4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, ÅSTVEITVEIEN. EN. GNR. 209 BNR. 38, 483. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 3813-notat VA-rammeplan Bergen, INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplannr. 1201_ , for gnr. 209 bnr. 38 og 483 ved Åstveitveien, Bergen kommune. Rammeplanen tar for seg løsninger for vannforsyning, avløpshåndtering, brannvannsdekning og overvannshåndtering for det regulerte området. Sammen med tegning nr. 001 «VA-rammeplan» danner dette grunnlag for videre detaljprosjektering av området. Dimensjoner på ledninger og beregninger oppgitt i dette notat må i den forbindelse vurderes nærmere. I forbindelse med utarbeiding av VA-rammeplan er det avholdt møte med VA-etaten, Bergen kommune, for avklaring av tilknytningspunkt for vann og avløp fra boligfeltet. 2. BELIGGENHET Planområdet ligger i enden av Åstveitveien i Åsane bydel, Bergen kommune. Innenfor planområdet er det i dag en større enebolig, med flere mindre tilhørende bygninger. Resterende deler av planområdet består av uberørt natur. 3. OMFANG Reguleringsplanen skal legge til rette for boligbygging, med tilhørende anlegg for veger, lekog grøntarealer. Det er planlagt hovedsakelig blokkbebyggelse med etablering av lavblokker på 3-4 etasjer, felt BB1-BB4. Det er også avsatt et område for frittliggende småhusbebyggelse, felt BF1 og BF2. I felt BF1 ligger eksisterende bolig, som skal beholdes. I felt BF2 kan det bygges eneboliger, 3 stk. I planforslaget legges det opp til å etablere inntil 70 nye boenheter. Hele planområdet utgjør 38 daa, hvorav ca. 19,5 daa er til boligformål og ca. 8 daa til veger og fortau. Resterende areal består hovedsakelig av grønt- og friluftsareal. 4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER 4.1. VANNLEDNINGER Eksisterende Langs Åstveitveien er det etablert kommunal ø160mm PVC-ledning. Denne krysser over østre del av planområdet og går over i en ø110mm (PE?) ledning som går gjennom Åstveitvatnet nordover mot Tertnes. Ved punkt A er det etablert en kum med lufteventil, der dimensjonsovergangen skjer. Ved punkt H er det etablert en brannhydrant. post@haugenvva.no Org.nr Bankgiro:

2 Side 2 av 6 Helt øst i felt BB1, ved punkt I, krysser vannledningen over det regulerte område for bolig. Dersom det skal bygges bolig, eller gjøres terrenginngrep i denne delen av eiendommen, må vannledningen legges om. Dette må vurderes nærmere i forbindelse med detaljprosjekteringen. Ved normal leggedybde skal vannledning ligge minimum 2 meter fra byggverk/fundament. Eksisterende bolig i planområdet er oppgitt til å ha offentlig vannforsyning, men det er ikke funnet opplysninger om hvor tilknytningspunkt er. Det antas et det er lagt privat ledning langs privat veg til eiendommen, frem til offentlig ledning ved punkt H. Offentlig vannforsyning i området kommer fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på det offentlige vannledningsnettet i området er oppgitt til normalt maks 80 moh. Nye Planområdet tilknyttes den kommunale ledningen i pkt. A. Her må det etableres en ny vannkum med kryss for videreføring av vannledning til planområdet. Ledning inn i planområdet etableres med dimensjon ø150mm duktilt støpejern frem til punkt B. Ved punkt B er det høybrekk på vegen, og det må etableres lufteventil i vannkum. Her etableres også slukkevannsuttak. Vannledning mellom punkt A-B, inklusiv vannkum med slukkevannsuttak overtas til kommunal drift og vedlikehold. Fra punkt B til D etableres privat vannledning med dimensjon ø160mm. Dette med bakgrunn i at det i planforslaget er tenkt parkeringsanlegg under boligene i delfelt BB1-BB4. Det er da sannsynlig at det vil være aktuelt med sprinkling i byggene/garasjene. Dette må avklares i detaljprosjekteringen. I VA-rammeplanen er det angitt tilknytning av vann for delfelt BB1 og 2 i punkt B, og delfelt BB3 og 4 i punkt D. Da kan det tilrettelegges for tilknytning av inntil ø160mm ledning til byggene. Ved punkt C etableres tilkobling for privat ø50mm PE-ledning som legges frem til nye eneboligtomter ved punkt G SPILLVANNSLEDNINGER Eksisterende Nærmeste offentlige spillvannsledning ligger sør for planområdet, nedenfor Åstveit helsesenter. Her er det en ø160mm ledning som går til en trykk kum (punkt F) som så, via dykket ledning, fører avløpet til kommunal pumpestasjon ved Våganeset, innerst i Åstveitvågen (punkt H). Avløp fra Våganeset pumpes via sjøledning nordover til Vågslien, Tertnes. Avløp fra området føres til Kvernevik kommunal avløpsrenseanlegg.

