VA-rammeplan Utarbeidet for Foldnes Utbygging AS

Transkript

1 VA-rammeplan Utarbeidet for Foldnes Utbygging AS Nordra Lia, Anglavik Gnr.38 bnr.226 mfl. Fjell kommune DOKUMENTNAVN VA-rammeplan for Nordra Lia, Anglavik - DATO KUNDE Foldnes Utbygging AS Oppdatert etter tilbakemelding fra kommunen PROJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Trine Skjæveland KH TS TS TS REV. DATO BESKRIVELSE UTFØRT KONTR. GODKJENT UTFØRT KONTROLLERT GODKJENT Kjerstin H. Wiberg STI Karoline Hval P:\Prosjekter (Oslo)\PROSJEKT\16\16070_Nordre Lia Utbyggingsområde\Rapport Trine Skjæveland

2 2(11) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INTRODUKSJON Formål Organisering BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beskrivelse av området før utbyggingen Beskrivelse av nytt VA-ledningsnett... 4 Vannforsyning... 4 Spillvann OVERVANNSHÅNDTERING Forurensingsnivå i overvann Infiltrasjon Avrenning Flomveier og -soner DESIGNGRUNNLAG Lover og regler... 7 Sentrale lover... 7 Normer og rettledninger Beregningsmetode og ligninger... 7 Den rasjonelle formel... 7 Avrenningsfaktor Forutsetninger for overvannsberegninger RESULTATER Naturlige dreneringslinjer Beregning av vannmengder Valgte tiltak for utbyggingsområdet KONKLUSJON REFERANSER...11

3 1. INTRODUKSJON 3(11) Dette dokumentet beskriver vann- og avløpstekniske aspekter for det planlagte boligområdet Nordra Lia, og inkluderer beregninger av vannmengder og en plan for overvannshåndtering i området Formål En VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner og vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Dette legger grunnlaget for videre detaljplanlegging av området Organisering ÅF Engineering har utarbeidet VA-rammeplanen på oppdrag for Foldnes Utbygging. Gjøen VVS AS er ansvarlig prosjekterende for VA-ledningsnettet i området. 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET Planområdet for Nordra Lia som skal bygges ut ligger på øya Litle Sotra i Fjell kommune som ligger vest for Bergen. Området ligger langs Anglavikvegen, ca. 4 km nord for Straume. Området grenser til naturområder i øst, sør og vest, og til et eksisterende boligområde i nord. Gjeldende planområde er ifølge Fjell kommune ca. 17 dekar som er fordelt på rekkehus og boligblokker, grøntområder, lekeplass og veier. Området er hovedsakelig ikke bebygd i dag, med unntak av et par bygninger i utkanten Beskrivelse av området før utbyggingen På nåværende tidspunkt er det ingen kommunale eller kartlagte private overvannsledninger i området. Det er ingen spesifikke tiltak etablert for håndtering av overvann, da det i hovedsak håndteres via infiltrasjon og naturlig avrenning. Siden planområdet ligger på en topp er nedbørsfeltet begrenset, og avrenningen vil dermed skje bort fra dette området. Området består av bart fjell og stedvis tynt dekke, noe som er uegnet for infiltrasjon, se Figur 2-1. Avrenningen skjer naturlig ned mot fjorden i nordøst. På området som skal bygges ut er det i dag noe skog. Trær absorberer en del vann, men har allikevel begrenset effekt på avrenningen ved større nedbørshendelser.

4 4(11) Figur 2-1: Kart over grunnforholdene i området til venstre, og infiltrasjonsevne til høyre [1] Beskrivelse av nytt VA-ledningsnett Det legges til rette for kommunal overtakelse av ledninger langs den offentlige veien etter at boligfeltet er ferdig bygget. Disse ledningene utføres etter kommunalteknisk standard, og ansvarlig prosjekterende for VA-ledningsnettet er Gjøen VVS AS. Vedlegg 1, VA-kart, viser hele ledningsnettet slik det er planlagt. Her er alle traseer, koter og dimensjoner angitt. Ledningsnettet er beskrevet under, men ikke kontrollert av ÅF Engineering. Vannforsyning Vannledninger kobles på eksisterende VA-anlegg ved krysset Vågevegen og Anglavikvegen, som er det nærmeste tilkoblingspunktet på eksisterende nett. I tilkoblingspunktet er det 150 mm vannledning. Fra Vågevegen legges ledningene nordover langs Anglavikvegen. Ved innkjøringen til det nye boligfeltet, ca. 250 m fra Vågevegen, skal det anlegges en brannkum. Herfra og inn på boligfeltet vil ledningsnettet være privat. På strekningen som kommunen skal overta er det lagt opp til 150 mm vannledning. Lengre ut i forgreiningene på vannledningen reduseres dimensjonen betraktelig, til 32 mm på det minste. Spillvann Det skal etableres to nye private pumpestasjoner for spillvann lengst nord i byggefeltet. Spillvannsledninger kobles på eksisterende VA-anlegg ved krysset Vågevegen og Anglavikvegen. Dette er det nærmeste tilkoblingspunktet og har spillvannsledning 160 mm. Spillvannsledningene følger den samme traseen som vannledningene, se Vedlegg 1. På strekningen som skal overtas av kommunen er det lagt opp til 160 mm spillvannsledning.

5 3. OVERVANNSHÅNDTERING 5(11) I henhold til kommunens VA-norm er det er ikke lagt opp til at overvann skal føres på ledningsnett, og det er dermed ingen egne overvannsledninger. Overvannet skal håndteres lokalt ved infiltrasjon og fordrøyning Forurensingsnivå i overvann Overvann i området vil i hovedsak være takvann og avrenning fra vei. Takvannet er relativt rent og med lite forurensinger. Vågevegen har en midlere ÅDT på Trafikkbelastningen i Anglavikvegen er lavere enn i Vågevegen og består i hovedsak av trafikk til og fra boliger. Dette innebærer at veiavrenningen fra Anglavikvegen vil være lite forurenset. Grønne vannveier og infiltrasjon har en rensende effekt på overvannet. På grunn av lite permeable flater og helningsgrad på terrenget vil resipient for overvannet vil i hovedsak være sjøen og Storavatnet. Overvannet som håndteres på området, vil være lite forurenset, og vil dermed ikke gi resipienten noen betydelige konsekvenser Infiltrasjon Området omfatter flere tomter der hver av dem er regulert til å ha bebygd areal på maksimalt 40 %. Ved opparbeiding av boligtomtene vil de reetableres med drenerende masser. Dette vil gi en bedre infiltrasjon enn det er ved dagens situasjon. Grøntarealene på tomtene vil bidra til økt infiltrasjon lokalt, og vil bidra til å forsinke og fordrøye vann. Opparbeidelse av tomtene fører til at infiltrasjonen som helhet vil øke i området, da det er lite infiltrasjon ved dagens situasjon. Langs veiene blir det etablert grøfter. Disse vil infiltrere overvann fra omgivelser og fra veien. Ved større nedbørshendelser vil de også kunne forsinke og fordrøye i større grad. Grøftene vil fungere som flomvei for å lede vann bort. Omkringliggende vegetasjon vil infiltrere noe Avrenning Avrenningen fra området vil ikke ledes mot eksisterende bygninger. Dette betyr at avrenningsmønsteret generelt endres lite, og vannet vil følge sine tidligere dreneringslinjer. Felles uteoppholdsarealer og grøntarealer vil infiltrere mer enn dagens eksisterende terreng, og utbyggingen i sin helhet vil ikke føre til økt avrenning fra området. Byggefeltet er lokalisert på en høyde naturlig i terrenget. Ved dimensjonering etter Statens vegvesens håndbok N200 benyttes avrenningskoeffisient ved bruk av den rasjonelle formel. Ved endring av terrenget ved utbygging, vil infiltrasjonskoeffisienten vil bli lavere, altså at infiltrasjonen vil øke. Anglavikvegen skal utbedres og utvides fra Vågevegen og ut til utbyggingsområdet. Veibredden skal her utvides til 5 m. Veien må tilrettelegges, slik at den ikke blir en barriere for overvannet. Dette kan løses med stikkledninger under veien. I Figur 3-1 er avrenningen i området markert med piler.

6 6(11) Figur 3-1 Avrenningsmønster for eksisterende og utbygd område Flomveier og -soner Ifølge NVEs flomsonekart (se Figur 3-2) er ikke boligfeltet i et flomutsatt område. Flomveien endres ikke fra dagens situasjon. Topografien gjør at vannet ledes naturlig mot sjøen øst for planområdet. Vest for Anglavikvegen er det naturlig avrenning mot Storavatnet. Det må tilrettelegges for sikre flomveier med tanke på 200-årsflom. Vannet vil i hovedsak ha samme dreneringslinjer etter utbygging som tidligere. Veien vil kunne lede noe vann og fungere som en del av en flomvei. Utbyggingen vil ikke føre til større flomfare nedstrøms planområdet. Trinn 3 i tretrinnsstrategien for overvannshåndtering (forsinke, fordrøye og sikre trygge flomveier) er dermed ivaretatt. Figur 3-2 Flomsonekart hentet fra NVE.

7 7(11) 4. DESIGNGRUNNLAG 4.1. Lover og regler Sentrale lover Sentrale lover for beregning av overvannshåndtering er Vannressursloven, Forurensningsloven og Plan- og bygningsloven. Normer og rettledninger Kommunens VA-norm stiller krav til overvannshåndtering. For planleggingen av overvannshåndteringen er dokumentet «Overvassnorm, Rettleiar ved planarbeid og utbyggingsprosjekt» [1] lagt til grunn. Normen gjelder for ti kommuner i Bergensområdet, deriblant Fjell kommune. Statens vegvesens N200 stiller krav til vegbygging [3] Beregningsmetode og ligninger Den rasjonelle formel Den rasjonelle formel er mest egnet til overslagsberegninger, men der nedslagsfeltene er relativt små og homogene kan resultatene anses akseptable. Til beregning av dimensjonerende avrenning for små felt er derfor den rasjonelle formel benyttet: C = Avrenningsfaktor I = Nedbørsintensitet A = Nedslagsfeltets areal Q dim = C I A K f Formel 1 Kf = Klimafaktor (sikkerhetsfaktor for fremtidige klimaendringer) Avrenningsfaktor Ved bestemmelse av avrenningsfaktor ble koeffisientene fra «Overvassnorm» brukt for å beregne en midlere avrenningsfaktor. Midlere avrenningskoeffisient for hver delområde er beregnet etter følgende formel: C midlere = A 1 C 1 + A 2 C A n C n A Formel 2

8 4.3. Forutsetninger for overvannsberegninger 8(11) Overvannsnormen til Bergen kommune presiserer en rekke punkter som må tas hensyn til ved dimensjonering, blant annet muligheten for utvidet nedbørsfelt. Tilknyttet areal vil ikke endres i fremtiden, da området ligger på høyeste punkt med helning bort fra feltet i alle retninger. Andel tette flater vil kunne endres i området. Veier i utbyggingsområdet vil utgjøre opp til 20%. Videre vil tak være tette flater. Maksimalt bebygd areal for tomtene er 40 %. I beregningene vil det regnes med en klimafaktor på 1,4 for å ta høyde for økt nedbør i forbindelse med klimaendringer. Utbyggingsområdet er et åpent område, og oversvømming medfører relativt små konsekvenser. Derfor benyttes dimensjonerende regnskyllshyppighet. For boligområder er dette 1 i løpet av 10 år. Det vil være tilstrekkelig da områdene rundt utbyggingsfeltet er områder med lavt skadepotensiale. Avrenningskoeffisient for rekkehus- og leilighetsområde er satt til 0,6-0,8 i henhold til normen. Regnvarighet som benyttes settes lik feltets konsentrasjonstid (tc) for beregning av maksimalavrenningen. Bruk av nomogrammet i samme norm gir en tilrenningstid på ca. 10 min. For beregninger av nedbørsmengde blir IVF-kurvene for Sandsli Bergen benyttet. 5. RESULTATER 5.1. Naturlige dreneringslinjer Vann vil renne fra sør i feltet mot nordøst dit veien stopper. Strekningen har et fall på 9 %. Figur 5-1 Helningskart over området [3].

9 5.2. Beregning av vannmengder Beregninger av vannmengder etter utbygging For beregning av vannmengder er følgende verdier for C benyttet C tette flater - 0,9 (0,85-0,95) C grønt - 0,4 (0,3-0,5) 9(11) Delområde Areal (daa) BYA (bebygd areal) Atette flater (daa) Agrøntareal (daa) BKS1 1,37 0,4 0,55 0,82 0,82 BKS2 1,52 0,4 0,61 0,91 0,91 BKS3 1,21 0,4 0,48 0,73 0,73 BKS4 1,13 0,4 0,45 0,68 0,68 BKS5 0,56 0,4 0,22 0,33 0,33 BKS6 2,47 0,4 0,99 1,48 1,48 f_but1 0, ,31 0,12 f_but2 0, ,44 0,17 f_blk 0, ,36 0,14 BFS1 0,72 0,5* 0,36 0,36 0,47 SUM 10,09-3,66 6,42 5,87 *ikke angitt i reguleringsplan. C Bruk av Formel 2 gir Cmidlere = 0,58 Den rasjonelle formel, Formel 1, gir følgende vannmengde Q = 1 ha x 147,6 l/s*ha x 0,58 x 1,4 = 121 l/s Over hele området skal det håndteres 121 l/s. Det dimensjoneres for gjentaksintervall på 10 år med varighet 10 min. Beregninger av vannmengder uten utbygging Totalt areal forblir det samme. Klimafaktor på 1,4 benyttes også her. C = 0,7 (normen gir c for fjellområde uten lyng og skog 0,5-0,8). Benytter denne da Figur 2-1 viser at grunnen i området er bart fjell med stedvis tynt dekke og uegnet for infiltrasjon. Ved beregning av vannmengden med den rasjonelle formel, som vist over, vil det da være 1 ha x 147,6 l/s*ha x 0,7 x 1,4 = 146 l/s Dette viser at utbyggingen vil redusere avrenningen fra området med 25 l/s (17 %).

10 5.3. Valgte tiltak for utbyggingsområdet 10(11) For å håndtere overvann finnes det flere ulike tiltak. I dette området vil det være aktuelt med lokal overvannshåndtering i form av infiltrasjon og eventuelt fordrøyning i nærheten av kilden. For å øke infiltrasjonen i området skal tomter opparbeides, og stor andel av området skal være grøntområder med gress og annen beplantning. Trær og busker absorberer en del vann, men vil ikke være avgjørende ved større regnhendelser. Grøntområder generelt vil derimot ha god kapasitet til å infiltrere overvann ved større nedbørshendelser. Boligtomtene skal bebygges med maks 40 %. Veiene i området vil utgjøre %, noe som gir total andel tette flater på maksimalt 60 %. Dette betyr at 40 % av arealet kan tilrettelegges for god infiltrasjon. Beregningene i denne rapporten er basert på at 40 % av hver tomt er tilrettelagt for god infiltrasjon. Dette kan løses ved permeable dekker fremfor asfalt for kjørbare arealer og at tomtene opparbeides med drenerende masser slik at de kan infiltrere. Lekeplasser og andre fellesarealer kan med fordel belegges med permeable dekker, for eksempel en mykere gummioverflate der vann trenger igjennom. Da mye av dreneringen skjer mot nordøst, må det tilrettelegges for god infiltrasjon, for eksempel i en steinfylling. Dette gir en overgang til eksisterende natur rundt utbyggingsområdet og langs veien bør det opparbeides gresskledde grøfter (kalt vadi). Disse arealene vil infiltrere og fordrøye overvann ved mindre nedbørshendelser, forsinke ved større hendelser og bidrar til sikre flomveier ved ekstremhendelser. Vadier har også en rensende effekt på overvannet. 6. KONKLUSJON Som vist i Figur 3-1 vil ikke dreneringslinjene for overvann endres nevneverdig etter utbygging. Avrenning ut fra feltet vil følge samme mønster som ved dagens situasjon. På grunn av endring i avrenningsegenskapene til massene i området, vil vannmengdene som renner ut fra feltet reduseres etter utbygging sammenlignet med vannmengder uten utbygging. Det er ikke behov for ytterlige tiltak for overvannshåndtering utover dette. Med minimum 40 % permeable flater vil avrenningen fra området reduseres med 17 %. Utbyggingen av området vil ivareta alle trinn i 3-trinsstrategien for overvann, og er i tråd med kommunenes gjeldene overvannsnorm og

11 11(11) 7. REFERANSER [1] Norges Geologiske undersøkelse, «Kart min kommune,» NGU, [Internett]. Available: [2] «Overvassnorm. Rettleiar ved planarbeid og utbyggingsprosjekt.,» [3] Statens vegvesen, Håndbok N200, Vegbygging, Statens vegvesen, [4] « [Internett]. Available: