Brannstudien. Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Brannstudien. Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen"

Marianne Ødegaard
7 år siden
Visninger:

1 Brannstudien Hans Kr. Madsen leder arbeidsgruppen 1

2 Oppdraget Oppdraget ble gitt til DSB av JD Opprette og lede en arbeidsgruppe eget oppdragsbrev av I tillegg til oppdragsbrevet la arbeidsgruppen vekt på Meld. St. nr 29 ( ) samfunnssikkerhet - som varslet oppdraget Innst. 426 S ( ) Stortingets vedtak av Mandat Se på organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet Vektlegge målrettet og effektiv utnyttelse av de forebyggende ressursene Utnytte de samlede kommunale ressursene på en best mulig måte Se på samhandlingen med andre beredskapsaktører Innenfor dagens kostnadsbilde Frist for levering av rapport

3 Arbeidsgruppen DSB - Hans Kr. Madsen - arbeidsgruppens leder Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, Anna-Karin Hermansen - medlem Brannvesenet Sør-Rogaland IKS - Henry Ove Berg - medlem FM i Telemark - Elisabeth Danielsen - medlem Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) - Nils-Erik Haagenrud - medlem Kommunesektorens organisasjon (KS) - Christine Norum - medlem LO / Fagforbundet - Geir Mosti - medlem YS / Branntjenestens yrkesorganisasjon - Trond Busterud - medlem Universitetet i Nordland - Berit Martinussen - medlem Sekretariat: Espen Gilboe-Hermansen, Una Kleppe, Frode Sandvin Folkedal og Andreas Urdal 3 3

4 De nasjonale målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier 4

5 I hovedsak konsentrerte vi oss om.. å svare ut det etterspurte behov for færre brann- og redningsvesen å løfte blikket hvordan bør vi organisere oppgaveløsningen å bygge på dokumentasjon fakta innspill og eksterne vurderinger bred tilnærming å tenke litt utenfor boksen å sikre forankring hos KS, LO, YS og i brannmiljøet 5

6 Tall, utredninger, analyser og innspill Tallmateriale og analyser/rapporter SSB KOSTRA og innbyggertall DSBs database (bla. rapporter om branner og ulykker siden midten av 80-tallet) SINTEF Brannlaboratoriets vurdering av det forebyggende arbeidet fra 2010 Rapport om interkommunalt samarbeid (IRIS) for KRD fra februar 2013 Analyse&Strategi AS spørreundersøkelse blant politikere, rådmenn og brannsjefer Samfunnsøkonomiske analyser Oslo Economics samfunnsøkonomisk analyse av modellene Analyse&Strategi AS samfunnsøkonomisk analyse av 110-omorganisering Politianalysen og Forsterkningsutvalgets rapport Innspill fra mange aktører 6 6

7 Brannstudien - grunnlaget 428 kommuner brann- og redningsvesen > 620 brannstasjoner 264 brannsjefer (2/3 deltid) 10 samarbeid dekker allerede 80 kommuner 19 Nødalarmeringssentraler akutte hendelser i året Mer enn ansatte på deltid på heltid Brutto kostnad 4,2 mrd 7 7

8 Tilstanden i det forebyggende arbeidet Forebyggende 185 av 232 tilsyn avdekket regelverksbrudd Funn Myndighetsutøvelse ved tilsyn (156) Plan over brannverntiltak (112) Risiko- og sårbarhetsanalyse (85) Bemanning ledelse/forebyggende avdeling (79) Kompetanse forebyggende avdeling (37) Informasjonstiltak (24) 8

I tillegg - stadig mindre analysegrunnlag Bygningsbranner etter brannårsak 2010-2012 5,2 % 2,2 % 5,7 % 6,0 % 0,1 % 0,8 % 0,2 % Påsatte

9 I tillegg - stadig mindre analysegrunnlag Bygningsbranner etter brannårsak ,2 % 2,2 % 5,7 % 6,0 % 0,1 % 0,8 % 0,2 % Påsatte branner Åpen ild Elektrisk årsak 6,2 % 1,5 % Feil bruk Eksplosjon 72,1 % Selvtenning Naturlige fenomener Annen årsak Ukjent Ikke rapportert 9

10 Beredskapen er bygget på nærhet Boligbranner totalt Gjennomsnittlig rapportert innsatstid (min.) for boligbranner Blokk/leilighet Rekkehus Enebolig 6,1 7,8 9, ,1 Minutter innsatstid Prosent av boligbranner innenfor innsatstid 1 1,7 2 6, ,5 5 32,5 6 41,6 7 49,9 8 57,9 9 64, , , , , ,4

11 11

12 Kriteriene - hovedtematikk Analysere og lære Forebygge Foregripe og håndtere Ledelse Demokrati, styring og kontroll Økonomi 12

