten ni av ti oppgir å ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og velge læremidler i videregående skole og grunnskolen. Sju av ti opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt i sine fag i videregående skole og grunnskolen.
12 Påstander - hovedfunn Nesten sju av ti opplever at sin skole bruker et større mangfold av digitale læremidler enn tidligere i videregående skole og grunnskolen. 67 prosent opplever at det er gode læremidler til bruk i sine fag. 66 prosent opplever at en selv og kollegaene har en aktiv rolle når det velges læremidler på sin skole.
13 Påstander - hovedfunn Nesten seks av ti opplever at økonomi er et avgjørende kriterium for valg av læremidler på sin skole. 47 prosent opplever at en selv og kollegaene står fritt til å velge læremidler, mens 28 prosent mener dette utsagnet passer dårlig eller passer ikke.
14 Påstander: videregående skole - grunnskolen
15
16 Påstander: videregående skole - grunnskolen Det er noen flere lærere i videregående (4,3) skole enn i grunnskolen (4,1) som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og velge læremidler. Det er noen flere lærere i grunnskolen (3,8) enn i videregående skole (3,6) som opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt i sine fag.
17 Påstander: videregående skole - grunnskolen Det er noen flere lærere i grunnskolen (3,8) enn i videregående skole (3,7) som opplever at skolen bruker et større mangfold av digitale læremidler enn tidligere. Det er noen flere lærere i videregående skole (3,7) enn i grunnskolen (3,6) som opplever at det finnes gode læremidler i sine fag.
18 Påstander: videregående skole - grunnskolen Det er flere lærere i videregående skole (4,0) enn i grunnskolen (3,6) som opplever at en selv og kollegaene har en aktiv rolle i valget av læremidler på sin skole. Det er flere lærere i grunnskolen (3,8) enn i videregående skole (3,2) som opplever at økonomi er et avgjørende kriterium for valg av læremidler.
19 Påstander: videregående skole - grunnskolen Det er flere lærere i videregående skole (3,7) enn i grunnskolen (3) som opplever at en selv og kollegaene står fritt til å velge læremidler.
20 Påstander: Ungdomsskolen - barneskolen
21
22 Påstander: Ungdomsskolen - barneskolen Det er noen flere lærere i ungdomsskolen (4,2) enn i barneskolen (4,0) som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og velge læremidler. Det er noen flere lærere i barneskolen (3,9) enn i ungdomsskolen (3,6) som opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt i sine fag.
23 Påstander: Ungdomsskolen - barneskolen Det er flere lærere i barneskolen (4,0) enn i ungdomsskolen (3,7) som opplever at skolen bruker et større mangfold av digitale læremidler enn tidligere. Det er noen flere lærere i barneskolen (3,6) enn i ungdomskolen (3,5) som opplever at det finnes gode læremidler i sine fag.
24 Påstander: Ungdomsskolen - barneskolen Det er like mange (3,6) lærere i grunnskolen og ungdomsskolen som opplever at en selv og kollegaene har en aktiv rolle i valget av læremidler på sin skole. Det er noen flere lærere i barneskolen (3,9) enn i ungdomsskolen (3,8) som opplever at økonomi er et avgjørende kriterium for valg av læremidler.
25 Påstander: Ungdomsskolen - barneskolen Det er flere lærere i ungdomskolen (3,2) enn i barneskolen (3,0) som opplever at en selv og kollegaene står fritt til å velge læremidler.
26 Påstander: Videregående skole
27
28 Påstander: Videregående skole Det er noen flere lærere i fellesfag og studieforberedende fag (4,4) enn i yrkesfag (4,3) som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere og velge læremidler. Det er flest lærere i fellesfag (3,8), dernest studieforberedende fag (3,6) enn i yrkesfag (3,5) som opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt i sine fag.
29 Påstander: Videregående skole Det er flere lærere i fellesfag (3,8) enn i studieforberedende fag og yrkesfag (3,7) som opplever at skolen bruker et større mangfold av digitale læremidler enn tidligere. Det er flere lærere i fellesfag (4,0), dernest studieforbedende fag (3,9) enn i yrkesfag (3,5) som opplever at det finnes gode læremidler i sine fag.
