PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen er et utbyggingsområdet i Enebakk kommune. I området er det regulert selvbyggertomter med størrelse mellom 600 m 2 og 1300 m 2, samt et areal som er avsatt til barnehage i nord. Følgende prinsipper legges til grunn for overvannshåndteringen i området: Fremtidig overvannshåndtering Utbyggingen påvirker avrenningen fra området ved at vannet ledes raskere til resipient og kommunalt overvannsnett. Det er derfor viktig å fordrøye vannet slik at utbyggingen ikke belaster vassdragene hardere enn før utbygging. Hele området Råkenåsen har et tynt lag med hav-/strandavsetninger over fjell og er dermed uegnet for infiltrasjon, jf. NGUs løsmassekart. For å redusere avrenningen må vannet derfor fordrøyes før utslipp til resipient/overvannsnett. Ved søknad om utbygging av eneboligtomtene skal det lages en plan for hvordan overvann håndteres og fordrøyes. Utbygging på tomtene skal ikke føre til høyere avrenning fra området. Takvann og annet overvann skal fordrøyes på egen tomt. Fordrøyning av overvann kan skje i lukket fordrøyningsanlegg, sandfang, oppfylte masser på tomta, regnbed eller andre åpne overvannsanlegg. En kombinasjon av de ulike tiltakene er å foretrekke, da dette gir større robusthet for løsningene. Takvann skal ledes ut på terreng eller infiltreres i bakken taknedløp tillates ikke tilknyttet direkte til felles overvannsledning i veien. Lokale overvannsløsninger må vurderes, for eksempel regnbed. Om mulig infiltreres overvannet i grunnen, om ikke slippes vannet ut til felles overvannsledning etter fordrøyning. Drensledninger rundt bygninger kan tilknyttes felles overvannsledning. Drensvann for boliger som ikke har fall ned til overvannsledning kan slippes ut på terreng, så lenge dette ikke medfører negative konsekvenser for bebyggelse nedstrøms. Overvannsmengdene som tilføres kommunal ledning må godkjennes av kommunen. Ved dagens situasjon (før utbygging) er avrenningen 273 l/s for hele feltet med en avrenningskoeffisient på 0.1 for skogsområder ved et 50-års regn. Ut ifra dette, vil avrenningen være ca. 3 l/s per daa fra Råkenåsen. Ved beregninger av fremtidig situasjon tas det utgangspunkt i at det kan slippes på 2 l/s per daa til terreng eller kommunalt ledningsnett. Sweco Norge AS 1 (6)

2 Nedbørsdata (IVF-kurver) er tatt fra Blindern målestasjon. Klimafaktor er satt til 1,2 og sikkerhetsfaktor er satt til 1,2 i beregningene. Med tanke på størrelsen på Råkenåsen er feltet delt opp i flere delfelt i dette notatet hvor overvannshåndteringen for hvert felt er beskrevet. Nummereingen av delfeltene er vist i Figur 1. Delfelt 1: Felt 1 sør på Råkenåsen inneholder et område med kulturminner som er fredet. Vannskillet går gjennom kulturminneområdet sammen med fem boligtomter. Vannet vil renne ned fra dette skillet og overvannet som renner sørover vil renne av til terreng og til en bekk sørvest for Råkenåsen. Vannet på boligfeltene fordrøyes på egen tomt og videre til terreng. Overvannet fra grøntområder går til terreng/bekk. Delfelt 2: En del av overvannet fra kulturminnefeltet renner ned mot Råkenåsen og må dermed fordrøyes på feltet. Overvannet fra delfelt 2 vil renne ned mot lekeområde med ballbinge/ballplass. Det må legges til rette for at dette området kan være et kombinert fordrøyningsdam og aktivitetsareale for ballspill. Maksimal vannstand ved flom tilsvarer da topp utløpsterskel. Vannet som ikke renner ned til fordrøyningsdammen vil renne ned mot veigrøftene og fordrøyes i grøftene. Det etableres voller av stein og jord, som tilsåes. Disse vollene vil demme opp vannet i grøftene. På oversiden av vollene må det settes inn høye sandfang som fører vannet til overvannsledning i veg når grøften er fylt opp med vann. Under fyllmassene i grøften legges det en drensledning som drenerer grøftene inn til sandfangene, og videre til OV-ledning. For beregning av avrenning fra boligtomtene er avrenningsfaktor satt til 0,1 da overvannet skal fordrøyes mest mulig på egen tomt av huseier, før avrenning til fellesområder/ledning. Beregninger for delfelt 2 er vist i tabell 1: Tabell 1 Avrenning fra delfelt 2 ved 20-årsregn. Delfelt 2 Areal Avrenningsfaktor Boligfelt ,1 Skog/grøntområder ,2 Sum areal Maksimal avrenning (l/s) 107 Fordrøyningsbehov (m 3 ): 98 2 (6)

3 Delfelt 3: Delfekt 3 består av boligtomter. Utbygging på tomtene skal ikke føre til høyere avrenning fra området. Takvann og annet overvann skal fordrøyes på egen tomt. Fordrøyning av overvann kan skje i lukket fordrøyningsanlegg, sandfang, oppfylte masser på tomta, regnbed eller andre åpne overvannsanlegg. En kombinasjon av de ulike tiltakene er å foretrekke, da dette gir større robusthet for løsningene. Det kan bygges felles fordrøyning for flere boligtomter der hvor dette er aktuelt. Delfelt 4: Delfelt 4 består av boligtomter samt noe grøntområde. Utbygging på tomtene skal ikke føre til høyere avrenning fra området. Takvann og annet overvann skal fordrøyes på egen tomt. Fordrøyning av overvann kan skje i lukket fordrøyningsanlegg, sandfang, oppfylte masser på tomta, regnbed eller andre åpne overvannsanlegg. En kombinasjon av de ulike tiltakene er å foretrekke, da dette gir større robusthet for løsningene. Det kan bygges felles fordrøyning for flere boligtomter der hvor dette er aktuelt. Rett utenfor boliggrensen for delfelt 4 er det en nedsenkning i terrenget hvor vannet naturlig vi renne til. Ved en flomsituasjon vil dette være et område hvor flomvann vil renne til. Delfelt 5: Delfelt 5 vil omfatte det resterende vannet som ikke kan føres til fordrøyningsdammen på delfelt 2. I forhold til dagens terreng vil vannet renne østover mot veikrysset på den østlige vegen. Det foreslås et fordrøyningsmagasin under lekeplassen ved vegkrysset, før vannet føres inn på overvannsledningen under vegen. Det må legges en stikkrenne under veg ved krysset hvor fordrøningsmagasinet skal etableres. Deler av vannet vil også renne ned til veggrøftene og fordrøyes. Det etableres voller av stein og jord, som tilsåes. Disse vollene vil demme opp vannet i grøftene. På oversiden av vollene må det settes inn høye sandfang som fører vannet til overvannsledning i veg når grøften er fylt opp med vann. Under fyllmassene i grøften legges det en drensledning som drenerer grøftene inn til sandfangene, og videre til OV-ledning. For beregning av avrenning fra boligtomtene er avrenningsfaktor satt til 0,1 da overvannet skal fordrøyes mest mulig på egen tomt av huseier, før avrenning til fellesområder/ledning. Beregninger for delfelt 5 er vist i tabell 2: 3 (6)

4 Tabell 2 Avrenning fra delfelt 5 ved 20-årsregn Delfelt 5 Areal Avrenningsfaktor Boligfelt ,1 Skog/grøntområder ,2 Sum areal Maksimal avrenning (l/s) 106 Fordrøyningsbehov (m 3 ): 92 Barnehage: Overvannshåndtering for barnehagen håndteres på egen tomt. Utbygging på tomtene skal ikke føre til høyere avrenning fra området. Takvann og annet overvann skal fordrøyes på egen tomt. Fordrøyning av overvann kan skje i lukket fordrøyningsanlegg, sandfang, oppfylte masser på tomta, regnbed eller andre åpne overvannsanlegg. En kombinasjon av de ulike tiltakene er å foretrekke, da dette gir større robusthet for løsningene. Vegarealer: Overvann fra utbyggingsområdene og vegene fordrøyes så langt det er mulig i åpne grøfter langs veiene. Grøftene langs veiene skal også fungere som flomvei ved regn over dimensjonerende regn for overvannsfordrøyningen på utbyggingsområdene. Det etableres voller av stein og jord, som tilsåes. Disse vollene vil demme opp vannet i grøftene. På oversiden av vollene må det settes inn høye sandfang som fører vannet til overvannsledning i veg når grøften er fylt opp med vann. Under fyllmassene i grøften legges det en drensledning som drenerer grøftene inn til sandfangene, og videre til OV-ledning. Vegvannet og de delene av overvannet som ikke føres til fordrøyningsdam/magasin på feltet vil dermed kunne fordrøyes i grøft før det føres inn på overvannsledning under veg. Det antas grøfter på begge sider av vegen og at grøftene har et areal på ca. 0,26 m 2 (1 m brede og 0,25 m dype med 1:2 fall). I tillegg kan det bygges lukkede fordrøyningsmagasiner som et supplement til veggrøftene. Det er beregnet et tilgjengelig grøftevolum på 285 m 3, og det trengs da i tillegg fordrøyningsmagasiner som kan fordrøye 60 m 3 vann fordelt på de to feltene. Fordrøyningskassetter kan være en god løsning som fordrøyningsmagasin under veg da de har en god bæreevne selv ved liten overdekning. Fordrøyningsmagasinene kan plasseres under vegen ved de to innkjøringene til Råkenåsen, som vist i figur 1. Beregninger for veiarealene er vist i tabell 3: 4 (6)

5 Tabell 3 Avrenning fra vegarealene ved 20-årsregn Delfelt 2 Areal (m 2 ) Avrenningsfaktor Grøftelengde (m) Grøftevolum (m 3 ) Vei øst , Vei vest , Sum Maksimal avrenning (l/s) 204 Fordrøyningsbehov (m 3 ): 345 Grøftevolum (m 3 ) 285 Fordrøyningsmagasin (m 3 ) 60 Flomavrenning Ved regn over 20-årsregn vil fordrøyningsmagasinene fylles opp i starten av regnet. Når disse er fulle vil vannet renne av på overflaten, ut til flomveiene. En illustrasjon av flomveier er vist i figur 1. Ved et 200-års regn vil vannet renne ned langs sidene av feltet, og nedover mot Tangenveien for området mellom veiene. Vannet vil renne mot veggrøftene og videre til grøft i Tangenveien. 5 (6)

6 4 5 Nedsenkning 3 2 Vannskille 1 fordrøyningsareal Flomveier Figur 1 Illustrasjonsplan for Råkenåsen. Nummerering av delfelt, fordrøyningsareal og flomveier er vist I figuren. 6 (6)