Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Transkript

1 Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak Suplere med ekstra rør 1

2 Hvor mye vann kommer? Størrelsen på nedslagsfeltet Nedbørsintensitet (mengde og varighet) Snøsmelting (varme og snømengde) Avrenningshastighet overflate helling hvor langt skal vannet renne hvor mye vann dreneres ned i bakken Avrenningsmengde Den rasjonelle metode: Q = C * i * A Q = dimensjonerende vannmengde (l/sek.) C = avrenningkoeffisient. i = regnintensitet (l/sek pr. ha) A = areal (ha) 2

3 Avrenningskoeffisienter, C Tette flater (tak, betong-/ asfaltdekker) 0,9 1,0 Sentrums- og tettbebygde områder 0,7-0,9 Rekkehus-/leilighetsområder 0,6-0,8 Eneboligområder 0,5-0,7 Grusveier og plasser 0,5-0,7 Plen, dyrka mark, parkområder 0,2-0,4 Skogsmark med vegetasjon 0,1-0,3 Fjellområde uten lyng og skog 0,5-0,8 Tela mark? By og land 3

4 Mine erfaringstall 0,3 l/sek pr da til 1,0 l/sek pr. da (3 l/sek pr. ha til 10 l/sek pr. ha) arealsammensetning størrelse helling Sjekk mot stikkrenner og grunneiers erfaringer med kapasiteten på stikkrenna 4

5 C D A 1 B 3 2 Nedslagsfelt A - 25 da Dimensjonerende flomvannføring (0,5 l/sek pr. da): 13 l/sek Rørledning fra 1 til 2: Plast, Ø = 200 med 0,2 % fall har kapasitet: Plast, Ø = 150 med 0,2 % fall har kapasitet: Plast, Ø = 250 med 0,1 % fall har kapasitet: Plast, Ø = 200 med 0,1 % fall har kapasitet: 15 l/sek 10 l/sek 18 l/sek 10 l/sek Kapasiteten vil være mindre når utløpet ligger under vann 5

6 Gårdskart fra Inst. for skog og landskap Stikkrenne Kart fra Fylkesmannen i Østfold 6

7 Stikkerenne over bekken Nedslagsfelt: 4300 da Dimensjonerende flomvannføring (0,4 l/sek pr da): 1720 l/sek Med en oppstuving på omlag 10 cm over røret oppstrøms - 1 rør, Ø = 1600 eller - 2 rør, Ø =

8 Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Institutt for matematiske realfag og teknologi Landbruksavdelingen hos fylkesmannen Landbrukskontor i kommunene 8

9 Gamle lukkinger Sjekk innløp Synlige skader langs lukking For liten kapasitet Nye rør Ekstra rør Fordrøyningsdam Utløp 9

10 10

11 Fordrøyningsdam i inntak til bekkelukkinger Lukking med for liten kapasitet Nedslagsfelt med raskere avrenning nye veier nytt boligfelt Dammen stopper flomtopper Større flommer vil renne over damkrona erosjonssikkert overløp grasdekt vannvei eller stubb nedstrøms Det må være steinsatt/grasdekt overløp gjennom vollen (grasdekt vannvei gjennom jordet må vurderes) Fordrøyningshøyde Fordel med størst mulig areal som flomvann kan spre seg utover Voll Skråskåret rør øker inntakskapsiteten Rist er ønskelig (må etterses jevnling) Bekkebunn Eksist. rør Inntak med fordrøyningsdam Fundament av stein og grus lagt på fiberduk 1000 Sedimentasjonsdam Enerigdreper for hver 1 m i høydeforskjell 1:5 Enerigdreper for hver 1 m i høydeforskjell Steinsetting Fiberduk Lengdesnitt og tverrsnitt steinsatt overløp Jordkjerne m. tette masser Overdekking, grus, stein og blokker Fiberduk (føres godt ut til sider og forankres godt) Plastfolie (føres godt ut til sider og forankres godt) 11

12 12

13 Jord på toppen av steinsetting Energidreper Fiberduk Steinsetting Bekk 4 x diameter Tett rør Fiberduk, alt. grusfilter Stein, d = Steinsetting Ved små vannmengder (> 100 l/sek stikkerenne med Ø = 25 eller 30 cm) kan det brukes grov pukk Ved vannmengder opptil 1 m3/sek (Ø = 80 cm) brukes stein/blokker med diameter ca 30 cm (30 50 kg) Ved vannmengder 1 5 m3/sek (Ø = 160 cm) brukes stein/blokker med diameter ca 40 cm ( kg) 13

14 Avskjæringsgrøfter Hindre vann fra utmarka å komme inn på dyrka mark Avløp fra avskjæringsgrøfta Vedlikehold Gjengrodde avskjæringsgrøfter Tette avløp 14

15 Betonghelle 300 (400) mm DV rør med slisser saget med sirkelsag e.l. Voll mot jordet Fordrøyningskulp i avskjæringsgrøft Gjennomgang tettes med fugeksum Fiberduk over gjennomgang og rundt drensledning (2 til 3 m lengde) Rør forankeres ved at det graves dypere ned enn bunn på avkjøringsgrøft og utløpet Avløp med eksisterende drensrør Prinsippskisse sjølvlaget inntakskum fra avskjæringsgrøft 15

16 Inntakskum for overflatevann Hindre vann i å renne langt på jordet Hindre erosjon Tømme søkk hvor vann blir stående Raskere opptørking Har avløpet tilstrekkelig kapasitet? Har kummen tett utforming? 16

17 Forsøksringen SørØst 33 Voll nedstrøms Rist Filterduk Filtermasse Tett gjennomføring Kummring med bunn (Ø = 650, H =1000) eller slukkum (Ø = 650, h = 850) 17

18 Voll nedstrøms Landbruksrist eller kuppelrist Tilbakefylling med tette masser øverst Drenerende masser lenger ned Fibererduk over toppen på kummen (det skjæres hull på toppen) Fiberduk rundt kummen Skjøter tettes med fungeskum Gjennomganger tettes med fugeskum I kum uten bunn er det aktuelt å støpe bunn Rist Voll nedstrøms Eksist. kum med avsløp Fiberduk Alle flater rundt kummen og kulpen tilsåes med gras Ved permanent vannføring legges grov pukk mellom sedimentasjonskulpen og kummen ellers brukes gras SNITT SEDIMENTASJONSKULP I FORBINDELSE MED INNTAKSKUM 18

19 19

20 Mange tiltak gir raskere avrenning Kan det gi problemer nedstrøms (hvordan blir forholdet til naboen?) Sjekk kapasiteten til lukkinger og stikkrenner nedstrøms Økt erosjonsfare i bekken Avbøtende tiltak (fordrøyning) Erosjonssikring Takk for meg 20