REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C."

Maren Bø
6 år siden
Visninger:

1 Vår referanse: 1208-notat-va-rammeplan Mjølkeråen rev Bergen, REV REGULERINGSPLAN FOR MJØLKERÅEN, GNR 182 BNR 2 mfl RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER, TEGNING C. OMFANG Reguleringsplanen omfatter gnr 182, bnr 2, 4,8 mfl. Reguleringsområdet begrenses av Salhusfjorden i vest, kommunal veg Laberget i sør, Gnr/Bnr. 182/1 i øst og fylkesveg Salhusvegen /privat veg Slembevegen i nord. Planen skal legge til rette for 60 nye boliger fordelt på følgende felt: - Felt A 19 nye boenheter - Felt B 41 nye boenheter Atkomsten til Felt A er tenkt fra Salhusvegen /privat veg Slembevegen, mens Felt B får tilkomst fra Labergvegen. Labergvegen vil bli offentlig veg, mens de øvrige veger i feltet vil bli bygd som private fellesveger. EKSISTERENDE LEDNINGER Vann Privat felles vannledning med dimensjon ø150mm i Slembevegen, nord for reguleringsområdet. Kommunal vannledning med dimensjon ø150mm i Laberget, ca. 50 m sør for reguleringsområdet. Statisk vanntrykk er +126 moh i Slembevegen, mens den i Labergvegen er +80 moh. Spillvann Nærmeste kommunale spillvannsledning er i vegen Morvikvegen, ca. 150m sør for reguleringsområdet. Dimensjon ø160mm. Denne ledningen har direkte utslipp til sjø, dvs. private ledninger må gå via slamavskiller før tilkobling til kommunal ledning. Nærmeste kommunal ledning som er tilknyttet renseanlegg er i vegkryss Morvikvegen / Nedre Slettestølen, ca. 410m sør for reguleringsområdet Overvann Alt overvann fra området renner ut i Mjølkråelva. BRANNSLUKKING Krav til slokkevann i Bergen kommune. Krav til vannmengder i samme område ved samtidig uttak. Vannmengder som kan tas ut til slokkevann, innenfor samme område uten at vanntrykket går under 1,5 bar, ved utnyttelsesgrad, Tu: 20 39%, skal være 2400 l/min (tilsvarende uttak fra 2 hydranter / 2 brannkummer) 40 60%, skal være 3600 l/min (tilsvarer uttak fra 3 hydranter / 3 brannkummer) Web: E-post: post@haugenvva.no Org.nr Bankgiro:

2 over 60% og spesielle bygg og brannfarlige opplag og lignende og ny bebyggelse i eldre bystrøk, skal forslag til plassering av hydrant eller brannkum aksepteres av brannvesenet. Side 2 av 5 Krav til minste antall slokkevannsuttak for områdetyper Slokkevannsuttakene for lavblokk / eneboligbebyggelse skal plasseres slik at alle brannobjekter kan nås fra minst ett uttak innenfor maksimalavstand med 200m slangeutlegg. Slokkevannsuttak for rekkehus, gruppehus etc. skal plasseres slik at alle brannobjekter kan nås fra minst 2 uttak innenfor maksimalavstand. med 200m slangeutlegg. Krav til maksimalavstand fra uttak til brannobjekt Slokkevannsuttak må plasseres i naturlig adkomstveg for brannvesenet ved utrykning. Hydranter plasseres lett synlig. Brannkummer må plasseres der det brøytes om vinteren. Brannslanger kan legges inntil 200m avstand fra uttak til brannobjektet. Avstanden regnes langs kjørbar veg eller kjørbare gangvegsystemer (som brøytes). Dersom slokkevannsuttaket ikke kan plasseres slik at det er beskyttet mot strålevarme, bør avstanden til brannobjektet være mer enn 25 m. FORSLAG BRANNSLUKKING. Det er foreslått å montere brannventil i kum i punktene D, E og G (kfr tegn -001C). NYE LEDNINGER. VANNLEDNING Felt A Ny ø63mm vannledning etablerers med tilknytning til privat ø150mm vannledning i Slembevegen (kfr pkt G). Vannledningen legges i ny atkomstveg med forgrening internt i boligområdet. Som tidligere nevnt er statisk vanntrykk i området på kote +125 og det må monteres reduksjonsventil på forbruksvannet. Til eksisterende boliger nordøst for området etableres det ny vannledning ø50mm fram til pkt H. Felt B Ny ø150mm vannledning etablerers med tilknytning til offentlig ø150mm vannledning i Labergvegen (kfr pkt B). ø150mm vannledning legges i fortau sammen med ny spillvannsledning fram til ny brannkum i pkt C og D. Fra pkt D til E legges kun ø150mm vannledning. Fra punkt D forgrenes intern vannforsyning med dimensjoner ø63, ø50 og 40mm ut i feltene. Som tidligere nevnt er statisk vanntrykk i området på kote +80 Høyeste tappepunkt i feltet er ca kote +50,0 og det må vurderes montering av trykkøkningsanlegg på forbruksvannet. Bergen kommune, VA-etaten har gjennomført vannkapasitetsberegning i tilknytningspunkt B. Konklusjonen er at det er redusert kapasitet i dette området. Eventuelle tiltak for brannslokking må vurderes i forbindelse med detaljprosjekteringen.

3 Side 3 av 5 SPILLVANN Dimensjoneringsgrunnlag tilført spillvannsmengde. Tilføring av spillvannsmengde til eksisterende ledningsnett fra den nye bebyggelsen, basert på maks 60 nye enheter, er dimensjonert til: Antall: nye enheter, PE = 60x3,5= 210 Beregnet maksimal tilført spillvannsmengde er: Qmaks= Qmidl x fmaks x kmaks x PE x 1/60 x 1/60 x 1/24 Qmaks = (200*2,5*3,5*210)/24*3600) = 4,3 l/s (TA-550 «Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger» fra SFT er benyttet i beregning). hvor: - Midlere vannforbruk Qmidl =200l/PExdøgn - Døgnfaktor fmaks =2,5 iflg tabell Timefaktor kmaks =3,5 iflg figur 1 - PE er antall personekvivalenter tilknyttet. Ø160mm PVC ledning med fall er 10,0.har kapasitet på 16,0 l/s. Avløp fra feltene føres til kloakkpumpestasjon (pkt F) som pumper avløpsvannet opp til Labergvegen (pkt D). Herfra bygges selvfallsledning i nytt fortau langs Labergvegen fram til offentlig ø150mm spillvannsledning i pkt A. Til eksisterende boliger nordøst for området etableres det ny spillvannsledning ø125mm fram til pkt H og ø110mm fram til pkt I. OVERVANN Dagens situasjon Nedslagsfeltet er begrenset av Salhusvegen/Slembevegen i nord og Laberget i sør kfr tegning Areal hele nedslagsfelt er ca 5,0ha. Området ligger i et skrånende terreng som faller av mot nordvest med en elv i lavpunkt, med utløp i Salhusfjorden. Terrenget varierer fra kote +0,0 til kote +60,0. Innenfor nedslagsfeltet er det i dag noen boliger i Slembevegen og på Laberget. Vegetasjonen innenfor planområdet består av åpen blandingsskog med furu og bjørketrær. Arealet slik det er i dag, har erfaringsmessig en avrenningskoeffisient mellom 0,3-0,5 (jfr. pkt i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). I dette tilfellet er avrenningskoeffisienten anslått til 0,3. Beregning av overvannsmengde ved dagens situasjon, som føres til elv/bekk utgjør 195 l/s, se vedlagte overvannsberegning. I beregningen er det brukt IVF-kurve for Bergen-Sandsli , nedbørsintensitet med gjentaksintervall på 20 år og avrenningskoeffisient på 0,3. Avrenningsmønster og nedslagsfelt er vist på tegning nr. 002.

4 Side 4 av 5 Ny situasjon og overvannshåndtering Arealet som skal bebygges vil få økt og hurtigere avrenning som følge av utbyggingen, med større andel tette flater. Et rekkehus-/leilighetsområde har erfaringsmessig en avrenningskoeffisient på 0,6-0,8 (jfr. pkt i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). Avrenningskoeffisienten etter utbygging beregnet til å øke fra 0,3 til 0,5 for hele nedslagsfeltet. Beregning av overvannsmengde for nedslagsfeltet etter utbygging, gir en avrenning på 338l/s, se vedlagte overvannsberegning. Dette inkluderer en klimafaktor på 30 % for fremtidig økning i nedbørsmengder. I beregning er det brukt IVF-kurve for Bergen- Sandsli og nedbørsintensitet med gjentaksintervall på 20 år. Innenfor og gjennom planområdet blir det endringer i avrenningsmønsteret, som følge av utbyggingen, og dette er vist på tegning nr Nedstrøms planområdet vil avrenningsmønsteret være det samme etter utbyggingen, som før. Overvannshåndtering innenfor planområdet utføres med lokal overvannshåndtering i hht. «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune». Arealet som skal bebygges med boliger vil få økt grad av tette flater som gir hurtigere avrenning, og dette må kompenseres med å fordrøye overvannet. Veger/plasser Overflatevann fra veger og plasser føres til sandfangskummer og ledes til infiltrasjon i sprengsteinsfylling kfr tegn Takvann. Overvann fra takflater ledes til infiltrasjon og fordrøyning i sprengsteinsfylling under husgrunner kfr tegn Flomveier I all overordnet planlegging er det viktig å fokusere hvilke konsekvenser store nedbørsmengder får for den nye utbyggingen og tilsvarende for dens omgivelser. I forbindelse med detaljering av vegene og utomhusarealene er det viktig å ha i tankene at disse må fungere som flomveier. Hinder må etableres slik at vannet som følger veiene, ikke forsvinner ut på plasser hvor stor skade oppstår. Derfor er det også viktig å ha skikkelige veigrøfter. Åpne bekker må holdes åpne og vedlikeholdes med jevne mellomrom. Flomveiene fra feltene ledes ut i bekk/elv med utløp i Salhusfjorden. Det er ingen bebyggelse nedstrøms utbyggingsområdet som blir utsatt for flomfare. Utbyggingens konsekvenser for eksisterende Det er ingen boliger nedstrøms utbyggingsområdet som blir påvirket av utbyggingen.

5 Side 5 av 5 Forurensning i overvann Utbyggingen i planområdet vil ikke representere noe økt fare for forurensning av overvannet i området. Forurensningsinnholdet på overvannet kan klassifiseres som lavt (jfr. tabell i kapittel 13.1 i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). Det er ikke behov for ytterligere rensetiltak av overvannet (jfr. tabell i kapittel 13.2 i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). LEDNINGSTRASEER TIL OFFENTLIG OVERTAKELSE Følgende ledningstraseer vil bli søkt overtatt til offentlig overtakelse: - Ny ø150mm vannledning mellom pkt A-B - Ny ø150mm vannledning og spillvannsledning i Labergvegen pkt B-D. - Ny ø150mm vannledning i Labergvegen pkt D-E Arne Haugen Vedlegg: Overvannsberegning Tegn. nr C Rammeplan vann og avløp (M=1:1000) -002 Nedslagsfelt/overvann før utbygging (M=1:1000) -003 Nedslagsfelt/overvann etter utbygging (M=1:1000) Areal infiltrasjon/fordrøyning (M=1:1000)

Like dokumenter

Haugen VVA-prosjektering FABRIKKGT. 7B 5059 BERGEN TLF

Haugen VVA-prosjektering FABRIKKGT. 7B 5059 BERGEN TLF REGULERINGSPLAN FOR STATSMINISTER MICHELSENS VEG NR. 61-69, GNR 13 BNR 54, 68, 84 M.FL. NY-PARADIS/PARADIS, BOLIGFELT KB4. RAMMEPLAN VANN OG AVLØPSLEDNINGER. 1. INNLEDNING Rammeplanen er utarbeidet for