VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan"

Mina Pettersen
5 år siden
Visninger:

1 Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_ VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Utarbeidet: Revidert

2 I forbindelse med reguleringsplan for Luren, Foldnes (gnr./bnr. med flere) er det utarbeidet en plan for håndtering av overvann slik kravet er i VA-Normen til Fjell Kommune / FjellVAR. Denne planen ble startet opp før det ble krav om å utarbeide VA-Rammeplan og en har derfor fått tilbakemelding fra kommunen om at det i reguleringsplanen holder å utarbeide en plan som omtaler og viser hvordan overvann skal håndteres. Denne planen skal da omfatte: Nedbørfelt i og ovenfor planområdet med eksisterende avrenning, flomveier og fremtidig vurdert avrenning og flomveier Vurdering om aktiviteten i planområdet vil kunne gi forurensing av overvann og eventuelle konsekvenser for resipienter Vurdering av mulig for å kunne åpne lukkede vannveier og om det er mulig å holde eksisterende vannveier åpne Dimensjonering av anlegg for overvann. Beregninger som dokumenterer overvannsmengder før og etter utbygging Synliggjøring av ledningsnett, kummer og andre anlegg som er tenkt overtatt til offentlig drift og vedlikehold. For krav til løsninger henvises det til gjeldende VA-norm for Fjell Kommune / FjellVAR. Utbygging av eiendom gnr/bnr med flere Reguleringsplan for Luren omfatter eksisterende og nye områder for frittliggende eneboliger, en tomt for konsentrerte eneboliger samt områder for naust. Av 11 nye tomter for frittliggende eneboliger er 7 av disse utbygd. Område BKS for konsentrerte eneboliger er tenkt å omfatte 9 boenheter. Det er ikke planlagt å etablere garasjeanlegg i planområdet. Bebyggelsen ligg mellom kote 0 og 24 med tillatt byggehøyde opp mot kote 32 Håndtering av overvann Ved handtering av overvann i forbindelse med nye tiltak må konsekvenser for endring i avrenning mot områder i vassdraget nedstrøms tiltaket vurderes. Dersom eksisterende vannveier (elver, bekker og andre vassfar) er robuste og har god kapasitet kan disse benyttes. I tillegg må kapasitet til resipient i enden av nedslagsfeltet vurderes. Har denne stor kapasitet så er det ikke behov for å gjøre tiltak knyttet til fordrøyning. I tillegg må konsekvenser for eiendommer og konstruksjoner nedstrøms tiltaket vurderes. I tillegg må også eksisterende flomveier gjennom tiltaket registreres og sikres. Planområdet ligger i på Gangstø og vender mot øst inn mot Eidet. Terrenget fall ned mot sjø og det er om lag 150 meter fra øvre del av planområdet og ned til sjø i Sørevågen Område er noe småkupert, men hele område har fall mot sjø. Områdene ovenfor planområdet (på andre siden av Gamle Foldnesvegen har avrenning inn i bekkefar vest for planområdet og renner derifra videre i myr og ned til sjø (se figur 1 og 2). Dette betyr at områdene ovenfor planområdet tilhører et annet nedslagsfelt. Se fiolett nedslagsfelt til venstre på figur 1. Selve planområdet ligger i et mindre nedslagsfelt (orange felt på figur 1.) Viktig flomvei for områdene ovenfor planområdet er vist på figur 2. På Fjell kommune sine aktsomhetskart for registrering av flom og kritiske punkter på overvannsnettet er det ikke registrert noe i planområdet. Men som vist på figur 2 er den nevnte bekken i vest et vassdrag med potensiell flomfare. Det er ingen åpne vannveier gjennom planområdet. Dette betyr at overvann renner mer gjevnt fordelt ned mot sjø. Formen på terrenget og kotekartet antyder også dette. Side 2

3 Konsekvenser ved nye tiltak. Området er delvis utbygd, men skal etter planen bygges ut med noe mer bebyggelse og to stikkveier til sjø. Erfaringen tilsier at endring i utbygging vil gi følgende endringer i avrenning: - Økt avrenning fra nye byggeområder (boliger og veier) - Overvann vil i større grad følgje masseutskiftet og ikkje minst sprengt grunn under veger. Erfaringer viser at overvann i stor grad følger sprengte grøfter. Sprengt grøft vil gi oppsammling av overvann. Mens grøft i løsmasse gir infiltrasjon av overvann. Sprengt grøft som deretter går over i løsmassegrøft kan dermed gi punktvis stor infiltrasjon av overvann som kan skape problemer for området nedenfor. Forslag til ledningsanlegg for overvann er vist på vedlagt tegning H1. Bakgrunnen for at en ønsker å velge et lukket system for håndtering av overvann er: - Kort vei til sjø som er resipient uten kapasitetsproblemer - Lite naturlige områder for infiltrasjon. En kan ikke infiltrere overvann inn på eksisterende boligeiendommer og dermed risikere at disser får nye problemer med overvann i hager - Etablering av interne veger ned til sjø. I til dels bratt terreng. I slike tilfeller vil åpne løsninger kunne gi store utfordringer med erosjon i situasjoner med mye nedbør. - Et lukket anlegg vil ivareta utfordringer knyttet til vinterdrift og kaldt klima. Ledningsnettet etableres på frostfri dybde i tråd med kravene i VA-Norm for kommunen slik at frost i ledninger unngås. - Som for alle typer overvannsanlegg (både anlegg basert på lokal infiltrasjon og lukkede anlegg) må anlegget driftes. Det må mellom annet jevnlig sikres at sluker er åpne (fri for løv mm.) og sandfang må jevnlig tømmes for sand. Anlegget dimensjoneres slik at det håndterer et 25 års nedbørstilfelle. På grunn av stort fall mot sjø vil ledningsnettet få god kapasitet. Eksisterende og nye flomveger er vist på vedlagt tegning H2. Beregning av endringer i avrenning for overvann. Prinsippet for håndtering av overvann er at dette skal gjennomførast på ein sikker, miljøtilpassa og kostnadseffektiv måte. Planområdet er i dag delvis utbygd og er vurdert å ha ein avrenningskoefisient lik 0,5. Dette er begrunn amed mengda eksisterande bygg og infrastruktur samt helning på terrenget. Stor helning øker avrenninga. Etter endt utbygging ev avrenningskoefisienten vurdert å øke til 0,6. I tillegg må dimensjoneringen også ta høyde for en klimafaktor på 40 %. Den rasjonelle formel blir brukt for dimensjonering av avrenning og det er her lagt til grunn et gjenntaksintervall på 20 år i tråd med figur side fire i norma. Konsentrasjonstida er satt til 15 minutt i dagens situasjon og 10 minutt etter endt utbygging. En har benyttet IVF kurve for Sandsli som vist på side 10 i norma. Det er vurdert et nedslagsfelt for ledning som ender i OK6. Dette nedslagsfeltet (se tegning H3) er på 0,74 hektar. Beregning av avrenning for dette feltet (felt A) før og etter er vist i tabell på neste side. Side 3

4 Felt Samlepunkt Areal (hektar) Tilrenningtid før Tilrenningtid etter Arealkoeffisient Arealkoeffisient før etter nedbørsintensitet Nedbør fra IVF-kurve Dimensjonerende Avrenning tilrenning i før utbygging ledning Med 40 % klimafaktor A OK6 0, ,5 0, ,2 115,4 161,6 A OK6 0, ,5 0, ,2 71,0 99,5 A OK6 0, ,5 0, ,95 59,9 83,9 A OK6 0, ,5 0, ,7 48,8 68,4 A OK6 0, ,5 0, ,4 62,2 A OK6 0, ,5 0, ,45 37,7 52,8 A OK6 0, ,5 0, ,9 31,1 43,5 Prinsippet med bruk av IVF kurver viser at en har størst intensitet på korte nedbør. Med en vurdering av at tilrenningstiden er 15 minutter ved et nedbørstilfelle før utbygging og 5 minutter ved et nedbørstilfelle etter utbygging viser tabellen over at avrenningen før utbygging kan komme opp i 50 l/s, mens den etter utbygging kan komme opp i 160 l/s inkludert klimafaktor. Det er planlagt en 315 mm overvannsledning til sjø (ned mot OK6). En slik ledning har med 10 prosent fall en kapasitet på over 250 l/s og har dermed tilstrekkelig kapasitet til å håndtere det dimensjonerende nedbørstilfellet. På grunnlag av dette er det ikke gjort noe nærmere beregninger av behov for fordrøyning da en ikke trenger å etablere slike anlegg. Alt overvann fra nedslagsfeltet føres med tilstrekkelige rørdimensjoner direkte til sjø. Vedlagt tegning H2 viser avrenning før utbygging og H3 viser avrenning etter utbygging. Ved innsending av byggesøknad skal det legges ved tekniske planer som viser endelig plassering av kummer og dimensjoner på anlegget. Det skal ikke etableres aktiviteter i planområde som gir fare for avrenning med forurensning av overvann. Side 4

5 fig.1. Nedslagsfelter Fig. 2: Potensielle flomveger og flomsoner. Side 5

6 Det skal ikke etableres aktiviteter i planområde som gir fare for avrenning med forurensning av overvann ut over den faren som vil kunne oppstå i byggefasen. Men dersom det i næringsområdene etableres slike virksomheter må det etableres anlegg som for eksempel oljeutskillere og det må tas ekstra hensyn knyttet til avrenning på terreng der det er slike aktiviteter. Forslag til anlegg som skal overleveres til Fjell kommune. Anlegget blir privat og skal ikke overtas av FjellVAR eller Fjell Kommune Endringer på privat ledningsnett Det er registrert eksisterende anlegg i området. Hovedstrukturen på dette trenger ikke å legges om. De er også noen avstikk til eksisterende tomter. Eksisterende avstikk må vurderes i forbindelse med den enkelte utbyggingen. Dersom eksisterende avstikk har tilstrekkelig kapasitet kan disse benyttes Eikelandsosen André Bjørndal. Side 6

7 Gamle Foldnesvegen k+3 k+2 k+1 k+5 k+6 k+7 MH k+31.0 MH k+28.0 MH k+29.0 MH k+26.0 MH k+18.0 MH k TEGN.NR. REV. NR SAK NR. RG 1:1000 A3 ABj Merknad:

8 TEGN.NR. REV. NR SAK NR. RG 1:1000 A3 ABj Merknad:

9 Gamle Foldnesvegen k+3 k+2 k+1 k+5 k+6 k+7 MH k+31.0 MH k+28.0 MH k+29.0 MH k+26.0 MH k+18.0 MH k TEGN.NR. REV. NR SAK NR. RG 1:1000 A3 ABj Merknad:

Like dokumenter

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald