BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI

2 2 Innhold 1. Målsetting Styrende dokumenter Ansvar og organisering av miljørettet helsevern Skadeforebyggende tiltak Mulige alvorlige hendelser i vår kommune Viktige fagmiljøer for rådgivning Plan for ivaretakelse av befolkningens helse ved akutte hendelser Krisehåndtering... 5

3 3 1. Målsetting Formål med helseberedskap er å kunne verne liv og hele og gi nødvendig helsehjelp også under kriser. I denne sammenheng dreier det som å kunne iverksette øyeblikkelige tiltak i hht. 14 og 16 (retting, stansing) i Folkehelseloven 2. Styrende dokumenter Folkehelseloven pålegger kommunen å ha en beredskapsplan på dette feltet. Forarbeidene til Folkehelseloven sier bl.a. "Ved miljøhendelser som kan representere en trussel for befolkningen bør det derfor innøres en meldings- og varslingsplikt fra den instans i kommunen som ivaretar oppgavene innen miljørettet helsevern til Nasjonalt folkehelseinstitutt. "Og"Kommunen må dermed som en del av sitt beredskaps- og planarbeid vurdere behov for eksempelvis samfunnsmedisinsk kompetanse, og annen kompetanse på kommunalt nivå for oppdagelse og lokal håndtering av kjemikaliehendelser og andre beredskapssituasjoner." Akutte miljø-/kjemikaliehendelser med påvirkning av human helse har fått en stor plass i forarbeidene til loven. 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern Kommuneoverlegen er tillagt det daglige ansvaret for arbeidet med miljørettet helsevern i Svelvik kommune. Dette gjelder både i en normalsituasjon og ved kriser. Kommuneoverlegen er organisert i tjenesten helse- og omsorg. Svelvik kommune har inngått en samarbeidsavtale om arbeidet innen miljørettet helsevern med Re kommune som vertskommune. Her er det ansatt 5 helsekonsulenter som foretar saksbehandling, gir faglige råd, fører tilsyn, undersøkelser og målinger samt veiledning, informasjon og deltakelse i samarbeidsfora. Ansvaret er hjemlet i Folkehelseloven, Helseberedskapsloven og Forskrift om miljørettet helsevern. 4. Skadeforebyggende tiltak Tilsyn med aktuelle virksomheter, evt. pålegg om retting før hendelser skjer. Samarbeid med andre etater som Statens Vegvesen, DRBV, Mattilsynet, osv. Deltakelse fra helsemyndigheten i planarbeid slik at areal - og reguleringsplaner utformes slik at evt. hendelser får minst mulig effekt på folkehelsen. Øvelser på krisehendelser, hvor MHV og kommuneoverlegen også er med. 5. Mulige alvorlige hendelser i vår kommune Må først og fremst ses i sammenheng med kommunens generelle ROS - analyse. Ulykke med transport av farlige, evt. eksplosive, kjemikalier til/fra industriell virksomhet i kommunen eller ved transport gjennom kommunen. Akutt utslipp til luft og vann av kjemikalier fra industriell virksomhet. Brann i virksomheter hvor farlig gass o.a. forurensning utvikles og spres. Akutt drikkevannsforurensning.

4 4 Eksplosjon i sprengstofflager Utslipp fra gjødselkjellere (gass eksplosjon og avrenning) Skogsprøyting (glyfosat) Kunstgjødsellagre Slamlagring og spredning Radon i inneklima og drikkevann Nevnte scenarier vil oftest kreve akutte tiltak m.h.t. faglig toksikologisk analyse av situasjonen og vedtak som retting og/eller stenging av virksomheten i hht. 28, 14 og 16 i Folkehelseloven 6. Viktige fagmiljøer for rådgivning Folkehelseinstituttet (smittevernvakt) Fylkesmannen/fylkeslegen , Sykehuset i Drammen AMK , 113 Politiet , 112 Brannvesenet , 110 Blindevann vannverk Mattilsynet i Buskerud Legevakt DSB Miljødirektoratet Sivilforsvaret Plan for ivaretakelse av befolkningens helse ved akutte hendelser I henhold til ansvars- og nærhetsprinsippet er det den tjenesten som har ansvar i normalsituasjonen som også skal ha det ved kriser. Kompetansebehov i en krise er personell som både har faglig kompetanse til å analysere situasjonens alvorlighet og effekt på human helse og formell kompetanse til å fatte hastevedtak i hht. Folkehelselovens 14 og 16. I vår kommune er det teknisk hygieniske arbeidet organisert interkommunalt, med Re kommune som vertskommune. Personellet her samarbeider tett med kommuneoverlegene i deltakerkommunene i det daglige arbeidet. Det faglige kompetanseområdet til teknisk hygienisk personell er delvis overlappende, men det er samfunnsmedisinerne som har den nødvendige kompetansen på ytre miljøfaktorers effekt på human helse ved f.eks. akutte forgiftninger ved forurensning og legionellautbrudd. I tillegg er det kommunens samfunnsmedisiner som har den formelle vedtakskompetansen i hht. Folkehelseloven.

5 5 8. Krisehåndtering 1. Varsling; Kommuneoverlegen varsles av politi, helsepersonell, brannvesen, Fylkeslegen eller annen aktør som først erkjenner krisen. Kommunens kriseledelse varsles av kommuneoverlegen Kommuneoverlege Rune Frengen / Kriseledelse; Avhengig av krisens art og omfang vil kriseledelsen settes. I kriser av denne type vil kommuneoverlegens kompetanse og vurderinger gjort på stedet, samt etter evt. konferanse med Folkehelseinstituttet, Fylkeslegen, Politiet, Drammen sykehus, avgjøre videre håndtering av krisen. Vurderinger og vedtak må uansett gjøres i samråd med kriseledelsen. 3. Tiltak vil avhengig av type hendelse kunne være; Vurdering av helsefare, evt. i samråd med Folkehelseinstituttet, Fylkesmannen og Drammen sykehus Evakuering i samråd med politi og brannvesen. Vedtak i hht. Folkehelseloven om øyeblikkelig retting og eller stenging av virksomhet som forårsaker hendelsen. Håndtering av skadde og døde. Etablering av evakueringslokaler. Driftsomlegging av sykehjem, helsestasjon, legekontor. Krisekommunikasjon ivaretas av kriseledelsen. Etablering av pårørendesenter. Etablering av kriseteam. Rapportering til Fylkesmannen. 4. Informasjonsarbeidet ivaretas av kriseledelsen eller den de setter til det. Råd og veiledning kanaliseres til fagpersonell i tjenestene. 5. Evaluering i etterkant, er svært viktig for læring. Svelvik kommune 05. juli 2016 Kommuneoverlege Rune Frengen