3 Side 3 av 6 Eksisterende bolig innenfor planområdet har septiktank i forkant av huset, med utslipp til sjøen. Nye Det er vurdert flere alternativer for tilknytning av avløp fra planområdet til offentlig ledningsanlegg, bl.a. etablering av pumpestasjon for å pumpe avløpet til kommunal pumpestasjon ved punkt H, eller dykket ledning mellom punkt E og H. I VA-rammeplanen foreslås det å etablere et borhull med ø160mm PE-ledning fra punkt E til F, og knytte seg til den kommunale spillvannsledningen ovenfor trykk-kummen. Dette ansees som den beste løsningen i forhold til drift og vedlikehold. Tilknytningspunkt er avklart med VA-etaten. I planområdet etableres ø160mm PVC spillvannsledning fra punkt B til punkt E, for tilknytning av boligene i hvert delfelt. Mellom punkt D og E må ledningstrase tilpasses boligene som skal bygges. Mellom punkt C og G etableres ø110mm PVC-ledning for tilknytning av nye eneboliger. Det bør også legges til rette for sanering av septiktank fra eksisterende bolig, ved å føre avløpet til punkt E. Spillvannsledningene i planområdet foreslås å være private, med bakgrunn i at veger skal være privat. I tillegg må det påregnes en del kommunale krav dersom ledningen skal søkes overtatt til offentlig drift og vedlikehold, for eksempel kjørbar tilkomst til borhull ved punkt E. Dersom det er ønskelig at dette skal overtas til offentlig drift og vedlikehold, må det avklares med VA-etaten i forbindelse med detaljprosjekteringen. Dimensjoneringsgrunnlag tilført spillvannsmengde Tilføring av spillvannsmengde til eksisterende ledningsnett fra den nye bebyggelsen er dimensjonert til: Stipulert antall pe = 70x3,5=245 Beregnet maksimal tilført spillvannsmengde er: Qmaks = (245*200*2,5*3,4)/24*3600) = 4,8l/s (TA-550 «Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger» fra SFT er benyttet i beregning) OVERVANNSLEDNINGER Eksisterende Det er ikke etablert overvannssystem i området. Det er ikke registrert bekker som vil komme i konflikt med utbyggingen.

4 Side 4 av 6 Nye Det foreslås etablert overvannsledning i vegen fra punkt B til punkt E. Til denne ledningen føres overvann fra vegen, via sluk, og overvann fra delfelt BB1 og BB2. Ledningen foreslås utført med dimensjon ø mm PVC-ledning. For vegareal som faller østover mot Åstveitvegen, fra punkt B til A og videre, etableres det ikke noe overvannsnett. Overflatevann fra vegen føres til veggrøft, eventuelt til sluk som infiltrerer overvannet til grunnen. Dette inngår som del av detaljprosjekteringen av vegen. Håndtering av overvann for planområdet er beskrevet nærmere i pkt BRANNVANNSDEKNING Planområdet skal hovedsakelig bebygges med lavblokker, og noen få eneboliger. I henhold til «Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune» pkt. 7, er det for områdetype med lavblokk/eneboligbebyggelse krav om at alle brannobjekter skal nås fra minst ett uttak innenfor maksimalavstanden på 200m langs kjørbar veg. Vannkum med slukkevannsuttak i punkt B dekker dette kravet for delfelt BB1-BB4. Tar en høyde for at det blir sprinkling i disse byggene i tillegg, skal brannvannsdekningen være tilfredsstillende. Delfelt BF1 og BF2 er dekket av eksisterende brannhydrant i punkt H. 6. OVERVANNSHÅNDTERING Planområdet ligger i et kupert terreng som strekker seg fra ca. kote 50 moh og ned til havnivå. Delfelt BB1-BB4 ligger i et lite dalsøkk, og strekker seg fra kote moh. Delfelt BF og BF2 ligger på et høydedrag på ca. kote moh. Nord-vest for boligarealene faller terrenget bratt av mot sjøen. Terrenget faller hovedsakelig av mot sjøen i Åstveitvågen, mens en mindre del har fall østover mot eksisterende golfbane. Terrenget som faller av østover vil i stor grad bli bevart med dagens situasjon, unntatt etableringen av adkomstvegen til planområdet. Vegetasjonen består for det meste av ganske tett skog med blanding av lauv- og bartrær. I området varierer det fra fjell i dagen til middels bonitet. Nedslagsfeltet for planområdet ligger hovedsakelig innenfor det regulerte området, og følger høydedragene i nord og sør ned mot dalsøkket gjennom planområdet, som har drenering mot sjøen i vest. Det er ikke registrert bekker eller vassdrag som vil bli berørt av utbyggingen. Arealet som skal bebygges vil få økt og hurtigere avrenning som følge av utbyggingen. Avrenningsforholdene endres med større andel tette flater som tak og veger. Arealet før utbygging, slik det er i dag, har erfaringsmessig en avrenningskoeffisient (C) på 0,3-0,5 (jfr. pkt i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). For et boligområde med bebyggelse det her legges opp til vil denne øke til et sted mellom 0,6-0,8. Maksimal avrenning fra dagens nedslagsfelt kan beregnes til:

