Overvannshåndtering på terreng

Transkript

1 NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr Prosjekt: Lier hageby Dato Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig del av god og sikker overvannshåndtering. Dette notatet tar utgangspunkt i CIVITAS notat «Overvannsberegninger for Lier hageby» som redegjør for avrenning inn i og ut ifra planområdet samt fordrøyningsbehovet innenfor planområdet. I dette notatet vil vi redegjøre for valg av traséer for og prinsipper for utforming av sikre flomveier samt lokal fordrøyning av overvann på terreng og prinsipper for utforming av slike løsninger. Beskrivelse av planområdet Lier hageby ligger i et skrånende terreng i søndre del av dagens område for Lier sykehus. Figur 1 Planen er tatt fra CIVITAS notat «Overvannsberegninger for Lier hageby» og viser inndeling i nedbørsfelter, avrenning og behov for fordrøyning. Avrenning fra nedbørsfelter i Fosskollen til planområdet er vist med blå piler. Avrenning fra planområdet, vist med oransje piler (kilde CIVITAS). 1

2 Området består av løsmasser med hovedsakelig leire, silt og finsand fra 6 m til 30 m tykkelse (kilde: Rapport fra Geoteknisk grunnundersøkelse, Multiconsult ). Terrenget er brattest i den nordøstre og søndre delen av området med en gjennomsnittshelning på ca % mens den nordvestre delen er slakere med en gjennomsnittshelning på ca. 6,5%. De bratteste delene av området har ca. 50% helning. Ovenfor området, i nordøst, ligger Fosskollen - en bratt, skogkledt kolle med til dels grunnlent mark og fjell i dagen. Nedenfor området i sørvest ligger et slakere åkerland som skrår ned mot brattere raviner/bekkedaler i sør og vest. Sikre flomveier CIVITAS redegjør i sitt notat for at behovet for å anlegge sikre flomveier finnes i nordre del av planområdet i nedbørsfeltene C og D. Dette kommer av at det er disse områdene som får det meste av avrenningen fra Fosskollen. Det pekes også på behovet for å vurdere sikre flomveier videre nedstrøms planområdet. Figur 2 Traséer for sikre flomveier i og nedenfor området. Blå linjer er spesielt tilrettelagte flombekker med regnbed vist som større utvidelser. Blå piler er flomveier der vannet følger lavpunktet i terrenget igjennom grøntområder, over kjøreareal og på dyrka mark. Flomveienes fall påvirker deres kapasitet til å transportere vann. Med et likt tverrsnitt vil en brattere flomvei ha større kapasitet enn en som er slakere. Tverrsnittet må derfor endres underveis fordi terrenget flomveiene går i, både i felt C og D, blir gradvis slakere fra øverst til nederst. I tillegg er det lagt inn utvidelser med regnbed underveis på punkter der fallet endres. Regnbedene vil magasinere vann og dempe vannets fart før neste og slakere parti av flomveien. 2

3 Flomvei nedbørsfelt C I nedbørsfelt C er det planlagt en sikker flomvei som starter øverst i området i et søkk i terrenget rett nedenfor stedet der åpen hovedkulvert og åpen sidekulvert for avrenningsvann fra Fosskollen møtes (Se punkt 3, figur 3). Figur 3 Traséer for flomveier nedbørsfelt C og D 3

4 I øverste del (lengde ca. 60 m) går flomveien i et ganske bratt terreng med helning på inntil 1:3. Flomveien utformes her som et bekkeløp med steinsatt bunn og sidekanter og med innplanta gras og staudevegetasjon i og langs bekkeløpet (Se snitt A, figur 3 og 4). Flomveien krysser atkomstveiene til boligområdene BKS1 og BKS2 og ligger parallelt med en gangsti i grøntområdet imellom disse veiene. Før flomveien krysser atkomstveien til BKS2 er det lagt inn et mindre regnbed/fordrøyningsbasseng for å bremse vannet før det gå inn i det neste, slakere partiet. Figur 4 Snitt A. Prinsippsnitt for flomvei i bratt terreng mellom bygg øverst i nedbørsfelt C. 4

5 I midtre del (lengde ca. 50 m) er terrengets helning ca. 1:10 og flomveien ligger parallelt med fortauet langs hovedatkomstveien. Flomveien utformes også her som et bekkeløp med steinsatt bunn og sidekanter og med innplanta gras og staudevegetasjon i og langs bekkeløpet. I tverrsnittet imellom bebyggelse og fortau utformes flombekken som ei renne der kantene settes som natursteinsforstøtninger med tilhugde steinblokker (Se snitt B, figur 3 og 5). Et regnbed/fordrøyningsbasseng (Se snitt C, figur 3 og 9) er langt inn for å bremse vannet på oversiden av gangveien i lekeområdet og grøntdraget BLK1. Figur 5 Snitt B. Prinsippsnitt for flombekk som renne i sonen mellom atkomstvei og bebyggelse i nedbørsfelt C. I den nedre delen (lengde ca. 75 m) føres vannet ut i kjørearealet i hovedatkomstveien og følger denne ned til Stokkeveien. Veien her har et fall på ca. 1:12. Vannstrømmen styres her av kantsteinen mot fortauet på sørsiden samt av veiens tverrprofil med slakt sidefall (2%) mot sør. Flomveien videre går over Stokkeveien og følger fallet på nedsiden av Stokkeveien nord-vestover mot Frukthagen/BSF4. Et lavbrekk nedover langs Frukthagen avskjærer vannet før boligområdet BFS4 og leder det videre ned i lavbrekket på jordet sør for Foss og ned til Ilabekken. 5

6 Flomvei nedbørsfelt D I nedbørsfelt D er det planlagt en sikker flomvei som starter øverst der åpen kulvert for avrenningsvann fra Fosskollen går ned i rør (Se punkt 1, figur 3). I øverste del (lengde ca. 50 m) går flomveien i bratt terreng med helning på inntil 1:3. Flomveien utformes her som et bekkeløp med steinsatt bunn og sidekanter og med innplanta gras og staudevegetasjon i og langs bekkeløpet (Se snitt D, figur 3 og 6). Figur 6 Snitt D. Prinsippsnitt for flombekk i bratt skogsterreng øverst i nedbørsfelt D. I nest øverste del (lengde ca. 90 m) ligger flomveien som ei sidegrøft langs turstien i parken nord for bygg C. Fallet på turstien er på 1:8 1:12. Flomveien utformes som et bekkeløp med steinsatt bunn og sidekanter og med innplanta gras og staudevegetasjon i og langs bekkeløpet (Se snitt E, figur 3 og 7). 6

7 Figur 7 Snitt E. Prinsippsnitt for flombekk som grøft langs turvei i nedbørsfelt D. Figur 8 Snitt F. Prinsippsnitt for flombekk i slakt terreng i parken vest for bygg C i nedbørsfelt D. I nest nederste del (lengde ca. 40 m), rett nord for bygg C anlegges et mindre og et større regnbed/fordrøyningsbasseng med en flat, meandrerende bekk imellom (Se snitt F, figur 3 og 8) for å fordrøye og bremse vannet. I nederste del (lengde ca. 110 m) går flomveien over gangveien (Fossveien) og renner så videre i lavbrekket igjennom nordre del av parken. Flomveien videre går over Stokkeveien og følger grøfta nord vestover langs parkeringa til BFS4 før det renner ned i daldraget mellom landbrukskontoret og Lierbyen skole og videre ned til Ilabekken. 7

8 Fordrøyning på terreng I både nedbørsfelt C og D er det lagt opp til en viss fordrøyning av overvann på terreng i form av regnbed og andre forsenka arealer. Regnbed Regnbed er grunne forsenkninger i terrenget som plasseres langs en flomvei for å holde tilbake en del av flomvannet, rense vannet og infiltrere det ned i grunnen. Vanligvis vil vannet bare stå synlig i regnbedet i kortere tid etter et regnskyll før det trekker ned i grunnen. Regnbedene blir, som navnet tilsier, ofte anlagt som staudebed med beplantning som tåler både tørre og fuktige perioder. Beplantningen bidrar til å filtrere og rense vannet som blir stående igjen i regnbedet før det trekker ned i grunnen samtidig som den bidrar som et grønt og blomstrende element omgivelsene. Regnbedet bygges opp (Se snitt C, figur 9) med et drenslag av pukk eller kult i bunnen som skal ta opp vann og la dette infiltrere videre ned i eksisterende løsmasser i grunnen. Over drenslaget legges et filterlag/vekstlag av vekstjord med sand og organisk materiale. Evt. kan det legges et lag av elvestein på toppen for å gjøre overflaten penere og mer renslig. Litt etter som hvor stor vannstrøm regnbedet skal tåle kan utløpet være enten bare gå over nedre kant av forsenkningen eller over en terskel av granitt eller annet fast materiale som ikke eroderes vekk av en kraftigere vannstrøm. For å begrense vannstrømmen ut av regnbedet kan det legges inn overløp i bedet som leder til overvannsnettet eller fordrøyningsmagasiner under bakken. Figur 9 Snitt C. Prinsippsnitt for regnbed/fordrøyningsbasseng for overvann i område BLK1. 8

9 Forsenka arealer for fordrøyning av overvann. I områder med stort behov og begrensa areal for håndtering av overvann, som i tette byområder, benyttes gjerne arealer som egentlig har andre funksjoner til fordrøyning av overvann ved behov. Dette kan være parkeringsplasser, lekeplasser, gressflater eller andre typer større arealer som tåler at vannet stiger centimeter uten at det gjør skade og som med sitt store areal dermed kan ha en viktig fordrøyende virkning. Arealet må ha et sluk / utløp som kan ta unna overvann ved normal nedbør. En god løsning kan være å kombinere et slikt overflatebasseng med fordrøyningsmagasiner under bakken. Da vil magasinet under bakken ta unna alt vann i en normalsituasjon mens det åpne bassenget over vil utgjøre en ekstra fordrøyningskapasitet i ekstreme situasjoner. Ballplassen lengst nord i lekeplassen i felt BLK1 er egna for dette og er tenkt brukt som en del av fordrøyningssystemet ved kraftige regnskyll. Fordrøyningskapasitet på terreng i nedbørsfelt C Det første regnbedet ligger ovenfor innkjørsel til felt BKS2 og er på 30 m² og det nedre ligger ovenfor turveien inn mot felt BLK1 og er på 45 m². Med en planlagt dybde på 20 cm har disse to regnbedene kapasitet til å fordrøye 15 m³ vann. Ballbanen med et areal på 200 m² kan med en planlagt dybde på 20 cm fordrøye 40 m² vann. Samla fordrøyningspotensiale på terreng i nedbørsfelt C er 55 m³ Fordrøyningskapasitet på terreng i nedbørsfelt D Begge regnbedene ligger midt på flomveien i parkområdet nord for bygg C. Det første regnbedet er på 35 m² og skal bremse vannet før det kommer inn i det neste store bedet som er på 140 m². Med en planlagt dybde på 20 cm disse regnbedene fordrøye 35 m² vann. Samla fordrøyningspotensiale på terreng i nedbørsfelt D er 35 m³ Total fordrøyningskapasitet på terreng Total fordrøyningskapasitet på terreng i nedbørsfelt C og D er 90 m³ 9