Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innspill til ny drikkevannsforskrift Gunnbjørg Kindem

2 DSBs innretning på sitt høringssvar Drikkevann er en kritisk samfunnsfunksjon som er vesentlig å sikre Klarere koblinger til kommunens samfunnssikkerhetsarbeid Viktig med klare ansvarsforhold som også må være gjeldene ved kriser og katastrofer i fred og ved krig Ansvarsprinsippet

3 Kobling til kommunens samfunnssikkerhetsarbeidet I forskriftsutkastet lener seg på kommunens rolle som lokal helsemyndighet Drikkevannsforskriften kunne hatt en tettere til kobling til kommunens øvrige samfunnssikkerhetsarbeid, som f.eks. lokal planmyndighet lokal samfunnssikkerhetsmyndighet Kommunen er ofte vannverkseier

4 Endringer 28 kommunens plikter For å fremheve drikkevannsforsyningens ytterligere, har vi forslått vi nytt ledd i 28 Kommunen skal i samsvar med sitt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap påse at forsyning av drikkevann vurderes og følges opp gjennom krav til kommunal beredskapsplikt gitt i sivilbeskyttelsesloven 14 og 15, og i hensynet til samfunnssikkerhet gitt i plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3

5 Forholdet til kommunal beredskapsplikt - helhetlig ROS Drikkevann representerer en kritisk samfunnsfunksjon som er viktig å ta hensyn til: Arbeidet med å få oversikt og kunnskap om uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, og hvordan disse hendelser påvirker kommunen Kunnskap om vannforsyningens avhengighet av andre samfunnsfunksjoner Klarer drikkevannssystemene å levere ved langvarig strømstans? Kunnskap hvordan forstyrrelser/svikter i drikkevannsforsyningen kan påvirke befolkningen og andre samfunnsfunksjoner Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av forsyninger av drikkevann for å opprettholde sine tjenester» Hvordan vil en svikt i drikkevannsforsyningen påvirke andre funksjoner i kommunen, for eksempel helse og omsorgstjenester? Kartlegge behov for egenberedskap i befolkningen, i kommunens kritiske tjenester, men også som pådriver overfor vannverk og andre aktører

6 Forholdet til kommunal beredskapsplikt - overordnet beredskapsplan På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen utarbeide en overordet beredskapsplan som er samordnet med annen beredskap i kommunen Det innebærer også en samordning av beredskapsplan som er vist til i 21 Overordnet beredskapsplan skal være øvet en mulig kobling til 11 Overordnet beredskapsplan legger til rette for samarbeid mellom om kommunen, vannverkseiere og andre samfunnssikkerhetsaktører i å Håndtere uønskede hendelser Være forberedt på å håndtere mulige svikter og gjensidige avhengigheter Styrket egenberedskap for drikkevann for befolkningen, kommunen og kritiske samfunnsfunksjoner

7 Følgehendelser av alvorlige naturhendelser

8 Drikkevannssikkerhet i samfunnsplanleggingen Positivt at drikkevannssikkerhet kobles til planlegging etter planog bygningsloven Drikkevannshensynets kobling til folkehelse er ivaretatt i forskriftsutkastet Om sikkerhet for drikkevannsforsyning, også kobles til samfunnssikkerhet (pbl. 3-1 h) tydeliggjøres forventinger om drikkevann som en kritisk samfunnsfunksjon, som skal vurderes i analyser av risiko og sårbarhet i planområder der det er aktuelt (ref. pbl. 4-3) Viktig grunnlagsdokumentasjon for en slik analyse er farekartlegging og farehåndtering i forskriftsutkastet 9 Der beskyttelsestiltak 14 handler om disponering av areal bør dette også er fremkomme. Funn fra ROS, som f.eks. utfordrer bør drikkevannsforsyning følges opp i planer for utbygging

9 Plangodkjenning og beskyttelsestiltak - og drikkevannshensyn Forskriftsutkastet er litt uklart - og vi har ikke løsningen, men det er noe med forholdet til. - Vannverkseiers søker - og drifter i tråd med regelverk og plan for vannforsyningssystemet - Mattilsynet som godkjenner av plan for vannforsyningssystemet - Om Mattilsynet forutsetter beskyttelsestiltak, hvordan følges dette opp? - Behovet for beskyttelsestiltak - Risikoreduksjon, restriksjoner og forbud i planer etter plan og bygningsloven - Kommunen som myndighet,.med de sterkeste virkemidlene for å følge opp hensynet til drikkevannssikkerhet. - Kommunen skal også ta andre hensyn og noen ganger kan disse komme i konflikt.. - Hva veier da tyngst?

10 Ansvar for forsyning av drikkevann ved kriser og katastrofer i fredstid og i krig 19 forskriften «vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet» I 19 (kommentarene): «kommunene har det primære ansvaret for å sikre at kommunens innbyggere har tilgang på vann til drikke og personlig hygiene ved kriser og katastrofer i fredstid eller ved krig» I 21(kommentarene) «vannverkseieren skal være forberedt på at det kan oppstå kriser eller katastrofer i fredstid, eller ved krig. Det å ha et velfungerende vannforsyningssystem er essensielt i en hver situasjon, og vannverkseieren må ha planer som setter vannforsyningssystemet i stand til å levere drikkevann også i slike uforutsette situasjoner»

11 DSBs kommentarer: ansvar Behov for å rydde: hvem har ansvaret i slike særskilte situasjoner: kommunen eller vannverkseieren? DSB etterlyser forankringen av kravet til kommunen Kan det være en etterlatenskap fra sivilforsvarsloven som ble endret i 2011? Ansvarsprinsippet bør gjelde: Det ordinære ansvaret videreføres ved uønskede hendelser i fred og i krig

12 Tydeliggjøre krav til sikkerhet og beredskap Positivt med krav til kompetanse og opplæring ( 11) Samtidig omfatter ikke kravene til kompetanse og opplæring leveringssikkerhet ( 19) og beredskap ( 21), og har foreslått å endre forskriftsteksten Vi mener at krav til øvelser ( 21) også er virkemidler for å sikre kompetanse og opplæring, og at kravene i 11 må sees i sammenheng med dette.

13 Spørsmål?