Øyer kommune reguleringsplan Kringelåslia nedre FB12 og FB13 høring

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /596 Deres dato: Deres ref: Øyer kommune Kongsvegen ØYER Saksbehandler, innvalgstelefon Olav Malmedal, Øyer kommune reguleringsplan Kringelåslia nedre FB12 og FB13 høring Reguleringsplanen innebærer endring fra frittliggende hytter til leiligheter i terrasse og tilrettelegger for svært høy utnytting med totalt 919 enheter. Fylkesmannen mener det er positivt at planmaterialet vektlegger landskapstilpasning i bratt terreng, men fremmer innsigelse til planen fordi den etter Fylkesmannens vurdering ikke ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap på en tilfredsstillende måte. Vi viser til oversendelse av 13. desember 2018 med høring av reguleringsplan for Kringelåslia nedre, FB12 og FB13. Formålet med planen er å legge til rette for videre utvikling og utbygging av Kringelåslia/Hafjelltoppen Fjellgrend i tråd med gjeldene reguleringsplan som har krav om detaljregulering. Det skjer en mindre endring av arealformål i forhold til vedtatt reguleringsplan ved at et område regulert til kombinert formål næring og fritidsbebyggelse nå reguleres til bare fritidsbebyggelse. Miljøvern/landskap Fylkesmannen var ved oppstart av planarbeidet opptatt av at planlagt utbygging vil skje i et terreng som er delvis svært bratt, med helling på brattere enn 1:3. Vi registrerer at utbygging i bratt terreng er et gjennomgående tema i planbeskrivelse og planbestemmelser. Rammene for utbyggingen virker gjennomtenkt for dette temaet. Hovedgrepet er gitt i planbestemmelsenes pkt. 1.3, med åpning for frittliggende hytter der helling er inntil 1:5, sokkel inntil 1:4, leilighetsbygg med sokkel mellom 1:3 og 1:4, terrasserte leilighetsbygg mellom 1:2 og 1:3 og ingen utbygging i helling brattere enn 1:2. Planområdet er på 89 daa og legger til rette for svært høy utnytting med totalt 919 enheter, fra frittliggende hytter til leiligheter i terrasse. Utbyggingsområdet er inndelt i 13 delfelt (BFR3-BFR15). Vi savner en mer detaljert bygningsbeskrivelse for hvert delfelt enn den som er gitt i pkt. 2.3 i planbestemmelsene, og at denne knytter sammen rammer for type bygning/bygningsutforming og feltnummer. Det er ellers positivt at det bare tillates saltak og skråtak, ikke flatt tak. Fylkesmannen savner en mer offensiv tilnærming til energiforsyning i planområdet, utover kun å vurdere alternativ ved byggesak. Konkret kunne vi ønsket en vurdering av samla energibruk i planlagt bygningsmasse, med vekt på mulig utnytting av bioenergi, solenergi og optimal energibruk samt reduserte utslipp. Vi viser her også til føringer i kommunens gjeldende kommunedelplan for klima og energi. E-postadresse: fminpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Lillehammer Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, Lillehammer Parkgata 36, Hamar Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 Samfunnssikkerhet og beredskap Reguleringsplan er en av flere reguleringsplaner i dette området, hvor håndtering av flom- og skredfare utgjør en felles utfordring. Det er uheldig at flere reguleringsplaner etter hverandre utarbeides og sendes til høring uten at det finnes en helhetlig og overordnet plan for hele området, med klare føringer og krav om hvordan overvann, flom og skred skal håndteres. Tiltak som utføres i en plan er ikke alltid samstemt med tilsvarende tiltak i en annen plan. Faren for å bygge inn sårbarhet med følgehendelser for eksisterende bebyggelse og infrastruktur nedstrøms er i slike tilfeller stor. Klimaendringene skjer raskt og det er nødvendig at kommunen sørger for å skaffe seg et oppdatert datagrunnlag spesielt på overvann- og flomområdet. Både NVE og Fylkesmannen har siden 2016 etterlyst en overordnet plan for håndtering av overvann, flom og skred for Øyer Sør/Hafjell. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) Vi mener at ROS-analysen som er gjennomført har åpenbare svakheter og mangler. Det gjelder systematikk, vurderinger og oppfølgingstiltak. Fylkesmannen har innsigelse til ROS-analysen. Trinn 1 Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformålet. For dette trinnet mangler det beskrivelse av sidevassdraget i nord (bekken), beskrivelse av beregnede flomveier (fig. 2) og grunnforhold relatert til fare for erosjon for å nevne det viktigste. Kilder til innhenting av informasjon og kunnskap om planområdet kan være mange. De mest sentrale er kommunens helhetlige ROS-analyse, arealdelens ROS-analyse, ulike datasett flom, skred, osv., grunnundersøkelser, klimaprofil, lokalkunnskap osv. Vi mener at det i denne situasjonen, vil være naturlig å beskrive forhold (jf. sidevassdraget i nord, dekningskart for beregnede flomveier), som kan få negativ virkning for selve Kringelåslia og samtidig påvirke områder nedstrøms negativt. Fig. 1: Planområdet med nedstrøms areal UTEN beregnede flomveier

