Overvannsnotat rammeplan

Transkript

1 Overvannsnotat rammeplan Prosjekt: Bliksrudåsen Kommune: Aurskog-Høland kommune Dato: , rev Beskrivelse av området dagens situasjon 1.1 Grunnforhold og vegetasjon Området består av en ås med stedvis tett skog, og noen åpne områder med mose, lyng og annen vegetasjon. Fjellgrunn med et lag av løsmasser med ukjent tykkelse. Grunnen er i utgangspunktet ikke egnet til infiltrasjon. 1.2 Resipienter og flomveier Nedbør fra området har i dag naturlig avrenning ned fra åsen til to resipienter: - Eksisterende overvannssystem via kulvert under RV 170 i øst til Lierelva - Bekk vest for området Begge vannveiene renner ut i Bjørkelangensjøen Kulvert og videre overvannssystem Overvann med avrenning østover mot veg føres til grøft, sandfang og videre under vegen gjennom en stikkrenne med d=ca. 400mm. Denne er i dårlig stand og bør utbedres. Utløpet fra stikkrennen er til grøft på østsiden av vegen hvor det er etablert grøftesystem som leder vannet videre østover til Lierelva. Ved beregning av dagens tilførsel av overvann til kulverten er det vurdert at et område med areal på ca m2 har avrenning til kulverten i dag Bekk i vest Et område på ca m2 har i dag avrenning vestover. Her renner det en bekk sørover som nedstrøms går igjennom en kulvert under veg med d= ca. 1000mm. 2 Planbestemmelser og målsettinger Forslag til reguleringsbestemmelser sier følgende: Takvann og overflatevann skal fordrøyes internt på byggetomten og behandles etter prinsippet om lokal overvannshåndtering. I områder for grøntstruktur skal eksisterende bekker gå i åpne løp, og overvann skal ledes i åpne grøfter/kanaler tilrettelagt som kontrollert flomveg ved større nedbørsmengder.

2 3 Beskrivelse av planområdet etter utbygging 3.1 Overordnet Området drenerer i dag til to bekker. Overordnet mål er at området ikke skal ha høyere avrenning til hver av det to resipientene enn det har i dagens situasjon. Avrenningsmønsteret og utslippspunkter ved utbygget situasjon må planlegges i detaljeringsfasen. Det skal bygges ut på toppen av en ås, med god avrenning både mot øst, syd og vest. Erfaring med utbygging på grunnlendte åser er at det heller blir for tørt etter utbyggingen enn for vått. Årsaken er omfattende sprengningsarbeider av både veianlegg og tomter. Dette skaper sprekker i fjellet der vannet forsvinner. Det er derfor sjelden problemer med å bli kvitt vannet. Utfordringen er heller å holde oversikt over hvor vannet blir av. Svulling eller våte områder på nye steder er et kjent fenomen. Utfordringen er å hindre dette og etablere tiltak der det skjer. Det skal ikke etableres overvannsledninger i eneboligområdene. I de konsentrerte områdene vil det bli en større andel tette flater, og det vil bli nødvendig å sette ned sluk for å håndtere overvannet. Overvannssystemet fra disse områdene kobles til overvannssystemet i veigrøftene. Dette rørsystemet vil ha jevnlig utslipp til bekker eller fordrøyningsanlegg i grøntdragene. Det som ender opp nederst vil fordrøyes i ett eller to egne fordrøyningsmagasiner før det ledes i en ny kulvert under Fv 170 og ut i Lierelva via en sideelv. 3.2 Tretrinnsstrategien I Bliksrudåsen vil overvannet infiltreres og fordrøyes, og det vil etableres trygge flomveier. Infiltrasjon av overvann vil omfatte alle nedbørsintensiteter, og vil skje - på grønne arealer på tomtene - i grøntdrag - i veigrøfter - i sprekker i fjellet som dannes når det sprenges Fordrøyning av overvann vil omfatte middels og kraftig nedbør, og vil skje - på grønne arealer på tomtene - i grøntdrag og på lekeplasser - i veigrøfter og på forsenkede, grå arealer - i sprekker i fjellet som dannes når det sprenges - i eksisterende dam, bekkedrag og forsenkninger i skogen - i fordrøyningsmagasiner Etablering av trygge flomveier: Se punkt «ekstremnedbør» under. 3.3 Håndtering av de ulike nedbørstypene Lett regn skal infiltreres der det faller, enten det er på tomtene og i grøntdragene. Dette vannet vil i liten grad renne noen steder, men suges opp av jorden og brukes av plantene. Svært mye av vannet fordamper.

3 Middels regn skal også infiltreres, inntil det går fullt. Når vannet begynner å flyte på overflaten vil det følge lavbrekkene fram mot grøntområder, veigrøfter og sluk. Erfaringsmessig er det få problemer forbundet med eneboligtomter og overvann dersom terrenget planlegges slik at vann renner åpent på overflaten og med lavbrekk så det ikke kommer overvann inn i husene selv om alle sluk går tette. Overvannet renner enten til grøntdrag, lekeplasser og skog eller til veigrøftene. Se overvannsplanen, der grønne piler viser områder med avrenning til grøntområder, og blå piler viser områder med avrenning til veigrøfter. Der vannet ledes til grøntdrag er det viktig å sørge for at overvann ikke konsentreres slik at det oppstår erosjon. Hvis det skjer må det etableres pukkputer som sprer vannet. I praksis vil vannet infiltreres i grøntdragene, og det som renner på overflaten vil følge lavbrekk i terrenget ned til nærmeste veigrøft. På den enkelte tomt må det tas høyde for at de ved vedvarende regn kan komme til å få noe overvann fra tomten på oversiden, og det må etableres gjennomgående lavbrekk i terrenget. Veigrøftene skal i utgangspunktet bare motta og håndtere overvann fra veien. Det er imidlertid ikke vanlig å lage overvannssystemer på de enkelte boligtomtene, og i bratt terreng er det ikke mulig å hindre at vann fra tilliggende tomter renner ned til veigrøftene. Håndtering av veivannet er derfor viktig. På grunn av at hele samleveien har fall, og til dels stort fall er det helt nødvendig å etablere sluk i veigrøftene, ellers vil vannet erodere. Slukene monteres på sandfang. Derfra kan vannet enten ledes i korrugerte rør (med slissene ned for fortløpende infiltrering) eller i tette rør. Dersom man tillater infiltrering i veilegemet vil mindre vann nå fordrøyningsanlegget nederst i boligfeltet, men det er stor fare for at vannet skal følge sprekker i fjellet og komme ut på steder der det ikke er ønskelig, for eksempel kan det gjøre om plener på nedsiden av veien til myr. Det beste er derfor at veivannet håndteres i tette rør med kontrollerte utslipp til grøntdrag, der vannet enten kan slippes ut på terrenget, til bekker eller forsinkes i fordrøyningsanlegg før det ledes videre nedover via overløp. I fordrøyningsanleggene skal det i størst mulig grad etableres beredskapsvolum, slik at vannet forsinkes. I grøntområdene skal vannet ledes mest mulig åpent på overflatene. Den eksisterende dammen i GTD3 skal bli en del av et slikt åpent overvannssystem. Ekstremnedbør Fordrøyningsmagasinene planlegges med kapasitet til å håndtere 50-års-nedbør pluss klimapåslag. Det er derfor ikke sannsynlig at hele overvannssystemet, inkludert fordrøyningsmagasiner, går fullt og renner over. Likevel kan ekstremnedbør særlig på frossen mark føre til lokalt store overvannsmengder og utfordrende situasjoner som det må tas høyde for. Det samme kan skje hvis sluk tettes eller ved ekstrem snøsmelting. Konsekvensene av overvann på avveier blir ekstra store i bratt terreng, så det er viktig å planlegge avrenningen fra alle områder godt. Flomveier vil utgjøres av lavbrekk, som igjen ledes til grøntområder eller veigrøfter. Veiene skal prosjekteres med fall innover mot skråningene slik at overvannet vil følge veien, og ikke renne over kanten og videre nedover skråningen. Dersom alle veislukene tettes eller går fulle vil vannet ledes videre nedover, med fordrøyningsmuligheter hele veien, men det er ikke sannsynlig at vannet vil

4 gjøre skade. Veien er såpass lang og med store svinger slik at energien i vannet forsvinner underveis, vannet forsvinner ned i sluk og ledes til fordrøyningsmagasinene. I detaljprosjekteringsfasen er det viktig at alle områder prosjekteres slik at de har avrenning til lavbrekk, og at man planlegger hvor vannet vil renne dersom det regner på frossen mark eller sluk går tette. 4 Dimensjoneringsgrunnlag 4.1 Arealer Dagens situasjon Utbygget situasjon Type område Areal Andel Areal Andel Veg 0 m 2 0 % m 2 8,7 % Mark m % m 2 91,3 % Takvann og avrenning fra tette flater på tomter skal håndteres lokalt på tomt slik at det ikke blir høyere avrenning ut fra tomter enn ved dagens situasjon. Tomtearealer regnes derfor som mark også i utbygget situasjon. 4.2 Avrenningsfaktorer Type område Avrenningsfaktor, Φ Valgt avrenningsfaktor, Φ Betong, asfalt, bart fjell o.l. 0,6-0,9 0,8 Dyrket mark, parkområder, skogsområder 0,2 0,5 0,4 Korreksjonsfaktor, benyttes kun for felt over 15 ha. 0, Nedbørsdata Nedbørsdata fra IVF-kurver (intensitet/varighet- frekvenskurver), hentet fra Nedbørsdata Stasjon Gardermoen Gjentaksintervall 50 år Valgt klimafaktor 50 % 4.4 Forutsetninger og usikkerheter Metoder for beregninger Vannmengder, Q, er beregnet etter den rasjonelle metoden med formel: Q = Φ midl i A Denne metoden tar ikke hensyn til magasinering i ledningene.

5 Tilrenningstid, T c, fra feltet er beregnet etter formel: T c = 0,6 L H -0, A se Usikkerhet i fastsettelse av avrenningsfaktor, Φ Utover overflatetype, vil avrenningsfaktoren varierer med helninger i feltet, avstand til grunnvann mm. Disse variasjonene er det ikke tatt hensyn til i beregningene Usikkerhet i nedbørsintensitet for feltet Det er knyttet usikkerhet til overføring av IVF-kurver fra nedbørstasjon til det aktuelle feltet. Selv med kort avstand til nedbørstasjon kan det være lokale forskjeller i nedbørsintensiteter. 5 Beregnede mengder Vannmengder er regnet etter rasjonell metode. På bakgrunn av dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger er det beregnet konsentrasjonstid, avrenning og nødvendig fordrøynings-/ infiltrasjonsvolum. 5.1 Avrenning ut av området Tillatt utslipp etter utbygging Utslipp fra området skal ikke overskride dagens nivå, og hver av resipientene skal ikke belastes mer enn dagens situasjon. Mot kulvert i øst Dagens situasjon Utbygget situasjon med fordrøyning Maksimal volumstrøm, Q maks 270 l/s 270 l/s Mot bekk i vest Dagens situasjon Utbygget situasjon med fordrøyning Maksimal volumstrøm, Q maks 100 l/s 100 l/s Fordrøynings-/infiltrasjonsvolum Mot kulvert i øst Tillatt utløp, Q ut Infiltrasjon, Q inf Nødvendig fordrøyningsvolum 270 l/s 0 l/s 2273 m 3 Tillatt utløp, Q ut Infiltrasjon, Q inf Nødvendig fordrøyningsvolum 100 l/s 0 l/s 300 m 3

6 6 Merknader Da utbyggingen av området skal foregå etappevis vil det være viktig å sikre at overvannshåndteringen som etableres i hver etappe til sammen vil fordrøye den nødvendige mengden overvann på området. Samlet sett skal det ikke slippes på mer enn området avgir i dag. Det vil bli etterstrebet å bruke åpne grøfter der dette er hensiktsmessig samt at grøntarealer vil bli benyttet til fordrøyning. For å oppnå dette må plassering av sluk og sandfang, samt utforming av grøfter vurderes spesielt i forhold til å forsinke overvannet før det ledes inn på det lokale overvannsnettet og videre ut av området. Det vil bli mye sprenging på feltet som vil medføre en del mengder sprengstein. Det kan derfor være naturlig å benytte seg av oppfyllinger av sprengte masser til fordrøyning av overvann. Sprenging vil også medføre sprekkdannelser som vil føre noe overvann ned i grunnen. Dette er noe som må tas hensyn til for å unngå overdimensjonerte magasiner. I tillegg til å fordrøye overvannet må utslippspunkter og flomveier vurderes grundig i detaljprosjekteringsfasen. Det må tas særlig hensyn til eksisterende bebyggelse, kulverter, bekk og veg/gangvei, og sørge for at utslipp av overvann ikke får negative konsekvenser for disse. 7 Vedlegg 7.1 Metoder for beregning av vannmengder og tilrenningstid Vannmengder er beregnet etter den rasjonelle metoden med formel: Q = Φ midl i A Φ midl = midlere avrenningskoeffisient i = nedbørsintensitet i l/s ha A = nedslagsfeltets areal i ha Tilrenningstid fra feltet er beregnet etter formel: T c = 0,6 L H -0, A se T c = konsentrasjonstid/tilrenningstid L = lengde av feltet, m H = høydeforskjell i feltet, m A se = andel innsjø i feltet, forholdstall