1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff...

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff..."

Bo Ervik
8 år siden
Visninger:

Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand

.. 6 4 Flomveger... 7 5 Kostnasdanalyse... 7 1 INNLEDNING På vegne av IVAR IKS har Asplan Viak utarbeidet en utredning for håndtering av overvann mtp.

1 Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff Flomveger Kostnasdanalyse INNLEDNING På vegne av IVAR IKS har Asplan Viak utarbeidet en utredning for håndtering av overvann mtp. regulering av nytt avfallssorteringsanlegg på Forus (se kart 1). Kart1. Eksisterende avfallsbehandlingsanlegg og plassering av nytt sorteringsanlegg på Forus Notat: Overvannsvurdering Side 1

Utbyggingsområdet er ca. 1,8 ha. Planområdet omfatter et avfallssorteringsanlegg som ligger øst for dagens gjenvinningsanlegg på Forus i Sandnes kommune(se kart 2).

2 Utbyggingsområdet er ca. 1,8 ha. Planområdet omfatter et avfallssorteringsanlegg som ligger øst for dagens gjenvinningsanlegg på Forus i Sandnes kommune(se kart 2). Notatet angir nødvendige tiltak for lokal overvannshåndtering, dimensjonering av anlegget og kostnadsanalyse og vurdering av flomveger ut planområdet. Kart2. Nytt sorteringsanlegg er plasser på tomt gnr 67 bnr 261 (merket blått) øst for dagens gjenvinningsstasjon på Forus. 2 GRUNNLAG For vurdering av mulige overvannsløsninger legges følgende til grunn: Forslag til detaljregulering Kommuneplan for Sandnes kommune «Overvann skal håndteres ved kilden med lokal infiltrasjon og fordrøyning. Ny utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Et aktuelt virkemiddel for å unngå flomproblemer er lokal infiltrasjon eller lokalt fordrøyningsanlegg. Separate system for avløp og overvann kreves. Åpne løsninger skal benyttes så vidt mulig.» Norsk Vanns rapport 162/2008 «Håndtering av overvann skal være et utredningstema ved alle planer for utbygging. Ny utbygging skal ikke medføre økt utslipp til vassdraget i form av forurensete stoffer, herunder også partikler og næringssalter, som kan medføre negativ påvirkning av vannkvaliteten og biologien i hele eller deler av vassdraget.» Tilbakemeldinger fra Bymiljø i Sandnes kommune «Området har som nevnt avrenning til en sårbar resipient i Hafrsfjord, og tilbakeholdelse av forurensning og partikler er viktig. Overvann er ofte forurenset. Notat: Overvannsvurdering Side 2

Nytt sorteringsanlegg er plasser på tomt gnr 67 bnr 261 (merket blått) øst for dagens gjenvinningsstasjon på Forus.

3 Spesielt gjelder det overvann fra trafikkarealer. Ved infiltrasjon renses i viss grad overvannet. Grunnens renseeffekt er avhengig av jordtype og tilført forurensning.» VA-norm for Sandnes kommune Utførte oppmålinger, VA-kartet for eksisterende ledninger, eksisterende kabler og fjernvarmerør 3 VALG AV LØSNING Utgangspunktet for valg av løsning er at utbyggingen i planområdet ikke skal gi raskere avrenning og økt belastning på nedstrøms overvannssystem og resipient i forhold til dagens situasjon. Det innebærer at det må gjennomføres tiltak for lokal overvannshåndtering i planområdet, for å sikre mest mulig fordrøyning av overvannet fra tette flater (tak, parkering, veg). Overvannssystemet dimensjoneres i samsvar med kommunaltekniske normer for Sandnes kommune, vedlegg 9 overvannshåndtering. Overvannssystemene skal dimensjoneres slik at oversvømmelser og tilbakeslag unngås ved dimensjonerende nedbør, og den alternative flomvegen skal være kjent. Dimensjonerende nedbør for dette feltet vil være 20 år, jf. tabell 1. Tabell 1 Dimensjonerende nedbør Gruppe Plassering Frekvens 1 Landbruksområder og utmark med 10 år svært liten fare for skader ved ev. oversvømmelser. 2 Alle områder som ikke omfattes av 20 år gruppe 1 eller 3. 3 Områder der oversvømmelser gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper. 50 år I Sandnes kommune benyttes nedbørsdata fra målestasjonen på Sandnes Rovik. For å ta høyde for forventede klimaendringer skal regnintensitet fra IVF-kurvene multipliseres med en faktor på 1, Dimensjonering av overvannssystemet Til beregning av overflateavrenning brukes den rasjonelle metoden med formel: Q = (c*a)*i Q= Overvannsmengde i l/s c= midlere avrenningskoeffisient A=Areal i betraktet område i ha Notat: Overvannsvurdering Side 3

planområdet ikke skal gi raskere avrenning og økt belastning på nedstrøms overvannssystem og resipient i forhold til dagens situasjon.

I= Regn-intensitet i l/s *ha Tabellen nedenfor viser anbefalte avrenningsfaktorer (c) i VA-normen for Sandnes kommune Midlere avrenningskoeffisient settes så lik 0,4 for beregning av dagens avrenning

4 I= Regn-intensitet i l/s *ha Tabellen nedenfor viser anbefalte avrenningsfaktorer (c) i VA-normen for Sandnes kommune Midlere avrenningskoeffisient settes så lik 0,4 for beregning av dagens avrenning til eksisterende overvannsnettet. Regn-intensitet I er 238 l/s*ha (20 års regn med 10 min varighet og 1,2 klimafaktor) ihht. IVF-kurven for Rovik. Q eksist = 0,4 x 238 x 1,8 = 171 l/s Med tanke på krav om videreført vannmengde fra planområdet, bør utslippet etter utbygging begrenses til maksimum 171 l/s Behov for magasinering Avrenningskoeffisient settes lik 0,8 for avrenning fra planområdet etter utbygging. Behov for magasinering etter utbygging beregnes da som 103 m3 ved dimensjonerende nedbør (jfr. tabell 2) Tabell 2 Beregning av nødvendig magasinering ved maks tillat utslipp på 171 l/s. Tid (min) q ut (m 3 ) IVF (l/s*ha) q inn( m 3 ) Magasinvolum (m 3 ) qinn [l/s] Fordrøyningsmagasin bygget opp av betongrør er en trygg, driftssikker og effektiv løsning, hvor en har god tilgang til magasinet for drifts- og vedlikeholdsarbeid. Ved bruk av store betongrør kan fordrøyningsmagasin bygges på et forholdsvis lite areal. Det gir et mangfold av muligheter, samtidig som en får tryggheten forbundet med pålitelige, tette og velutprøvde løsninger. En annen bonus ved bruk av betongrør, er at fordrøyningsmagasinet blir kjøresterkt. En 90 meters betongrør på 1200 mm vil gi et volum på ca 100 m 3 og anbefales for fordrøyning av overvannet fra planområdet. Notat: Overvannsvurdering Side 4

Q eksist = 0,4 x 238 x 1,8 = 171 l/s Med tanke på krav om videreført vannmengde fra planområdet, bør utslippet etter utbygging begrenses til maksimum 171 l/s. 3.1.1 Behov for magasinering Avrenningskoeffisient settes lik 0,8 for avrenning fra planområdet etter utbygging.

5 3.1.2 Struping Med maksimum tillatt utslipp fra planområdet (171 l/s) som utgangspunkt, dimensjoneres utløpsledning fra fordrøyningsmagasin til eksisterende overvannsnett. I f.t. gemini kartgrunnlaget har tilkoblingspunkt til eksisterende overvannsnett høyde på kote +8,20 moh. Eksisternde overvannsledning på 1000 mm med 100% fylte rør har kapasitet på ca 2000 l/s. Nedenfor vises utomhusplanen med skisse over planlagt overvannsløsning. Innløpet til fordrøyningsmagsin er planlagt på kote + 9,80 og med 3 promille fall på ledning ligger utløpet på kote + 9,53 moh. Det anbefales frittløp m.t.p. maksimisere magasinering i det 1200 mm røret. En 400 mm rør med 7,5 promille fall vil gi maksimum vannmengde på 185 l/s. Ved 20 års nedbør vil avrening fra planområdet være 343 l/s (jfr. tabell 2). Med 10 min varighet vil avreningen fra planområdet bruke 95 m 3 av magasineringskapsiteten i 1200 mm røret. Dvs. at det vil fortsatt være ledig plass på ca 5 m 3 som sikkerhetsmargin ved dimensjonerenderegnskyll Det anbefales et overløp fra magasinet til planlagt grøntområde. Dette er for sikkerhetsskyld i tilfelle det vil komme mer en 20 års nedbør. Med tanke på mulig oppstuving i nedstrøms ledningsnett, anbefales minimum 0,5 m høydeforskjell mellom eksisterende overvannsledning og utløpet fra 1200 mm røret. Notat: Overvannsvurdering Side 5

Innløpet til fordrøyningsmagsin er planlagt på kote + 9,80 og med 3 promille fall på ledning ligger utløpet på kote + 9,53 moh. Det anbefales frittløp m.t.p. maksimisere magasinering i det 1200 mm røret.

6 3.2 Videreført suspendert stoff NOTAT Området har avrenning til en sårbar resipient i Hafrsfjord, og tilbakeholdelse av forurensning og partikler er derfor viktig. Overvann fra trafikkarealer er ofte forurenset og derfor stilles det krav om tilbakeholding av mest mulig suspenderte stoffer fra planområdet til kommunalt overvannsnett. Det anbefales at overvannet føres til sandfangssluk før det tilføres fordrøyningsmagasin. Videre anbefales en sandfangskum av 1200 mm størelse før magasinet, slik at tilførelsen av slam minimiseres. Selv om overvannet behandles i sandfang før det tilføres anlegget så vil noe finslam følge med inn i magasinet. Kraftige regnskyll vil virvle opp tilbakeholdt slam fra sandfangene, og over tid vil tilføres magasinet. Når man bruker betongrør til fordrøyning vil lang transportvei og et stort fordrøyningsvolum gjøre at partikler og slam holdes tilbake i magasinet før overvannet tilføres nedstrøms ledningsnett og resipient. Enkelt og minimalt vedlikehold er en forutsetning for et godt og varig fordrøyningsmagasin. Uansett hvor gode system en har for å redusere slammengden før magasinet, så vil det over tid kunne bygges opp sedimenterte masser. Massen vil redusere kapasiteten og i verste fall resultere i tilstopping. Derfor er det avgjørende at en kan komme til magasineringsvolumet for å etterse og rengjøre dette. Det bør legges til rette for enkel inspisering og slamsuging, slik at kapasiteten til magasinet ikke avtar over tid og slam ikke forurenser den sårbare resipienten. Notat: Overvannsvurdering Side 6

Det anbefales at overvannet føres til sandfangssluk før det tilføres fordrøyningsmagasin. Videre anbefales en sandfangskum av 1200 mm størelse før magasinet, slik at tilførelsen av slam minimiseres.

7 4 FLOMVEGER NOTAT Veg grøfta og grøntarealet langs plangrensen i nord vil fungere som en flomveg. Vannet vil bli ført videre langs plangrensen i nord og videre vestover i grøntarealet langs vegen. Nedenfor vises oversiktskart over flomveger ut planområdet. 5 KOSTNASDANALYSE Nedenfor er hoved kostnader for overvannsanlegget oppsummert. Kostnadsanalyse er lagt for ferdiganlegg (dvs. at både material og bygge kostnader tatt hensyn til). Avskjærende grøfter for overvannsledninger for å avlede vanne til fordrøyningsanlegget, drensledninger og sluk er ikke med analysen. Overvannsanlegg - Kostnadsanalyse Sandfangskum før overvannsmagasinet DN kr Komplett overvannsmagasin 1200 mm (90 meter) kr Betong overvannskum (2 stk) DN kr Betong rør 400 mm 15 m kr Omlegging av eksisterende overvannsledning DN m kr Sum: ca kr Notat: Overvannsvurdering Side 7

at både material og bygge kostnader tatt hensyn til). Avskjærende grøfter for overvannsledninger for å avlede vanne til fordrøyningsanlegget, drensledninger og sluk er ikke med analysen.

Like dokumenter

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert: Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.