13 Forebyggende og feiing Forebyggende - behov for nærhet og nødvendig distanse Sikre god myndighetsutøvelse og faglig rettet informasjon Tilsyn - kontroll med risiko for tap av mange liv, kulturarv og materielle verdier Kompetansebehov om særskilte tema som undersjøiske og lange tunneler Feieren opprettholdes Må få mer igjen enn bare å føre tilsyn med og feie pipe og ildsted Tilgangen til alle hjem er viktig for å sikre god oversikt over risikoen Gebyrordningen foreslås videreført, men innretning må utredes Feier- og forebyggende miljø foreslås koblet sammen Etablere et sammenkoblet, helhetlig konsept i og for kommunene. 14

14 620 brannstasjoner gir nærhet Forklaring Antall Kommentarer Befolkning i 10 km buffer % Befolkning i 20 km buffer % Befolkning i 30 km buffer % Sum befolkning i alle ruter (områder) med > 5 innbyggere per km Totalbefolkning i Norge bor så grisgrendt at det ikke er 5 personer per km 2

15 Stor variasjon i kompleksitet 16

kunne samvirke / samarbeide med andre blir bedre?

16 Samarbeid med andre og samvirke Spørsmålet gruppen stilte seg Hvordan organisere og dimensjonere brann- og redningsvesenet slik at grunnlaget for å kunne samvirke / samarbeide med andre blir bedre? Brannstudien har ikke vurdert hvordan andre skal organiseres, men vi mener det er mulig å samarbeide mer og tettere 17 17

17 To hovedbetraktninger På flere områder er det behov for kompetanse og kompetansemiljøer, mannskap og utstyr som ikke kan ivaretas lokalt i dag Noen oppgaver krever imidlertid nærhet til: Befolkningen Risikoobjektene Kommunen 18 18

18 ROS, beredskaps- og kommuneplaner 19

19 3 modeller er analysert og vurdert Felles for modellene Modell 1 Organisert etter fylkesgrense 18/19 0 alternativet sentral Færre: -Brannsjefer -Leder beredskaps avdeling -Leder forebyggende avdeling Redusert behov for administrative tjenester, ++ Modell 2 Mer regional organisering Modell 3 Lokal organisering mer kommunalt samarbeid ca 120

20 Anbefaling 1 - brann- og redningstjenesten Det etableres 18 (19) brann- og redningstjenester Samme inndeling for de Interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) Kommunalt ansvar - i hovedsak følge fylkesgrensene Beredskapen må ha lokal tilhørighet Innfører tid fra melder får kontakt til innsatsmannskapene er på stedet Vektlagt å bygge faglige kompetente miljøer Alle skal ikke drive med alt kommunene må handle mer gjennom ROS-analyser 22 22

21 Anbefaling 2 - om nødmeldetjenesten sentraler Dekke minimum innbyggere Minst 3 operatører på dagtid og 2 på natt 110-grensene må følge enten 112- eller 113-grensene Behov for felles ressursregister og kartverktøy For politi, brann, helse og andre virksomheter i beredskapen Nødmeldingsprosjektet i Drammen støttes Viktig å få sluttført en diskusjon som har pågått i flere tiår, om tema nødnummer og felles sentraler for politi, brann og helse 23

22 Anbefaling 3 - fellesløsninger for nødetatene Behov for samarbeid om responstid og felles terminologi Etablere fellesskap om når nødetatene kan forvente innsats samlet Felles rutine for nødetatene om usikre skadesteder Organisere skadested mer likt det danske konseptet Politiet ut mot samfunnet brann inn mot skadestedet typisk CBRN Utfordrer ikke politiets koordinerende rolle Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske oppgaver En oppgave som vokser raskt Helsetjenesten har stor nytte av brannressurser Ansvars- og kostnadsfordeling - stat og kommune må belyses og vurderes 24 24

23 Anbefaling 4 andre tiltak Nødnett er landsdekkende i 2015 må sikre gevinstuttak Felles kommando- og kontrollsystem for alle brann- og redningstjenester Legger til rette for smartere organisering og differensiert dimensjonering Det er potensial for effektivisering Etablere nasjonale kapasiteter se på dette helhetlig Som eksempel CBRNe og NORSAR etablere nasjonale ordninger Fristille dagens RITS- og lederstøtte skogbrann vurdere behov på nytt Etablere nordisk samarbeid om innsatsmoduler eksvis CBRN og USAR Utrede inntektsbringende tjenester ryddighet for alle 25 25

24 27

25 Hva sier vi om andre Samarbeidet mellom nødetatene og med andre bør og må styrkes Brannstudien er ingen konklusjon om Sivilforsvarets, men vi sier at: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det nå ligger til rette for at Sivilforsvaret og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. Brannstudien er ingen konklusjon om Det lokale eltilsyn (DLE), men vi sier at: med anbefalt modell mener arbeidsgruppen at det bør vurderes om DLE og en fremtidig brann- og redningstjeneste kan organiseres sammen. 29

Like dokumenter

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige