Overvann -risiko og sårbarhet
|
|
|
- Sivert Holt
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overvann -risiko og sårbarhet
2 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2
3 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning Kapasiteten i rørene i norske byer er sprengt på dager med mye nedbør allerede (Finans Norge). Tal på skader øker kraftig, og krav om erstatning; pga klimaendring (ekstremregn) og nedbygging. Evt frost. Se vannet i sammenheng Forebygging 3
4 Klima: Mer nedbør og ekstremregn prognoser: 3-timersnedbør med 5års gjentaksintervall vil øke ca 30% i snitt for Norge ved slutten av dette århundret, gitt høyt utslippsscenario 4
5 Forsking: Dårlig planlegging skyld i mye naturskader (Arealklim, Vestlandsforskning) Mangel på kapasitet og kompetanse (vurderingsevne, samarbeid mellom sektorer og nivå, lite systematisert naturskadedata, stor variasjon mellom Fylkesmenn når det gjelder fokus på klimatilpasning) Klimatilpasning ikke prioritert politisk Ny infrastruktur fremdeles lokalisert i risikoområder Eksisterende infrastruktur sjeldan vurdert for klimaendringer Stort vedlikeholdsetterslep, økende, nyinvesteringer prioriteres Staten prioriterer ikke klimatilpasning (verken styring el ressurs) Ikke føre var: Lite forebygging før etter skade Gjenoppretting etter skade, ikke tilpasning Dagens forsikrings- og støtteordninger forsterker disse problemene 5
6 Plan- og bygningsloven (ny utbygging) Hovedformål: bærekraftig utvikling 28-1: grunn kan ikke bebygges dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Håndtering av overvann: må vurderes i forhold til ny bebyggelse og i tilknytning til eksisterende bygg, slik at det ikke oppstår skade, fare eller unødvendig ulempe, og slik at samfunnets ressurser utnyttes på en best mulig måte. Tek 10: 13-14: grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn i bygg og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer : bortledning av overvann (og drensvann) skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelser eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. Overvannet skal fortrinnsvis infiltreres i grunnen eller på annen måte håndteres lokalt. Kravet bygger på hensynet til både vannbalansen i området (jf. vannressursloven 7) og belastningen på avløpsanleggene (jf. forurensningsloven 22) 6
7 Helhetlig ROS: Hvor er vi sårbare og hva er konsekvenser og følgekonsekvenser? Kommunen ansvar for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntrer og vurdere hvordan de vil påvirke kommunen. Sivilbeskyttelseslovens formål (Eksisterende bygg): å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved blant annet uønskede hendelser i fredstid Resultatet sammenstilles i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ROS-analysen skal inngå i kommunens løpende planlegging etter pbl og revideres med kommuneplan og ved endringer i risiko/sårbarhetsbildet. Overvann inn dersom det er/blir en utfordring i kommunen. 7
8 (Over)vannskader er dyrt! 8
9 Forebygging! Monsteregnet i København 2.juli 2011 (150 mm på 2-3 timer) forårsaket skader for 6-7 milliarder. En kunne ha spart halvparten hvis de forebyggende tiltak var på plass Forsikringsselskaper stiller nå regresskrav ovenfor enkeltkommuner med meget dårlig vedlikehold av kritisk VAinfrastruktur: «Det juridiske grunnlaget kan være at et avløpsanlegg ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og vedlikehold, men det er også tilfeller der man kan ilegge kommunen erstatningsansvar fordi den ikke har krevd fordrøyningstiltak i reguleringsplan» Klima må tidligere og tydeligere inn i plan 9
10 Inn i plan Planstrategi: Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at tomter og områder ikke lenger innfrir kravene i plan- og bygningsloven. I planstrategien kan kommunen for eksempel signalisere at det kan være behov for nye vurderinger. VAplan, helhetlig kartlegging, kmmunedelplan, utredninger, Helhetlig ROS Helhet: Behov for å se også utenfor kommunens grenser -regionalplan/ regionalros Kommuneplan: samfunnsdel +ROS, hensynssoner, bestemmelser/retningslinjer Regulering: følge opp kommuneplan og utredninger, ROS 10
11 Utfordringer med overvann i arealplan Flom overvann/urbanflom? Mange har flom som tema, men ikke overvann Sjelden vurdert konsekvenser nedstrøms, tendens til «ute av planområde, ute av sinn». -Også konsekvenser som forurensing Der firma har utarbeidd plan og ROS kan det være vanskelig å etterprøve vurderinger teknisk krevende. Klimaendringer med i vurderingene? 11
12 Helhetlig kartlegging/plan Terreng/grunnforhold Krevende tema vi ser etter: Andre planer/analyser/notat som omfatter planområdet (kommuneplan, flomvurdering..) Tilgrensende planområde klima Aktsomhetskart flom Hovedplan VA Historikk Fortettingsgrad Konsekvens nedstrøms 12
13 Løsmassekart og høydeprofil gode virkemidler 13
14 Våre virkemiddel: innsigelse/faglig råd Eksempel frå regulering av bustadområde: «( ) planforslaget følgjer ikkje opp eksisterande kunnskap i kommunen om problematikken knytt til overvann gjennom planleggingsverkemiddel. Fylkesmannen fremjar motsegn til planen på grunn av manglande føresegner/faresone knytt til overvann, og fordi ROS-analysen ikkje har vurdert planen sin konsekvens for flom, flomskred og overvann, både i planområdet og nedstraums, og heller ikkje klimaendringane sin effekt på risiko og sårbarheit» «I lys av tidlegare hendingar med ekstremregn, og kommuneplanen sitt fokus på dette, saknar me oppfølging i detaljreguleringa ( ) Fylkesmannen fremjar derfor motsegn grunna manglande omsyn til overvann og ekstremregn i planen» 14
15 Prøver å jobbe tverrfaglig vi også Eksempel: Forureining og ros-analyse kombinasjonsuttale Spillvassleidninga vert tilført avlaup frå fellessystem, noko som fører til at kapasiteten lett kan overskridast. Dette vil gje forureining ved at kloakk renn ut via kumlokk, tilbakeslag til hus, eller til vassdrag via overvassystemet, ev. direkte i overlaup ( ) Me finn derfor at det ikke er godt nok dokumentert kor overvannet skal gå, og korleis resipientvatnet vert sikra. Me har på denne bakgrunn motsegn til at det ikkje er tilstrekkeleg dokumentert kapasitet og dimensjonering på avlaupsnettet (jf. Tek 10 og forureiningsforskrifta 14-5) ( ) Auka risiko eller ulempe for områda utanfor planområdet, som til dømes overlaup til ferskvann, skal vurderast i ROS-analysen. Me har derfor motsegn til mangelfull ROS-analyse. 15
16 Hva må gjøres? God samhandling VA, plan, veg og utbyggere! Samt mellom etater Bedre kartlegging, tidlig i planprosess; flomveier og fordrøying se vannet i sammenheng Oppdatering av ROS-analyser Klima! Forebyggende tiltak 16
17 Fint med kart 17
18 -Mer fokus på overvann NOU: Utvalget anbefaler at Fylkesmannen styrker og utvider sitt arbeid, og settes ressursmessig i stand til å: se til at overvann ikke medfører fare for forurensning se til at overvann er ivaretatt i ROS se til at overvannshåndtering er ivaretatt i arealplaner 18
19 Takk for meg! 19
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen
Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune Halden 11.02.2019 Forum for kommunal planlegging Alle mann til pumpene! Store nedbørhendelser 90
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise
Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 [email protected] 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
Klimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket
Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Risiko og sårbarheit i kommunen Mari Severinsen Rådgjevar samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunal beredskapsplikt «Kommunen
KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE
KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle
Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
ROS-analyser i kommunane
Arealplanlegging og samfunnstryggleik: ROS-analyser i kommunane - og bittelitt om god praksis v. Eline Orheim, rådgjevar, beredskap Innhald Samling om naturfare og arealplanlegging: 28.-29.januar 2014,
Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann
Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? 1 Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann 2 Begrepet overvann På overflaten I rør 3 I grøft Plan- og bygningsloven
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
Overvann på avveie Hvem eier vannet?
PowerPoint blokkerte automatisk nedlasting av dette bildet av sikkerhetshensyn. Overvann på avveie Hvem eier vannet? Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune Os 15.03.2018 Driftsassistansen Alle mann
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap
Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap ROS-analysar i kommunane Kommune- ROS Kommune plan- ROS Heilskapleg, Sektorovergripande
Kommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann
Kommunenes arbeid med overvann Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann Hva er overvann? Forurensningsloven 21 (forarbeidene) «Overvann (overflatevann) i form av avrenning fra regnvann og smeltevann som
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten [email protected] Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging
KOMMUNENS ANSVAR. Ann-Janette Hansen. Rådgiver ( ) Moss kommune
KOMMUNENS ANSVAR Ann-Janette Hansen Rådgiver (477 74 400) Moss kommune HÅNDTERING AV OVERVANN MÅ PLANLEGGES Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør. Fare for omfattende skader på bygninger, infrastruktur
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
Hovedplan overvann Odda kommune
Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus [email protected] Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE
Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann
Vann- og avløpsetaten Til BBU - Seksjon administrasjon (Arbeidssted) Fra Vann- og avløpsetaten Fagnotat Vår referanse: 2018/12450-15 Saksbehandler: Torstein Dalen Dato: 18. februar 2019 Fagnotat Høringsutkast
Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
Planprosesser gode premisser også for VA-faget
Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
Overvann, regelverk og praksis Trondheim
Håkon Pedersen, kommunalteknikk Overvann, regelverk og praksis Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Fra regn- / snøsmelteflom 1997 2 Relevante lover og sentrale forskrifter Forurensningsforskriften 11-1.
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
Tre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen
Kommunenes ansvar NVE Fagsamling på Scandic Hell 19.-20. september 2018 Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen Verktøyene Lovverk Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Annen sektorlovgivning
VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA Tonje Fjermestad Aase
FYLKESROS 2018: SMAKEBITAR OM KLIMA 30.05.2018 Tonje Fjermestad Aase 1 FylkesROS 2018 (første gang i 2008) Pålagt gjennom Fylkesmannens «samfunnssikkerhetsintruks» frå justis- og beredskapsdepartementet
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan
Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
Flomveier på overflaten
Tekna-seminar 28-29. nov 2012 Flomveier på overflaten Foto: Carl-Erik Eriksson Hvem har ansvaret for at det ikke oppstår skader på naboeiendommer dersom kommunen nekter utbyggere å føre overvannet til
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede
Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?
Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade? Hege Hodnesdal, Finans Norge Byggesaksdagene 7. november 2017 Direktoratet for byggkvalitet Agenda 1. Hvorfor er forsikring
Planlegge for klimaendringer
Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes
Sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering
Kommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer [email protected] 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.
KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune
Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune Innhold 1. Styringsdokumenter, bestemmelser, normer
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune 12.02.2018 Vannforeningen, Miljødirektoratet, Oslo Alle mann til pumpene! Norsk Vann Interesseorganisasjon for
Overvannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen -Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn, ROS-analyse og workshop om klimaendringer og konsekvenser for bydel Strømsø v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Framtidens
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren
Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Kommunaltekn. fagdager 3.6.14 ms 1 København
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt
Arealbruk og tilpasning til klimaendringer
Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Plandag for planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, 12. november 2013 Eivind Junker Oversikt klimaendringer: hva, hvor, når? tilpasning: forebygging
Helhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette
Norges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Arealplanlegging i NVE Region sør Heidi Mathea Henriksen Stortingsmelding 15 Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga
Norsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. [email protected].
Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. [email protected] Erstatningskrav: Vannressursloven 47, 2 ledd bokstav d Vannressursloven
Klimatilpasning - samordning av planer
Klimatilpasning - samordning av planer Kjetil Furuberg, Norsk Vann og Asbjørn Tufto, Ringsaker kommune, VA-dagene Innlandet 2012 Dagens tekst Bakgrunn Behov for samhandling Veileder «Klimatilpasningstiltak
Forsikringsbransjens skadedata
Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt
Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne
