T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n

Transkript

1 T i l t a k s n o t a t V A - r a m m e p l a n Oppdrag: Skjoldskiftet VA-rammeplan Dato: Emne: VA-rammeplan for Gnr./Bnr. 42/409 m.fl. Oppdr.nr.: Utarbeidet av: Karoline Stabell Holvik Kontrollert av: Bengt Clausen Godkjent av: Bengt Clausen Dokumentet beskriver løsninger for vannforsyning, samt håndtering av spillvann og overvann for utbygging av bolig- og forretningsbygg ved Skjoldskiftet. Vedlagt VA-plan illustrerer planlagt utbygging, eksisterende VA-anlegg og mulige prinsippløsninger for VA. Planlagt utbygging kommer i konflikt med eksisterende VA-nett i området. 1. Innledning Reguleringsplan for et område ved Skjoldskiftet i Fana bydel er under utarbeiding av Straume Rådgivning AS. Plannummer.: Planområdet er på ca. 5 daa. Artec AS utarbeider situasjonsplan. Det er planlagt to boligblokker, felles uteoppholdsareal, kontorbygning og adkomstvei. Per dags dato er området bebygd med industri- og kontorbygninger med tilhørende parkeringsplass. Parkeringsplassen og uteområdet er asfaltert. I Bergen Kommunes "Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010" er det i kapittel 18 satt krav til at VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Dette kravet har hjemmel i PBL 11-9, nr. 3. VA-rammeplanen skal legges ved reguleringsplanen og godkjennes av VA-etaten. Den har til hensikt å sikre helhetlige løsninger for spillvann, overvann, vannforsyning og brannvannsuttak. VA-rammeplanen legges til grunn og er førende for eventuell senere detaljprosjektering. 1 (7) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker K a r ol i n e S ta bel l H ol vi k Ingeniør Vann og miljø Vann, plan og samferdsel Mobil karoline.holvik@sweco.no

2 Figur 1: Illustrasjon av planområdet slik det ser ut i dag. VA-rammeplanen omfatter området markert med rødt. Figur 2: Situasjonsplan (Artec AS). 2 (7)

3 2. Eksisterende situasjon 2.1 Vannforsyning og trykkforhold Området forsynes fra vannbehandlingsanlegget Kismul. Det opplyses fra Bergen Vann KF at vanntrykket ved planområdet er ca. 9 bar. Noen vannledninger er i duktilt støpejern og noen i PE. Langs Apeltunvegen vest for planområdet går en VL Ø180 mm kommunal ledning. To stikkledninger, trolig med anboring til VL Ø180 mm-ledningen, går inn til tre eneboliger som ligger like sør for planområdet. Dimensjoner på disse er ikke avklart. I VA-kartet fra VA-etaten er det ikke illustrert vannforsyning til industribyggene inne i planområdet. 2.2 Brannvannsforsyning Kum med brannventil er lokalisert i Apeltunvegen vest for planområdet, se VA-plan. 2.3 Spillvann Spillvannsledningers materiale er betong. Innenfor planområdet finnes en privat SP Ø110 mm som er koblet til en kommunal SP Ø300 mm. Sistnevnte fortsetter i en kommunal SP Ø400 mm lengst nord i planområdet. Langs Apeltunvegen vest for planområdet går en kommunal ledning, AF Ø225 mm (AF = avløp felles). Denne ledningen er koblet inn på en AF Ø500 mm lengre nord. En stikkledning, trolig med anboring til AF 225 K vest for planområdet, er tilkoblet enebolig, med adresse Apeltunvegen 4A, som ligger sør for planområdet. Angitte høyder i VA-kartet fra VA-etaten tilsier at det noen plasser ikke oppnås tilstrekkelig fall på ledningen. Et ledningsstrekk nord i området har høyder slik at det ser ut til at det er motfall her. Det antas imidlertid at disse høydene kan være ukorrekte, og det anbefales å måle inn anlegget ved senere detaljprosjektering. 3 (7)

4 2.4 Overvannshåndtering Overvannsledninger i store dimensjoner (Ø1000 og Ø1200) er laget av stål. Mindre dimensjoner er i betong. Innenfor planområdet finnes en kommunal OV Ø600 mm som kobles til en kommunal OV Ø1000 mm. Denne går videre til Apeltunvegen og bort fra området. Området lokalisert i en nedsenkning i terrenget. Bratte skråninger med mye vegetasjon går langs planområdets østlige avgrensning. Under befaringen ble det ikke avdekket noen bekker eller kanaler i området. Figur 3: Bratt skråning med mye vegetasjon som går langs planområdets østlige avgrensning. 3. Planlagt situasjon Planområdet ligger i en nedsenkning i terrenget, noe som gjør det utsatt for flom. For å begrense flomskader og bassengvirkning, vil det ved utbygging være hensiktsmessig å heve terrenget i planområdet, og samtidig sikre fall i retning nordover. Terrenghøyde i dag: Terrenghøyde ved utkjørsel er ca. ved kote +29. Ved utkanten av den sørlige delen av planområdet er terrenghøyden +30. Det antas at terrenghøyden i laveste punkt i planområdet ligger på ca. kote (7)

5 Planlagt i reguleringsplanen: Det er planlagt heving av terrenget i planområdet til kote +29. Laveste punkt under bebyggelse: I boligblokk skal bygges parkeringskjeller med ett eller to plan under terreng, med UK gulv henholdsvis ved +25,5 og +22,8. Parkeringskjeller i kontorblokk vil ikke være lavere enn kote Vannforsyning og trykkforhold For planområdet er maksimalt vannforbruk ved årets mest-forbrukende time beregnet til ca. 5 l/s. Med dette forbruket, samt brannvannsforsyning, anbefales det at vannforsyning blir håndtert i en SJK Ø150 mm ledning (duktilt støpejern). Da det i området er vanntrykk på 9 bar, vil det bli nødvendig med trykkreduksjonsventil, enten i tilkoblingskum eller inne i bygninger. Trykket inne i byggene skal være på 2,5 6 bar. 3.2 Brannvannsforsyning Ifølge VA-norm for Bergen kommune er Ø150 mm minimumskravet for ledninger som skal føre brannvann. Eksisterende brannventil i Apeltunvegen vil tjene som brannvannsforsyning. Denne ligger innenfor kravet om 200 meter langs kjørbar vei mellom brannventil og hovedangrepspunkt. I VA-norm for Bergen kommune settes det krav om 60 l/s brannvannsforsyning i områder med bruksareal (%BRA) %. Det tas utgangspunkt i dette for Skjoldskiftet, og det legges opp til god brannvannsdekning for hele planområdet. Det forventes at det i det kommende kontorbygget vil være sprinkleranlegg. Kapasitets- og trykkberegninger må derfor vurderes nærmere ved detaljprosjektering. 3.3 Spillvann Planlagt kontorbygning kommer i konflikt med eksisterende trasé for spillvann. Her vil det bli nødvendig med omlegging, og tilkobling til AF Ø500 i et annet punkt enn i dag. Se tegning GH001. Ifølge VA-kartet innhentet fra VA-etaten er det svært lite fall på ledningene. Dette kan bli en utfordring med tanke på å opprettholde selvrens i røret. Dersom høydene på kartet stemmer, vil det noen steder forekomme motfall på ledningen. Det antas at dette ikke er tilfelle, og at noen høyder kan være misvisende. Likevel kan det bli nødvendig å pumpe spillvannet fra planområdet og opp til hovedtrasé dersom ikke nok fall oppnås. Dette må vurderes nærmere ved en senere detaljprosjektering. En Ø160 eller Ø150 mm SP-ledning vil være tilstrekkelig. 5 (7)

6 3.4 Overvannshåndtering og flomveier Prinsippløsning for overvannshåndtering er planlagt etter føringer i "Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen Kommune". Som nevnt tidligere er det planområdet lokalisert i en forsenkning i terrenget, og vil i en flomsituasjon kunne bli fyllt som et basseng. Planlagt overvannshåndtering er hovedsakelig basert på den forutsetning at terrenget i planområdet blir hevet ved utbygging, slik som reguleringsplanen legger opp til. Situasjonen med tanke på avrenning er bedre etter utbygging enn tidligere, da det er planlagt grøntområder utenfor boligblokkene. Her vil det trolig være mulighet for å infiltrere overvann i grunnen. Grønne flater fungerer som naturlig drenering. Øvrig fordrøyning gjøres gjennom bruk av kummer på tomten dersom detaljprosjektering viser at dette er nødvendig. Det legges opp til at grøfter anlegges i grensen mellom vei og grøntområde, for å samle og infiltrere overvannet fra de nærliggende områdene. Alternativt kan regnbed plasseres strategisk i lavtliggende områder i det planlagte grøntområdet. Dette er en vurdering som må gjøres i detaljprosjekteringsfasen. Sandfangskummer og sluk plasseres strategisk for å ta imot overvann og føre dette til offentlig VA-nett. Drensvann ved bygninger skal samles i OV-rør i grus rundt bygget og føres til perforerte rør for infiltrasjon i grus- og/eller grøntområdet. Evt. i steinfylling. Flomveier er planlagt å føres hovedsakelig i veien som går gjennom planområdet. Flomveiene er illustrert med piler i vedlegg 2 "Overvannshåndtering". På grunnlag av innhentet tegning med overvannets avrenningsmønster, er flompilene plassert der det er vurdert å forekomme betydelige mengder overvann ved kraftige regnskyll. 4. Konklusjon VA-rammeplanen presenterer prinsippløsninger som er mulig å få til for Skjoldskiftet, og setter føringer for fremtidig detaljprosjektering. Ved utarbeiding av VA-rammeplan er retningslinjer fra Norsk VA-norm og Norsk Vanns VA-Miljøblad vært førende. Lokale bestemmelser for Bergen i Norsk VA-norm er også benyttet til orientering. Utbygging som er foreslått i reguleringsplanen krever at det gjennomføres noen endringer i eksisterende VA-nett i planområdet. Dette gir anledning til å oppgradere VA-nettet og bygge for fremtiden. For størrelse på vannledninger anbefales SJK Ø150 mm (duktilt støpejern). Vannledninger er dimensjonert for å sikre tilstrekkelig trykk til abonnenter og brannvannsdekning, og samtidig opprettholde resttrykk. 6 (7)

7 For spillvann vil en Ø160 eller Ø150 mm SP-ledning være tilstrekkelig. Sandfangs- og overvannskummer strategisk plassert i og langs vei skal samle overvann, og ledninger i grunnen fører overvannet til kommunale AF-ledninger i Apeltunvegen. Det legges opp til at grønne flater som er planlagt i reguleringsplanen vil opparbeides på en slik måte at overvann kan fordrøyes og infiltrere her, og at overskytende overvannmengder føres videre til grøft langs vei. Det er planlagt at flomveier føres i veien gjennom området og i Apeltunvegen. Dette forutsetter heving av terrenget innad i planområdet, og at fall mot Apeltunvegen opparbeides. Med vennlig hilsen Karoline Stabell Holvik Ingeniør Vann og miljø Sweco AS Vedlegg 1: VA-plan (GH001) 2: OV-håndtering og flomsonekart (GH002) Beregningsark kan oversendes om ønskelig. 7 (7)