Oppdrag: VA-rammeplan for Skauen Fjellgrend på Vaset Sæter, Nord Aurdal kommune Vår ref.: P10007

Transkript

1 Oppdrag: VA-rammeplan for Skauen Fjellgrend på Vaset Sæter, Nord Aurdal kommune Vår ref.: P10007 Ref. Nord Aurdal kommune: Dato: Rev A: Skrevet av: AO, GB

2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPDRAG: VA-RAMMEPLAN FOR SKAUEN FJELLGREND PÅ VASET SÆTER, NORD AURDAL KOMMUNE INNLEDNING EKSISTERENDE ANLEGG VANNFORSYNING/BRANNVANN SPILLVANN OVERVANN TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG VANNTILFØRSEL OG SPILLVANNSHÅNDTERING VANNTILFØRSEL SPILLVANN OVERVANNSHÅNDTERING...6 Vedlegg 1: VA-skisseplan rev A 2

3 1 INNLEDNING Det skal utarbeides en VA-rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsarbeidet for Skauen fjellgrend på Vaset seter. Det er stilt som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene at rammeplan for vann og avløp skal være godkjent før fritidsboligene FB14 FB74 og FK1 kan tas i bruk. Hovedformålet med planarbeidet er å regulere for fritidsleilighet- og hytteutbygging med tilhørende gang- og kjøreveier. Bebyggelsen er planlagt med maksimal kotehøyde på 760 moh, minimum kotehøyde på 680 moh. Planområdet er på ca. 165 daa. VA-rammeplan skal godkjennes av kommunen og vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen skal i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for overvannsløsninger. VA-skisseplanen er et planforslag og viser en tenkt løsning. De endelige løsningene vil komme i detaljprosjekteringsfasen og er avhengig av utbyggingstakt og evt. kommunal overtakelse. VA-rammeplanen beskriver prinsippløsning for vanntilførsel, spillvannshåndtering og overvannshåndtering for området. 3

4 2 EKSISTERENDE ANLEGG Eiendommen ligger i Nord-Aurdal kommune, men ledningsnettet tilhører Vestre Slidre kommune. Det er også Vestre Slidre kommune som har driftsansvar for VA-ledningsnett og anlegg i Vaset-området. 2.1 Vannforsyning/brannvann Området forsynes med vann fra Vaset vassverk, et vannbehandlingsanlegg med grunnvansbrønner i løsmasse på sør/vestsiden av Vasetvannet. Vannet blir pumpet videre mot høydebasseng som blir styrt etter nivå. Høydebassenget som ligger sør for Vasetvannet, er på 300 m3 og ligger på kote 867. Trykket er redusert mot Vaset Sæter. Over eiendommer 47/24 og 47/151 går det en 160mm PVC vannledning. Vannkummen (K1) ligger rett nordvest for eksisterende avløpspumpestasjon, trykket er 80 mvs. Utgangstrykket etter trykkreduksjon i K1 er 48 mvs i K2. Trykket i K2 kan justeres med reduksjonsventil i K1. Slukkevannsuttak: Det er ikke registrert brannvannsuttak i området. Kommunen opplyser at det er god kapasitet m.h.p. vannforsyning til de nye hyttene. 2.2 Spillvann Avløpet fra etablert bebyggelse føres til kommunal avløpspumpestasjon nordvest i området (K2) for så å føres videre til kommunalt renseanlegg i Vestre Slidre kommune. Ledningsdimensjon på avløpspumpeledningen er 75mm. Pumpeledningen går fra K2 til K1 og går der fra videre med selvfall mot sørvest. 2.2 Overvann Det renner to bekker gjennom området. Nord i planområde går bekkene under eksisterende veier. Det må antas at mesteparten av overvann i planområdet blir infiltrert i grunnen, og at en del renner ned til enten den ene eller den andre bekken. Det antas at overvann fra tak til de eksisterende bygningene i planområde i dag ledes via takrenner til infiltrasjon i terrenget. 4

5 3 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG 3.1 Vanntilførsel og spillvannshåndtering Nytt ledningsnett vil ligge stort sett lavere en den eksisterende avløpspumpestasjonen. Derfor må spillvann pumpes opp fram feltet og føres til den eksisterende kommunale avløpspumpestasjonen i nabokommunen Vestre Slidre. Tiltakshaver kan stå for utbygging av ledningsnettet. Etter utbygging kan anlegget overtas av det offentlige. Dersom kommunen skal overta anlegget må det inngås en utbyggingsavtale Vannforbruk VA-anlegget skal dimensjoneres for totalt 116 enheter; - 69 nye hytter - 5 nye rekkehytter (leiligheter i langhus, FK1) - 21 nye fritidsleiligheter - 7 eks. boliger/ hytter - 5 stk - evt. ytterligere tilknytn. av eks. bolig eller hytter PE blir 107 x 4 = 428 Med et vannforbruk på 200 l/s inkl. lekkasjevann gir dette en midlere vannføring på Qmidl = 0,99 l/s Døgnfaktor fmaks = 1,5 Timefaktor kmaks = 4 Qmaks = 5,94 l/s Vanntilførsel Vannforsyning til planområdet vil skje med utgangspunkt i den eksisterende 160mm kommunale vannledningen i Panoramavegen. Nederste del av traseen for VA-grøften mellom K1 og K2 kan med fordel justeres i forhold til dagens trase slik at grøften blir lagt i kanten på planlagt tomt (vist som T9 i reguleringsplanen). Da vil ny vannkum plasseres i knutepunktet sørvest for eksisterende pumpestasjon for avløp, K2. Vanntrykket i kummen økes tilstrekkelig for å tilfredsstille krav til brannvann for planlagt leilighetsbygg (angitt som FBB1 i reguleringsplanen). Vanntrykket nedover i feltet reguleres med reduksjonsventiler og skal ligge mellom 20 og 80 mvs inn på hver enkelt bygning. Brannvannskum etableres på oppsiden av planlagt leilighetsbygg. Det skal ellers etableres tilstrekkelig mengde brannvannsuttak i planområdet. Antall og innbyrdes avstand vil avklares i forbindelse med detaljprosjektering. Grunneiere sørvest for planområdet har vannforsyning fra private brønner. Disse kan knytte seg til vannforsyningsanlegget dersom utbygging av området skulle medføre forringelse av vannkvaliteten i brønnene. 5

6 3.1.3 Spillvann Spillvann planlegges med selvfallsledninger ned til 2 pumpestasjoner. På grunn av høydeforskjellen mellom K1 og K4 legges det opp til pumping i 2 omganger. I nedre del av feltet blir det planlagt selvfall av spillvann til pumpestasjon i K4. Spillvannet pumpes derfra til kum i K2 eller K3. I øvre del av feltet blir det planlagt selvfall av spillvann til pumpestasjon i K2 eller K3. Spillvann fra øvre del av feltet samt fra K4 blir deretter pumpet videre til kum i K1 og går der fra med selvfall videre mot renseanlegg i Vestre Slidre. Det vurderes etablert en ny pumpestasjon ved K3 som erstatning for eksisterende pumpestasjon K2. I forbindelse med detaljprosjektering vil det ut fra en vurdering av kapasitet og krav til pumpestørrelser bli tatt en beslutning av en eventuell etablering av K3/ sanering av K Overvannshåndtering Overvannshåndtering er tenkt løst i tråd med Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008). Landskapet innefor planområdet har variert topografi med høydedrag. Området skråner mot sør med vekselvis nord-nordvest / sør-sørøst-gående rygger og søkk. Ryggene fremstår som tørre, fine flater bevokst med hovedsakelig gress, lyng og granskog. Søkkene er fuktige med bekkefar, kratt og løvskog. Mindre deler av området brukes i dag som beitemark. Slåttemark er sannsynligvis med kisteveiter og ført til bekkene i området. Mengde tette flater vil øke som følge av utbygging. Overvannets sammensetting vil være en kombinasjon av takvann fra nybygg og øvrige trafikkarealer. Overvann vurderes som rent og kan renne fritt til resipient. Reguleringsplanen inneholder store grøntområder som fordeler seg utover i feltene. Overflatevann fra de enkelte bygningene skal som hovedprinsipp inflitreres i grunnen. På de enkelte delfeltene skal det planlegges og gjennomføres tiltak for infiltrasjon og fordrøyning på egen grunn for drenasjevann og overvann fra tak og tette flater. Gjennomføring av bygningsmessige tiltak skal ikke gi store endringer i avrenningssituasjonen nedstøms fra byggeområdet. Der oppsamlet overvann føres ut i terreng eller ned i grunnen skal dette gjøres på en slik måte at det ikke fører til økt flomfare eller reduserer kvaliteten på arealene nedstrøms utslippspunktet. Overvann fra området ledes via oppsamlingsgrøfter og stikkrenner til infiltrasjon i grunnen eller bekkeløp. Naturlig avrenningsmønster mot sør til de to eksisterende bekkene danner grunnlaget for overvannshåndtering med selvfall. Åpen drenering i veggrøft skal i hovedsak benyttes som drenering av vegarealer. Eksisterende bekker i området holdes stort sett åpne. Der veger krysser bekkene legges det rør under vegfundamentet. Rørene dimensjoneres for maksimal vannføring i bekken. Områdene langs bekkene avsettes som naturområder i reguleringsplanen. Disse kan fungere som flomveier ved intense nedbørsmengder og snøsmelting. 6