OPS SKOGSRUDVEIEN PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING

Transkript

1 Oppdragsgiver: ved Øystein Østermann Oppdrag: Skogsrudveien Fjellstrand Nesodden Plan for overvannshåndtering Dato: Skrevet av: Inga McCarley Potter / Knut Robert Robertsen / Janicke Ramstad Egeberg Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen OPS SKOGSRUDVEIEN PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING INNLEDNING Etter henvendelse fra Øystein Østermann i har utarbeidet en foreløpig plan for overvannshåndtering for planlagt OPS-bygg / omsorgsboliger på Skogsrud ved Fjellstrand, Nesodden kommune. Planen baseres på bakgrunnsdata fra Betonmast, klimadata fra NVE og befaring utført 12/ Omfatter eiendommene gnr/bnr 9/185 og 9/190. Det er utarbeidet tre alternative forslag til håndtering av vann fra tette flater. Plan for overvannshåndtering omfatter: Beregning av nedbørmengder og vurdering avrenningsforhold, dagens situasjon. Beregning av avrenning fra tette flater, med klimapåslag, etter utbygging. Beregning av nødvendige utjevningsvolumer. Beskrivelse og prinsippskisser for håndtering av overvann. Hovedprinsippet for overvannshåndteringen er at vann fra tette flater ledes til fordrøyning med begrenset utslipp til terreng, mens avrenning fra øvrige grønne flater ledes til terreng. Figur 1: Situasjonsplan for området med planlagt ny bebyggelse i Skogsrudveien.

2 Side 2 av 16 FORUTSETNINGER 2.1 Planområdet Planområdet er på ca 9600 m 2 (bygg og grøntareal 5000 m 2, parkering/vei 4600 m 2 ). Eksisterende avrenningsmønster er vist med piler i figur 2. Resipient er myra øst for Skogsrud og «Fjellstrandbekken», som renner via Persilengtjern gjennom Fjellstrand. Planområdet ligger mellom kote , m høyere enn vassdraget, og er ikke flomutsatt. Det er derfor ikke gjort noen videre vurdering av flom. Planområdet er i hovedsak dekket av et tynt lag med lynghumus over fjell, med noe løsmasser i forsenkninger og lavpunkt. Dagens arealbruk er skog. Infiltrasjonsmulighetene er begrenset, økt avrenning fra tette flater må fordrøyes for å bevare dagens situasjon. Figur 2: De blå pilene viser dagens avrenningsretning. Den røde avgrensningen viser det aktuelle planområdet.

3 Side 3 av Overvannshåndtering og dimensjoneringsgrunnlag Det er ingen eksisterende overvannshåndtering i området og det er ikke planlagt noen kommunal overvannshåndtering i fremtiden. Overvannshåndtering løses lokalt. Plan for overvannshåndtering legger til grunn at dagens avrenningsmønster opprettholdes, og at økt avrenningsintensitet fra tette flater tas hånd om i utjevningsmagasin. Utjevningsmagasinene dimensjoneres for differansen mellom dagens avrenning og økt avrenning fra tette flater, et gjentaksintervall på 20 år, klimafaktor på 50 %, med et kontrollert utslipp på 1 l/s pr dekar (da). 2.3 Beregningsmetode For beregning av vannmengder, avrenning og flomvann er det benyttet Den rasjonelle metode : Q=C*i*A C = avrenningsfaktoren, i = dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha) og A = feltareal. Dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha) for et gjentaksintervall på 20 år er hentet ut fra IVF-kurven for nedbør for nærmeste nedbørstasjon med tilstrekkelig mengde historiske data, se figur 3. I dette tilfelle er Lambertseter den aktuelle målestasjonen. Figur 3: Nedbørskurver fra Lambertseter målestasjon

