Overvannsnotat. 1 Beskrivelse av området dagens situasjon. 1.1 Grunnforhold og vegetasjon. 1.2 Kommunalt overvannssystem. 1.

Transkript

1 Overvannsnotat Prosjekt: Hansefellåsen områderegulering Kommune: Rælingen kommune Dato: , rev Prosjektnr a Ref. Alf Kristian Nyborg Forord Dette overvannsnotatet beskriver prinsipper på hvordan overvann og flom bør håndteres i Hansfellåsen. Etterhvert som området bygges ut vil det bli store terrengforandringer, som vil endre avrenningsmønsteret fra Hansefellåsen. Detaljer og konkrete overvannsløsninger tas i forbindelse med detaljregulering og søknad om tiltak. Det er laget en overordnet overvannsplan, datert som følger dette notatet og viser prinsippet for overvannshåndtering i Hansefellåsen. Overvannsplanen er laget med grunnlag i planlagte veger, eksisterende terreng/kartdata på et overordnet nivå. Rælingen kommune sin «Retningslinje for overvannshåndtering» skal legges til grunn for videre planlegging og overvannsprosjektering på Hansefellåsen. Beskrivelse av området dagens situasjon. Grunnforhold og vegetasjon Området består av en åsside med stedvis tett skog, og noen åpne områder med mose, lyng og annen vegetasjon. Det er i hovedsak fjellgrunn med et tynt lag av løsmasser. Grunnen er i utgangspunktet ikke egnet til infiltrasjon..2 Kommunalt overvannssystem Det ikke nok kapasiteten på overvannsystemet som er i området i dag, nedstrøms utbyggingsområdet. Derfor skal området ikke tilføre overvann nedstrøms raskere enn dagens situasjon, men heller prøve å fordrøye overvannet mest mulig slik at forholdene nedstrøms kanskje kan bedres.. Resipienter Nedbør fra området har i dag naturlig avrenning til tre bekker som renner vest-øst og krysser Nedre Rælingsveg i kulvert. Disse tre bekkene er hovedresipient for overvannet fra Hansefellåsen, samt noen mindre bekker øst for Nedre Rælingsveg. Bekkene ligger i dag åpne gjennom området, med kulvert der bekkene krysser veg og områder med bebyggelse. Øst for Nedre Rælingsveg er det landbruk og bekkene er lukket over lengre strekk. Alle bekkene innenfor planområdet skal holdes åpne og ikke lukkes, med unntak av der regulert veg krysser bekken. Alle bekkene renner ut i Øyeren. Bekkene er vist i figur. Side av 6

2 . Bekk ; lengst nord i planområdet er bekken som har minst vannføring og nedbørfelt. Den blir i mindre grad berørt av utbyggingen. Det er kun deler av regulert felt B som har avrenning/flomvei til denne bekken, samt turvegen til Marikollen. 2. Bekk 2; ligger i planlagt grøntdrag. På grunn av terrenget og planlagte veier er det lite planlagt bebygd areal som har avrenning til bekken (område B og deler av B). I bekken er det en oppdemmet dam som vil fungere som en buffer i en flomsituasjon. Denne bekken er resipient for flomvann fra store deler av planområdet. Se vedlagt overvannsplan.. Bekk ; er Sørlibekken som renner sør for planområdet. Denne bekken har størst vannføring og nedbørsfelt. Det er de vestre og sørlige delene av planområdet som har avrenning til bekken (deler av B6, B7, deler av B og deler av B). Figur : Bekkene som er resipienter for overvann.. Flomveier Flomveier er delt opp tre kategorier:. Intern flomvei/avskjærende grøft Dette er flomveier inne i planområdet som i hovedsak følger veigrøfter langs planlagte veier og gangveier. Ved veienes lavbrekk vil flomvei krysse vegen. I noen delfelt må det tas høyde for flomvei gjennom byggeområder. For å unngå avrenning til nedenforliggende områder Side 2 av 6

3 utenfor planområdet bør det på noen delfelt lages avskjærende grøfter/flomveier der veier ikke avskjærer overvannet. 2. Ekstern/dagens flomvei Når overvannet renner ut av planområdet vil det gå i eksisterende veggrøfter, lavbrekk o.l. Under utbygging av området bør disse eksterne flomveiene registreres og eventuelt utbedres der det er fare for at flomvann vil renne inn på bebygde områder.. Eksisterende bekker Bekker er naturlige lavbrekk i terrenget og vil også fungere som flomvei. Det forutsetter at bekken forblir det laveste punktet i terrenget. I en flomsituasjon er det viktig å ha flombuffere. Overvannsplanen viser områder hvor det bør tilrettelegges for at vannet kan stige i et «basseng». 2 Planbestemmelser Forslag til reguleringsbestemmelser sier følgende: I forbindelse med detaljregulering av det enkelte delområde skal det utarbeides en overvannsplan med flomveier og prinsipper for fordrøyning, ref. 9.. Overordnet overvannsnotat for flomveier er retningsgivende for detaljplanlegging. Rapport for overvannshåndtering skal synliggjøre inngrep i vassdrag og utrede avbøtende tiltak. Utbygging innenfor planområdet skal ikke føre til høyere avrenning fra området, enn før tiltaket blir utført. Felles anlegg for overvannshåndtering må vurderes innenfor reguleringsplanområdet. Grøntområdet mellom B og B med dammen f_vnv må vurderes om kan være en del av et felles overvannssystem. Plan for overvannshåndtering skal utarbeides til hver detaljreguleringsplan. Overvannsmengdene som tilføres kommunal ledning må godkjennes av kommunen. Ved utbygging av eneboliger skal det lages en plan for hvordan overvann håndteres og fordrøyes før rammesøknad. Takvann og annet overvann skal fordrøyes på egen tomt. Taknedløp tillates ikke tilknyttet direkte til felles overvannsledning i vegen. Ved utbygging av rekkehus og leilighetsbygg skal det etableres felles lokale løsninger for håndtering og fordrøyning av overvann. Overvann skal fordrøyes på egen tomt, slik at avrenningen fra området etter utbygging ikke overstiger den naturlige avrenningen før tiltaket. Utløpet fra området reguleres, slik at vannføringen ikke fører til problemer nedstrøms. Ref 2.9 Side av 6

4 Beskrivelse av planområdet etter utbygging. Overordnet Området drenerer i dag til tre bekker. Overordnet mål er at området ikke skal ha raskere avrenning til hver av det tre resipientene enn det har i dagens situasjon. Avrenningsmønsteret og utslippspunkter ved utbygget situasjon må planlegges i detaljeringsfasen. Det skal bygges ut i en åsside, med god avrenning mot øst. Erfaring med utbygging på grunnlendte åser er at det heller blir for tørt etter utbyggingen enn for vått. Årsaken er omfattende sprengningsarbeider av både veianlegg og tomter. Dette skaper sprekker i fjellet der vannet forsvinner. Det er derfor sjelden problemer med å bli kvitt vannet. Utfordringen er heller å holde oversikt over hvor vannet blir av. Svulling eller våte områder på nye steder er et kjent fenomen, og utfordringen er å hindre dette og gå inn med tiltak der det skjer. Det bør i størst mulig grad planlegges og bygges et åpent overvannssystem, da dette i mye større grad fordrøyer enn et lukket system. Prinsippet er at mest mulig overvann skal være på terreng og ledes til forsenkninger/bassenger i terrenget før det går videre. I de konsentrerte områdene vil det bli en større andel tette flater, og det kan bli nødvendig å sette ned sluk for å håndtere overvannet. Dette overvannet må kobles til infiltrasjons-/fordrøyningsmagasiner i hvert delfelt før det går videre i lavbrekk, grøftesystemet og flomveier. Infiltrasjonsanleggene i planområdet skal være felles/privat og driftes av sameiet. Viktig å ivareta at vannet ikke tar utilsiktede veier, som f.eks. i VA grøfter..2 Tretrinnsstrategien I Hansefellåsen skal mest mulig av overvannet infiltreres og fordrøyes, og det bør etableres trygge flomveier. Det vil bli mye steinfyllinger i planområdet som vil infiltrere vannet. Det er tretrinnsstrategien for overvannshåndtering som legges til grunn i planområdet. Hvert delfelt/tomt skal håndtere og fordrøye sitt eget overvann og slippe det kontrollert videre. Figur 2: Tretrinnsstrategien (kilde: NOU:6) Infiltrasjon av overvann vil omfatte alle nedbørsintensiteter, og vil skje - på grønne arealer på tomtene - i grøntdrag - i veigrøfter Side av 6

5 - i sprekker i fjellet som dannes når det sprenges Fordrøyning av overvann vil omfatte middels og kraftig nedbør, og vil skje - på grønne arealer på tomtene - i grøntdrag og på lekeplasser - i veigrøfter og på forsenkede, grå arealer - i sprekker i fjellet som dannes når det sprenges - i eksisterende dam, bekkedrag og forsenkninger i skogen - i fordrøyningsmagasiner Etablering av trygge flomveier: Se punkt «ekstremnedbør» under.. Håndtering av de ulike nedbørstypene Lett regn skal infiltreres der det faller, enten det er på tomtene og i grøntdragene. Dette vannet vil i liten grad renne noen steder, men suges opp av grunnen og brukes av vegetasjonen. Svært mye av vannet fordamper. Middels regn skal også infiltreres, inntil det går fullt. Når vannet begynner å flyte på overflaten vil det følge lavbrekkene fram mot forsenkninger, grøntområder, veigrøfter og sluk. Vannet skal ende opp i et infiltrasjons-/fordrøyningsmagasin før det renner videre. Terrenget bør planlegges slik at vann renner åpent på overflaten og med lavbrekk så det ikke kommer overvann inn mot bebyggelsen. Der vannet ledes til grøntdrag er det viktig å sørge for at overvann ikke konsentreres slik at det oppstår erosjon. Hvis det skjer må det etableres pukkputer som sprer vannet. I praksis vil vannet infiltreres i grøntdragene, og det som renner på overflaten vil følge lavbrekk i terrenget. Veigrøftene skal i utgangspunktet bare motta og håndtere overvann fra veien. I bratt terreng er det vanskelig å hindre at vann fra tilliggende tomter renner ned til veigrøftene. Håndtering av veivannet er derfor viktig. På grunn av at veisystemet har fall, og til dels stort fall er det helt nødvendig å etablere erosjonshindrende tiltak i veigrøftene for å hindre erosjon. Veilegemet bør utformes med åpne grøfter og gode muligheter for infiltrasjon. I veienes lavbrekk bør det være infiltrasjons- /fordrøyningsmagasin før det renner videre. I infiltrasjons-/fordrøyningsmagasinene skal det i størst mulig grad etableres beredskapsvolum, slik at vannet forsinkes. I grøntområdene skal vannet ledes mest mulig åpent på overflatene. Den eksisterende dammen skal være en del av et åpent overvannssystem. Ekstremnedbør Infiltrasjons-/fordrøyningsmagasinene skal planlegges med kapasitet til å håndtere 0-års regn med klimafaktor,. Ekstremnedbør særlig på frossen mark føre til lokalt store overvannsmengder og utfordrende situasjoner som det må tas høyde for. Det samme kan skje hvis sluk og kulverter tettes eller ved ekstrem snøsmelting. Konsekvensene av overvann på avveier blir ekstra store i bratt terreng, så det er viktig å planlegge gode flomveier fra alle områder. Side av 6

6 Flomveier vil være lavbrekk, som igjen ledes til grøntområder eller veigrøfter. Veiene bør prosjekteres med fall innover mot skråningene slik at overvannet vil følge veien, og ikke renne over kanten og videre nedover skråningen. Eventuelt med tvungen grøft. I detaljprosjekteringsfasen er det viktig at alle områder prosjekteres slik at de har avrenning til lavbrekk, og at man planlegger hvor vannet vil renne dersom det regner på frossen mark og/eller sluk går tette. Oppsummering Da utbyggingen av området skal foregå etappevis vil det være viktig å sikre at overvannshåndteringen som etableres i hver etappe til sammen vil fordrøye den nødvendige mengden overvann på området. Samlet sett skal det ikke slippes på mer overvann til resipient enn området avgir i dag. Det vil bli etterstrebet å bruke åpne grøfter der dette er hensiktsmessig, samt at grøntarealer vil bli benyttet til fordrøyning. For å oppnå dette må plassering av sluk og sandfang, samt utforming av grøfter vurderes spesielt i forhold til å forsinke overvannet før det ledes til resipient. Det vil bli mye sprenging på feltet som vil medføre en del mengder sprengstein. Det kan derfor være naturlig å benytte seg av oppfyllinger av sprengte masser til fordrøyning av overvann. Sprenging vil også medføre sprekkdannelser som vil føre noe overvann ned i grunnen. Dette er noe som må tas hensyn til for å unngå overdimensjonerte magasiner. I tillegg til å fordrøye overvannet må utslippspunkter og flomveier vurderes grundig i detaljprosjekteringsfasen. Det må tas særlig hensyn til eksisterende bebyggelse, kulverter, bekk og veg/gangvei, og sørge for at utslipp av overvann ikke får negative konsekvenser for disse. Side 6 av 6

7 00/2 00/ 99/6 99/8 99/72 99/8 Tegnforklaring 99/ 99/9 99/ 99/ 99/7 9/6 99/7 99/9 /7 99/ 99/ 99/2 99/ 99/0 99/ 99/9 99/28 99/ 99/ 99/88 99/92 99/76 99/8 99/2 99/6 99/9 99/0 99/9 99/7 99/ 99/2 99/ 99/ 99/ 99/ 99/2 99/ 99/2 99/2 99/9 99/86 9/ 99/98 99/ OPPDRAGSGIVER 99/6 Block Watne AS 99/7 99/0 99/ 99/6 99/6 99/2 99/ 99/ 99/8 EUREF89/UTM2 NN00 PROSJEKT: 99/7 99/90 KARTINFO: Hansefellåsen Rælingen kommune 99/ 99/77 99/ HØYDEGRUNNLAG: 99/9 99/ 99/97 99/22 KOORDINATSYSTEM: 2/7 Rælingen kommune, Sosi-format. 99/2 Basiskart i gråtoner. Ekvidistanse m TEGNINGSTITTEL: Overvannsplan # 99/ LL2 ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING A/S 99/6 0.8 daa LL2 0.9 daa 99/ # GTV PROSJEKTERENDE: 99/99 99/0 PROSJEKTFASE: 99/7 99/ 99/78 99/6 99/89 99/88 99/66 FILNAVN: 98/09 99/7 99/67 99/ 99/2 98/ 99/ 98/ MÅL: SAK.NR: FORMAT: DATO: / 98/99 2/8 98/// 99/7 7.2 daa f_g B2 98/ 98/ 98///2 H0_, 98/28 98/0 98/8 98/7 98/ 98/28 2/2 98/0 98/2 98/ 6,7, 2, 2,7 98/9 H0_2 98/97 98/ S F9. daa.6 daa %-BYA=2%.6 daa 98/ 98/ 98/// 98/2 98/ 98///2 98/// 98/ 98///2 98///2 0 B2 99/8 KV 0. daa 99/9 B f_s B - 99/9 99/6 6 REV. OV A2 Pb. 26, JESSHEIM Tlf TEGNINGSNUMMER: LAY_OV : a99/0 KONTR. TEGN.: AKN AN 99/9 Storgt. a 99/7 Områderegulering 98/7 SKV7 f_vnv 9.8 daa F f_blk 0. daa LL 98/29 H_ H60_ 0. daa B 6. daa 98/0 S B 98/ 98/ 98/9 f_g 8.0 daa 98/2 SK V 0, 98/2 7.8 daa 98/80 f_gtd2 98/9 0.6 daa 98/9 H0_7 98/2 /2 6,, S F daa 98/22. daa 6. daa H0_9 7,, 98/22 f_skv B6 f_blk.2 daa daa B7 7. daa 98/0 6kvm LL H60_2 0 B 2. daa LL 98/.0 daa 98/ 98/2 SKV2 LL 0. daa 98/ H_2 98/ 98/26 97/ 98/ H60_, # f_g #. daa 8. daa 0.90 daa 98/76.6 daa B LL SKV8 9/ 2 B6 kvm H0_ H0_8 7.8 daa 98/ 0.9 daa #2 B2 f_s B f_blk B SGS KV f_vnv2 0. daa f_gtd 7.9 daa B6 2 B0 0. daa B998/ f_gtd 98/8 V 98/2 SK 6,2 98/8 98/9 H0_6, 98/29 98/8.0 daa 0. daa 2,2 98/, f_blk2. daa,. daa 6, BKB F B S2 SG S B 0.6 daa f_g 98/2, 6. daa 7 B7 9.8 daa H0_ S f_skv6 98/0 BKB F f_skv9 H0_ GS. daa 98/27 98/ 98/2 B8 6,, 0.7 daa 98/ 98/ 98/7 98/ SK 6,2 2,2, B8.2 daa 98/2 B9 0.8 daa, LL 98/2 H0_ f_g2. daa f_gn. daa f_gtd 99/ 99/ 99/