Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Transkript

1 Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015

2 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL ROS-analyse til arealplaner Klimatilpasning

3 DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet omfatter nasjonal og lokal samfunnssikkerhet og beredskap, brannog elsikkerhet, industri- og næringslivssikkerhet, farlige stoffer, samt produkt- og forbrukersikkerhet. Sivilforsvaret er en del av DSB. Ca. 600 ansatte, hvorav ca. 240 på hovedkontoret

4 DSB skal bidra til samordning Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. DSB skal understøtte JDs samordningsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

5 Oppgaver Oversikt Pådriver God beredskap og krisehåndtering Oppfølging/evaluering Analyser/utredninger, undersøkelser, scenarioutvikling, evalueringer Embetsstyring av fylkesmannen kommunene målgruppe Regelverk Veiledere mm Øvelser Tilsyn og veiledning Koordinering, samordning Statlig forsterkningsressurs (Sivilforsvaret) Internasjonalt arbeid

6 Samfunnssikkerhet hva mener vi med det? Utarbeiding av ROS-analyser? Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko

7 Samfunnssikkerhet - og kommunal beredskapsplikt*) Målsetting: Skape bevissthet og oversikt over farer, risiko og sårbarhet Samordne Samarbeid med andre aktører Kontinuerlig utvikling på grunn av ny kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal: Være sektorovergripende Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Gjensidige avhengigheter Oppfølging og utvikling 14, 15, 4, 6 Kommuneplan Mål og handlingsdel (plan for oppfølging) 14, 2,3,(4) 6 Kommunal planstrategi 14, 2,3,(4) 6 Helhetlig ROS 14, 2 Mål og plan for oppfølging 14, 2, 3, 4, 6 *) Sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 og forskrift og kommunal beredskapsplikt 2, 3, 4 og 6

8 Helhetlig ROS og kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging Samfunnssikkerhet i planer etter planog bygningsloven Beredskapsplanlegging

9 Samfunnssikkerhet i planlegging etter planog bygningsloven Gjennom arealplanleggingen gir samfunnssikkerhetskravet grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv og helse, viktig infrastruktur og materielle verdier (jf. 3-1h) ROS kravet (jf. 4-3) har som formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet ODDA Her er fire hus vasket bort - og broen ødelagt Foto: Rune Sævig

10 Samfunnssikkerhet i planer etter planog bygningsloven Hensyn til samfunnssikkerhet Kommunal beredskapsplikt (helhetlig ROS) Nasjonale forventinger SPR Klimatilpasning Tek 10 (flom og skred) Øvrige krav til beredskap ( 3-1 h) Kommunal planstrategi Kommuneplan Risiko og sårbarhet i alle utbyggingsplaner (ROS) (4-3 i pbl) arealdel Utbyggingsplaner reguleringsplaner

11 Forebygge all bebyggelse skal være trygg! Risiko og sårbarhet kan knyttes til arealet slik det er fra naturens side konsekvenser av klimaendringene følgene av arealbruken og utbyggingsformålet andre omkringliggende forhold som er av betydning for arealet økt risiko for naboområder som følge av utbyggingen

12 Om ROS-analyser Ikke et mål i seg selv, men plangrunnlag for bedre planlegging: Kunnskapsgrunnlag Bevissthet om planområdet og utbyggingen Samle informasjon tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming Vurdere hvilke verdier som skal beskyttes og hvorfor? Gir kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets robusthet

13 Hva mener vi med samfunnssikkerhet i planleggingen? oversikt og kunnskap om planområdet kunnskap om tiltak for å forebygge uønskede hendelser i utbyggingsplanen for planområdet kunnskap for å håndtere restrisiko i planområdet Oversikt Forebygge Håndtere restrisiko

14 Hva er en risiko og sårbarhetsanalyse? En analyse av: 1. Risiko: hvilke uønskede hendelser kan komme til å skje? 2. Sannsynlighet: hvor trolig er det at den uønskede hendelsen vil skje? 3. Konsekvenser: hvilke konsekvenser vil den uønskede hendelsen få? 4. Sårbarhet: vil ulike systemer tåle en uønsket hendelse hvis den inntreffer? 5. Usikkerhet: hvor godt er kunnskapsgrunnlaget for å vurdere den uønskede hendelsen?