4 Side 4 av 16 AVRENNING FRA PLANOMRÅDET 3.1 Dagens situasjon Planområdet er i dag stort sett grøntareal med unntak av Skogsrudveien. Grønne flater utgjør om lag 95 % av området fordelt over flere avrenningsfelt, se figur 4. Avrenning fra området er inndelt i 3 delfelt (1 3 i figur 4). De to største delfeltene (1 og 2) drenerer mot øst til Fjellstrandbekken. Det sørligste delfeltet (3) drenerer mot sør og ender opp i Persilengtjern, som er en del av Fjellstrandbekken lenger sør. En oppsummering av andel grønne arealer og tette flater, samt avrenningskoeffisient er vist øverst i tabell 1. Fjellstrandbekken Figur 4: De blå pilene viser avrenningsretning og den rød linjen viser det aktuelle planområdet. Avrenning fra området skjer i dag

5 Side 5 av Eksisterende og planlagt situasjon Følgende arealer med tette flater er planlagt på eiendommen (feltinndeling, se figur 4 og 5): Felt 1: Takflate 1 med areal på m 2, vei (1500 m 2 ) og parkeringsarealer (1000 m 2 ). Felt 2: Takflate 2 (sør) med areal på 600 m 2, stier på ca. 150 m 2. Felt 3: Sti 50 m 2. Areal på felt 3 blir mindre pga. takflate 2 som blir tilknyttet felt 2. Følgende avrenningskoeffisienter er benyttet for de ulike arealer: takflater/vei = 0.9, grøntarealer = 0.35, stier = 0.8. I tabellen 2 ser vi hvordan fremtidig arealfordeling endrer på avrenningskoeffisientene (høyere avrenningskoeffisient fra tette flater enn grøntarealer). Tabell 2: Eksisterende og planlagte arealer, arealfordeling og avrenningskoeffisienter for avrenningsfelt. Eksisterende Avrenningsfelt Areal m 2 Grønne flater Tette flater Avrenningskoeffisient Sum Planlagt Avrenningsfelt Areal m 2 Grønne flater Tette flater Avrenningskoeffisient * (0.40) Sum * Felt 3 blir redusert med 300 m 2, dvs at avrenningen reduseres selv om andel tette flater øker (0.35*900=315, 600*0.40=240, 315>240). Vi tar dermed ikke hensyn til dette feltet ved dimensjonering av fordrøyningsvolum, da dette feltet ikke vil ha økt avrenning etter utbygging. 3.3 Beregning av nedbørmengder og fordrøyningsvolum Beregning av eksisterende og fremtidig avrenning fremgår av tabell 3 og 4. Tabellene viser nedbørintensitet med minutters intensitet. Beregningene viser at for avrenningsfelt 1 er 120 minutters regnet dimensjonerende, med et fordrøyningsbehov på totalt 98 m 3. For avrenningsfelt 2 er 120 minutters regnet dimensjonerende, med et fordrøyningsbehov på totalt 16 m 3.

6 Side 6 av Utløp fra overvannstiltak Eiendommen som skal bebygges grenser ikke til vassdrag. Avrenning av overvann fra eiendommen skjer via andre eiendommer ned til Fjellstrandbekken. Det er derfor behov for å avklare med grunneiere på naboeiendommene hvordan utløp av overvann skal løses på deres eiendommer. Rettigheter for utslipp av overvann på annen manns grunn bør tinglyses. Tabell 3: Dimensjonerende fordrøyningsvolum fra for avrenningsfelt 1. BERGNINGER felt 1 Varighet Intensitet 20år Vannføring Dim.Regnvolum utløpsmengde Klimafaktor utløpsmengde Nødvendig magasin min l/s*ha l/s*ha*ha*klimafaktor m 3 m Nødvendig volum for fordrøyning ved 20 års gjentaksintervall: 98 m 3

7 Side 7 av 16 Tabell 4: Dimensjonerende fordrøyningsvolum fra for avrenningsfelt 2. BERGNINGER: parkering Varighet Intensitet 20år Vannføring Dim.Regnvolum utløpsmengde Klimafaktor utløpsmengde Nødvendig magasin min l/s*ha l/s*ha*ha*klimafaktor m 3 1 l/s*da m Nødvendig volum for fordrøyning ved 20 års gjentaksintervall: 16 m 3

8 Side 8 av 16 UTFORMING AV OVERVANNSHÅNDTERING, ALTERNATIV Avrenningsfelt 1 Avrenning av overvann fra tette flater og grøntarealer i felt 1 foreslås løst på følgende måter: Takflate 1 (regnbed): Vann fra taket ledes til et regnbed med bunnflate på ca 120 m 2, lokalisert i hagen, se figur 5. Prinsippskisser for regnbed fremgår av bilder og skisser i vedlegg. Dette tillater et fordrøyningsvolum på 36 m 3, forutsatt maks. vannspeil på ca 0,3 m. Regnvannet filtreres ned gjennom filtermasser til drensrør i bunnen, og ledes deretter under bygget mot nord, og videre til terreng i østlig retning. Alternativt kan vannet ledes mot nord. Mellom nedbørepisodene vil vannivået i regnbedet tømmes ned og bassenget vil bli liggende tørt. Regnbedets infiltrasjonskapasitet er beregnet til 100 l/m 2 pr time, forutsatt at det benyttes filtersand iblandet kompostert hageavfall. Utløpsmengder fra regnbedet er beregnet til 2 l/s. Det etableres en inntakskum for overløp fra bassenget, som føres til ytterligere fordrøyning for overskuddsmengder, samt fordrøyning for avrenning fra parkering. Det etableres et flomløp / bekkeløp mot sør og deretter øst, parallelt med gangstien, for å ta unna takvann ved større nedbørepisoder (tilsvarende 200 års-flom eller større). Hage, gangstier, lekeplass (bekkeløp): Avrenning fra gangveier og øvrige arealer i hagen tilføres flomløp / bekkeløp fra regnbedet, og ledes ut av området mot sørøst eller mot nord, se figur 5. Hovedinngang / vei forbi hovedinngang (sandfangskummer + fordrøyningsmagasin): Overvann ledes til sandfangskummer og videre til lukket fordrøyningsmagasin under parkeringsplassen. Parkeringsplass (kombinert regnbed og rørmagasin): Parkeringsplassen anlegges med fall mot sør og øst. Avrenningen foreslås ledet i åpen graskledd grøft til et lukket fordrøyningsmagasin på resterende dimensjonert volum (98 m 3-36 m 3 =62m 3 ). Strupet utløp fra magasinet ledes mot nord til en utløpskum for diffus avrenning til terreng. Prinsippskisse for lukket rørmagasin er vist i vedlegg. Mellom HCplassene og adkomstveien er det evt. plass til et smalt regnbed, som kan anlegges med overløp til fordrøyningsmagasinet.

9 Side 9 av 16 Ny adkomstvei Skogsrudveien (sandfangskummer): Overvann ledes til sandfangskummer, med utløp til terreng nord for Skogsrudveien. Innkjøring parkeringskjeller (sandfangskum): Overvann ledes via sandfangskum til naboeiendom i øst. 4.2 Avrenningsfelt 2 Takflate 2 (rørmagasin): Vann fra taket ledes til et lukket rørmagasin med fordrøyningsvolum på 16 m 3. Rørmagasinet etableres omtrent i flukt med dagens terrengnivå, anlegges innenfor en steinmur, og omfylles med pukk. Over magasinet anlegges for eksempel en utvidelse av gangstien, med plass til bord og stoler, og med en oppstillingsplass for rullestoler. Rørmagasinet anlegges med strupet utløp, med diffus avrenning til terrenget nedenfor. 4.3 Avrenningsfelt 3 Naturlig avrenning mot sør, eller via anlagt bekkeløp / grøft langs gangstien til fordrøyningsmagasinet for takflate 2. Utløp parkeringsplass Tak 1 Utløp takvann Flomløp/bekk Tak 2 Utløp takvann Figur 5: Alternativ 1, forslag til overvannshåndtering. Lokalisering av fordrøyningsvolum og avrenningsretninger for overvann. Blå piler = avrenningsretning. Blå sirkel = regnbed. Rød sirkel = lukket fordrøyningsmagasin.

10 Side 10 av 16 UTFORMING AV OVERVANNSHÅNDTERING, ALTERNATIV 2 Overvann fra begge takflater ledes til et regnbed sentralt i hagen, se figur 6. Et regnbed med areal på ca 120 m 2 har ikke tilstrekkelig utjevningskapasitet for vann fra begge takflater. Overskuddsvann ved store nedbørmengder må derfor ledes i overløp til lukket rørmagasin i østre deler av parkerings-plassen. Vi foreslår at løsningene avklares med grunneierne før det tas en vurdering på aktuelt utløps-område og aktuell overvannsløsning. Alternativ 2 medfører at lukket rørmagasin på 16 m 3 helt sør i planområde utgår. Fordrøyning for parkeringsplass og andre delområder forblir utformet som i alternativ 1. Figur 6: Alternativ 2, forslag til overvannshåndtering. Lokalisering av fordrøyningsvolum og avrenningsretninger for overvann. Blå piler = avrenningsretning. Blå sirkel = regnbed. Rød sirkel = lukket fordrøyningsmagasin.

11 Side 11 av 16 UTFORMING AV OVERVANNSHÅNDTERING, ALTERNATIV 3 Dette alternativet består av kun ett utjevningsmagasin hvor alt vann fra tette flater (takflater og parkering) ledes til fordrøyning lokalisert under parkeringsplassen. Magasinet kan være et lukket rørmagasin som skissert i vedlegg 2. Alternative utforminger kan evt. vurderes nærmere ved detaljprosjektering. Det er forutsatt et strupet utløp fra magasinet 6 l/s ved dimensjonering. Utjevningsmagasinets volum er beregnet til 111 m 3, se tabell 6. Med dette alternativet utgår utjevningsmagasinet sør i planområde (for tak 2) samt regnbedet i hagen. Øvrige løsninger blir som beskrevet under alternativ 1. Alternativ 3 medfører at det meste av overvannet fra planområdet slippes ut på eiendommen i nord, og at denne eiendommen får en betydelig økt tilførsel av vann sammenlignet med dagens avrenning. Avbøtende tiltak på denne eiendommen må derfor vurderes nærmere. Det kan f.eks. være aktuelt å drenere allerede forsumpede områder på eiendommen. Tabell 6: Beregnet fordrøyningsvolum for dimensjonerende tidsintervall, for alternativ 3. BERGNINGER alle tetteflater Varighet Intensitet 20år Vannføring Dim.Regnvolum utløpsmengde Klimafaktor utløpsmengde Nødvendig magasin min l/s*ha l/s*ha*ha*klimafaktor m 3 m Nødvendig volum for fordrøyning ved 20 års gjentaksintervall: 111 m 3

12 Side 12 av 16 GRØNNE TAK Mulighet for bruk av grønne tak har vært nevnt av Nesodden kommune i forbindelse med blå-grønne faktorer i utbyggingssammenheng. Grønne tak dekker normalt kun % av fordrøyningsbehovet for takvann, og må evt. kombineres med andre fordrøyningstiltak. Forutsatt dimensjonering med gjentaksintervall på 20 år og 50 % klimapåslag, vil det i tillegg til grønt tak være et fordrøyningsbehov på ca 70 m 3. Ut over dette er ikke grønne tak vurdert av Asplan Viak.

13 Side 13 av 16 Vedlegg 1: Prinsippskisser og bilder av regnbed

14 Side 14 av 16 Bilder av regnbed.

15 Side 15 av 16 Bilder av regnbed.

16 Side 16 av 16 Vedlegg 2: Prinsippskisser av lukket rørmagasin Plantegning (øverst) og tverrsnitt (nederst) av lukket rørmagasin for overvann. Strupet utløp.