GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

Transkript

1 Oppdragsgiver Sandnes Tomteselskap Rapporttype Notat overvann GNR/BNR 63/85-65/541 - KA-1, STANGELAND. PLAN OVERVANNSBEHANDLING

2 2 (6) OVERVANNSBEHANDLING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: KA-1 Dokument nr.: Filnavn: Overvann Dato Utarbeidet av Kontrollert av Line Grubb og Trine Straunsgaard Randi Ladsten Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Sjøhagen 6 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T F

3 OVERVANNSBEHANDLING NOTAT OVERVANNSHÅNDTERING FOR FELT KA-1 3 I forbindelse med regulering og senere utbygging av næringsområde mellom Sandnesveien, Årsvollveien og ny Rv 44 er det gjort en vurdering av overvannshåndtering etter utbygging. Området heller svakt mot nord, og i vest bratt ned mot rv.44. Det er trær og annen vegetasjon på området, ingen eksisterende bygg. Det antas ut fra dette at vi har en avrenningsfaktor 0,3. Området har naturlig avrenning til Skas Heigre vassdraget, denne har restriksjoner i forhold til økt vanntilførsel og forurenset utslipp. Utbygging av området vil genere vesentlige større mengder med overflatevann som må håndteres med ulike løsninger innenfor planområdet. For beregninger benyttes Roviks nedbørskurve som gir de representative nedbørsdata for området. Det tas utgangspunkt i 20 års nedbør med en varighet på 10 minutter, og i følge nedbørskurven faller det i denne perioden 11,9 mm regn. Se beregninger som ligger vedlagt. Beregningene tar utgangspunkt i mengden nedbør (11,9 mm) sett sammen med de forskjellige arealenes avrenningsfaktorer, se tabell under. For å sikre en mer bærekraftig utnyttelse av overvannssystemet til Sandnes Kommune og et bedre biologisk mangfold i vassdragene, og for å unngå oversvømmelser og tilbakeslag i overvannssystemene, skal alle utbyggingsområder i Sandnes kommune treffe tiltak som ivaretar den økte avrenning fra området etter utbygging. Vi foreslår å anlegge en overvannsløsning som benytter følgende løsninger og virkemidler: Grønne områder På areal ut mot Rv.44 etableres et grøntområde som opptar og fordrøyer vann på samme måte som vanlige grønne områder. Det bygges opp en voll slik at eventuelt ekstra vann ledes til dam nord i området. Området bygges opp med drenerende masser slik at en oppnår infiltrasjon i grunnen i tillegg, men med en gjennomtenkt oppbygning slik at vannet ikke vil renne til Rv. 44. Regnbed Det skal etableres regnbed i ytterkant av området mot gang- og sykkelvei i øst. Vann fra tett tilliggende flater i øst og sørøst får en naturlig avrenning til regnbed. Regnbedet er forsenkninger i terrenget og skal beplantes med planter som tåler periodevis mye vann og har opptaksevne for vann i tillegg. Regnbedet bygges opp med drenerende masser slik at en oppnår infiltrasjon i grunnen i tillegg. Regnbedet vil i tillegg til de rent vanntekniske funksjoner, fungere som er visuelt interessant og representativt grønt område ved adkomst til området og for syklende og gående som passerer området. Ramboll

4 4 (6) OVERVANNSBEHANDLING Regnbed, illustrasjon Grøft Bunnen av regnbedet skal fungere som en transport-åre for vann som regnbedet ikke klarer fordrøye. Grøften bygges som resten av regnbedet med drenerende masser slik at en også her oppnår infiltrasjon i grunnen. Plantene i grøften må kunne tåle vann rundt seg. Dam Vannet fra grøften samles i en dam, her skal den mengde vann man dimensjonerer anlegget for (20 års hendelse i 10 min) kunne oppbevares. Ved overløp ledes vannet til den felles overvannsledning. Dammen bygges som resten av regnbedet opp med drenerende masser slik at en oppnår infiltrasjon i grunnen i tillegg. Plantene i og ved dammen må kunne tåle høyt vann rundt seg. Permeable dekker Det skal etableres permeabelt dekke for uteområder ved inngangspartiet til de to bygg. Vannet blir ledet ned i grunnen slik at det oppnås infiltrasjon og fordrøyning av overvannet. Det må etableres drenerende overbygning for å oppnå tilfredsstillende drenering i grunnen. Belegningen skal ha en svak helning mot det grønne området om fungerer som forsinkelses-områder ved nedbør som er mer ekstrem enn den som det permeable belegg selv opptar. Grønne tak Det skal etableres grønne tak med vegetasjon på bygninger. Grønne tak tar opp en del regnvann og fordrøyer dette, i tillegg vil en del av vannet forsvinne i fordamping. Effekten av grønne tak er god, man oppnår redusert avrenning overvann samt fordrøyning av vannet. Belegningen etableres med en filterduk og en membran som holder regnvannet vekk fra takkonstruksjonen og fordeler vannet til plantene/vegetasjonen. Om det oppleves som viktig og mange skal se ut på taket, kan det plantes med urter. Dette gjør ikke bare takflatene finere å se på enn med for eksempel sedum-planter, det øker også effektiveten av det grønne taket. Grønne tak, illustrasjon Infiltrasjonssandfang

5 OVERVANNSBEHANDLING Infiltrasjonssandfang kan etableres med et overløp til annet planlagt overvannsystem. 5 Infiltrasjonskummer, illustrasjon Takvann Takvann som ikke opptas ved fordrøyning, kan om mulig anvendes til toalettskyll i bygget. Vintergrønne planter Det bør tilstrebes å lage en overvannsløsning som har en prydverdi om vinteren. Det anbefales å bruke et par vinter grønne gressarter som bunndekke på de områder som skal oppbevare eller forsinke vann. Mange gresstyper kan anvendes i regnvannsbed som skal fordrøye vann, få er grønne hele året, mens mange ser fine og spennende ut når de er i dvale. For å gi det grønne område fylde og tyngde skal det plantes trær og busker. Det anbefales å benytte arter som kan leve med periodevis veldig fuktige omgivelser. Det skal tilstrebes å anvende nsom Juncus conglomeratus og Juncus effusus som dominerende planter i grøften, for å få de grønne områdene til å oppleves som grønne hele året. Planter som Carex paniculata og Carex rostrata som er fine på etteråret skal likeledes være en del avløsningen. Utover dette er det planter som ikke er vintergrønne, men som har en prydverdi om vinteren, når de for eksempel står brune med frøstander: Typha står med dekorative frøstande om vinteren Scirpus kommer tidlig frem om foråret og har fine frøstande om vinteren Eriophorum har flotte høstfarger Molina kan være fin i etteråret og om vinteren Alisma har dekorative frøstande om vinteren Der bør plantes busker og buskfelt med plantearter som Myrica gale og Rhamnus frangula som klarer å leve i fuktige områder som grøft, dam og regnvannsbed som skal avskjermes. Det skal planters trær som trives i områder som kan bli veldig fuktige, som Alnus glutinos, Betula pubescens, Myrica gale og Salix cineria. Ramboll

6 6 (6) OVERVANNSBEHANDLING Oppsummering For å oppnå tilfredsstillende og fremtidssikret overvannshåndtering på næringsområdet anbefales det å bruke en kombinasjon av flere avrenningstiltak. Det må etableres tiltak som regnbed, grøft og dam i randsone. På bygninger skal det etableres grønne tak, og ved inngangsparti skal det være permeable belegg. Forslag til bestemmelser Avrenning fra næringstomter skal ikke overstige 0,3 etter at det er etablert tiltak for å redusere avrenning av overvann. Det skal brukes en kombinasjon av infiltrasjon og fordrøyning av tak og overflatevann. Det skal etableres regnbed i randsone mot gang- og sykkelveg i øst, og grøntareal i vest. Nord i planområdet skal det anlegges regndam for fordrøyning og infiltrasjon av overvann. Dammen skal dimensjoneres for oppbevaring av vann som ikke vil bli infiltrert før det når denne. Løsningene skal dimensjoneres og utformes i henhold til vedlagt regulerings og illustrasjonsplan. Løsninger skal godkjennes av Sandnes kommune avdeling Bymiljø før etablering.