vannverk under en krise (NBVK)

Transkript

1 Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls

2 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskaps-forberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf lov om helsemessig og sosial beredskap og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Det er viktig at vannverkene har et eierforhold til den etablerte beredskapen, og at den bygger på egen kompetanse og fastsatte mål. Vannverket må selv, eller gjennom avtaler om ressurser, kunne utføre alle nødvendige beredskapstiltak i vannforsyningssystemet.

3 Dimensjonering og rimelighet Å håndtere enhver uønsket hendelse betyr ikke at vannverkets beredskap skal være dimensjonert for alle hendelser. Enkelte sjeldne hendelser med stor konsekvens (storulykker) må kunne håndteres i samvirke med samfunnets øvrige beredskap. Selve dimensjoneringen av beredskapen må derfor stå i et rimelig forhold til kartlagt risiko, noe som er vanlig praksis innenfor de fleste bransjer. Å konkretisere dette rimelighetsprinsippet er en viktig oppgave for vannverket i arbeidet med beredskapsanalysen. I den grad vannverket er avhengig av bistand fra andre, så skal det fremkomme av beredskapsplanen. Vannverket må som minimum ha knyttet til seg et støtteapparat for å verifisere at vannforsyningssystemet leverer helsemessig trygt vann, bl.a. laboratorieanalysetjenester.

4 Basisliste over uønskede hendelser Utdrag fra beredskapsveiledningen Når vannverket skal lage sin egen beredskapsplan så kan de legge denne basislisten til grunn: Basislisten danner grunnlaget for etablering av spesifikk liste over uønskede hendelser for det aktuelle vannverket. Hendelser som ikke har skjedd, men som vurderes å kunne skje, må også være med. Eksempler kan være: Akutt forurensning i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. Akutt forurensning i bygning Svikt i hygienisk barriere Svikt/overbelastninger pga. dårlig råvannskvalitet Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv) Tilbakestrømning av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold Med flere

5 Generelt om ansvarsforhold for samfunnssikkerhet og beredskap 4 grunnleggende prinsipper: Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et område/tjenestetilbud til daglig har ansvaret for nødvendige forebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. Samvirkeprinsippet: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å samvirke med relevante aktører.

6 Vannverkseier - meldeplikt Meldepliktige avvik jf. Drikkevannsforskriften skal umiddelbart meldes til Mattilsynet. Vannverket skal også varsle kommunelegen/smittevernlegen direkte dersom det foreligger en helsefare, og brannvesenet ved brudd i vannforsyningen. Mattilsynets administrative beredskapsvakt (ABP) kan nås på tlf hele døgnet. Dit kan/skal vannverkseier ringe dersom det oppstår vesentlige driftsforstyrrelser etter normal arbeidstid, og som Mattilsynet raskt må bli kjent med.

7 Mattilsynet forventer At vannverket har gjennomført en kartlegging av interne og eksterne farer og formulert dette gjennom en spesifikk liste av uønskede hendelser. At vannverket har tatt stilling til hendelsenes risiko, og at daglig håndtering av risiko er ivaretatt gjennom forebyggende tiltak og beredskap. At beredskapen bygger på operative mål, at den er dimensjonert ut fra disse målene, og at ressursene finnes og forvaltes med den status dette innebærer (merking, lagring, vedlikehold, reservedeler). At beredskapsplanen foreligger, og at dens innhold er begrunnet gjennom de foregående punktene. At beredskapen driftes med årlige mål og aktiviteter.

8 Mattilsynet forventer At vannverket har dialog med sårbare abonnenter, der forventninger til hverandres beredskap er avklart. At vannverk har samordnet sin beredskap mot andre aktører, spesielt kommunal(e) kriseledelse(r), energileverandør, og redningsetater. At vannverket har forsikret seg om at de raskt blir varslet ved akutt forurensning i nærheten av egne anlegg. At drift av beredskap er en integrert del av vannverkets internkontrollarbeid.

9 Mattilsynet - roller Ved avvik fra normalsituasjonen Dersom Mattilsynet blir kjent med at vannverket leverer, eller kan ha levert, helsefarlig vann, skal Mattilsynet umiddelbart informere kommunelegen (smittevernlege) i berørt(e) kommune(r). For øvrig skal Mattilsynet informere og gi råd til kommunens smittevernlege ved behov jf. Smittevernloven. Ved et sykdomsutbrudd som skyldes dårlig drikkevann, skal Mattilsynet bistå den kommunale kriseledelsen. Dette ivaretas normalt av Mattilsynet lokalt, og følger rutinene beskrevet i Mattilsynets administrative beredskapsplan. Denne bistanden vil være av kompetansegivende og besluttende art, og ikke operativ og utførende. Ved hendelser som i utgangspunktet gjelder leveringssikkerhet, og ikke dårlig vannkvalitet, skal Mattilsynet om nødvendig bistå med råd og veiledning, og om nødvendig gi pålegg om gjennomføring av tiltak.

10 Samarbeid ved oppklaring av sykdom

11 Organisering av kriseledelse ved helsefarlig drikkevann Statens helsetilsyn Helsedirektoratet Mattilsynet hovedkontor EKSTERN BISTAND Folkehelseinstituttet Samfunnskritisk omfang Fylkesmannen. Koordinerende smittevernlege Forsvarets forskningsinstitutt Direktoratet for sivil beredskap Kommunens kriseledelse Smittevernlege operativ leder Mattilsynet regionskontor Leverandører Konsulenter/assistanser Begrenset skadeomfang Kommunelege Kommunen forøvrig Vannverk daglig leder Egen krisestab Mattilsynet avdelingskontor Sivilforsvar Kystverket Strålevernet Andre vannverk DAGENS NETTVERK

12 Nettverk for bistand til vannverk NBVK - Hva trengs? Tidligere erfaringer Hva var behovet? Nye utfordringer Hva blir behovet? Hvem skal nettverket bistå? Vannverk > 5000 pe. Vannverk < 500 pe. Omfatter ca 200 anlegg. Omfatter ca 4000 anlegg. Trenger små vannverk annen bistand enn de store vannverkene? Trenger små vannverk mer bistand enn de store? Trenger små vannverk annen bistand i en akutt situasjon enn det som allerede foreligger hos myndighetene, FHI og konsulenter? I så fall hva? Er det behov for spesialutstyr? Hvem skal nettverket bestå av? Svarene må bransjen bidra til å svare på.

13 Bidrag fra Mattilsynet MT har faglig kompetanse på drikkevannsforsyning og stor erfaring med å bidra til å håndtere hendelser hos vannverk MT er en landsdekkende beredskapsorganisasjon som har stor erfaring med å håndtere ulike typer beredskapshendelser, deltar i fylkesberedskapsrådet i de ulike fylkene og har erfaring med å samarbeide med de kommunale beredskapsinstitusjonene ved øvelser og hendelser. MT har en svært aktiv tilsynspraksis og har stor oversikt over de lokale forholdene, eksempelvis hvilken type vannbehandling ulike vannverk har, hvilke vannverk som har beredskapsressurser som kan komme til nytte i kritiske situasjoner, nøkkelpersoner i vannbransjen lokalt (herunder også rådgivningsfirmaer og leverandører, driftsassistansemiljøer m.m) MT har en organisasjon som er lokalt plassert og som på kort varsel kan bistå vannverkene i forbindelse med akutte kriser ute i lokalmiljøet der krisen skjer

14 Hva bør skje nå? Det må nedsettes en arbeidsgruppe som kan konkretisere: behovet for bistand under definerte krisesituasjoner hva som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt av myndighetene, bransjen og dagens øvrige nettverk hva som kan forbedres i dagens nettverk, bl.a. utnytte FHI mer hva som kan ivaretas gjennom et nytt nettverk kostnader og finansiering av et nytt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK).

15 Takk for oppmerksomheten