30 Påstander: Videregående skole Det er noen flere lærere i fellesfag og studieforberedende fag (4,1) enn i yrkesfag (4,0) som opplever at en selv og kollegaene har en aktiv rolle i valget av læremidler på sin skole. Det er like mange lærere i alle fag (3,2) som opplever at økonomi er et avgjørende kriterium for valg av læremidler.
31 Påstander: Videregående skole Det er noen flere lærere i fellesfag (3,7) enn i studieforberedende fag og yrkesfag (3,6) som opplever at en selv og kollegaene står fritt til å velge læremidler.
32
33 Hvor ofte bruker du digitale læremidler?
34
35 Hvor ofte bruker du digitale læremidler? Nesten sju av ti bruker digitale læremidler ofte (41 %) eller svært ofte (28%). Om lag én av tre bruker digitale læremidler sjelden (5%) eller av og til (26%)
36 Sameliknet vgs. og grunnskole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler?
37
38 Sameliknet vgs. og grunnskole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler? Bruken er digitale læremidler i grunnskolen og i videregående skole er så godt som identisk. 69 prosent av lærerne i grunnskolen bruker digitale læremidler ofte (41%) eller svært ofte (28%). 68 prosent av lærerne i videregående skole bruker digitale læremidler ofte (40%) eller svært ofte (28%).
39 Videregående skole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler i undervisning?
40
41 Videregående skole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler i undervisning? 74 prosent av lærerne i fellesfag bruker digitale læremidler ofte (46%) eller svært ofte (28%). 71 prosent av lærerne i yrkesfag bruker digitale læremidler ofte (39%) eller svært ofte (32%). 68 prosent av lærerne i studieforberedende fag bruker digitale læremidler ofte (41%) eller svært ofte (27%).
42 Barneskole og ungdomsskole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler i undervisning?
43
44 Barneskole og ungdomsskole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler i undervisning? Nesten åtte av 10 lærere i barneskolen bruker digitale læremidler ofte (40%) eller svært ofte (37%) i sin undervisning. Om lag seks av 10 lærere i ungdomsskolen bruker digitale læremidler ofte (42%) eller svært ofte (17%) i sin undervisning.
45 Barneskole og ungdomsskole: Hvor ofte bruker du digitale læremidler i undervisning? Om lag fire av 10 lærere i ungdomsskolen bruker digitale læremidler av og til (34%) eller sjelden (8%) i sin undervisning. Om lag to av 10 lærere i barneskolen bruker digitale læremidler av og til (19%) eller sjelden (4%) i sin undervisning.
46 Hvorfor bruker du sjelden eller aldri digitale læremidler?
47
48 Hvorfor bruker du sjelden eller aldri digitale læremidler? 31 prosent oppgir at det er fornøyd med bøker og ikke trenger digitale læremidler. 28 prosent oppgir at de ikke har tid til å prøve ut digitale læremidler. 24 prosent oppgir at digitale læremidler koster for mye.
49 Hvorfor bruker du sjelden eller aldri digitale læremidler? 22 prosent oppgir at digitale læremidler har for lav kvalitet. 17 prosent oppgir at elevene liker best bøker. 44 prosent av de som svarer krysser av for andre årsaker enn de fastsatte svaralternativene.
50 Videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA?
51
52 Videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA? 50 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA fordi det ikke finnes fagstoff i deres fag. 18 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA fordi faglig kvalitet ikke er god nok. 18 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA fordi brukergrensesnittet er dårlig.
53 Videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA? 14 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA fordi de ikke har kjennskap til NDLA. 4 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA fordi kollegaene ikke bruker NDLA. 29 prosent oppgir at de sjelden eller aldri har brukt NDLA av andre årsaker enn oppgitte svaralternativer.
54 Ulike fag videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA?
55
56 Ulike fag videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA? 14 prosent som underviser i fellesfag, 20 prosent i studieforberedende fag og 21 prosent i yrkesfag oppgir ikke å ha kjennskap til NDLA. 43 prosent i fellesfag, 50 prosent i studieforberedende fag og 57 prosent i yrkesfag oppgir at NDLA ikke har fagstoff i deres fag.
57 Ulike fag videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA? 29 prosent i fellesfag, 30 prosent i studieforberedende fag og 14 prosent i yrkesfag oppgir at den faglige kvaliteten ikke er god nok. Ingen respondenter som underviser i fellesfag,10 prosent i studieforberedende fag og 7 prosent i yrkesfag oppgir at kollegaene ikke bruker NDLA.
58 Ulike fag videregående skole: Hvorfor har du sjelden eller aldri brukt NDLA? 14 prosent i fellesfag, 30 prosent i studieforberedende fag og 14 prosent i yrkesfag oppgir at brukergrensesnittet er dårlig. 57 prosent i fellesfag, 30 prosent i studieforberedende fag og 7 prosent i yrkesfag oppgir andre årsaker enn oppgitte svaralternativer.
59 Bruksomfang og faglig kvalitet i de mest brukte digitale læremidlene Respondentene ble stilt følgende spørsmål: Hvilke digitale læremidler har du og dine elever brukt? Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet?
60 Om undersøkelsen av bruk og kvalitet digitale læremidler I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvilke digitale læremidler elevene og lærerne har brukt. Deretter ble respondentene spurt om hvilke av de digitale læremidlene de og deres elever bruker mest som holder høy faglig kvalitet. Dermed kan analysen vise bruksomfang og vurdering av faglig kvalitet for ulike aktører som Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug, NDLA og kategorien «andre».
61 Om undersøkelsen av bruk og kvalitet digitale læremidler Resultatene er dokumentert på følgende måte: Hver gang én respondent har oppgitt ett læremiddel eller en læringsressurs, ble det registrert. Deretter ble hvert enkelt treff av læremidler/ressurser tilordnet ulike aktører. Resultatene rapporteres for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.
62 Om undersøkelsen av bruk og kvalitet digitale læremidler I besvarelsene har lærerne ikke skilt mellom digitale læremidler og digitale læringsressurser. I rapporteringen er dette slått sammen for de ulike aktørene. Som det fremgår av analysen er det en rekke digitale læremidler og læringsressurser som ikke leveres av de fire navngitte aktørene.
63 Om undersøkelsen av bruk og kvalitet digitale læremidler Kategorien «andre» er heterogen. Den omfatter internasjonale aktører som forlag, digitale leverandører av ulikt slag og Youtube. «Andre» er også norske medier som NRK og TV2, og enkeltstående aktører som ikke er de navngitt norske forlagene. Mange respondenter rapporterte eksempelvis «Ipad», «PC» eller «Smart-tavle» som en digital ressurs. Disse svarene er holdt utenfor analysen, og inngår ikke i kategorien «andre»
64
65 Hvilke digitale læremidler har du og dine elever brukt? Undersøkelsen viser at lærere og elever bruker et stort mangfold av digitale læremidler og læringsressurser. Gyldendal har en sterk posisjon noe som blant annet skyldes forlagets dominans i barneskolen. Den sammensatte kategorien «andre» er størst i ungdomsskolen og videregående skole, og i sum størst for alle utdanningsnivåer sett under ett.
66 Hvilke digitale læremidler har du og dine elever brukt? NDLA er størst i videregående skole. Aschehoug er nest størst i barneskolen og i videregående skole. I ungdomsskolen er det iøynefallende at ingen av de fire aktørene er rapportert mye brukt, og at kategorien «andre» er dominerende. Cappelen Damm er rapportert minst brukt, men har sin største rapporterte bruk i barneskolen.
67
68 Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet? Tallene viser at Gyldendal har flest rapporterte læremidler av høy kvalitet, fulgt av kategorien «andre», NDLA, Cappelen Damm og Aschehoug når vi ser alle utdanningsnivåer under ett. Gyldendal har flest rapporterte læremidler av høy kvalitet i barneskolen, kategorien «andre» flest i ungdomsskolen og NDLA flest i videregående skole.
69 Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet? Det er også interessant å analysere forholdet mellom bruk av digitale læremidler/ressurser (forrige spørsmål) og vurderingen av høy faglig kvalitet i læremidlene som er mest bruk. I barneskolen er det 58 registrerte digitale læremidler/læringsressurser fra Cappelen Damm, og 31 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet. I barneskolen er de 94 registrerte digitale læremidler/ressurser fra Aschehoug, og 26 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet.
70 Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet? I barneskolen er det 358 registrerte digitale læremidler/ressurser fra Gyldendal, og 176 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet. I ungdomsskolen er det 41 registrerte digitale læremidler/ressurser fra Gyldendal, og 17 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet.
71 Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet? I ungdomsskolen er det 216 registrerte digitale læremidler/ressurser fra kategorien «andre», og 91 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet. I videregående skole er det 24 registrerte digitale læremidler/ressurser fra Gyldendal, og fem rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet.
72 Hvilke av de digitale læremidlene du bruker mest holder høy faglig kvalitet? I videregående skole er det 188 registrerte digitale læremidler/ressurser fra NDLA, og 81 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt fra denne aktøren holder høy faglig kvalitet. I videregående skole er det 225 registrerte digitale læremidler/ressurser i kategorien «andre», og 55 rapporteringer av at læremidlene/ressursene som blir mest brukt holder høy faglig kvalitet.
73 Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler?
74
75 Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Om lag halvparten av lærerne (48%) mener at tid og mulighet til å prøve digitale læremidler er viktigst for å øke bruken av digitale læremidler. 16 prosent av lærerne mener det er viktigst at kvaliteten på digitale læremidler øker. 16 prosent av lærene mener det er viktigst med et større mangfold av digitale læremidler i sine fag.
76 Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? 13 prosent av lærerne det viktigste er at prisen på digitale læremidler går ned. 6 prosent av lærerne mener ingen av forholdene over er viktig for å øke bruken av digitale læremidler.
77 Grunnskole videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler?
78
79 Grunnskole videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Om lag halvparten av grunnskolelærerne (52%) og fire av ti lærere (40%) i videregående skole mener at tid og mulighet til å prøve digitale læremidler er viktigst for å øke bruken av digitale læremidler. 26 prosent av lærerne i videregående og 12 prosent i grunnskolen mener det er viktigst at kvaliteten på digitale læremidler øker.
80 Grunnskole videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? To av ti (20%) av lærerne i videregående skole og 14 prosent av grunnskolelærerne mener det viktigste er et større mangfold av digitale læremidler i sine fag. Sju prosent av lærerne i videregående og 16 prosent i grunnskolen mener det viktigste er at prisen på digitale læremidler går ned.
81 Grunnskole videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Sju prosent av lærerne i videregående og seks prosent i grunnskolen mener ingen av forholdene over er viktig for å øke bruken av digitale læremidler.
82 Videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler?
83
84 Videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Om lag fire av til lærere i alle tre fag mener at tid og mulighet til å prøve digitale læremidler er viktigst for å øke bruken av digitale læremidler: Fellesfag: 38%, studieforberedende fag: 40%. Yrkesfag: 42%. Om tre av ti (29%) i fellesfag, 27 prosent i studieforberedende fag og 25 prosent i yrkesfag mener det er viktigst at kvaliteten på digitale læremidler øker.
85 Videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? 17 prosent i fellesfag, 18 prosent i studieforberedende fag og 23 prosent i yrkesfag mener det viktigste er et større mangfold av digitale læremidler i sine fag. Sju prosent i fellesfag, seks prosent i studieforberedende fag og fem prosent i yrkesfag mener det viktigste er at prisen på digitale læremidler går ned.
86 Videregående skole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Ni prosent i fellesfag, åtte prosent i studieforberedende fag og seks prosent i yrkesfag mener ingen av forholdene over er viktig for å øke bruken av digitale læremidler.
87 Barneskole ungdomsskole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler?
88
89 Barneskole ungdomsskole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Både i barneskolen og ungdomsskolen oppgir om lag halvparten (52%) at lærere bedre tid og muligheter til å prøve ut digitale læremidler som viktigst for å øke bruken av digitale læremidler. At prisen går ned på digitale læremidler oppgis som viktigst av 19 prosent i barneskolen og 12 prosent i ungdomsskolen.
90 Barneskole ungdomsskole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Større mangfold av digitale læremidler i sitt fag oppgis som viktigst av 16 prosent på ungdomsskolen og 13 prosent i barneskolen. Økt kvalitet på digitale læremidler vurderes som viktigst av 12 prosent i ungdomsskolen og 11 prosent i barneskolen.
91 Barneskole ungdomsskole: Hvilket av alternativene under er viktigst for deg for at du skal øke bruken av digitale læremidler? Ingen av forholdene over er viktig for å øke bruken av digitale læremidler oppgir sju prosent i ungdomsskolen og fem prosent i barneskolen.
92
93
94 Kontaktinformasjon NorgesBarometeret AS Rådhusgata 4, Oslo Telefon: E-post: Vi måler Norge!
Februar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra
Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerNorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011
Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere
DetaljerNorgesBarometeret. FolkevalgtBarometeret
NorgesBarometeret FolkevalgtBarometeret 2019-3 1 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført regelmessige
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter
Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret
DetaljerKommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund
Kommunebarometeret Februar 2013 Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge.
DetaljerKommunebarometeret September Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra
Kommunebarometeret September 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret
DetaljerKommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra
Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerFolkevalgtbarometeret. Mai 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra
Folkevalgtbarometeret Mai 2019 Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret
DetaljerRapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09
Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerUndersøkelse gjennomført for
Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKort om undersøkelsen
Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere og rådmenn.
DetaljerNorgesBarometeret Nr
NorgesBarometeret Nr 4 2009 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Utdanningsforbundet September 2009 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerUndersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.
Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerSeksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerProsjektledersamling overgangsprosjektet
Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerResultater NNUQ2 2009. Altinn
Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerGodkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)
Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per
Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerDigitale ordbøker i bruk
Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne
DetaljerElevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )
Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerResultater NNUQ2 2012. IMDi
Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerResultater NNUQ2 2010 IMDi
Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerKartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket
Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerDette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,
DetaljerNRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. 1. I hvilket fylke ligger kommunen:
NRK undersøker utfordringer knyttet til RoP-pasienter. I hvilket fylke ligger kommunen: 0 9 8 7 6 5 8.% 9.% 8.7%.8% 6.%.8% 6.% 7.8% 5.%.%.8%.5%..% 5.% 5.%.8%.9% 0.% 5 6 7 8 9 0 5 6 7 8 9 Østfold Akershus
Detaljer3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,
DetaljerGodkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer
Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Nasjonale samarbeidskonferanser om skolemiljøet 2014 1 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2007 og 2010)
DetaljerResultater NNUQ Altinn
Resultater NNUQ2 2010 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 15. juni til 8.
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
Detaljer1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn
1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 74 620 2,8 2 882 4 Delvis ledige 19 671 0,7 437 2 Arbeidssøkere på tiltak 9 915 0,4 154 2 Kvinner Helt ledige 34 961 2,8 819 2 Delvis
DetaljerNNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for
U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt
DetaljerOppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart
Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra
DetaljerLærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0
Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
DetaljerFylkessjef for videregående opplæring
Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045
DetaljerSKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER
Dokument - / skjemanr: A10 Redigert av: Marit Carlsen Godkjent av: Ola Småkasin Revidert dato: 31.08.11 SKJEMA FOR EVALUERING TIDLIGERE STUDENTER Vi ønsker å vite hva slags erfaringer du har etter å ha
Detaljer*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?
*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerOm tabellene. Juni 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerOm tabellene. Juli 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Mars 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Oktober 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. September 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerRapport for Kunnskapsdepartementet
Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig
DetaljerBosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?
Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale
DetaljerOm tabellene. Desember 2013
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerJuli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerI samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.
Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt
DetaljerOm tabellene. August 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Juli 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerOm tabellene. Januar 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Mai 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. September 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. November 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. Juli 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerOm tabellene. August 2017
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
Detaljer