15 Om fasene i ROS-analysen Planlegging og forarbeid Formål og omfang Kunnskapsinnhenting Klargjøre analyseskjema Gjennomføring Identifisere uønskede hendelser Vurdere risiko og sårbarhet Presentere funn og forslag til oppfølging

16 Identifisering av uønskede hendelser Identifiseringen av uønskede hendelser tar utgangspunkt i hva som kan gå galt, og vil variere fra planområde til planområde Grunnlag for å identifisere relevante uønskede hendelser for planområdet er gitt gjennom arbeidet med innhenting av informasjon og beskrivelse av planområdet For å avgrense analysen og rette oppmerksomheten til samfunnssikkerhet, identifiseres de uønskede hendelser som potensielt gir store konsekvenser for befolkningen og utfordrer den enkeltes trygghet.

17 Uønskede hendelser i planer for utbygging - eksempler Naturfarer nå og i framtiden (klimaendringer) - flom, skred, overvann, havnivåstigning Store industriulykker Ulykker knyttet til selve utbyggingsformålet Brudd på kritisk infrastruktur strømbrudd, framkommelighet for brannvesenet, stengte veier etc Følgehendelser flom/overvann som setter kritisk infrastruktur ut av spill Hendelser i omkringliggende arealer som kan ha betydning for planområdet Flom i elv, industriulykke

18 Analyseskjema For hver av de identifiserte uønskede hendelsene skal det gjøres beskrivelse i et analyseskjema

19 Sammenstilling av resultater Sammenstilling av analyseskjemaene Risiko- og sårbarhetsmatrise - pr. konsekvenstype Sammenstilling av forslag til tiltak og aktuell oppfølging med virkemidler til planforslaget

20 Oppfølging av samfunnssikkerhet i arealplanlegging Aktuell kunnskap om risiko og sårbarhet fra samlet kunnskapsgrunnlag skal følges opp med tiltak i areal- og reguleringsplaner: Aktuelle planvirkemidler: Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med grønnstruktur/friområde som arealformål Hensynssoner med bestemmelser: Områder der det skal pålegges restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc. Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc.

21 Hvem har ansvar? Krav og føringer til ROS og planforslag: kommunen som planmyndighet Utbygger Kommunen: planer for utbygging i kommuneplanens arealdel Andre utbyggere/forslagsstillere: i reguleringsplaner Kvalitetssikrer: kommunen som planmyndighet

22 Klimatilpasning en del av samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Samfunnskritisk infrastruktur Materielle verdier Gjensidige avhengigheter Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG og følges opp i den praktiske gjennomføringen av planen Mer info om klimatilpasning og samfunnssikkerhet på dsb.no/klimatilpasning Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

23 Naturskader dårlig vær eller dårlig planlegging? - Hva, hvor og hvordan bygger vi? Fra Larvik september Foto DSB Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder milliarder kroner i 2013 Naturskader: I tillegg kommer skader på vei, jernbane og FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks Statens naturskadefond. milliarder milliarder kroner i 2013 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

24 Funn fra Arealklimprosjektet - Vestlandsforskning Pr. i dag er lovverket for ny utbygging godt nok Gunstig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for naturskade Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap Eksisterende bebyggelse og infrastruktur: Å vurdere hvordan klimaendringer kan skape ny naturskaderisiko for eksisterende infrastruktur Manglende virkemidler for å redusere ny naturfare for eksisterende infrastruktur på grunn av klimaendringer Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

25 Betraktninger fra Framtidens byer Forebygging, robust planlegging og sikring = mest økonomisk Føre var-prinsippet Modningsprosess Fra klimaprojeksjoner plan tiltak Integrere dagens og framtidens klima i styrende dokumenter Langsiktig planlegging konkurrerer med andre temaer Tverrfaglig samarbeid og politisk forankring er viktig VA innehar mye kompetanse og bør integreres bedre i ordinære planprosesser PBL er et utmerket klimatilpasningsverktøy ROS-analyser og risikoforståelse: Hva er og kan bli utfordringene med klimaendringene? Hvor sårbare er byene?

26 Risiko- og sårbarhetskartlegging - mer vann: Hvor er vi sårbare? Løsning: Kartlegging av flomveier, overvannstrategier for å håndtere mer vann (på overflaten, fordrøye/forsinke, gi vannet plass), hensynssoner og bestemmelser.

27 Havnivåstigning og stormflo Kartfeste arealer utsatt for stormflo og havnivåstigning Simulering i GIS ROS analyser Bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan (byggegrense, krav om ROS, kjellerfrie områder) Konkrete tiltak: Heve arealet Bygge vanntett Trekke bebyggelsen vekk fra de sjønære områdene GIS-simulering i Tromsø

28 Klimahjelperen en veileder for å ivareta hensynet til et endret klima i planer etter planog bygningsloven På hvert plannivå viser den: Aktuelt lovgrunnlag (lenker) Relevante veiledere (lenker) Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Valgte temaer: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Viser koblingen mellom planog bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

29 Takk for oss! God Jul Spørsmål?