Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Transkript

1 Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig, og ved kriser og katastrofer i fredstid. (Lov om helsemessig og sosial beredskap, 1-1)

2 Godt beredskapsarbeid Stort hjerte Omtanke for berørte og rammede Klart hode Tydelig lederskap Gjennomtenkte løsninger Hva er viktig - hva er risikoen? Flinke hender Vise handlekraft Beredskapsplaner Øvelser God krisehåndtering Klar ledelse Klart definert ansvar og roller Tydelig kommunikasjonsstrategi Gode og testede varslingsrutiner Omsorg for rammede og berørte Samordning og koordinering Fullmakter og budsjett

3 Fjellskred en ventet katastrofe

4 Fjellskred en ventet katastrofe Da vannet gikk i Oslo! m3 vann pr år m3 vann pr dag Maridalsvannet, Oset

5 Vest Tank ulykke med giftige kjemikalier

6

7

8

9 Høsten 2006: Ny produksjonsmetode for rensing av et oljeprodukt ( coker gasoline ) Hensikt: å redusere innholdet av svovel-holdige komponenter Rensingen foregikk ved at coker gasoline fra tankskip ble overført til tanker på land og samtidig blandet med en 30% NaOH-oppløsning (løst i vann). Etter hvert samlet den tyngre NaOH-løsningen seg med løste svovelforbindelser og slam på bunnen. Etter noen måneder var det blitt så mye at bunnfellingen måtte fjernes: den ble fortynnet med vann og tilsatt saltsyre. Under denne prosedyren ble det dannet brennbar syredamp. Det var denne som ble antent.

10 I ukene etter eksplosjonen ble det rapportert om forskjellige typer helseplager Oppfølging i mars/april 2008 Sterkere lukt utover våren 2008 flere kontaktet lege p.g.a. helseplager Juni 2008: rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt Tvil blant befolkningen om rapporten 9. juli 2008: miljøvernminister og helsedirektør på besøk i Sløvåg Lovet oppfølgingsundersøkelse Oppdrag til Helse Vest v/ Helse Bergen Yrkesmedisinsk avdeling

11 Trekk ved ulykken Vest Tank hadde ikke konsesjon for denne type rensing Ingen i kommunen visste om prosessene Kommunen forsøkte å håndtere katastrofen alene en ukes tid Det tok lang tid før Vest Tank orienterte om hvilke stoffer som fantes på tankene Først da de første sykdomstilfellene ble registrert etter ca. 14 dager, tok Fylkesmannen på eget initiativ kontakt med kommunen og fikk formidlet kontakt med Folkehelseinstituttet: samordningsmøte 4. juli 2007 Offentlig aktørers ansvar, roller og hånd-tering Gulen kommune hadde hovedansvaret (kfr. ansvarsprinsippet) Politidistriktet: ga støtte til det lokale lensmannskontoret i akuttfasen Fylkesmannen: hadde direkte kontakt med politiet, men ingen rolle i akuttfasen Fylkesmannens helseavdeling: tilbakeholden med å gi konkrete råd ettersom Fylkesmannen også er klageinstans i miljørettede helsevernsaker. Kystverket: skaffet umiddelbart ressurser og mannskap for å håndtere akuttfasen

12 Offentlig aktørers ansvar, roller og hånd-tering (forts.) Folkehelseinstituttet: intet formelt ansvar i denne type kjemikalieulykker (ble først involvert 8. juni) Mattilsynet: ikke tidlig aktiv Statens forurensningstilsyn: visste ikke om den spesielle renseprosedyren Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): ikke gjennomført egen undersøkelse, men arbeidet nært med politiet. Vurderinger og læringspunkter Kommunen må ha bedre krisehåndteringsevne: må opprette kommunikasjonslinjer og avklare ansvarsforhold til og arbeidsdeling med andre involverte myndigheter. Særlig kritisk at kommunen ikke søkte støtte hos sentrale helsemyndigheter, spesielt Folkehelseinstituttet For lav kompetanse innen kommunens miljørettede helsevern. Kommunen burde ha etterspurt mer bistand og veiledning fra regionale og statlige myndigheter: Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet Kommunen hadde for liten oppmerksomhet på etterfølgende virkninger. Ikke nok vekt på risiko- og sårbarhetsanalyser

13 Sentrale myndigheters håndtering og sam-handling Uklarheter i ansvarsfordeling mellom forurensningstilsyn og helsemyndigheter Uklarheter i forholdet forurensningstilsyn/kystverket DSB kunne ha tatt initiativ til dialog mellom relevante myndighetsaktører Mattilsynet: visste ikke hvem som hadde hovedansvaret for å koordinere. Regnet med å bli varslet hvis deres ansvarsområde (inkl. drikkevann) ble berørt Sentrale myndigheter sikret ikke tilstrekkelig informasjon til kommunen Sentrale myndigheters håndtering og sam-handling (forts..) Folkehelseinstituttet vil vurdere om den faglige støtten instituttet yter for å ivareta folkehelsen ved kjemikalieulykker, bør organiseres som en mer formell beredskapsfunksjon tilsvarende den man har for smitte-vern Folkehelseinstituttet vil også vurdere om det bør anbefales å innføre en meldeplikt fra kommunehelse-tjenesten til Folkehelseinstituttet ved kjemikalieulykker som kan representere en trussel for befolkningen Forurensningstilsynet vil i lignende saker vurdere oftere å sørge for prøvetaking og analyse på et tidlig tidspunkt i hendelsesforløpet