3 Side: 3/5 Fig. 2: Planområdet med nedstrøms areal MED beregnede flomveier På dette trinnet og i denne situasjonen er det viktig å vurdere status for kommunens egne planer innenfor VA/overvann. Er det behov for oppdatering av datagrunnlaget? Trinn 2 Identifikasjon av mulige hendelser. Her er det fra DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging, tatt inn eksempler på risiko- og sårbarhetsforhold som er gjort om til en sjekkliste med mange irrelevante hendelser (havnivåstigning, bølger etc.). Nevnte tabell i veilederen er ikke ment som en sjekkliste, men kun eksemplifisering av risiko- og sårbarhetsforhold. Identifisering av hendelser på dette trinnet kommer som et resultat av den informasjonen og kunnskapen, som er avdekket i trinn 1. Vi registrerer at det er foretatt en risikovurdering (rødt, gult og grønt) på dette trinnet. Det skjer først i trinn 3 Risiko- og sårbarhetsvurdering av hendelsene. Trinn 3 Risiko- og sårbarhetsvurdering av hendelsene. Fylkesmannen mener det ville vært mest hensiktsmessig og riktig å koble hendelsene store nedbørmengder, flom, overvann og erosjon i en og samme hendelse (analyseskjema). Utgangspunktet for en slik hendelse med følgeskader langs sidevassdraget nedover, vil kunne være store nedbørsmengder kombinert med hurtig snøsmelting, som også er nevnt i analysen. Vi mener sårbarhetsvurderinger (manglende evne til å motstå og tåle påkjenninger) knyttet spesielt til flom, overvann, erosjon er mangelfulle og lite konkrete. Andre hendelser som f.eks. skog og lyngbrannfare mener vi også er vurdert for lett, tatt i betraktning tørke- og skogbrannsituasjonen i fjor sommer/høst. Vi er ikke enig i at risikoen er så lav som analysen viser. Dersom det ikke har vært inne brannfaglig kompetanse på dette området, bør det innhentes i forbindelse med oppdatering av analysen. Det må framkomme mye tydeligere i analyseskjemaene hva slags type konkrete tiltak som trengs og hvordan tiltakene er innarbeidet i planen (henvisning til hvilke planbestemmelser og ev. hensynssoner som er innarbeidet).

4 Side: 4/5 Trinn 4 Identifisere tiltak for å redusere risiko- og sårbarhet Det vises til tidligere prinsipper for overvannshåndtering gjennom en rekke planer i området fra Fylkesmannen er usikker på statusen for gjeldende overvannsplan(er) som legges til grunn for Kringelåslia. Grunnet stor utbygging oppstrøms med økt andel av harde flater, større avrenning, økt tilføring av vann til sidevassdrag stiller Fylkesmannen spørsmål om det er behov for å oppdatere overvannsplanverket? Vi er usikre på hva som menes med tiltakene nevnt i forbindelse med Overvannshåndtering og sammenhengen mellom de ulike tiltakene. F.eks. pkt. 6., takvann og overflatevann skal føres til terreng på egen tomt og håndteres lokalt. Menes det infiltrasjon i grunnen? Pkt. 6.3 nedstrøms vannveger for overvann skal føres i bekkeløp. Hvilke vannveger er det snakk om og er de vist på kartet? Arealformålet SOV er vist på kartet og omtalt i planbestemmelsene, men ikke i ROS-analysen. Hva er hensikten med SOV sammenlignet med VFV? Hva slags fordrøynings-system er tenkt og hvor skal det plasseres i BSA-områdene og hva slags kapasitet skal de ha? Planbestemmelser og plankart Planbestemmelsene og plankartet ivaretar ikke godt nok hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap i planen. Plankartet har ikke inntegnet hensynssone for flom for sidevassdraget nord i planområdet. Det er i stedet satt av en vegetasjonsskjerm som er ca. 5 m på hver side av bekken, dette utgjør ingen sikkerhetssone. Det må avsettes en hensynssone flom H-320 med minimum 20 m avstand på begge sider av bekken, dersom det ikke er utført vannlinjeberegninger. Fylkesmannen har på denne bakgrunn innsigelse til plankartet. Planbestemmelsene ivaretar ikke hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap på en tilfredsstillende måte. Det mangler bestemmelser knyttet til hensynssone for flom og det må ryddes opp i bestemmelsene for overvannshåndtering 6.1 og 6.3. som må gjøres mere entydige. Når det gjelder prinsippløsningen for sikring av bekkeløp (G01), må det knyttes en tekst til den om at tiltakene må utføres av fagkyndig personell. Fylkesmannen har innsigelse til planbestemmelsene inntil disse er rettet opp. Grunnlaget for innsigelsene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap er DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse under reguleringsplaner. Fylkesmannen viser ellers til KMDs rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling og KMDs Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Oppsummering I planmaterialet er det tatt stilling til behovet for landskapstilpasning i bratt terreng, dette er positivt. Fylkesmannen viser ellers til merknadene ovenfor og ber kommunen følge dem opp. Fylkesmannen har innsigelse til: ROS-analysen for manglende systematikk, vurderinger og oppfølgingstiltak plankartet for manglende inntegning av hensynssone for flom fra sidevassdrag

5 Side: 5/5 planbestemmelsene for mangler ved bestemmelsene om flom, overvann og sikring av bekkeløp Fylkesmannen anbefaler: en mer detaljert bygningsbeskrivelse for de 13 delfeltene og at denne gir rammer for type bygning/bygningsutforming og feltnummer en mer offensiv tilnærming til energiforsyning i planområdet Vi ber kommunen ta kontakt dersom det er behov for videre utdyping eller veiledning rundt temaene i uttalelsen og for å løse innsigelsene. Med hilsen Anne Kathrine Fossum (e.f.) direktør Runa Bø fagdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks HAMAR Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER