Drikkevannsforskriften etter

Transkript

1 Drikkevannsforskriften etter Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret

2 Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere forskrift. Kravene til at vannet skal være helsemessig trygt er uendret. Enkelte parametere har imidlertid ikke lenger en formell grenseverdi. Kravene til farekartlegging, beredskap og leveringssikkerhet er tydeliggjort. For drikkevannet skal samtlige analyseparametere dokumenteres. Reduksjon i prøvetakingsfrekvens og parametere kan gis av Mattilsynet. Kravet til hygieniske barrierer er ikke senket selv om det nå står «tilstrekkelige» istedenfor «minst 2». Kravene til godkjenning gjelder plangodkjenning av nye vannforsyningssystemer og vesentlige endringer i eksisterende vannforsyningssystemer. Begrepet oppstartstillatelse er fjernet. Nå skal Mattilsynet bare få melding om at anlegget er klart for å settes i drift og når det forventes å skje. Folkehelselovens forventninger til kommunen og fylkeskommunen er tydeliggjort.

3 4 Forurensning Det er forbudt å forurense drikkevannet. Mattilsynet har innsigelsesmyndighet til arealplaner, og kan derfor også stoppe en sak som kan medføre fare for forurensning av drikkevannet. Gjelder også for kommunedelplaner, f.eks. «Hovedplan vann». Aktivitet som bryter gitte beskyttelsestiltak eller restriksjoner er ikke tillatt. Kravene til sikring mot tilbakestrømming ivaretas også gjennom 15-5 og 15-7 i Byggteknisk forskrift (TEK17). Vannverket kan sette opp skilt som informerer om forbudet mot forurensning. Vannverket kan melde overtredelser til politiet.

4 6 Farekartlegging og farehåndtering Vannverket skal kartlegge og håndtere farer. Siden kartleggingen også skal danne grunnlag for beredskapen, så bør veiledningen fra Mattilsynet om «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» følges. Farekartleggingen/risikovurderingen skal også utføres dersom vannverket ønsker å ta færre prøver eller ikke analysere på alle parametere. Vurderingen må forelegges Mattilsynet for eventuell aksept. Inntil da må samtlige parametere analyseres.

5 8 Kompetanse og opplæring Alle som er ansatt hos eller arbeider for vannverkseier i et gitt vannforsyningssystem skal ha nødvendig kompetanse og forståelse for regelverket. Det er vannverkseier som må definere nødvendig kompetanse, og sikre dette gjennom ansettelser, stillingsbeskrivelser og i kontrakter med eksterne parter. Det må sikres at kompetansen oppdateres i tråd med ny kunnskap på området og når det tas i bruk ny teknologi. Det kreves at alle berørte kjenner til betydningen av kravene i 5 grenseverdier, 10 sikring, 11 beredskap. Hvordan kravet i forskriften blir ivaretatt skal framkomme av internkontrollsystemet til virksomheten.

6 13 Vannbehandling Vannbehandling og kildebeskyttelse skal sammen gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. Begrepet tilstrekkelig erstatter tidligere «minst 2». Dette må ikke tolkes som at ambisjonen er senket, men at man må være mer bevist på hva som må til. En hygienisk barriere er fortsatt minst å kunne redusere bakterier med 3 log, virus med 3 log og parasitter med 2 log. Hvis råvannskvaliteten er dårlig må renseeffekten økes, f.eks med 1-2 log. Vannbehandlingen må derfor tilpasses råvannskvaliteten, kartlagte farer, type vannverk. Mikroorganismer skal alltid inaktiveres/fjernes. Unntak for godt beskyttet grunnvann.

7 Drift av koaguleringsanlegg Indikatorverdier i utgående vann ved optimal drift Koagulanter: Fe og Al forbindelser Optimal drift: Restmengde koagulant<0,15 mg/l. Farge<5 mg/l. Turbiditet<0,2 FNU. TOC<3 mg C/l

8 14 Vannbehandlingskjemikalier Alle kjemikalier til vannbehandlingen skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenninger eldre enn 10 år har blitt fjernet fra listen, og importør må søke på nytt dersom produktet skal være tillatt.

9 19 > 21 Prøvetaking Det skal lages en prøvetakingsplan basert på 20 (råvann) og 21 (drikkevann. Mattilsynet legger til grunn at det i praksis må tas flere prøver enn det som er angitt som minimum i forskriften. Alle vannverk skal kunne dokumentere samtlige parametere. Etter søknad kan Mattilsynet redusere på kravet til prøvetaking. Krever god dokumentasjon dersom dette skal etterkommes. Risikovurdering i samsvar med NS-EN Prøvetaking fra renseanlegg og ledningsnett i samsvar med NS-ISO Prøvetaking for mikrobiologisk analyse i samsvar med NS-EN ISO God og stabil vannkvalitet

10 20 Råvannsprøver Minstekrav Produsert vann per døgn (m 3 ) Råvannsprøver per år a) Til og med 10 1 b) Fra 10 til og med c) Fra til og med d) Fra

11 21 Drikkevannsprøver Minstekrav Produsert vann per døgn (m 3 ) a) Til og med 10 og ingen sårbare abonnenter Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe A X er m 3 produsert vann per døgn 1 Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe B X er m 3 produsert vann per døgn b) Fra 10 til og med 100, eller mindre med sårbare abonnenter 4 0,5 = 1 hvert annet år c) Fra 100 til og med d) Fra 1000 til og med e) Fra til og med (!" f) Fra (!" # %%% ) 1 + ( "!!%% ) # %%% ) 3 + ( " #% %%% ) 4 + (!" # %%% ) 10 + ( " &' %%% )

12 Rapportering fra vannverkene >500 pe Krav Gjennomsnitt ph justering etter koagulering har ikke fungert optimalt NB. De fleste av målingene er fra tappepunkter

13 Rapportering fra vannverkene >500 pe Anbefalt grense ved tappepunkt Anbefalt grense etter koagulering NB. De fleste av målingene er fra tappepunkter

14 Rapportering fra vannverkene >500 pe Anbefalt grense etter koagulering NB. De fleste av målingene er fra tappepunkter

15 Rapportering fra vannverkene >500 pe Verdiene er sortert fra størst til minst. 38% av anleggene fikk påvist koliforme bakterier.

16 Rapportering fra vannverkene >50 pe

17 Utkast til flytskjema Funn av koliforme i drikkevannet Ved bruk av analysemetode NS-EN ISO kan man risikere å få flere positive prøver og flere funn pr prøve enn tidligere. Dette skyldes et nytt vekstmedium og noe lenger inkubering før avlesning (21-24 timer i forhold til ca 18 timer).