BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. MORVIKLIEN, GNR. 185 BNR. 4 M. FL. VA-RAMMEPLAN.

Transkript

1 Vår referanse: 6213-notat VA-rammeplan Bergen, REV A BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. MORVIKLIEN, GNR. 185 BNR. 4 M. FL. VA-RAMMEPLAN. 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan for gnr. 185 bnr. 4 m. fl. i Åsane bydel, Bergen kommune. Rammeplanen tar for seg løsninger for vannforsyning, avløpshåndtering, brannvannsdekning og overvannshåndtering for det regulerte området. Sammen med tegning nr. 001 «VA-rammeplan» og tegning nr. 002 «Overvannshåndtering», danner dette grunnlag for videre detaljprosjektering av planområdet. Dimensjoner på ledninger og beregninger oppgitt i dette notat er veiledende, og må i forbindelse detaljprosjekteringen vurderes nærmere. 2. BELIGGENHET Planområdet ligger i Morvik, ca. 4 km fra Åsane senter, og har adkomst fra vegen Morviklien. Deler av planområdet (felt BFS1-3) omfatter eksisterende bebyggelse og vegsystem, mens den del av planområdet som ligger mot vest er naturtomt (felt BFS4-5, BKS og BBB). Det er denne delen som hovedsakelig skal bebygges med nye hus. 3. OMFANG Hele planområdet er på ca. 35,2 dekar, og av dette utgjør 19,8 dekar boligformål. Det legges til rette for en utnyttelsesgrad på ca. 60%-BRA. Reguleringsplanen skal legge til rette boligbygging, utbedring av eksisterende veg og videreføring av veg inn i feltet, samt regulere lek og friarealer. Lek og friareal utgjør til sammen 8,7 dekar. I felt BFS1 og BFS2 kan det etableres enebolig i hvert felt. I felt BFS3 er det 4 eksisterende boliger. I tillegg er det muligheter for å etablere 4 nye enheter, og de fleste av disse er under oppføring. I felt BFS4 legges det opp til å etablere 5 nye eneboliger. I felt BFS5 er det planlagt 2 tomannsbolig. I felt BKS er det planlagt rekkehus med inntil 6 enheter. I felt BBB er det planlagt terrassert lavblokk på 5 etasjer, med inntil 25 enheter. Her planlegges det parkering under bygget. Totalt kan det innenfor planområdet etableres 44 nye enheter, slik planforslaget foreligger på det nåværende tidspunkt. Dette tallet kan variere noe i det endelige prosjektet. 4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER 4.1. VANNLEDNINGER Eksisterende Nærmeste kommunale vannledning ligger i Morvikveien. Her ligger ø250mm vannledning i grått støpejern. I Morviklien er det etablert ø150mm vannledning i duktilt støpejern. I Web: E-post: post@haugenvva.no Org.nr Bankgiro:

2 Side 2 av 9 forbindelse med et tidligere prosjekt for å tilrettelegge med veg-, vann- og avløpsanlegg for boligbebyggelse innenfor planområdet, ble det etablert vannledning ø150mm duktilt støpejern fra Morviklien frem til punkt A. Ledningen er avsluttet i vannkum med brannventil, og er tilrettelagt for videreføring av ledningen. Videre innover i planområdet er det en eksisterende vannledning for forbruksvann til eksisterende boliger. Dimensjon og materiale er ukjent. Ledningene i Morviklien er private. Kommunal vannforsyning i området kommer fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlige vannledningsnettet i området er oppgitt til normalt maks 165 moh. Nye Vannledning videreføres fra kum i punkt A, i duktilt støpejern med dimensjon ø150mm. Eksisterende vannledning saneres. Ledningen føres frem til punkt B og videre til punkt C. Her etableres vannkum med slukkevannsuttak. I vannkum i punkt C må det også etableres lufteventil. Slukkevannsuttak og vannledning frem til slukkevannsuttak skal i følge VAnorm i Bergen kommune overtas av kommunen v/va-etaten. Dette bør gjøres også i dette tilfellet, men avhenger av at eksisterende vannledninger og slukkevannsuttak frem til kommunal ledning i Morvikveien samtidig overtas av VA-etaten. Det settes av avstikk til nye boliger, samt at eksisterende ledninger fra boliger tilkobles vannledningen. I delfelt BBB skal det etableres parkering i garasje under bygget. Det vil da sannsynligvis være krav om boligsprinkleranlegg i bygget. På bakgrunn av dette foreslås det å etablere ø110mm PE-ledning fra punkt B frem til bygget i punkt D. Dimensjon på vannledning avhenger av krav til vannmengder som skal leveres til sprinkleranlegg, valg av brannkonsept osv., og varierer fra bygg til bygg. Dette må derfor avklares nærmere i detaljprosjekteringen. Ledning fra punkt B til D vil være privat. Høyeste tillatte byggehøyde innen planområdet er satt til kt Det skal være tilstrekkelig vanntrykk til å forsyne byggene. Bygg som ligger rundt kt og lavere må ha trykkreduksjonsventil SPILLVANNSLEDNINGER Eksisterende Kommunal spillvannsledning ligger i Morvikveien. Her ligger ø200mm ledning i betong. I Morviklien er det etablert ø160mm spillvannsledning i PVC frem til punkt A. Det eksisterer spillvannsledning videre innover i planområdet. Dimensjon og materiale er ukjent. Ledningene i Morviklien er private. Avløp fra området føres til Kvernevik kommunale avløpsrenseanlegg. Nye Det foreslås å etablere ny spillvannsledning ø160mm PVC-ledning fra punkt A til punkt C og D. Eksisterende spillvannsledning saneres. Det settes av avstikk for nye boliger, samt

3 Side 3 av 9 eksisterende ledninger fra boliger tilkobles spillvannsledningen. Overtas vannledning mellom punkt A og B og C av VA-etaten bør spillvannsledning på samme strekk også overtas til kommunal drift og vedlikehold. Spillvannsledning mellom punkt B og D vil være privat. Ut fra terrengets høyder og plassering av bygg er det grunn til å tro at ledningene må legges med minimumsfall 10 fra punkt C og D til punkt B. Dimensjoneringsgrunnlag tilført spillvannsmengde Tilføring av spillvannsmengde til eksisterende ledningsnett fra den nye bebyggelsen, basert på 44 nye enheter, er dimensjonert til: Stipulert antall: 44 nye enheter, pe = 44x3,5=154 Beregnet maksimal tilført spillvannsmengde er: Qmaks = (154*200*2,5*4,0)/24*3600) = 3,6l/s (TA-550 «Veiledning ved dimensjonering av avløpsledninger» fra SFT er benyttet i beregning) OVERVANNSLEDNINGER Eksisterende Det er ikke kommunale overvannsledninger i nærheten av planområdet. I Morviklien er det private overvannsledninger med dimensjon ø200mm som går over til ø800mm etter bekkeinntak i Morviklien. Denne ender i åpen grøft langs Morvikveien. Frem til punkt A er det lagt ø250mm PVC overvannsledning. Denne ender i bekk som krysser Morviklien. Nye Det etableres ikke noe nytt overvannsanlegg for planområdet. Overvann håndteres lokalt med infiltrasjon i grunnen. Det etableres åpne grøfter og infiltrasjonsgrøfter langs veg og tomter. Ved punkt C kan det være behov for stikkrenne gjennom vegen for overløp for eventuelt overflatevann som ikke er infiltrert i grunnen fra åpen grøft. Ved punkt D, i dalsøkket, etableres også stikkrenne gjennom vegen som overløp fra infiltrasjonsareal. Stikkrennene er foreslått til ø600mm betong, på bakgrunn av beregnede overvannsmengder fra nedslagsfeltet, og vil være privat. Denne tilkobles overløpskum i infiltrasjonsarealet og vil ha kapasitet for flomavrenning. Håndtering av overvann for planfeltet er beskrevet i punkt 6.

4 Side 4 av 9 5. BRANNVANNSDEKNING Planområdet skal ha variert bebyggelse med eneboliger, tomannsbolig/rekkehus og lavblokk. I henhold til «Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune» pkt. 7, skal det for lavblokk/eneboligboligbebyggelse være minst ett slokkevannsuttak innenfor maksimalavstanden på 200m. Bebyggelsen er dekket av dette kravet med uttaket i punkt B. For rekkehus/gruppehus er kravet at minst 2 uttak kan nås innenfor maksimalavstanden. Slukkevannsuttak i punkt C og B dekker dette kravet. For lavblokk i delfelt BBB antas det at det også vil bli etablert boligsprinkling pga. parkering i garasje under bygget. Brannvannsdekning for planområdet ansees med dette som tilfredsstillende. 6. OVERVANNSHÅNDTERING Planområdet ligger ved foten av fjellet Storfjellet som stiger bratt opp mot ca. kt Fra Storfjell stiger fjellsiden ytterligere videre østover inn mot Novarinden som ligger på ca. kt Gjennomsnittlig terrengfall ned til flaten/myren i planområdet er anslått til ca. 30 %. Mellom Novarinden og Storfjellet er en kløft i retning nordøst-sørvest ned mot planområdet. I sør ligger Svehaugen på ca. kt Terrenget i planområdet ender i en botn på kote moh. Her er terrenget småkupert og med større flate partier. Mellom delfelt GF1, BFS5, BKS og BBB ligger et lite dalsøkk med myrområde. Nedslagsfeltet og myren dreneres ut gjennom et markert dalsøkk i delfelt GF2. Ved foten av Storfjellet og i kløften/dalen mot nordøst er det steinur med store blokker. Terrenget som stiger oppover mot Storfjell har varierende bonitet, med mer fjell i dagen jo høyere man kommer. Landskapsbildet innenfor planområdet som ikke er utbygd (delfelt GF1, BFS5, BKS, BBB og BAU) preges av stedvis tett vegetasjon bestående av kratt, løvskog og plantet gran. I VA-rammeplanen er det hovedsakelig sett på overvannshåndtering for de delene av planområdet som vil få endringer som følge av utbyggingen. Dette gjelder delfelt BFS4, BFS5, BKS og BBB. De øvrige delfeltene (BFS1-3) og eksisterende veger vil i liten grad få endringer i avrenning, da disse i all hovedsak et bebygd og forholdene ikke vil bli endret. Nedslagsfeltet for planområdet er delt i 2 deler, og er vist på tegning nr Nedslagsfelt 1 strekker seg helt til toppen av Storfjell og videre innover til Novarinden. Nedslagsfeltet er beregnet til 8,9 ha. Overvann fra nedslagsfeltet går via myren i delfelt GF1 og BAU, og fordrøyes i stor grad i myren før den dreneres ut gjennom dalsøkket i sør. Overvannsmengde for dagens situasjon for nedslagsfelt 1 er beregnet til 427 l/s, jfr. vedlegg «Overvannsberegning». Nedslagsfelt 2 er den delen av planområdet som allerede er bebygget. Her er det etablert eneboliger med hager og naturlig vegetasjon. Overvannsmengde for dagens situasjon for nedslagsfelt 2 er beregnet til 124 l/s, jfr. vedlegg «Overvannsberegning». I dalsøkket mot nord øst og mot øst renner overvannet i grunnen som markvann og ender ut i myren i delfelt BAU. Pga. steinurene med til dels store blokker er ikke overvannet synlig på

5 Side 5 av 9 overflaten, selv ved større nedbørsmengder. Det er ikke noen markerte bekkefar og vannet finner naturlige veier i grunnen med god spredning ned mot myren. Myren fungerer som et stort fordrøyningsmagasin som forsinker og holder tilbake overvannet. Fra myren dreneres vannet via terskel mellom delfelt GF2 og BAU, der vegen er regulert. Terskelen ligger på ca. kote 106, og en kan anta at grunnvannstanden i myren ligger på dette nivået. Vegen skal ligge på et høyere nivå (ca. kote 110), og vil bli etablert med steinfylling. Selv om det ikke fremgår av kartverket, er denne allerede delvis opparbeidet i dag. Den er utført som en oppfylling med sprengstein. Terskelen er opprettholdt og vannet drenerer ut via grunnen og steinfyllingen. Utbyggingen i delfelt BFS5, BKS og BBB skal etableres på kote ca. 110 og høyere, og vil ligge høyere enn terskelen i myren. Det er derfor ikke fare for endringer i terskelnivået, og heller ikke fare for at grunnvannstanden skal senkes. Selv om grunnvannet fra det nordøstlige dalsøkket har retning mot delfelt BFS5 og BKS, vil det være nok areal mellom arealet som skal opparbeides og det naturlige terrenget til at vannet følger dagens avrenningsmønster og finner naturlige veier i grunnen som i dag. Boligene i felt BFS5 og BKS skal også etableres på et høyere nivå enn eksisterende terreng og vil etableres på sprengsteinsfylling som etableres for hvert bygg. Dette vil drenere vannet videre til myren uten å punktere denne. Rundt boligarealet kan terrenget sikres med infiltrasjonsgrøft for overvann, som også vil fungere som flomvei dersom ikke overvannet skulle dreneres i infiltrasjonsarealene. Dette er vist på tegning nr Bygg i felt BBB antas å ligge utenfor myren og etableres i skråning på fjell. Overvannshåndtering for planområdet utføres med lokal overvannshåndtering i hht. «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune», med infiltrasjon i grunnen. Overvann fra veger føres til grøfter langs vegen, enten med gressdekke eller med grov pukk med gode drenerende egenskaper, jfr. fig. 1. Fig. 1: Infiltrasjonsgrøft veg Langs veg etableres infiltrasjonsandfangskummer, som infiltrerer overvannet til grunnen, ved avskjærende avkjørsler. Plassering avdekkes i detaljprosjekteringen.

6 Side 6 av 9 På eneboligtomter (delfelt BFS1-4), tomannsbolig (delfelt BFS5) og rekkehus (delfelt BKS) føres overvann til infiltrasjon i grunnen. Dette kan f.eks. gjøres ved å føre takvann fra taknedløpene ut på infiltrasjonsareal, se fig. 2 for prinsipp. Fig. 2: Takvann til infiltrasjon Delfelt BFS5, BKS og BBB har i dag avrenning mot myren, og det vil de fortsatt ha etter utbyggingen. Det anbefales å beholde mest mulig av eksisterende masser myren, for å opprettholde egenskapene den har til å infiltrere, fordrøye og «holde på vannet». Dette kan opprettholdes ved i minst mulig grad masseutskifte myren i felt BAU og GF1, og beholde eksisterende masser i grunnen. En stor del av dette arealet er regulert til grøntformål i delfelt GF1 og BAU. Det er derfor lagt godt til rette for at myren kan opprettholde sin funksjon som infiltrasjonsareal og fordrøyningsvolum. I tillegg er bebyggelsen lagt til randsonen av myren og på et høyere nivå, slik at det er mulig å etablere fundament for byggene uten at myren «punkteres» og dreneres ut. Vegen gjennom myren skal planeres på et høyere nivå enn dagens terreng og kan f.eks. etableres på geonett og duk. Myrmassene i felt BAU kan opprettholdes og fremdeles fungere som fordrøyning og holde på vannmassene. Samtidig vil terskel som fungerer som «demning» for myren opprettholdes. Terreng skal her benyttes til lek og grønt areal, noe som legger godt til rette for å etablere gode arealer for infiltrasjon av overvannet, med f.eks. regnbed, vegetasjon, infiltrasjonssone osv. Ved å etablere infiltrasjonsgrøft gjennom planområdet sikres også fritt løp for overvannet dersom grunnen ikke infiltrerer ved større nedbørsmengder. Fig. 3 angir prinsipp for etablering av infiltrasjonssone/flomvei. Fig. 3: Infiltrasjonssone/flomvei. Myren vil drenere ut gjennom dalsøkket mot vest gjennom grunnen og vegfylling, som i dagens situasjon. For å ha et sikkert nødoverløp ved ekstremnedbør, anbefales det å etablere

7 Side 7 av 9 et nødoverløp gjennom vegen i punkt D, for å sikre avrenning ut av området. Dette anbefales utført med ø600mm stikkrenne, med en overløpskum som inntak plassert i ny terrenghøyde i myren ved vegen. Overløp etableres så høyt som mulig, men under laveste nivå på bygg eller garasje. Det vil være arealene innenfor delfeltene som ikke er bebygget og som skal bebygges med boliger (delfelt BFS 4-5, BKS og BBB), som vil få endring i avrenningssituasjonen. Det antas at avrenningskoeffisienten for disse arealene vil øke fra dagens 0,4 til 0,5 for eneboligfeltene og 0,7 for rekkehus-/leilighetsfeltene. Det er delfelt BBB som vil få størst endring i overflatene, og det anbefales å etablere et fordrøyningsmagasin for dette arealet. Dette for å unngå en for hurtig avrenning ut på infiltrasjonsarealet, som igjen kan medføre redusert infiltrerende kapasitet på overflatene i grøntarealet. Dagens avrenning fra delfelt BBB til myren kan beregnes kan til: Q = CxixA = 0,4x220x0,41 = 36 l/s Det er da brukt: Avrenningskoeffisient: C = 0,4 Nedbørsintensitet (l/sxha) i = 220 l/sxha (IVF kurve for Sandsli, varighet 5 min, gjenntaksintervall (z): 10 år) Areal delfelt BBB: A = 0,41 ha Med denne overvannsmengden som dimensjonerende for utslipp til felt BAU, er nødvendig volum på fordrøyningsmagasin beregnet til 18,5m 3, jfr. vedlagte beregning av fordrøyningsmagasin. Volumet er beregnet ved hjelp av regnenvelopmetoden, og i beregningen er det brukt IVF-kurve for Bergen-Sandsli og nedbørsintensitet med gjentaksintervall på 20 år som er tillagt en klimafaktor på 30 % for å ta høyde for fremtidige klimaendringer. Overvann fra fordrøyningsmagasinet føres til infiltrasjon i grunnen i felt BAU. Fordrøyningsmagasinet foreslås etablert som tett magasin med åpent volum, f. eks. med bruk av betongrør eller kummer. Dette bl. a. for å lette drift og vedlikehold. Plassering av fordrøyningsmagasin og utforming av dette må planlegges nærmere i detaljprosjekteringen. Siden nedslagsfelt 1 er stort i forhold til arealet som skal bebygges, blir det ikke stor økning i den midlere avrenningskoeffisienten for dette feltet. Midlere avrenningskoeffisient for nedslagsfelt 1 beregnes til 0,43 etter utbygging. I vedlagte «Overvannsberegning» følger beregning av overvannsmengder før og etter utbyggingen. I beregningen for endring i overvannsmengden er det i tatt med en klimafaktor på 30 % for økte fremtidige nedbørsmengder i forhold til IVF-kurver som er benyttet i beregningen. Etter utbygging beregnes overvannsmengden fra nedslagsfeltet 1 til maksimalt 647 l/s og 161 l/s for nedslagsfelt 2. Under forutsetning av at massene i myren i delfelt BAU mot terskel beholdes og at myren da opprettholder sin evne til å holde tilbake og fordrøye overvannet, samt at man i tillegg skal

8 Side 8 av 9 heve terrenget i grøntarealet BAU slik at det kan tilføres masser med gode drenerende evner, vil avrenningen ut av nedslagsfelt 1 ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Infiltrasjonsarealet vil i stor grad infiltrere overvannsmengden og vannet vil forsinkes i grunnen som i dag. Terskel på myr skal ikke endres. For nedslagsfelt 2 vil den økte overvannsmengden håndteres gjennom infiltrasjon i grunnen. Flomveier Selv om nedslagsfeltet til planområdet er stort, er det ikke vassdrag som representerer stor risiko for flom for den planlagte bebyggelsen. Det er utført ROS-analyse i forbindelse med planbeskrivelsen som underbygger dette. Overvannet infiltreres i grunnen i de store steinurene før det kommer til planområdet og renner som markvann. Det må likevel sikres areal for flomvei forbi delfelt BFS5 og BKS dersom det ved spesielle situasjoner skulle forekomme større vannmengder på overflaten. Dette sikres ved å etablere forsenkning i terrenget/grøft rundt feltene, som angitt på tegning nr Byggene i disse feltene vil også ligge høyere enn dagens terreng. Overvannsmengde ved en 100-års flom beregnes til 746 l/s for nedslagsfelt 1 og 185 l/s for nedslagsfelt 2, jfr. vedlegg «Overvannsberegning». I beregningen er det i tatt med en klimafaktor på 30 % for økte fremtidige nedbørsmengder i forhold til IVF-kurver som er benyttet i beregningen. Nødoverløp ved delfelt BAU dimensjoneres for å kunne håndtere denne mengden. Ved langvarige nedbørsperioder, med mye nedbør, kan det oppstå situasjon der myren blir «mettet» og grunnen ikke har kapasitet til å infiltrere mer overvann. I et slikt tilfelle vil flomvei for myren være det samme dalsøkket som overvannet vanligvis renner i vestover i delfelt GF2. Boligene i delfelt BFS5 og BKS, skal etableres på et høyere nivå enn dagens terreng. Tilstøtende byggeareal øst for dalbunnen skal fylles opp til vegplan og overvann er planlagt kontrollert ført til åpen grøft i nordøst slik at bygningene sikres mot flomskader. Utbyggingen i planområdet vil ikke gi endrede flomveier for nedenforliggende arealer. Forurensning i overvann Utbyggingen i planområdet vil ikke representere noe økt fare for forurensning av overvannet i området. Forurensningsinnholdet på overvannet kan klassifiseres som lavt (jfr. tabell i kap i «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune»). Resipient for overvannet vil være grunnen ved infiltrasjon. Det er ikke behov for rensetiltak av overvannet. 7. LEDNINGER TIL OFFENTLIG OVERTAKELSE I VA-rammeplanen forslås følgende ledningstrase søkt overtatt til offentlig overtakelse: Vannledning ø150mm duktilt støpejern, strekning A-C. Spillvannsledning ø160mm PVC, strekning A-C.

9 Side 9 av 9 Anders Haugen Vedlegg: Tegn. nr. 001_Rev A VA-rammeplan ledninger(m=1:500) Tegn. nr. 002_Rev A Overvannshåndtering (M=1:1000) Overvannsberegning Dimensjonering fordrøyningsmagasin felt BBB.

10 Side 1 av 1 MORVIK Dato: Rev A OVERVANNSBEREGNING - DAGENS SITUASJON Nedbørsintensitet (l/sxha) Avrenningskoeffisi ent Overvannsmengde (l/s) Areal Tillrenningslengde Terrengfall Konsentrasjons- Returperiode Felt (ha) (m) ( ) tid (min) (år) Nedslagsfelt1 8, ,4 427 Nedslagsfelt2 1, ,5 124 SUM 551 OVERVANNSBEREGNING-UTBYGD SITUASJON Areal Tillrenningslengde Terrengfall Konsentrasjons- Returperiode Nedbørsint. Klima- Avrennings- Overvanns- Felt (ha) (m) ( ) tid (min) (år) (l/sxha) faktor koeffisient mengde (l/s) Nedslagsfelt1 8, ,3 0, Nedslagsfelt2 1, ,3 0,5 161 SUM 807 OVERVANNSBEREGNING-UTBYGD SITUASJON. 100-ÅRS FLOM Areal Tillrenningslengde Terrengfall Konsentrasjons- Returperiode Nedbørsint. Klima- Avrennings- Overvanns- Felt (ha) (m) ( ) tid (min) (år) (l/sxha) faktor koeffisient mengde (l/s) Nedslagsfelt1 8, ,3 0, Nedslagsfelt 2 1, ,3 0,5 185 SUM 932 "Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune" er benyttet i beregningen. Nedbørsintesitet er hentet fra IVF-kurver for Bergen-Sandsli Web: E-post: post@haugenvva.no Org.nr Bankgiro:

11 Side 1 av 1 PROSJEKT: MORVIK, felt BBB DIMENSJONERING AV FORDRØYNINGSMAGASIN Dato: IVF-kurve nr.50490; Bergen- Sandsli , Returperiode: 20 år + 30% klimafaktor Intensitet Tid (min) (m³/s*ha) N (m³/ha) A1 (ha) Avren.koeff. V (m³) Utløp (m³) Magasin (m³) 1 0,48 28,8 0,410 0,7 8 2,16 6,1 2 0,42 50,4 0,410 0,7 14,47 4,32 10,2 3 0,39 70,2 0,410 0,7 20,15 6,48 13,7 5 0,34 102,0 0,410 0,7 29,28 10,80 18,5 10 0,22 132,0 0,410 0,7 37,89 21,60 16,3 15 0,18 162,0 0,410 0,7 46,50 32,40 14,1 20 0,16 192,0 0,410 0,7 55,11 43,20 11,9 30 0,11 198,0 0,410 0,7 56,83 64,80-8,0 45 0,09 243,0 0,410 0,7 69,75 97,20-27,5 60 0,08 288,0 0,410 0,7 82,66 129,60-46,9 90 0,06 324,0 0,410 0,7 92,99 194,40-101, ,06 396,0 0,410 0,7 113,66 259,20-145, ,05 486,0 0,410 0,7 139,49 388,80-249, ,03 648,0 0,410 0,7 185,98 777,60-591,6 A1=areal til fordrøyning Fordrøyningsmagasin Kapasitet ut fra fordrøyningsmagasin: 900 Maks: 0,036 m³/s Magasinbehov: M 18,5 m³ Magasin av rørledning (innvendig dimensjon): Diameter 1,0 m Lengde 24,0 m Volum: 18,8 m³ Web: E-post: post@haugenvva.no Org.nr Bankgiro: V (m³) Utløp (m³)

12 t jelle rf Sto S BK s BH 9.0 m k ma m H BFakS sb m 1 GF bos 1 BFS ks ma s AU f_b m k+1 BH BH m 9.0 B BB k+1 BH m.0 m Hk B 2 m BFS H PP f_s 4 m BFakSs BH ks B ma m +1 Hk m B 2 GF 3 BFSs BH 9.0 m k ma / /8 185 A Rev. Dato Oppdragsgiver ANH Sign. Revisjonen gjelder STORFJELL EIENDOMSUTVIKLING AS Prosjekt Tegn. MORVIKLIEN, GNR. 185 BNR. 4 M.FL, Kontr. ANH Dato: ANH :1000 Fabrikkgaten 7B 5059 Bergen Tlf e-post: post@haugenvva.no Godkj. Prosjektnr Tegningsnr. Format: A1 Rev. A

13 A D B BFS2 maks BH 9.0 m BFS3 maks BH 9.0 m f_spp1 BFS1 maks BH 9.0 m 185/ /11 BFS4 GF1 maks BH 9.0 m GF2 VL ø110 P SP ø160 P boss BH k m f_bau K P A ANH Fjernet overvannsledninger. Fordrøyningsmagasin felt BBB. Rev. Oppdragsgiver Prosjekt Dato Sign. Revisjonen gjelder STORFJELL EIENDOMSUTVIKLING AS MORVIKLIEN, GNR. 185 BNR. 4 M.FL, VA-rammeplan. Fabrikkgaten 7B 5059 Bergen Tlf e-post: post@haugenvva.no Tegn. Kontr. ANH Dato: Målestokk: Prosjektnr. Tegningsnr. 001 ANH : Godkj. Format: A1 Rev. A BH k m BBB BH k m BH k m C maks BH 9.0 m BFS5 BKS maks BH 9.0 m