OVERVANNSVURDERINGER FOR PLANOMRÅDET KVERNSTUA

Transkript

1 Oppdragsgiver: Block Watne As Oppdrag: Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Kim Haukeland Paus OVERVANNSVURDERINGER FOR PLANOMRÅDET KVERNSTUA INNHOLD 1 Innledning Grunnlag og forutsetninger Lokalisering Naturgrunnlag Hydrologi Beregninger Rasjonale formel Vannmengdeberegning eksisterende forhold Vannmengdeberegning etter utbygging Fordrøyningstiltak Reguleringsbestemmelser Lokal overvannshåndtering Drift og vedlikehold Videre arbeid...16 Vedlegg: 1) Fordrøyning Beregning av nødvendig volum 1 INNLEDNING er engasjert av Block Watne for å detaljregulere planområdet Kvernstua (BY22) i Enebakk kommune, gnr 91 bnr 6. Dette notat oppsummerer grunnlag og forutsetninger for overvannshåndteringen innad i planområdet, samt kommer med forslag til veiledende tiltak for håndtering av overvannet. Vannforsyning- og spillvannsledninger og løsninger knyttet til dette er utredet i eget notat.

2 Side 2 av 18 2 GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2.1 Lokalisering Figur 1. Avgrensing reguleringsplan Kvernstua (BY22) vist med stiplet linje. Tilleggsareal (mai 2018) er vist nede i høyre hjørne. Det nye planområdet BY22 ligger mellom eksisterende boligbebyggelse BY10 og BY13 rett nord for innsjøen Våg i Ytre Enebakk. Planområdet ligger sørvendt og er småkupert med hovedhelling sørover mot Våg. Området skal tilknyttes eksisterende ledningsnett for vann- og spillvann, som ligger i gangog sykkelveien parallelt med Osloveien (FV155), lokalisert mellom Våg og planområdet. Overvann fra planområdet drenerer per i dag ut i mindre bekkedrag før det går ut i innsjøen Våg. Det er ingen overvannsledninger i planområdet i dag annet enn to kulverter under FV155 der Kvernstubekken og en mindre bekk fra Tåje-feltet krysser veien.

3 Side 3 av 18 Følgende grunnlag er benyttet som utgangspunkt for videre vurderinger: * Digitalt kartgrunnlag fra Statens kartverk * Ledningskartverk fra Enebakk kommune (Gemini VA) * Lavvannskart fra NVE (NEVINA) * Foreløpig planskisser for bebyggelse og veier i planområdet * Kommunens VA-norm og Norsk Standard * Geologiske kart fra NGU. * Foreslåtte reguleringsbestemmelser til det nye planområdet. 2.2 Naturgrunnlag Figur 2 Kvartærgeologisk kart for planområdet og tilgrensende arealer ( Løsmassene i området består av tynne lag med havavsetninger (marin leire) med innslag av bart fjell/tynt dekke, som vist i figur 2 (lys blå og rosa på løsmassekartet). Dette er masser med fin kornstørrelse og begrenset evne til å lede vann. Massene er klassifisert som dårlig egnet til å infiltrere vann. Under befaring i området av Asplan Viak v/inga McCarley Potter er det observert oppstuvning av overflatevann i lavpunkt i terrenget. Dette gir god indikasjon at NGUS infiltrasjonskart stemmer med områdets egenskaper.

4 Side 4 av 18 Det er ikke registrert grunnvannsbrønner innenfor planområdet, kun to energibrønner i tilgrensende felt (Sløssåsveien og Tåjeveien) vist med blå prikk i figur Hydrologi Planområdet er del av nedbørfeltet til vannet Våg (003.F), som igjen er en del av Mossevassdraget (003.Z). Nedbørfeltet til Våg er 10,05 km 2 med gjennomsnittlig avrenning på ca 18,33 l/s/km 2. Planområdet har lokal drenering fra områder i nord-øst. Årsnedbøren i området er 796mm, jevnt fordelt på sommer og vinter. Utløpet av innsjøen Våg er fra gammelt av demt opp i forbindelse med mølledrift i utløpselva, og det er en terskel som per i dag regulerer vannstanden. I følge Knut Moen i Enebakk kommune har det gjentatte ganger vært snakk om at vannspeilet i Våg permanent burde vært senket, blant annet for å hindre oversvømmelser av lavereliggende arealer og kommunale avløpsledninger. Problemet med høy vannstand i Våg skal være noe betent uten klare ansvarsforhold. Figur 3 Nedbørfeltet til Våg. Kilde:

5 Side 5 av 18 Det renner tre bekker gjennom planområdet. Kvernstubekken, som er den største av dem, renner i planområdets avgrensning mot øst og har et nedslagsfelt på 3,6 km 2 og en middelvannføring på ca 20,1 l/s/km 2. Bekken er relativt slak, med fall på 26m/km. Nedslagsfeltet til Kvernstubekken består av 95% skog. Lavvannskart for denne bekken er vist i figur 8. Kvernstubekken ligger betydelig mye lavere i terrenget enn planlagt bebyggelse i Kvernstua, og det er derfor ikke utført flomberegninger for denne bekken. Høgås Planområdet Kvernstua Figur 4 Nedbørfeltet til Kvernstubekken. Kilde: Nevina NVE ( Planområdet er vist med rød linje. Det finnes i tillegg to mindre bekker innenfor planområdet, benevnt bekk 1 og bekk 2 i figur 5 under. Bekk nr 1 har avrenning fra høydedraget Høgås (196 moh) og renner inn gjennom eksisterende boligfelt på Tåje, før den kommer ut igjen i planområdets søndre del. Nedslagsfeltet til bekk 1 er 0,2 km 2, med en feltlengde på 800m. Bekk 2 starter innad i planområdet og inngår i nedbørfeltet til Kvernstubekken, vist i figur 4.

6 Side 6 av 18 Figur 5 Oversiktskart bekk 1 og bekk 2. Figur 6: Nedbørfeltet til bekk 1. Kilde: Nevina NVE ( Det er gjennomført flom- og vannlinjeberegninger for de to små bekkene (bekk 1 og bekk 2) i separat notat fra Asplan Viak datert (Flom- og vannlinjeberegning Kvernstua). Resultatene fra beregningene er vist i figur 7 og viser at disse bekkene har begrenset vannføring selv ved 200-års flom med medregnet usikkerhetsfaktor på 1,4. Flomsonene til disse bekkene er markert ut som egne hensynssoner i forslag til reguleringsplan. Figur 7: Flomsoneberegninger 200års flom for mindre bekker innenfor planområdet. Bekken til venstre over er bekk 1, som kommer ned i eksisterende bebyggelse på Tåjefeltet/Vanglistubben, mens bekken til høyre starter innenofor planområdet og har avrenning til Kvernstubekken. Det er benyttet en sikkerhetsfaktor på 1,4 i beregningene.

7 Side 7 av 18 Figur 8. Lavvannskart for Kvernstubekken. Kilde: Nevina NVE ( Siden flomberegningene for de to mindre bekkene ble utført, er feltet tidligere benevnt G2 (arealet som inkluderer et lagerbygg og ligger inntil Bjerkelandsveien ved Kvernstubekkennede ved FV155), blitt endret fra formål grønt til formål boligbebyggelse og blitt nytt felt BKS5. Største delen av arealene på BKS5 ligger per i dag en god del høyere enn Kvernstubekken, men deler av arealet er flatt og lavereliggende og det bør sees nærmere på dette i forhold til at arealet grenser til grøntdrag langs Kvernstubekken, samt mulig flomvei langs bekk 2 (figur 5). Ved gjentetting av utløpet til Kvernstubekken ut i Våg, vil man med dagens terreng kunne få mulig tilbakestuving til lavereliggende arealer i dette området. 3 BEREGNINGER Området hvor utbyggingen skal skje, fremstår i dag som utmark. Overvann fra store deler av planområdet drenerer naturlig til Kvernstubekken eller mindre bekkedrag som munner ut i denne bekken (f.eks bekk 2 nevnt i kap. 2.3). Noe overvann har avrenning til det mindre bekkedraget (bekk 1) som går gjennom eksisterende bebyggelse i Vanglistubben/Tåje med kryssing av FV155 i separat rør. Alt overvann som ikke blir infiltrert ender opp i innsjøen Våg. Siden alt overvann fra planområdet drenerer til tilnærmet samme punkt i sør, har vi valgt å se hele planområdet under ett i videre beregninger. Det totale arealet på planområdet er m 2. I tillegg kommer tilleggsarealet som ble inkludert mai 2018 og er på 9 000m 2. Tilleggsarealet omfatter eksisterende bebyggelse i Vik (adresse Osloveien 264A-Osloveien 270), og her skal det kun utføres mindre endringer på