5 Side 5 av 6 Q = CxixA = 0,4x2,1x110 = 93 l/s Det er da brukt: Avrenningskoeffisient: C = 0,4 Nedbørsintensitet (l/sxha) i = 110 l/sxha (IVF kurve for Sandsli, varighet 20 min, gjenntaksintervall (z): 10 år) Areal: A = 2,1 ha Etter utbyggingen kan denne maksimale avrenningen beregnes til: Q = CxixA = 0,7x2,1x170 = 250 l/s Det er da brukt: Avrenningskoeffisient: C = 0,7 Nedbørsintensitet (l/sxha) i = 170 l/sxha (IVF kurve for Sandsli, varighet 10 min, gjenntaksintervall (z): 20 år) Areal: A = 2,1 ha Utbyggingen kan medfører en betydelig økning i mengden avrenningen av overvann. Avrenningen kan reduseres ved å begrense bruken av harde, tette overflater, og anlegge uteområder med permeable overflater som vil infiltrere overvannet til grunnen og redusere overflateavrenning. Overvannet kan også brukes som en arealmessig ressurs, ved å legge til rette for åpne renner og vannveier som ledes til terreng eller til sluk.. Siden det i denne planen er kort avstand til sjøen, og det ikke er nedenforliggende bebyggelse eller andre installasjoner som vil bli berørt av økt overvannsmengde, kan overvannet føres til utløp i sjøen. Det er ikke behov for fordrøyning av overvannet ved å etablere fordrøyningsmagasin. Overvann fra vegareal føres til sluk og overvannsledning. Overvann fra takflater i delfelt BB1 og BB2 føres delvis til infiltrasjon og delvis til overvannsledning. Overvann fra takflater i delfelt BB3, BB4, BF1 og BF2 føres til infiltrasjon i grunnen. Overvannsledning føres til skrent mot sjøen, der overvannet kan føres fritt til sjøen. Flomveier Det er ikke fare flom fra høyereliggende nedslagsfelt i forhold til planområdet. Det er heller ikke fare for flom fra bekker eller vassdrag. Ved ekstrem nedbørsituasjon kan det oppstå større mengder overvann fra veger, takflater og utearealer, dersom sluk ikke tar unna overflatevannet. Dette vil da følge vegsystemet i planområdet. I en slik situasjon vil delfelt BB4 ligge mest utsatt til for overflatevann fra høyereliggende områder. Det må derfor sikres at dette overvannet fritt kan føres forbi bygningene og videre mot sjøen.

6 Side 6 av 6 Forurensning i overvann Utbyggingen i planområdet vil ikke representere noe økt fare for forurensning av overvannet i området. Forurensningsinnholdet på overvannet kan klassifiseres som lavt (jfr. tabell i kap i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). Resipient for overvann vil i hovedsak være grunnen ved infiltrasjon og sjøen. 7. LEDNINGER TIL OFFENTLIG OVERTAKELSE I VA-rammeplanen forslås følgende ledningstrase søkt overtatt til offentlig overtakelse: Vannledning ø150mm duktilt støpejern, strekning A-B. Bergen Anders Haugen Vedlegg: Tegn. nr. 001 VA-rammeplan (M=1:500)