OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune"

Olaf Kleppe
6 år siden
Visninger:

2 OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre , Kristiansand Eirik Sør-Reime

Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.

3 Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger hvor 95 % er separatsystem 6700 abbonnenter pr

4 Historie : v Folketilvekst på nær 3 % pr år, medførte mye nybygging og endring i sentrums områda. v Vi måtte ha en gjennomgang av overvannssystemet siden vi sto foran større utbygginger i sentrum og ov ledninger var underdimensjonert. v Fordrøying eller andre løsninger?

5 Hva er overvann? v Overvann tenker jeg, er det vannet vi som kommune bør / må ta hånd om via ledningsnettet eller på annen måte. v Er flomvann overvann? I alle tilfeller påvirkes flomvann av løsningsvalg.

6 IVF - kurve v v v Denne måtte oppdateres. Endret dimensjonering fra 160 l/s til 314 l/s pr hektar for 10 minutts regnet. Klimafaktor normalt + 20 % på IVF kurven v + 25 % på registrert flom mengde.

7 Ledningskartverket v Alfa og omega å ha et godt oppdatert digitalt nett. v Vi måtte ut og måle / sjekke veldig mye av nettet på nytt. v En forutsetning for å få god oversikt over totalsituasjonen v (Utrulig nyttig i det videre arbeidet med hovedplanarbeidet for avløpet. Alder på nettet, materiale, fall m.m. ble lagt inn / sjekket.)

8 Gjentaksintervall ved dimensjonering v 50 eller 20 års gjentaksintervall. v Vi følger sentrale anbefalinger. v 50 år for «dyre sentrale områder hvor det medfører store verditap ved mer nedbør enn vi dimensjonerer for». v 20 års gjentaksintervall for Resten.

LOD Lokal overvannshåndtering v I vår kommune med mye tette morenemasser og tettbygd, (tomter 250 800

m. v Lokal overvannshåndtering er i mange sammenhenger veldig greit å bruke.

9 LOD Lokal overvannshåndtering v I vår kommune med mye tette morenemasser og tettbygd, (tomter m2), er det ikke mye areal til disposisjon. v Grunnvannskilde til bruk i krisetider og i matproduksjon m.m. v Lokal overvannshåndtering er i mange sammenhenger veldig greit å bruke. Går ikke nærmere inn på dette. Men: v Generelt dimensjonerer vi som om det ikke finnes LOD tiltak i områda. Disse vil da være en bonus.

10 Avrenningsfaktorer / koeffisienter v Bergen hadde gjort godt forarbeid her med sin veileder. Vi kopierte mye. v Vi har valgt å bruke faktorer slik: v Konsentrert utbygging = 0,85 v Boligtomt områder = 0,75 v Dyrket jord = 0,5 v v Vi måtte ta et valg hvordan ta hensyn til fremtidige utbyggingsområder, jf. kommuneplanen (Flommen vi hadde i 2014 med 185 mm på 6 timer og en maks på 75 mm på 1 time viste at avrenningsfaktor på dyrka jord var vesentlig nærmere 1,0 enn 0,5.) Skogsareal = 0,1? Ved flommen var dette nærmere 0,5

11 Maganisering

13 Utfordringer: v Stort sett all fremtidig utbygging vil foregå oppstrøms nåværende sentrer. v Jernbanen deler alle sentra i to, og eksisterende rørdimensjon under jernbanen var små etter gammel dimensjonering og måtte skiftes ut med større. v Ved gjennomgang av ledningsnett, må hele ledningsnettet og omland rundt vurderes.

14 Utfordringer: v Bærekraftig og robust overvannshåndtering. Hva betyr det? 1. For meg betyr det å ha en reserveløsning når infiltrering i bakken ikke er mulig. 2. Ikke være avhengig av naboen sin drift av sitt LOD anlegg.

15 Utfordringer: v Flomvann må kunne styres i gateløp, umulig å lede i rør over alt. V profil må frem igjen. v Nødvendig med bestemmelser i kommuneplan om å vurdere overvann og eller flom i forbindelse med regulering. v Vi kan ikke redusere dimensjonen på nåværende spillvannsledninger.

16 Utfordringer: v Ved økning av dimensjoner må vi grave dypere, 5-7 meter i smale gater. v Vi må starte nederst i nettet for ikke å få midlertidig trapp opp for spillvann og overvann.

17 Observasjoner: v Vi har på vår nedbørs måler registrert dimensjonerende regn 4 år etter hverandre. v Ved stor nedbør blir en del overvann konvertert til spillvann via oversvømte kjellere. v Ved større nedbør under spesielle forhold fungerer ikke infiltrasjon i bakken. Tele / vannmettet eller tørr jord. Store vannsamlinger på overflaten på sandjord, grusbaner ++. Jfr flom i 2014.

18 Observasjoner: v Forventninger fra sentrale myndigheter er minst 1 % av nettet fornyet årlig. For Hå betyr det at vi må ha et investeringsbudsjett på 20 mill. i året for avløpsnettet. v Avgiftsnivået påvirkes utrulig lite. Fra dagens 2500,- til 3500,- i økning i hovedplanen sin lengde til Forutsatt dagens rentenivå. Jfr. utredning i hovedplanen.

19 Observasjoner: v Det er helt avgjørende å ha god kompetanse i kommunen for å kunne prosjektere selv eller kjøpe prosjekteringen. v Selv ved relativt godt fall, ligger dimensjonerende kjellere kanskje 1 km fra startpunkt. v Vi har måttet senke bekk 1,5 m for å kunne legge nye OV ledninger med tilstrekkelig kapasitet og rett dybde.

20 Observasjoner / valg: v Små renseparker / fordrøynings magasin rundt i tettstedene hadde liten eller ingen positiv virkning i flomsammenheng. v Ved bygging på tomter hvor nettet er for lite, og ikke skal saneres i nær fremtid kan fordrøyning være et alternativ. Vi sier generelt at 1000 m2 areal trenger et 10 m3 basseng uten overløp. Ytterligere beregning er da ikke nødvendig.

21 Valg: v Rørkostnader i en grøft er relativt liten i forhold til totale grøftekostnader, vi har derfor valgt å være romslige i dimensjoneringen. v Minstedimensjon på OV ledning i veg er 400 mm, største er opp til 2000 mm. v Vi har valgt å bygge veier med V profil i sentrale flomveier.

22 Valg: v Saneringsanlegg bygger vi i egenregi, med biler og maskiner innleid fra entreprenør ihht. rammeavtale. v Vi utfører tiltak i gater og på tomter samtidig, i tett dialog med grunneierne. Enkle avtaler. Ingen paragrafhenvisning eller varsler om bruk av. v I alle anlegg fra og med 2008 har 100 % av grunneierne vært med å separere på sine eiendommer.

23 Gjennomføring: v Dialogmøter med grunneierne gjøres før anleggsstart. Her blir planer presentert og hvorfor. Og avklaringer gjort mellom anleggsledelse og grunneier. v Kommunen bekoster alt arbeid og materiell 3 m inn på alle tomter / eiendommer, resten er grunneier sin kostnad. Vi bistår med kompetanse. v Frem til nå har vi ikke inngått avtaler om godtgjøring til næringsbedrifter / butikker for tap ifm. sanering.

24 Takk for meg!

Like dokumenter

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson: