Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Transkript

1 Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskrivet gjelder for søknadsomgangen 2013 Kontaktperson hos Fylkesmannen i Østfold: Svein Skøien ( / ) fmosses@fylkesmannen.no Therése Elfstrøm ( ) fmosete@fylkesmannen.no Dette rundskrivet beskriver rutiner for saksbehandling og kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold. Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. 1 Formål og virkeområde Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til sårbare vassdrag. Forskriften gjelder for landbruksforetak med arealer som har avrenning til vannområdene Glomma sør for Øyern, Morsa og Haldenvassdraget, og som ikke er omfattet av FOR : Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 Forskriften omfatter alle foretak som søker produksjonstilskudd eller er berettiget produksjonstilskudd, og som har arealer innenfor vannområdene Glomma sør for Øyern, Morsa og Haldenvassdraget. På arealer som allerede er omfattet av FOR : Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø er det fremdeles disse reglene som gjelder. Forskriften gjelder for de arealer foretaket disponerer som ligger innenfor de aktuelle vannområdene. Forskriften gjelder for hele arealet selv om det bare søkes produksjonstilskudd for deler av arealet. Det er grensene for vannområdene som definerer forskriftsområdet. Forskriften gjelder for alle typer kulturer. 2. Definisjoner I denne forskriften menes med a. Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes ved en 5-års flom. Det er den enkelte søker som avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet. Med flomutsatte arealer menes arealer som kan oversvømmes ved en 5-årsflom. Gårdbrukerne avmerker flomutsatt areal på kartet som vedlegges søknad om Regionale miljøtilskudd, men kommunen må vurdere om det som er tegnet inn stemmer. Der det er stor usikkerhet om hva som oversvømmes av en 5-års flom bør kommunen ta en dialog med gårdbrukeren og komme til enighet om hvilket areal som skal betraktes som flomutsatt. Arealene som vil oversvømmes av en 5-års flom er mer enn det som oversvømmes hvert år, men mindre enn det som oversvømmes når det er storflom. Flomutsatt areal er det samme fra år til år. Areal som får ekstra tilskudd fordi det er flomutsatt er dermed også flomutsatt i denne sammenhengen. b. Buffersone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd 8. Avstand fra bekk skal måles på samme måte som i produksjonstilskuddet. Dersom det er et belte med naturlig vegetasjon som er 8 meter eller bredere er dette tilstrekkelig til å oppfylle forskriftens krav. Når beltet med naturlig vegetasjon er smalere må det suppleres med gras eller stubb. Når det suppleres med gras skal bredden totalt være 8 meter fra bekken. Når det suppleres med stubb skal bredden i utgangspunktet være 20 meter. Når deler av sonen er naturlig vegetasjon teller hver meter naturlig vegetasjon som 2 meter stubb. Det vil si at har du 5 meter bred sone med naturlig vegetasjon behøver du bare 10 meter stubb (2x5 meter naturlig vegetasjon = 20 meter stubb) for å tilfredsstille kravet. c. Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker dråg på miljøplankartet. Det er det enkelte foretak som er ansvarlig for å kartlegge sine erosjonsutsatte dråg (jmf. Forskrift om miljøplan). Vi må bruke skjønn når det gjelder hva som er tydelige erosjonsspor. Både lengden og dybden av erosjonsfurene må vurderes. Lange erosjonsfurer på

3 cm dyp frakter mye jord. Når de er minst 20 cm dype har vi svært kraftig erosjon. Det skal sås til med varig gras i hele dråget, ikke bare der erosjonssporene vises. d. Vassdrag: vassdrag og kanaler med årsikker vannføring. Vassdrag med årsikker vannføring er i vannressursloven definert som: vassdrag med vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. I praksis vil dette si at de minste bekkene som fort går tørr om sommeren, samt åpne grøfter hvor det bare renner vann i perioder, ikke er pålagt buffersone etter denne forskriften. 3. Miljøkrav 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På areal med erosjonsrisiko 3 eller 4 som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha flerårig grasdekke. Lett høstharving er en lett harving som gjøres for å blande halm og jord for å få en raskere nedbryting og for å få spillkorn til å spire. Dersom det harves dypere enn 10 cm og det er mindre enn 30 % halm i overflaten kan det ikke lenger regnes som lett høstharving. Grasdekt vannvei er en svært god erosjonsbeskyttelse, og dette tiltaket anbefales i alle dråg der det blir tydelige erosjonsspor. I henhold til forskriften er kravet om at dråget skal ha permanent grasdekke knyttet til at arealer i klasse 3 og 4 pløyes, eller jordarbeides tilsvarende. For annet areal er kravet at drågene skal ligge i stubb. Det er ofte nødvendig med noe bredere sone, men minimumsbredden skal være 6 meter. På arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 som bare pløyes enkelte år, må den grasdekte vannveien likevel være varig. Dette er nødvendig for at grasdekket skal være så godt etablert at det beskytter tilstrekkelig de årene arealet pløyes Det er altså fremdeles tillatt å pløye også i erosjonsklasse 3 og 4 om høsten, dersom man har grasdekt vannvei i dråg, og buffersone langs bekk. Med erosjonsrisikoklasse refereres det til Norsk Institutt for Skog og Landskap sin inndeling i erosjonsrisikoklasser i digitalt jordsmonnskart. Det er det enkelte foretak som er ansvarlig for å kartlegge sine erosjonsutsatte dråg (jmf. Forskrift om miljøplan). Det er likevel slik at det graver litt ulikt fra år til år. På arealer hvor det er usikkert om det blir konsentrert overflateavrenning, og dermed graving, skal det anlegges grasdekt vannvei snarest mulig etter at tydelige erosjonsspor er observert. Erosjonsspor som er minst 20 cm dypt defineres som tydelig i denne sammenhengen. Det kan være nødvendig at kommunen befarer/kontrollerer dette ekstra i aktuelle områder. Se også kommentarer til 3 definisjoner. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Med flomutsatte arealer menes arealer som kan oversvømmes ved en 5-årsflom. Gårdbrukerne avmerker flomutsatt areal på kartet som vedlegges søknad om Regionale miljøtilskudd, men kommunen må vurdere om det som er tegnet inn stemmer. Se også kommentarer til 3 definisjoner. På de flomutsatte arealene tillates ingen jordarbeiding om høsten. Dersom det skal sås høstkorn på flomutsatte arealer skal det direktesåes. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal.

4 4 Kravet om buffersoner langs vassdragene gjelder for alle kulturer, også for grønnsaker og andre radkulturer. Se også kommentarer til 3 definisjoner. 4. Administrasjon Kommunen fatter vedtak ved brudd. Det er ikke anledning til å søke dispensasjon fra forskriften. Disse kravene omfatter så små arealer at det skal være mulig å tilpasse i alle typer drift. 5. Reaksjoner ved brudd på regionale miljøkrav Foretak som ikke følger de regionale miljøkravene kan få reduksjon i produksjonstilskuddet tilsvarende manglende miljøplan. Denne paragrafen er tatt inn i forskriften for at det skal være mulig å reagere på alle brudd på forskriften på en enkel og rettferdig måte. I år vil dette trekket utgjøre: Areal, daa Reduksjon, kr Trekket kan altså gjennomføres i alle saker der det oppdages brudd på forskriften. Størrelsen på trekket skal settes i forhold til hvor stort areal foretaket driver totalt. Ved alvorlige brudd, og gjentagende brudd vil reglene for avkorting i PT-forskriften komme til anvendelse. Det er viktig at brudd på forskriften som blir observert, blir tatt tak i og kommentert selv om det ikke er omfattet av kontroll. Alle henvendelser som kommer om mulige brudd på forskriften bør følges opp av landbruksforvaltningen i kommunen. Kontrollen skal i hovedsak foretas av kommunen. 6. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Forskriften ble kunngjort på Lovdata 8. juli Med hilsen Thor Bjønnes e.f. landbruksdirektør Svein Skøien seniorrådgiver

5 5