8 Side 8 av 18 eksisterende veitrasè. Det vil ikke bli endret bruk av dette arealet i dag og tilleggsarealet er holdt utenfor beregningene. 3.1 Rasjonale formel Det er benyttet den rasjonale formel, for å beregne hydrologiske data for området. Nedbørfeltet er homogent og har et totalt areal på < 50 ha, og formelen er dermed et godt verktøy for beregninger av avrenning for feltet. I den rasjonale formel Q = C i A * K er: Q = dimensjonerende vannmengde (l/s) C = avrenningskoeffisient (tabell med erfaringsverdier) i = nedbørintensitet i l/s*ha (fra relevant IVF-kurve) A = arealet i hektar (ha) K = klimatillegg Ekstremnedbøren er forventet å øke i hele landet i årene som kommer. For vassdrag på Østlandet anbefales det at det regnes med minst 20 % økning for alle nedbørfelt med areal under 100 km 2 (NVE, 81/2016). I lokal klimaprofil for Akershus anbefales det å benytte et klimatillegg på 40 % for nedbør med varighet under 3 timer ( ma/klima/klimaprofil%20oslo%20og%20akershus.pdf), noe som er tatt inn i de foreslåtte reguleringsbestemmelsene til dette planområdet. Et klimatillegg på 40% er lagt til de beregnede fremtidige vannmengdene i dette notatet. Avrenningsfaktor Da området per i dag består av mye skog og noe dyrket mark, velger vi en avrenningskoeffisient på 0,3 for å beregne eksisterende avrenning. For å beregne avrenningen etter utbygging, er det benyttet ulike avrenningsfaktorer mellom 0,3 (grøntarealer) og 0,95 (parkeringsarealer), som vist i tabell 1 og tabell 3 under. Tabell 1. Ulike relevante avrenningskoeffisienter. Tette flater Rekkehus Enebolig Plen/skog C (min) 0,85 0,6 0,5 0,3 C (maks) 0,95 0,8 0,7 0,5 Nedbørintensitet I henhold til foreslåtte reguleringsbestemmelser, legger vi til grunn for våre beregninger for eksisterende forhold, at området er et ubebygd, åpent område med dimensjonerende regnskyllshyppighet på 10 år.

9 Side 9 av 18 For beregning av avrenningsforholdene etter utbygging, legger vi til grunn at området er å anse som et åpent boligområde med samme dimensjonerende regnskyllhyppighet (10 år), som vist i figur 9. Figur 9: Dimensjonerende regnskyllhyppighet. Videre finner vi tilrenningstiden for nedbørfeltet. Lengste avstand internt i feltet er 510m med internt gjennomsnittlig fallet på ca. 52 promille. Nedslagsfeltet til bekk 1 (Tåjebekken) ligger imidlertid utenfor planområdet og er dermed noe lenger. Vi velger derfor å legge denne tilrenningstiden til grunn (avstand 885m og gjennomsnittlig fall på 75 promille). Tilrenningstiden t c (varigheten på et regnskyll) for å bestemme nedbørintensitet er beregnet vha formel hentet fra Statens vegvesen håndbok 018: (1) t c = 0,6 L H 0,5 for naturlige felt. der L er lengden av feltet H - er høydeforskjellen i feltet Tabell 2. Tilrenningstid tc (varighet) beregnet for å finne relevante nedbørintensiteter fra IVF kurve Naturlige felt L H t c (utregnet) t c (brukt) Nedbørfelt planområdet Nedbørfelt Tåjebekken Som vist i tabell 2 blir tilrenningstiden noen minutter lenger for nedslagsfeltet til Tåjebekken. Vi velger imidlertid å runde av til nærmeste nedbørintensitet fra tabell (60min), da det uansett er en viss usikkerhet i slike beregninger. Dette sammenfaller da med tilrenningstiden internt i planområdet. 60 minutter tilrenningstid legges til grunn for videre beregninger. Nedbørintensiteten hentes fra nærmeste målestasjon der det foreligger en IVF-kurve med tilfredsstillende kvalitet. Målestasjonen Ås-Rustadskogen (120 moh) er benyttet.

10 Side 10 av 18 Denne målestasjonen ligger ca. 28 kilometer sørvest fra prosjektområdet, og har tilgjengelige data for perioden (41 sesonger). Figur 10: Nedbørintensiteter fra målestasjon Ås-Rustadskogen (120 moh). 3.2 Vannmengdeberegning eksisterende forhold Dette gir oss følgende i den rasjonale formel: Q= C*i*A C: 0,3 i: 67,6 l/s*ha (se fig. 10) A: 14,4 ha ( m 2 )

11 Side 11 av 18 Q før = 292 l/s 3.3 Vannmengdeberegning etter utbygging Etter utbygging vil det være større andel med tette flater enn før utbygging. Basert på forslag til reguleringsplan er det lagt opp til at boligområdene skal etableres med et bebygd areal på (BYA) på 30-35%. Per juni 2018 fordeler andelen permeable flater og tette flater seg som vist i tabell 3 under: Tabell 3. Arealfordeling og beregning av redusert areal etter utbygging Flatetype Faktor m 2 Redusert areal Grøntareal 0,3 ( )= Lekeplass 0, Barnehage 0, Renovasjons-/ energi 0,8 530 anlegg 424 Rekkehusområder 0, Eneboligområder 0, Hovedadkomstvei 0, = Internveier, GS-veier 0, Turveg 0, Parkering 0, SUM 0, Innsatt i den rasjonale formel gir dette oss: C= 0,53 (midlere avrenningskoeffisient, se tabell 3) i: 67,6 l/s*ha (se fig. 10) A red : 7,5849 ha ( m 2 ) (fra tabell 3) Q etter = 512 l/s Q etter med klimapåslag = 512 l/s *1,4= 717 l/s Gitt de samme forutsetningene som over, og en klimafaktor på 40% som foreslått i reguleringsbestemmelsene, vil vi få en beregnet overvannsbelastning etter utbygging på 717 l/s. Overordnede beregninger på overvannsmengder før og etter utbygging viser en økning av overvannsmengder fra 292 l/s før utbygging til 717 l/s etter utbygging, en økning på 425 l/s. Om utbyggingsområdet skal etablere fordrøyende tiltak for en differanse mellom eksisterende situasjon og ny beregnet overvannsbelastning vil dette kreve store fordrøyningsvolum. Vi har med utgangspunkt i kalkulasjonene over beregnet dette fordrøyningsvolumet til å bli ca 1935 m 3 dersom man tar utgangspunkt i at forholdet

12 Side 12 av 18 Q midlere /Q maks ut = 0,7. Det er 90 minutters regnet som blir dimensjonerende nedbørintensitet og dette bekrefter at en klimafaktor på 1,4 bør legges til grunn, jmf. siste nasjonale anslag for klimapåslag nevnt i kap FORDRØYNINGSTILTAK 4.1 Reguleringsbestemmelser I forslag til reguleringsbestemmelser for planområdet er det sagt følgende: For alle utbyggingstiltak skal det være lokal overvannsdisponering (LOD). Det skal redegjøres for behandling av overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved innsendelser av utomhusplan for et delområde og for den enkelte tomt. Valg av løsning skal begrunnes. Innenfor planområdet skal det være egne anlegg for hensiktsmessig oppsamling, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Overvann skal i størst mulig grad behandles i åpne systemer. Mindre regn skal fortrinnsvis håndteres åpent ved infiltrasjon og bruk av vegetasjon. Utjevningsmagasinene kan være lukkede eller magasiner på overflaten. Overvannssystemet med utjevningsmagasinene skal utformes slik at alt overvann ut fra planområdet skal kunne kontrolleres både med hensyn til utslippsmengde og vannkvalitet. Forurenset overvann må renses, også i anleggsfasen. Overvannsmengden fra området etter utbyggingen skal ikke overstige overvannsmengden i naturlig tilstand (beregnes som avrenning ved korttidsnedbør med gjentaksintervall på 10 år og avrenningskoeffisient for naturlig terreng). I beregningene skal det innarbeides en klimafaktor på 1,4. Innenfor planområdet skal det også etableres sikre flomveger for flomvann med gjentaksintervall på inntil 200 år (jfr. NVEs retningslinjer for flomberegninger). 4.2 Lokal overvannshåndtering Formålet med lokal overvannshåndtering er å minimere forstyrrelsen av den naturlige vannbalansen i området, redusere negative effekter av klimaendringer, samt redusere risikoen for flom og oversvømmelser nedstrøms. I et naturlig (ikke utbygd) område vil overvannet gjennomgå naturlig avskjæring, lagring, opptak i vegetasjon, overflatemagasinering i form av pytter og mindre vann, infiltrasjon og fordampning. Lokal overvannshåndtering kan kompensere for utbyggingens forstyrrelse av det naturlige avrenningsforløpet. Lokal overvannshåndtering kan redusere forurensing, volum og intensitet for overvannet som tilføres resipient ved fortetting (og evt. klimaendringer). I henhold til reguleringsbestemmelsene skal ikke overvannsmengden fra området etter utbyggingen overstige overvannsmengden i naturlig tilstand, med en sikkerhetsfaktor på 1,4. Det vil si at vi her har en øvre grense for påslipp etter utbygging lik eller lavere enn det som ble beregnet som før situasjonen i kap. 3.2, nemlig 292 l/s, eller 292 l/s/ 14,4 ha= 20 l/s/ha.

13 Side 13 av 18 Norsk Vanns Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Rapport 162/2008) gir anbefaling om treleddet strategi for håndtering av nedbør: 1. Fange opp og infiltrere mindre regn (f.eks den nedbørmengden man må håndtere for å fange opp 95% av årsnedbøren, anslått til 33% av 2.års regnet). 2. Forsinke og fordrøye store regn (10 års regnet). 3. Sikre trygge flomveger for ekstreme regn (200 års regn basert på tek17). Dette betyr at avbøtende tiltak for flomsikring og fordrøyning må dimensjoneres forskjellig avhengig av hvor i strategikjeden det befinner seg. Ved å dimensjonere tiltak etter eksempeldefinisjonen for trinn 1, blir det ikke så areal-krevende tiltak, samtidig som man klarer å håndtere anslagvis 95 % av det som regner over året. Det er viktig at overvannet i et planområde som Kvernstua, med jevnt fall sørover, avskjæres og bremses ved utforming av ulike tiltak innenfor planområdet. Det må også etableres tiltak mot erosjon som reduserer mengden sedimenter som transporteres med overvannet, blant annet i anleggsperioden men også for ettertiden. Figur 11: Møllevannskanalen i Kristiansand som flomvei. Kilde: Overvannsveileder for Kristiansand kommune Overvannshåndtering i dagen Planbestemmelsene legger videre opp til at overvannet i størst mulig grad skal behandles i dagen. Grunnforholdene i området begrenser mulighetene for infiltrasjon i stedlige masser og en kombinasjon mellom overvann i dagen med blant annet kontrollerte oversvømmelsesarealer for fordrøyning og fordrøyningsmagasiner med strupet utløp under bakken, synes å være en god løsning for å utnytte overvannet som et estetisk innslag innad i planområdet. Det er god økonomi i å etablere kontrollerte oversvømmelsesarealer for fordrøyning over bakken (f.eks. å tillate at en p-plass eller lekeareal oversvømmes med 10-

14 Side 14 av cm vann hvert 10. år) i stedet for å etablere store rør under bakken. Ulike lagringsløsninger for overvann i dagen kan f.eks være: Grønne tak Kunstig våtmark Dam Regnbed Gresskledde forsenkninger (f.eks veigrøfter og lavpunkt bestående av gresskledde pukkgrøfter med drensrør og oppsamlende sandfang med overløp til fordrøyningsmagasin). Alternative dekker (f.eks permeable dekker på p-plasser og lekeplasser) Figur 12: Grønt tak Figur 13: Kunstig dam Overvannshåndtering ved fordrøyning Fordrøyning er midlertidig oppbevaring som avgir den oppsamlede vannmengden i en kontrollert mengde nedstrøms. Maksintensiteten reduseres mot at varigheten for vannføringen øker. Størrelsen og dimensjonen for fordrøyningsanlegget vil variere med plasseringen i nedbørfeltet og avrenningskoeffisientene i nedbørfeltet. Lagringsløsninger for overvann ved fordrøyning kan være både over og under bakken og utformes i form av: Overvannsdammer Våtmarker Overvannskasetter Rørmagasiner Fordrøyningsbasseng Arealutforming (f.eks utforme p-plasser slik at disse kan fungere som fordrøyningsmagasin for en begrenset periode uten å forårsake skade) Da det ofte er usikkert hvordan det blir med drift- og vedlikehold av slike løsninger, er det en fordel om de underjordiske tiltakene plasseres slik at de kun tiltrer ved kraftig regn (dvs. at man ikke tvinger hver regndråpe gjennom dem).

15 Side 15 av Drift og vedlikehold Alle fordrøyningstiltak krever drift og vedlikehold. Enebakk kommune har begrenset med mannskap til å utføre slikt forefallende arbeid og ønsker ikke å overta ansvaret for slike installasjoner. Det anbefales at det legges opp til at hvert hus eller husrekke fordrøyer overvannet før dette slippes kontrollert ned mot åpne vannveier. Takvann bør ha utkast på bakkenivå (ikke indre taknedløp). Eksempel på fordrøyningsgrøft for takvann med overløp til fordrøyningsmagasin/flomvei er vist i figur 14 og 15. Figur 14: Eksempel på fordrøyningsgrøft med areal for infiltrasjon ned i grunnen og beplantning (kilde: VAmiljøblad nr 106). Figur 17: Eksempel på forsenkning for håndtering av overvann. Bunnen må bygges opp med pukk for å øke infiltrasjonsarealet (kilde; VA-miljøblad nr 106). Det kan benyttes fordrøyningsbasseng både ved bruk av prefabrikkerte plast- eller betongtanker, i tillegg til infiltrasjonsløsninger. Det samme tiltaket kan gjøres for veger og

16 Side 16 av 18 plasser, men da må ansvarsforhold rundt drift og vedlikehold avklares. Prinsippskisse av rørmagasin er vist i figur 18. Figur 18: Prinsippskisse av rørmagasin (Kilde: VA-miljøblad nr 104). 5 VIDERE ARBEID I videre arbeid med reguleringsplanen for Kvernstua oppsummerer vi følgende: Man bør forsøke å minimere andelen tette flater, slik at naturlig vannbalanse oppnås og størrelsen på fordrøyningsmagasiner begrenses. Dette gjelder generelt for hele planområdet. Veiareal og p-plasser bør vurderes anlagt med permeabelt dekke. Overvann fra tette flater bør håndteres så nær kilden som mulig. Dette kan f.eks skje ved avledning av takvann ført til bakkenivå og videre til pukksatte grøfter med gresskledde overflater og med overløp til lukkede magasiner med begrenset/strupet utløp ned mot bekkedrag/flomveier. Infiltrasjonsmulighetene i stedlige masser er begrenset. Kantstein og forsenkninger i planområdet kan benyttes til å lede vannet. Det må etableres åpne flomveier som kan ta belastningen dersom tekniske installasjoner ikke tar unna. Flomveiene bør legges øst-vestlig retning innad i planområdet for å bremse hastigheten. Muligheter for å etablere kontrollerte oversvømmelsesarealer innad i planområdet må identifiseres.

17 Side 17 av 18 Det tilrettelegges for infiltrasjon ved hjelp av noe masseutskiftning (pukksatte grøfter mm), men dimensjonering av overvannsløsninger gjøres med utgangspunkt i at overvann må kontrolleres og fordrøyes. Ut fra foreslåtte reguleringsbestemmelser og beregninger av de naturlige forholdene i planområdet tidligere i dette notatet, anbefales det at overvannsmengder som overstiger 20 l/s per ha for en regnhendelse med 10 års gjentaksintervall, må håndteres. Det må gjøres tiltak i anleggsperioden for å hindre erosjon, massetransport og forurensninger ut i vassdragene. Spesielt sårbart er nedbørfeltet til Tåjebekken, da det her er registrert småsalamander, en tidligere rødlistet art. Det bør jobbes videre med å etablere løsninger for overvann i henhold til tre-trinns strategien nevnt i kap Nærmere detaljprosjektering av fordrøyningløsninger må gjennomføres når arealbruk og utforming av bygg er fastsatt. Identifisering av mulighetene for kontrollerte oversvømmelsesarealer internt i planområdet, vil være en viktig del av dette.

18 Side 18 av 18 VEDLEGG 1